Til Stortinget

Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under de kapitlene som er fordelt til komiteen under rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde 22 (finansadministrasjon) samt statsbudsjettets 90-poster, kapitlene 2800/5800 (Statens petroleumsfond) og 5999 (statslånemidler), som behandles utenfor rammeområdene.

Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 26. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002) fra arbeidsordningskomiteen. Stortinget traff videre vedtak i møte 14. november 2001 om fordelingen av kapitler og romertall i forbindelse med St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 og 4 (2001-2002). Referat fra møtet er inntatt som vedlegg 1 til Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

1. Rammeområde 21 - Enkelte kapitler under Nærings- og handels­departementet

1.1 Kap. 2460 og kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

1.1.1 Utgifter (kap. 2460)

1.1.1.1 Innledning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

GIEK er en forvaltningsbedrift lokalisert i Oslo. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet ved å tilby eksportkredittforsikringer, eksportgarantier og produkter som er tilknyttet dette. I tillegg tilbys investeringsgarantier ved norske investeringer i utlandet. GIEK kan avdekke kommersiell og politisk risiko.

Fra 1. januar 2001 er GIEKs virksomhet innen kortsiktig kredittforsikring (de vesentligste deler av den tidligere Forretningsdelens tilbud) skilt ut i et heleid datterselskap, GIEK Kredittforsikring AS.

GIEK forvalter følgende garantiordninger:

• – Alminnelig garantiordning (tidligere kalt Samfunnsdelen) - som dekker garantier gitt etter 31. desember 1993. Aktiviteten er begrenset til en total ansvars- og tilsagnsramme på 35 mrd. kroner, som også dekker ansvar før 1. januar 1994 under Gammel alminnelig ordning.

• – Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) - med ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1,5 mrd. kroner.

• – Garantiordningen for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningen) - med en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner.

GIEK administrerer i tillegg Gammel alminnelig ordning, Gamle særordninger, Statens varekrigsforsikring, Garanti-Instituttet for skip og borefartøyer AS og avvikling av Garantiordningen for anbud, tilbud og forundersøkelser.

GIEKs kjernevirksomhet utføres under Alminnelig garantiordning, mens de øvrige ordninger administreres mot godtgjøring for administrasjonsutgifter. GIEK mottar også en godtgjøring fra GIEK Kredittforsikring AS for utførte fellestjenester.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

1.1.1.2 Garantivedtak

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Rammene for GIEKs drift av de ulike garantiordningene fastsettes av Stortinget gjennom årlige garantivedtak. Samlet garantiramme for Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning ble i forbindelse med revidert budsjett 2001 økt med 5 mrd. kroner, fra 30 til 35 mrd. kroner, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Dette ble gjort for å sikre fortsatt garantikapasitet i 2001. Denne rammeutvidelsen løste et kortsiktig behov, men det langsiktige behovet for garantikapasitet tilsier at rammen bør utvides ytterligere. Dette skyldes at etterspørselen etter garantier har vært sterkt økende de senere år, og at det er en tendens mot større og mer kompliserte saker.

I garantimarkedet er det i dag en økende tendens til at ett lands garantiinstitutt avdekker det totale prosjektansvaret selv om det også er betydelig utenlandske leveranser. Dette innebærer at ett garantiinstitutt på vegne av andre håndterer søknad, tilsagn, poliseutstedelse og dokumentasjon og har all kontakt med långivende banker. Dette betegnes å fronte. Den som fronter, står ansvarlig overfor bank/eksportør for hele kreditten som ytes, men mottar reforsikring fra andre lands garantiinstitutter for beløpene disse skal stå ansvarlig for.

Avtaler mellom deltakende garantiinstitutter regulerer organiseringen av reforsikringen, og den som fronter har full oppdekning fra de deltakende institutter. Fordi prosjektene er store og har store leveranser fra vestlige land, søker GIEK fra starten av om å oppnå prinsipptilsagn om reforsikring fra andre garantiinstitutter. Ved eventuell erstatning vil GIEK ha en uomtvistelig rett til å kreve de andre. I perioden fra tilsagn gis til polise utstedes, vil ofte fronteren formelt være eneansvarlig. I denne perioden vil det imidlertid ikke kunne oppstå mislighold og erstatningsansvar, og tilsagnet kan trekkes ved risikoøkning.

Denne framgangsmåten medfører at store kontraktsbeløp vil belaste garantirammen fram til det tidspunkt ansvaret overføres gjennom reforsikringer. Denne utviklingen medfører behov for større garantirammer enn tidligere. Dersom GIEK pga. kapasitetsproblemer ikke kan fronte, er det en risiko for at multinasjonale selskaper flytter viktige leveranser fra Norge til land hvor garantiinstituttet har slik kapasitet. Det er GIEKs erfaring at behovet for fronting varierer fra bransje til bransje, men at behovet er stort i bransjer som er viktige for Norge.

Det garantiinstituttet som fronter, mottar en ekstra godtgjørelse i tillegg til sin normale andel av premien, som utgjør om lag 10 pst. av premien. I store saker utgjør dette betydelige beløp. Dersom GIEK systematisk ligger bak og ikke fronter, vil dette kunne påvirke premieinntektene i betydelig grad.

Det foreslås derfor å øke garantirammen for Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning med 5 mrd. kroner, slik at total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar blir 40 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 3 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 4 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakter, jf. forslag til vedtak II under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringa føreta ein gjennomgang av dei ulike garantiordningane innanfor GIEK, for å vurdere om desse fungerer etter føremålet. Inntil ein slik gjennomgang ligg føre, vil desse medlemene gå imot Regjeringa sitt forslag om å auke garantiramma for Alminneleg ordning og Gammal ordning med 5 mrd. kroner.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakter knyttet til GIEK, med følgende endringer:

Nr. 1 skal lyde:

1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fullmakt om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 35 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (tidligere Samfunnsdelen) og inkludert gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Alminnelig ordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak."

Komiteen viser til merknader under punkt 3.1.22 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter under kap. 2460 postene 96 og 97.

1.1.1.3 Post 24 Driftsresultat

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter. For de ordningene som GIEK administrerer for andre, mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter. Som følge av generell pris- og lønnsvekst og nødvendige investeringer i nytt økonomi- og saksbehandlersystem foreslås administrasjonsbevilgningen økt til 40,5 mill. kroner for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

1.1.1.4 Post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. I Baltikum kan GIEK nå avdekke risikoen under sin Alminnelige garantiordning. Risikoen i resten av det tidligere Sovjetunionen er fortsatt så høy at det er behov for en videreføring av ordningen. Ordningen fungerer slik at GIEK avgjør selv hvor mye av tilskuddsrammen som skal belastes for hver enkelt garanti, men skal sørge for at akkumulerte premieinntekter og belastning av tilskuddet til risikoavsetning til sammen gjør at SUS/Baltikum-ordningen går i balanse på lang sikt. Det foreslås å videreføre bevilgningen med samme beløp som for 2001, dvs. 45 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Den økonomiske utviklingen i de Baltiske landene er nå slik at flere av de prosjektene som tidligere ble finansiert gjennom SUS/Baltikum-ordningen, nå kan behandles under GIEKs alminnelige ordning. Videre er det en positiv næringsutvikling i Russland og i andre deler av det tidligere Sovjetunionen. Dette har ført til at GIEK nå har redusert fondsbelastningen ved utstedelse av tilsagn og poliser for enkelte land i området. Alt i alt innebærer det at behovet for en særlig garantiordning for disse landene nå er mindre. I statsbudsjettet for 2002 er det foreslått en bevilgning på 45 mill. kroner. Denne bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner til 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo en bevilgning på 45 mill. kroner under SUS/Baltikum-ordningen. Disse medlemmer viser til at risikoen i det tidligere Sovjetunionen utenom Baltikum fortsatt er høy og at regjeringen Bondevik II med sitt forslag om å kutte 20 mill. kroner på kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen svekker norske bedrifters muligheter til å være med på næringsutvikling i Russland, Ukraina og Hviterussland. Disse medlemmer er uenig i at tilskuddsordningen kuttes, men tar til etterretning den rammesum for rammeområde 21 som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av finansinnstillingen.

Komiteen viser til merknader under punkt 3.1.22 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter under kap. 2460 postene 96 og 97.

1.1.2 Inntekter (kap. 5460)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

1.2 Eksportfinans ASA

1.2.1 Kap. 954 Eksportfinans ASA post 90 Kjøp av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Eksportfinans er bankenes felles institusjon for å utvikle og tilby konkurransedyktige, langsiktige finanstjenester til eksportnæringene og kommunal sektor.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 og Innst. S. nr. 325 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2001, bevilget Stortinget 410 mill. kroner til kjøp av 15 pst. av aksjene i Eksportfinans ASA.

Kjøpet av eierandelen ble gjennomført ved en rettet kapitalutvidelse i selskapet. Staten betalte ca. 401,5 mill. kroner for aksjene, etter avtalt pris basert på bokført egenkapital pr. 30. juni 2001.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

1.2.2 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak post 73 Støtte ved kapitalvareeksport

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansiering av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet for rentefastsettelsen er Consensusavtalen innenfor OECD. Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene, bl.a. når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

I henhold til Consensusavtalen tilbys lån på såkalte CIRR-vilkår (Commercial Interest Reference Rates).

108-ordningen omfatter pr. i dag ikke skip. Det foreslås en utvidelse av 108-ordningen ved at det åpnes for CIRR-finansiering av kontrakter knyttet til bygging av skip for både innenlands og utenlands levering.

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 2002, foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans ASA gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskonoten for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2002, jf. forslag til vedtak VI, 2 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om tilsagnsfullmakt under VI, 2 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet ble fremmet under kap. 971 post 70 i 2000 og 2001, jf. omtale under kap. 934 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak III under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002) fra næringskomiteen når det gjelder den øvrige omtale under kap. 934.

1.3 Rammeområde 21 - tilråding

Komiteen viser til at netto utgiftsramme for rammeområde 21 ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er endelig satt til -387 400 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Komiteen viser til at komiteens forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor, er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2. Rammeområde 22 Finansadministrasjon

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22

(90-poster behandles utenfor rammesystemet, jf. kapittel 3 i innstillingen)

2.1 Utgifter

2.1.1 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

(i 1 000 kr)

Fra 1. januar 2002 overføres forvaltningen av Statens Bankinvesteringsfond fra Finansdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Som følge av overføringen foreslås 150 000 kroner overført fra kap. 1600 post 1 til kap. 900 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere innsatsen mot svart økonomi i Finansdepartementets ytre etater. Disse medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 13,8 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr 184 850 000 på kap. 1600 post 1. Disse medlemmer går ut fra at dersom Finansdepartementet ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt forslag til Revidert budsjett 2000.

2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 808,3 mill. kroner på post 1, som er 3 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjer mot illegal omsetnad av brennevin. Desse medlemene vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å oppretthalde støtta i folket når det gjeld den norske alkoholpolitikken. Ein føresetnad for dette er at dei politiske virkemidla har effekt. Ein kombinasjon av lågare brennevinsavgifter og sterkar kontrollinnsats vil vere dei mest effektive i denne samanhengen.

2.1.4 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

Komiteens merknader

Post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på problemet med det store omfanget av svart økonomi i samfunnet. Mens den svarte økonomien for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Svart arbeid og skatteunndragelser er et moralsk problem. Det undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser, og virker konkurransevridende og urettferdig overfor de mange næringsdrivende som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at de som unndrar seg beskatning på denne måten vinner frem, må kontrollene med skatteinnkrevingen være effektiv.

Disse medlemmer vil imidlertid peke på at problemet med svart økonomi ikke lar seg løse med kontroll alene. Skatteunndragelser må også sees i sammenheng med at et høyt skatte- og avgiftsnivå, i kombinasjon med et komplisert regelverk, gjør det lønnsomt å unndra seg beskatning. Det er viktig å ha et skattesystem og et skattenivå som blir forstått og som har allmenn aksept i befolkningen. Disse medlemmer mener derfor det bør gjennomføres en skattereform hvor det legges vekt på et flatere og mer rettferdig skattesystem med redusert avstand mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt, og hvor det er lettere å føre kontroll med skatteinngangen. Bedriftsbeskatningen må være internasjonalt konkurransedyktig både når det gjelder sats og skattegrunnlag.

Disse medlemmer går derfor inn for et enklere skattesystem med et lavere skatte- og avgiftstrykk, samtidig som skatteetaten har tilstrekkelige ressurser til at den effektivt kan føre kontroll med skatteinnkrevingen. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag for ramme 22 om å bevilge 3 090 100 kroner under kap. 1618 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 3 103,6 mill. kroner på post 1, som er 13,5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at skatteetaten har mulighet for å sikre korrekt og effektivt fastsettelse og innbetaling av skattene, og å yte god service. Videre vil disse medlemmer peke på at skatteetaten må ha ressurser til å hindre skatteunndragelser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi. Disse medlemmer peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Mens den svarte økonomien for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Dette vil i så fall tilsvare opp mot 135 mrd. kroner.

Skatteunndragelser undergraver statens finansieringsevne og rammer dermed innbyggerne, enten gjennom svekket velferdstilbud eller gjennom høyere skattesatser. Ikke minst er omfanget av svart økonomi urettferdig overfor de mange næringsdrivende som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at de som snylter på fellesskapet vinner fram, og for å hente inn midler som med fordel kunne vært benyttet av det offentlige, må kontrollene økes. Regjeringens forslag til driftsbudsjett gir ikke rom for en slik økning.

Disse medlemmer understreker at å øke utgiftene til skatteetatens kontrollvirksomhet er en utgift som i neste omgang gir inntekter. Effektive kontroller vil gi inntekter som langt overstiger disse ekstra utgiftene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår på bakgrunn av dette å avsette 15 mill. kroner til innsats mot svart økonomi. Det oppnås delvis ved en innsparing på etatens øvrige drift med 2,2 mill. kroner, og delvis ved å styrke driftsbudsjettet med 12,8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser i tillegg til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg, og foreslår å tilbakeføre kuttet på 13,5 mill. kroner som regjeringen Bondevik foretok. Disse medlemmer fører i sitt forslag for ramme 22 totalt opp kr 3 116 400 000 under kap. 1618 post 1, som er 26,3 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil avsette 10 mill. kroner til tiltak mot svart økonomi. Disse medlemmer vil oppnå dette ved å bruke 10 av de 12,5 mill. kronene Senterpartiet har bevilget mer enn regjeringen Bondevik II til tiltak mot svart økonomi. Disse medlemmer foreslår å bevilge 3 102,6 mill. kroner på post 1 driftsutgifter, som er 12,5 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil særlig peke på betydningen av at den regnskapskontroll og skatteoppkreving som foretas av den enkelte kommune eller av interkommunale kontrollorgan. Erfaringene viser at den lokale kontrollen har de minste restansene. Dette er dokumentert av ECON i rapport 69/99 Kvalitet på skatteinnfordring der restansene var i størrelsesorden 1 pst. på ansvarsområder til den lokale kontroll og innkreving, og 3 pst. der fylkesskattekontorene har ansvaret. Disse medlemmer antar at årsaken kan være at en lokal kontroll er mer synlig og derved også best forebygger unndragelser og feilrapporteringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil samtidig peke på at kommunene kan være fristet til å redusere ressursene til skatteoppkreving og kontroll når økonomien er trang samtidig som den direkte gevinst av å drive god kontroll og effektiv innkreving er liten. Disse medlemmer mener staten må legges økt vekt på å belønne god innsats på dette område.

Disse medlemmer mener dette forhold er et godt argument for at selskapsskatten igjen må bli kommunal.

Post 21, 22 og 45

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Omorganisering av ligningsforvaltningen

Komiteen har merket seg at Finansdepartementet har fastsatt ny kontorstruktur med distriktskontor i 99 kommuner og etatskontor i 199 kommuner. Etaten vil være representert gjennom samarbeid med andre offentlige etater i 134 kommuner. Komiteen viser til at komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) bl.a. uttalte:

"Flertallet mener det er viktig at den kompetanse som i dag finnes ved ligningskontorene også blir ivaretatt videre der det blir etatskontorer i en del kommuner."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er kjent med at finansministeren i pressemelding datert 22. juni 2001 har fulgt opp dette ved å skrive:

"Jeg vil nå overfor Skattedirektoratet understreke at etatskontorene i hovedsak skal være en videreføring av dagens ligningskontor med hensyn til åpningstid, og at direktoratet bør stimulere til at etatskontor får spesialfunksjoner innafor de enkelte distriktene."

Disse medlemmer er fornøyd med denne oppfølging.

2.1.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 312,95 mill. kroner på post 1, som er 1,5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

2.1.6 Kap. 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.1.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

Komiteen viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) under punkt 3.4.4.3.

2.1.8 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 169,2 mill. kroner på post 1, som er 2 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

2.1.9 Kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist mv.

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2001 ble det bevilget midler til et forenklet oppgjør av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS, jf. omtalen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) s. 221. Saken er av ekstraordinær karakter, og berører foruten selskapene også staten og flere kommuner og fylkeskommuner.

Saken er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet. Regjeringen anser saken som avsluttet med de likningsvedtak som i dag foreligger, både i forhold til berørte kommuner og fylkeskommuner og i forhold til Hydroselskapene.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

2.1.10 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet peker på at gjennom EØS-avtalen fattes mange avgjørelser som gjelder for Norge i fora der norsk innflytelse formelt og reelt er liten. Dette er også prosesser som den norske allmennheten har små muligheter til å følge. Kompleksitet i saksfelt og system sammen med en mer restriktiv holdning til åpenhet, betyr i realiteten at beslutningene fattes uten at den norske allmennhet har satt seg inn i saken, langt mindre har innflytelse over den.

Disse medlemmer understreker at de frivillige organisasjonene Nei til EU og Europabevegelsens informasjonsvirksomhet om EU er et bidrag til å rette opp litt av denne skjevheten, og foreslår derfor å øke bevilgningen til dette arbeidet med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.

2.1.11 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.1.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2 Inntekter

2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om mindreinntektsfullmakt.

2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser ikke det nasjonale register for fritids- og småbåter som nødvendigvis en offentlig oppgave. Disse medlemmer mener det viktigste er at registeret drives så kostnadseffektivt som mulig, og mener derfor at driften av registeret bør søkes konkurranseutsatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer tidligere har gitt uttrykk for sin kritiske holdning og motstand mot det nasjonale register for fritids- og småbåter. Disse medlemmer ser på dette registeret som både unødvendig og byråkratisk. I tillegg til merarbeid for båteierne, påfører dette registeret eiere av fritids- og småbåter totalt 13 700 000 kroner i ekstra kostnader.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids- og småbåter."

2.2.3 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

2.2.4 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

2.2.5 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

2.2.6 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

Sammendrag

Statens Banksikringsfond ble opprettet for å styrke soliditetsvernet for banknæringen, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 20 (1990-1991) og Innst. O. nr. 31 (1990-91). Statens Banksikringsfond solgte i 2001 sin eierandel på 13,3 pst. av aksjene i Den norske Bank for 4 316 mill. kroner, mens Statens Bankinvesteringsfond fremdeles har en eierandel på 47,3 pst. av aksjene. Salgsinntektene fratrukket kostnader er overført statskassen i 2001. Statens Bankinvesteringsfond var tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Banksikringsfondets eiendeler i norske banker.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.2.7 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.8 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Gul bok

Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital ved inngangen til budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningen må dermed også inntektsføres under kap. 5491 (post 30). Avskrivningene i 2002 beløper seg til om lag 701 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Gul bok

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 post 80. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved avskrivninger, særskilte avsetninger til investeringsformål og andre investeringsinntekter. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperiode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 67 mill. kroner i 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.10 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det bevilges kr 4 865 000 000 under post 86.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og til forslaget til bevilgning under kap. 2420 post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen i denne innstillingen, der disse medlemmer foreslår å bevilge 500 mill. kroner mer til lavrisikolåneordningen enn flertallet.

Disse medlemmer viser til at forslaget til bevilgning på post 86 er den samme som forslaget fra regjeringen Bondevik II, til tross for at disse medlemmer foreslår å bevilge en milliard mer til SNDs lavrisikolåneordning enn Regjeringen. Grunnen til dette er at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) ikke har foreslått endret bevilgning på post 86. Endringen knyttet til lavrisikolåneordning er derfor ikke synliggjort i Regjeringens forslag. Dersom dette skyldes endringer på post 86 knyttet til nye anslag, er det ikke opplyst om dette. Disse medlemmer viser her til brev fra Finansdepartementet 13. november med svar på spørsmål 1 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I spørsmål 1 ber stortingsgruppa om en oversikt over alle anslagsendringer i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II fordelt på kapittel og post. I svaret er det ikke opplyst om noen endringer på kap. 5606 post 86. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er det heller ikke gitt noen omtale av eventuelle endringer på denne posten.

Disse medlemmer legger derfor til grunn at det ikke har vært anslagsendringer som det skal tas hensyn til etter at regjeringen Stoltenberg la fram sitt budsjett, at forslaget til bevilgning til SNDs lavrisikoordning er den samme som det regjeringen Stoltenberg foreslo og at bevilgningen på kap. 5605 post 86 derfor også må bli den samme. På denne bakgrunn slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

2.3 Forslag til vedtak

Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 28. november 2001 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2001-2002) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til 8 151 008 000 kroner.

Tabellen nedenfor viser de kapitler/poster der fraksjonene har ulike forslag til disponering av vedtatt ramme. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag, med forslag til rammesum for ramme 22 som er 199 135 000 kroner lavere enn den vedtatte rammesum. Innenfor dette primære opplegget har disse medlemmer fremhevet behovet for og mulighetene for å iverksette effektiviserende tiltak innenfor finansadministrasjonen.

Disse medlemmer vil påpeke at Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten gjennom de siste 4 årene har fått øket sine netto driftsrammer med 28 pst. Det er vanskelig å spore noe tilsvarende økt eller forbedret resultat av etatenes virksomhet.

Disse medlemmer har derfor i sitt rammeforslag lagt til grunn et effektiviseringskrav fastsatt til ca. 5 pst. av driftsutgiftene i de nevnte etater.

Disse medlemmer vil innenfor den vedtatte budsjettramme slutte seg til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har tilslutning fra et flertall i komiteen og dette forslaget er derfor ført opp som forslag til vedtak I under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

3. Statsbudsjettets 90-poster

3.1 Utgifter

3.1.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriet for nødlidenhet er til stede. For 2002 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.2 Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

Post 90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utenriksdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

NORFUND er nærmere beskrevet under kap. 161 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utenriksdepartementet. For 2002 foreslås totalt bevilget 435 mill. kroner, hvorav 307,5 mill. kroner under post 90. Av disse 307,5 mill. kroner foreslås 168,75 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling, 37,5 mill. kroner til investeringer i de minst utviklede landene og 101,25 mill. kroner øremerket investeringer i energisektoren.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Forslaget til bevilgning til NORFUND i St.prp. nr. 1 (2001-2002) innebærer en økning på 210 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Økningen skyldes forslagene om innføring av henholdsvis et "MUL-vindu" og et "energivindu". Regjeringen foreslår å øke "MUL-vinduet" med 5 mill. kroner i forhold til hva det ble lagt opp til i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Regjeringen anser en opptrapping av støtten til energisektoren som viktig, men mener dette også er godt ivaretatt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) ved forslaget om egne temabevilgninger for miljø og energi både for bilateral og multilateral bistand. Regjeringen foreslår derfor å redusere de øremerkede midlene til investeringer i energisektoren gjennom NORFUND med 45 mill. kroner i forhold til de 135 mill. kroner foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette innebærer likevel en økning totalt under post 75 og post 90 i forhold til saldert budsjett 2001 på 170 mill. kroner.

For 2002 foreslås bevilget 395 mill. kroner til NORFUND, hvorav 276,25 mill. kroner på post 90.

Av disse 276,25 mill. kroner foreslås 168,75 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling, 40 mill. kroner som øremerkede midler til investeringer i de minst utviklede landene og 67,5 mill. kroner som øremerkede midler til investeringer i energisektoren.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 161 post 90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Disse medlemmer anser særlig en opptrapping av støtten til investeringer i energisektoren som viktig og foreslår en bevilgning på kap. 161 post 90 med 307,5 mill. kroner, 31,25 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg strøket bevilgningen til Norfund og viser her til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002).

Disse medlemmer vil stemme imot bevilgninger over kap.161 post 90.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) om opprettelsen av et Solidaritetsfond for investeringer i næringsvirksomhet i de fattigste landene i verden.

3.1.3 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser mv.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Bevilgningen blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til kjøp av aksjer dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høyskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet vurderer å stifte Simula Research Laboratory som statsaksjeselskap i 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Stortinget vedtok høsten 1999 å etablere et IKT-forsk­ningssenter på Fornebu. Regjeringen foreslår å opprette et aksjeselskap, Simula Research Laboratory AS, som ramme for senteret. Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø vil samlet gå inn med 80 pst. av aksjekapitalen. De resterende 20 pst. av aksjene skal eies av SINTEF og Norsk Regnesentral. Universitetenes andel av aksjekapitalen foreslås dekket av midler Norges forskningsråd har fått til opprettelse og drift av senteret. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 281 post 90 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 285 post 52 i budsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.4 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

Post 90 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Fondet ble etablert 1. juli 1999 og har fra juli 2001 en fondskapital på 10 mrd. kroner, se nærmere under kap. 286 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet for nærmere omtale av fondskapitalen og anvendelsen av avkastningen av fondet.

Regjeringen har som mål å øke fondskapitalen til 15 mrd. kroner innenn 2005, jf. opptrappingsplanen for forskningsbevilgningene som ble lagt frem våren 2001, se St.prp. nr. 84 (2000-2001). På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å utvide kapitalen i Forsk­ningsfondet med 1 mrd. kroner fra 1. januar 2001, slik at den samlede kapitalen blir 11 mrd. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet i 1999 og har nå en kapital på 10 mrd. kroner. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås det å øke kapitalen med 1 mrd. kroner. Regjeringen har som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Økt kapital i Forskningsfondet vil bidra til dette. Regjeringen foreslår derfor å øke fondskapitalen med ytterligere 2 mrd. kroner fra 1. januar 2002, til 13 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.5 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 90 Niels Henrik Abels minnefond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Regjeringen foreslår å opprette et fond for utdeling av en ny internasjonal matematikkpris til minne om den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-29). Fondet skal ha en fondskapital på 200 mill. kroner fra 1. januar 2002. Fondets årlige avkastning skal gå til å dekke prisbeløpet, seremonien i forbindelse med prisutdelingen samt ulike stipend og aktiviteter rettet mot unge matematikere. Prisen skal deles ut hvert år til fremstående forskere innenfor matematikk.

Fondskapitalen skal plasseres som kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Denne plasseringen gir en stabil avkastning og en enkel administrasjon av fondskapitalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.6 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Post 90 Kjøp av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kulturdepartementet

Departementet foreslår å bevilge 34 000 kroner til kjøp av aksjer i Norsk Opplagskontroll AS, som omtalt under kap. 334 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kulturdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.7 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 90 SIVA - innskuddskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet (regjeringen Stoltenberg)

På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver er det behov for ytterligere økning av SIVAs innskuddskapital. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det foreslås at posten erstattes av en ny post 91 Innskuddskapital under kap. 2426 SIVA som bevilges med 10 mill. kroner. Kap. 552 post 90 foreslås derfor nedsatt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader til kap. 2426 post 91 under punkt 3.1.21 nedenfor.

3.1.8 Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet anslår at det i 2001 vil utbetales om lag 34 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2002. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2002, jf. kap. 3751.

I forslaget til romertallsvedtak V i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak III nr. 1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet

I 2000 ble det satt i gang et fireårig forsøk med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Et viktig formål med forsøket er å finne ut om inntekter som rammetilskudd bidrar til mer effektiv oppgaveløsning i kommunene. Det er både ønskelig å se om kommunene kan produsere billigere tjenester og om tjenesteytingen blir mer rettet mot innbyggernes behov. Forsøket vil også kunne si noe om betydningen av større handlefrihet for lokaldemokratiet.

I proposisjonen vises det for øvrig til omtale under de aktuelle kapitlene og postene (jf. boks 3.4 i proposisjonen) i de ulike departementenes budsjettproposisjoner.

Beløp som normalt ville blitt bevilget til forsøkskommunene fra postene i boks 3.4 i proposisjonen er overført til kap. 571 post 68 og utgjør 770,1 mill. kroner. Ved behov vil det være adgang til å omdisponere mellom kap. 571 post 68 og postene som inngår i forsøket, jf. forslag til romertallsvedtak IV i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

3.1.9 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet har hittil i 2001 ikke utbetalt forskudd på rammetilskudd til noen fylkeskommuner.

I forslag til romertallsvedtak V i Gul bok bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak III nr. 2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

3.1.10 Kap. 935 Internasjonale investeringstiltak

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjeno­pp­bygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget 28,8 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2002 i forbindelse med kapitalutvidelsen i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Reduksjonen på 0,4 mill. kroner i forhold til 2001 skyldes at det legges til grunn en noe lavere eurokurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.11 Kap. 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)

Post 90 Innskudd aksjekapital PROTEVS AS

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Fiskeridepartementet

Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt og Universitetet i Bergen er i ferd med å etablere et nytt aksjeselskap, PROTEVS AS. Selskapet skal tilby forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen vil bli 1 mill. kroner. Bevilgningen på posten skal dekke Havforskningsinstituttets andel (33 pst.) av aksjekapitalen.

Det fremmes forslag om å bevilge 330 000 kroner på posten i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen når det gjelder forslag IV i Gul bok under Fiskeridepartementet om etableringen av PROTEVS AS.

3.1.12 Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023)

Post 90 Innskudd aksjekapital PROTEVS AS

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Fiskeridepartementet

Bevilgningen på posten skal dekke Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutts andel (33 pst.) av aksjekapitalen.

Det fremmes forslag om å bevilge 330 000 kroner på posten i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser til punkt 3.1.11 ovenfor når det gjelder bevilgningene til aksjekapital i PROTEVS AS.

3.1.13 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens pensjonskasses fond.

Det er knyttet usikkerhet til budsjettanslaget for 2002. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil derfor komme tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.14 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

Post 90 Finansmarkedsfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet

Finansdepartementet tilrår at om lag en femtedel av netto salgsbeløp etter salget av Oslo Børs Holding ASA avsettes til et finansmarkedsfond. Dette utgjør 90 mill. kroner. Beløpet foreslås bevilget på kap. 1600 post 90 og satt inn på egen konto i Norges Bank. Fondets avkastning vil i sin helhet bli inntektsført i statsbudsjettet, og vil gi grunnlag for en utgiftsbevilgning over statsbudsjettet til de nevnte formål.

Det legges til grunn at formålet med fondet skal være å bidra til økt kunnskap om, og forståelse for finansielle markeders virkemåte, samt fremme innsikt og øke bevissthet mht. næringslivsetikk på finansmarkedsområdet. Finansdepartementet vil senere utarbeide mer konkrete retningslinjer for fondet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 3 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. II (2000-2001) vedrørende omdannelsen av Oslo Børs til aksjeselskap og anvendelse av børsprovenyet.

Disse medlemmer mener fortsatt at hele provenyet ved salget av Oslo Børs burde ha vært satt av til et eget fond eller en stiftelse med formål å skaffe midler til å fremme kunnskap og innsikt i økonomiske forhold. Disse medlemmer anser at dette vil være i samsvar med den opprinnelige børsstiftelsens formål og slik også Børslovutvalget foreslo.

Disse medlemmer viser videre til at verdipapirhandelloven har til formål å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter og at loven også har konkrete bestemmelser om at god forretningsskikk skal følges ved såvel aksjehandel som ved verdipapirforetaks utøvelse av sin virksomhet. Disse medlemmer mener at det er av stor betydning for tilliten til verdipapirmarkedet at aktørene og samfunnet for øvrig holdes opplyst om hvilke forventninger man kan ha til markedsfunksjonene og at det legges til rette for at spillereglene og synet på god forretningsskikk kontinuerlig utvikles til beste for markedet. Etter disse medlemmers oppfatning vil et fond som nevnt kunne bidra til dette. Disse medlemmer vil vise til at det i de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med eksisterer betydelige private kilder som yter tilskudd til forskningsformål til universiteter osv. I Norge er det til sammenligning lite tilgang på midler til slike formål. En stiftelse med midler fra salget av børsen ville således kunne fylle et klart behov.

Etter disse medlemmers oppfatning er 90 mill. kroner, som foreslått av Regjeringen, altfor lite til at fondet på en tilfredsstillende måte skal kunne oppfylle sitt formål. Beløpet utgjør til sammenligning ikke mer enn det Telenor og Statoil hver brukte til markedsføring mot det alminnelige publikum for at disse skulle kjøpe aksjer i selskapene. Regjeringen foreslår at avkastningsbeløpet skal bevilges i de årlige statsbudsjett. Disse medlemmer mener at hensynet til langsiktig planlegging og drift av fondet tilsier at hele grunnkapitalen plasseres i fond utenfor statsbudsjettet. Disse medlemmer mener videre at fondet bør opprettes som egen stiftelse med egne vedtekter og eget styre.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, fremme forslag om at hele provenyet fra omdannelsen av Oslo Børs avsettes i et fond utenfor statsbudsjettets årlige rammer og at fondet opprettes som egen stiftelse med egne vedtekter og eget styre."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti framhever at bruk av det offentliges midler bør vurderes spesifikt i hvert enkelt tilfelle. Hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet bør man derfor være tilbakeholdne med å opprette fond der avkastningen skal gå til spesielle formål, og i stedet vurdere direkte bevilgninger til formålet. En fondsløsning vil lett lede til at det legges andre vurderinger til grunn for ressursbruken på dette området enn for offentlig pengebruk generelt.

Disse medlemmer ser ikke at det er godtgjort at et fond vil være den beste måten å løse behovet for offentlig finansiert informasjon om finansmarkedenes funksjon og virkemåte, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til bevilgning.

3.1.15 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet

Under denne posten føres opp avdrag på faste innenlandske statslån og avdrag på langsiktige kontolån, jf. oppstillingen under kap. 1650 post 89.11, 89.13 og 89.17 i proposisjonen. I 2002 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 45 836 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån vil bli ført under denne posten. Folketrygdfondet har på sine langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i lån som har forfall mer enn ett år fram i tid, vil dette ikke bli regnet som avdrag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøps­obligasjoner, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet

Pr. 31. desember 2000 var det utestående grunnkjøpsobligasjoner for 75 mill. kroner. Det foreslås ført opp 21 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner for 2002. Eventuelle førtidige innløsninger av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslags­bevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) ­Finansdepartementet

Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember 2000, bokført etter valutakurser på samme tidspunkt og justert for inngåtte valutabytteavtaler ("swaps"), var om lag 7 408 mill. kroner. For oversikt over utestående lån pr. 31. desember 2000, fordelt etter valutaslag, vises det til St.meld. nr. 3 (2000-2001).

Under denne posten er det for 2002 ført opp 1 561 mill. kroner. Beløpet utgjør avdrag på lån, i tillegg til oppgjør av valutabytteavtaler. Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandske lån vil bli regnet som avdrag og ført under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.16 Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725)

Post 90 Lån til private, kan overføres

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) ­Forsvarsdepartementet

På post 90 gis forskudd til befal og sivile som må flytte grunnet organisasjonsendringer eller ved nyetablering av egen bolig. Fram til og med 1996 ble det stilt statlig garanti for lån innvilget i befalets låneordning. Garantien er begrenset med inntil 350 000 kroner pr. lån og 40 mill. kroner totalt, med Forsvaret som simpel kausjonist. Ved utbetaling av garantiansvar skal vilkårene til simpel kausjon være oppfylt. Etter overtakelse av lånet der Forsvaret blir kreditor, følges lånet opp mht. bl.a. inndrivelse eller gjeldsordning. Garantiordningen gjelder ikke for lån innvilget etter 1996.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.17 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning ­ (jf. kap. 5310)

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Bevilgningen på posten dekker behovet som Lånekassen har for innlån fra staten.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Anslaget på posten er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002), som følge av Regjeringens forslag om å utsette konverteringsordningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Bondevik II gikk mot regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke stipendandelen fra 30 til 40 pst. Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet innenfor den ramme som ble vedtatt i finansinnstillingen har funnet rom for å øke stipendandelen til 40 pst. fra 1. november 2002. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på kap. 2410 post 90 med 8 165 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8,43 mrd. kroner under kap. 2410 post 90.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteen viser til omtalen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) punkt 3.4.2 når det gjelder konverteringsordningen og til kirke-, utdannings- og forsk­ningskomiteens merknader til denne i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002).

3.1.18 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og rentestøtte.

Utbetalingene av nye lån for 2000 ble 9,0 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 0,3 mrd. kroner fra 1999. Reduksjonen henger sammen med gitte tilsagn i tidligere år og andelen kunder som faktisk benytter tilsagnet fra Husbanken. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det i 1998 og 1999 er gitt tilsagn til en større andel blokkbebyggelse enn tidligere. Dette gir lengre byggeperioder enn for småhus.

I første halvår 2001 ble det utbetalt 5,9 mrd. kroner. Utbetalingsanslaget for nye lån for 2002 er budsjettert til 12 167 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår en videreføring av inneværende års låneramme på 13 mrd. kroner også til neste år. Dette medfører at bevilgningen på denne posten settes til 11 267 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg foreslått overslagsbevilgningen til Den norske stats husbank redusert med 2,1 mrd. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør det meningsløst å ta opp forslag om endring av denne post i denne innstilling.

Disse medlemmer vil derfor, som en konsekvens av rammevedtakene i Budsjett-innst S. I (2001-2002), slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 2412 post 90 Lån til Husbanken. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag om økt låneramme i Husbanken. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 2412 post 90 med 12 167 mill. kroner, 900 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

3.1.19 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsut­viklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

Post 91 Lån til risikolåneordningen, overslags­bevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Innlån/avdrag fra/til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SND tar opp eller tilbakebetaler et lån.

SND forvaltet en utlånsportefølje under risikolåneordningen på ca. 2,6 mrd. kroner pr. 1. september 2001, hvorav landsdekkende lån utgjorde i underkant av 1 mrd. kroner. Det foreslås en innlånsbevilgning på 5,4 mrd. kroner til å finansiere SNDs risikolån i 2002. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller ved endring av budsjettet høsten 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Regjeringen foreslår at ordningene for lavrisikolån og grunnfinansieringslån til fiskeriformål slås sammen fra og med 2002.

Regjeringen foreslår at også landbrukslån gitt til og med 2000 integreres i og tilbys på vilkår lik SNDs lavrisikoordning fra og med 2002, jf. Landbruksdepartementets budsjettproposisjon. Dette vil imidlertid ikke endre SNDs innlånsbehov.

På grunn av usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto innlånsbehov. Det foreslås en innlånsbevilgning på 37 mrd. kroner for 2002. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller endring av budsjettet høsten 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Rammen for lavrisikolåneordningen ble foreslått satt til 2 mrd. kroner i St.prp. nr. 1 (2001-2002) som inkluderer lavrisikolån til landbruksformål, fiskeriformål og øvrig næringsliv inkludert fraktefartøyer registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Fordi kapitalmarkedene fungerer mer effektivt og mulighetene for næringslivet til å få lån i det private kapitalmarkedet er bedre enn før, foreslås rammen for lavrisikolåneordningen redusert med 1 mrd. kroner, fra 2 mrd. kroner til 1 mrd. kroner. Dette vil innebære at innlånsbehovet vil bli redusert med i størrelsesorden 2 mrd. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen fra 37 mrd. kroner til 35 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 2420 post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordning i SND. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag til lånerammer for SND. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 2420 post 92 med 37 000 mill. kroner, 2 000 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II og 1 000 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringspartiene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

3.1.20 Kap. 2422 Statens miljøfond

Post 90 Statens miljøfond, lån, kan overføres

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Miljødepartementet

Statens miljøfond er etablert i 1998 som en låneordning med formål å sikre finansiering av prosjekt som medvirker til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp.

Det er gitt bevilgning for hele den totale utlånsrammen på 250 mill. kroner og budsjettet for post 90 i 2002 representerer således en prognose for utbetaling av allerede gitte bevilgninger. Det tas sikte på å starte arbeidet med å evaluere ordningen i 2002. For 2002 er det ventet utbetaling av allerede gitte bevilgninger på 45,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.21 Kap. 2426 SIVA (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån til SIVA, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet (regjeringen Stoltenberg)

SIVA skal foreta all opplåning i statskassen og betale en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har anledning til å velge løpetid på sine innlån. Foretaksmøtet fastsetter et øvre tak for opplåningen i statskassen, for tiden på 870 mill. kroner. Rammen opprettholdes for 2002.

SIVA investerte på konsernbasis 89,7 mill. kroner i bygg og eiendommer i 2000. Tilsvarende sum for 1999 var 180,3 mill. kroner. Av SIVAs samlede eiendomsinvesteringer ligger 69 pst. innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

For 2002 foreslås det å sette rammen for brutto innlån til 215 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg foreslått overslagsbevilgningen til SIVA redusert med 215 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør det meningsløst å ta opp forslag om endring av denne post i denne innstilling.

Disse medlemmer vil derfor, som en konsekvens av rammevedtakene i Budsjett-innst S. I (2001-2002), slutte seg til Regjeringens forslag.

Post 91 Innskuddskapital (ny)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

SIVA skal foreta all opplåning i statskassen. Kommunal- og regionaldepartementet har for 2002 foreslått å sette rammen for brutto innlån til 215 mill. kroner. Forslaget foreslås opprettholdt under samme kapittel og post som tidligere, kap. 2426 post 90.

I henhold til lov om statsforetak § 12 skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver har Kommunal- og regionaldepartementet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslått å øke SIVAs innskuddskapital med 10 mill. kroner. Beløpet foreslås overført fra kap. 552 post 90 til kap. 2426 ny post 91.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.22 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Post 96 og 97 Trekkfullmakter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

Trekkfullmakt er et hensiktsmessig instrument for GIEK til å regulere likviditeten i perioder når det forventes større erstatningsutbetalinger.

Forslagene i ovenstående tabell knyttet til post 96 og 97 viser forslag til maksimale rammer for trekk i 2002. Ved fastsettelse av det enkelte budsjettårs ramme for trekkfullmakt er det tatt hensyn til saldo i foregående år, påløpte renter og forventet behov for likviditetstilførsel i det enkelte året. Ved utgangen av 2000 var alle tidligere trekk på trekkfullmaktskonti nedbetalt.

For å ta høyde for eventuelle erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning, foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten for den gamle ordningen satt til 10 mill. kroner i 2002, jf. forslag til vedtak III, 1 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet. Under den nye SUS/Baltikum-ordningen vil det ta tid før GIEK opparbeider likviditetsreserver. Det foreslås på denne bakgrunn en trekkfullmakt for ordningen på 10 mill. kroner for 2002, jf. forslag til vedtak III, 2 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

For Alminnelig garantiordning, Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland og Gammel portefølje er likviditetssituasjonen for 2002 slik at det ikke forventes behov for trekkfullmakter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak VII under rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.

3.1.23 Andre forslag

3.1.23.1 Kap. 1760 post 90

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg foreslått å opprette en ny post 90 som bevilges med 3,4 mrd. kroner for å sikre finansieringen av forsvarsinvesteringer i samsvar med den vedtatte forsvarsstrukturen.

Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør det meningsløst å gjenta forslaget her.

3.1.23.2 Kap. 574 post 90

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil foreta en gjeldslette overfor kommunene på 12 mrd. kroner. Dette medlem viser til at en slik operasjon er å sammenligne med gjeldsletten til Gardermobanen. En slik gjeldslette vil ikke føre til økt aktivitet, men fører til at kommunene slipper å redusere aktivitetsnivået når det gjelder barnehager, skoler og i omsorgssektoren. Dette medlem har som følge av dette opprettet en ny post 574 post 90 gjeldslette i kommunesektoren og bevilget 12 mrd. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

3.1.23.3 Kap. 1429 post 90

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet mener det må settes inn økt innsats for å verne om våre kulturminner på en bedre måte enn i dag. På denne bakgrunn har Senterpartiet og Kystpartiet opprettet et nytt fond under kap. 1429 post 90 Norsk Kulturminnefond. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har satt av 1 mrd. kroner til dette fondet i 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

3.2 Inntekter

3.2.1 Kap. 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utenriksdepartementet

Under post 90 foreslås bevvilget 318 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.2 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 150 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2002 til kommuner i statsbudsjettet for 2001. Departementet anslår at det i 2001 vil utbetales om lag 34 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i løpet av 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.3 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950)

Post 90 Salg av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

I statsbudsjettet for 2001 ble det lagt opp til at inntekter fra salg av aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning som hovedregel skal budsjetteres og inntektsføres på egen 90-post under kap. 3900. Departementet er avhengig av å bruke megler og annen faglig bistand for å gjennomføre salgene. Tidligere ble slike utgifter (transaksjonskostnadene) trukket direkte fra salgsbeløpet og følgelig heller ikke budsjettert eller ført som utgift i statsbudsjettet/statsregnskapet. Som det er redegjort for under kap. 900 post 21 i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2001, skal aksjesalgene nå bruttobudsjetteres. Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/-regnskapet. Salgsinntektene foreslås inntektsført over kap. 3950 i 2002.

Som for 2001 foreslås et anslag på megler- og bistandsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2002 med 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når salgene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Som følge av at eieransvaret for Statens Bankinvesteringsfond overføres fra Finansdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet foreslås det at tilbakeføringer av midler fra Statens Bankinvesteringsfond fra 2002 bevilges under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap post 90 Salg av aksjer. Slike tilbakeføringer er tidligere bevilget under kap. 5352 post 90.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 3950 post 90.

Komiteen tar til orientering at tilbakeføringer fra Statens Bankinvesteringsfond fra 2002 vil bli foreslått bevilget under denne posten.

3.2.4 Kap. 3961 Statsforetak under NHD (nytt)

Post 91 Avdrag Statkraft SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Statkraft SF har en avtale med staten om et serielån på 4 250 mill. kroner med forfall i 2006. For 2002 har Olje- og energidepartementet budsjettert 425 mill. kroner i avdrag på lånet. Det foreslås at forslaget til bevilgning overføres fra Olje- og energidepartementets budsjettområde, kap. 4860 post 91 til nytt kap. 3961 post 91 under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget opprinnelig ble foreslått under kap. 4860 post 91, se nærmere punkt 3.2.7 nedenfor om bevilgningen. Komiteen slutter seg til forslaget om en bevilgning på 425 mill. kroner.

3.2.5 Kap. 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350)

Post 91 Nedbetaling av lån til BaneTele AS

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet

Ved Stortingets behandling av St.prp. 80/Innst. S. nr. 274 (2000-2001) Om omdanning av BaneTele til aksjeselskap, ble det bevilget et midlertidig statslån til BaneTele AS på 196 mill. kr, jf. St.prp. 84/Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Lånet forfaller til betaling 30. juni 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 196 mill. kroner.

3.2.6 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Forsvarsdepartementet

Post 90 gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4,527 mill. kroner.

3.2.7 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energi­departementet

Post 90 Avdrag, Statnett SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2002 budsjetteres det med 400,2 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 91 Avdrag, Statkraft SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statskraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2002 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det foreslås at bevilgningen flyttes fra kap. 4860 post 91 under Olje- og energidepartementets budsjettområde til kap. 3961 ny post 91 under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at bevilgningen er foreslått flyttet til kap. 3691 post 91 og viser til merknader under punkt 3.2.4 ovenfor.

3.2.8 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Avdrag og post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

For 2002 foreslås bevilget 4 600 000 kroner under post 90. For 2002 foreslås bevilget 709 000 kroner under post 91.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.9 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 6 380 mill. kroner for 2002. Ordinære innbetalinger er anslått til 3 578 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte til hhv. 35 og 67 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er satt til 2 700 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Inneværende års låneramme på 13 mrd. kroner foreslås videreført også til neste år. Som følge av dette, settes posten til 6 375 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 5312 post 90 Avdrag under Husbanken. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag om en høyere låneramme for Husbanken. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 5312 post 90 med 6 380 mill. kroner, 5 000 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

3.2.10 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen og post 93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Postene omfatter avdrag på SNDs innlån fra statskassen. Det anslås at avdrag på innlån knyttet til risikolåneordningen vil utgjøre 5,4 mrd. kroner i 2002, mens tilbakebetaling av innlån knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre 37 mrd. kroner. Dette er noe lavere enn bevilgningsanslagene for 2001. Anslagene for begge postene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet høsten 2001.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det vises til lavrisikolåneordningen og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420 post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for ordningen med 1 mrd. kroner vil innebære at avdrag på innlån fra statskassa blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen for avdrag redusert med 1,5 mrd. kroner, fra 37 mrd. kroner til 35,5 mrd. kroner under post 93.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 5320 post 93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag om høyere lånerammer for SND. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 5320 post 93 med 37 000 mill. kroner, 1 500 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II og 750 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringspartiene.

3.2.11 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

Post 91 Innbetaling av avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Miljøverndepartementet

Basert på løpende lån og utbetaling av nye lån i 2001/2002 er avdragene beregnet til 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.12 Kap. 5326 SIVA (jf. kap. 2426)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet

Anslag på avdrag til staten fra SIVA i 2002 settes til 145 mill. kroner.

De oppførte beløp på post 90 er overslag og kan endre seg blant annet fordi lån kan bli innfridd før forfall.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.13 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet

Budsjettforslaget for 2002 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på 19,517 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.14 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Gul bok (regjeringen Stoltenberg)

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før låne­transaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90. Ved at det formelle budsjettet gjøres opp med et overskudd på 0,3 mrd. kroner reduseres det budsjetterte finansieringsbehovet tilsvarende. Brutto finansieringsbehov som dekkes til 60,4 mrd. kroner i 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Ved at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond, vil statsbudsjettet bare ha et finansieringsbehov ut fra statsbudsjettets netto lånetransaksjoner (utlån minus tilbakebetalinger til statskassen). Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov vil ut fra tilrådingene i Gul bok 2002 og tillegg som er fremmet senere, bli 58,8 mrd. kroner. Finansieringsbehovet dekkes ved en bevilgning under kapittel 5999 Statslånemidler.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som tilsvarer statsbudsjettets finansieringsbehov, kun vil være avhengig av bevilgningene på de øvrige 90-postene.

I Regjeringens forslag i Gul bok var post 90 oppført med 60 410 000 000 kroner.

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslo å bevilge inntektskap. 5999 post 90 med 58 804 950 000 kroner.

Av tilrådingen til denne innstillingen framgår det at utgiftskap. 2420 post 92 økes med 1 000 mill. kroner, inntektskap. 5320 post 93 økes med 750 mill. kroner, utgiftskap. 2410 post 90 reduseres med 265 mill. kroner og utgiftskap. 161 post 90 økes med 31,25 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette gir et økt innlåningsbehov på 16,25 mill. kroner.

Komiteen tar dette til etterretning og foreslår at kap. 5999 post 90 bevilges med 58 821 200 000 kroner som er 16,25 mill. kroner mer enn foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

4. Garanti-/tilsagnsordninger og andre fullmakter under Finansdepartementet

4.1 Garantiordninger

1) Omregnet fra euro 29. desember 2000 (kurs 8,2335)

2) Omregnet fra euro 4. september 2001 (kurs 7,9630)

Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Den nordiske investeringsbank (NIB) har som oppgave å yte lån og stille garantier til bankmessige vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Hovedtyngden av bankens virksomhet skjer i form av ordinære utlån og garantier. Disse omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer i Norden, samt utenlandske investeringer i Norden. Styret har for øvrig vedtatt at banken i visse tilfelle kan yte ordinære lån til prosjekter i Baltikum. Foruten ordinære utlån og garantier yter banken lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån til Nordens nærområder (MIL), jf. omtale nedenfor.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2002 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr. 1 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Formålet er å støtte nordiske prosjektinvesteringer. Det vil si å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land mv.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2002 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 2. Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for prosjektinvesteringslån under kap. 1670 post 51.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr. 2 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Den nordiske investeringsbanks miljølåneordning (MIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Lånene kan etter beslutning i NIBs styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse i Nordens nærområder. Nordens nærområder utgjør under ordningen følgende land og regioner: Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter er av nordisk interesse når de reduserer miljøbelastningen til Norden fra nærområdene.

Styret i NIB har overfor de nordiske finans- og økonomiministrene foreslått å øke MIL-rammen fra 100 mill. euro til 300 mill. euro. Økningen skal dekke bankens finansieringsbehov til miljøformål de neste fem årene. Forslaget innebærer at Norges andel av det samlede garantiansvaret utvides til 63,5 mill. euro eller om lag 500 mill. kroner med valutakurs primo september. Styret foreslår videre at definisjonen av nærområde utvides slik at ordningen også kan anvendes i de russiske fylkene Vologda, Novgorod og Psekov, samt de deler av Ukraina og Hviterussland som ligger innenfor nedbørsfeltet til Østersjøen eller på annen måte kan påføre Norden alvorlige forurensninger. Forslaget vurderes av regjeringene i de nordiske landene.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2002 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 3. Utvidelsen av garantirammen forutsetter at det er tilslutning fra de nordiske landene til styrets forslag.

Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for miljølåneordningen under kap. 1670 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr. 3 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

4.2 Tilsagnsordninger

Tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2001 gitt fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7 mill. kroner. Ved utgangen av 2000 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca. 6,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2002 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 21,557 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V. Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til fortsatt bobehandling, jf. forslag til vedtak III under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

4.3 Andre fullmakter

4.3.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det er gjort hva som er mulig for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2002, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap, jf. forslag til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

4.3.2 Mer-/mindreinntektsfullmakter

Statistisk sentralbyrå

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Statistisk sentralbyrå (SSB) har en ekstern finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Spesialoppdrag.

Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas. På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak II. Det er en forutsetning at markedsoppdragsvirksomheten fortsatt skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak IV under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 2, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak V under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Skatteetaten

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2. Post 2 omfatter inntekter fra salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter. Bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet opprettholdes uendret, men på grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene foreslås merinntektsfullmakt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak VI under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Kredittilsynet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet (regjeringen Stoltenberg)

Kredittilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjoner som er under tilsyn, jf. kredittilsynsloven § 9. På grunn av at beregningen og betalingen av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis, vil ikke de budsjetterte inntektene for 2002 bli inntektsført før i 2003, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om mindreinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak VII under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

5. Folketrygdens finansiering

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), og foreslår at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med 57 585 500 000 kroner, hvorav 14 510 000 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak VI under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

6. Statens petroleumsfond

6.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond

Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer bevilgningen under kap. 2800 post 50.

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002) og tar til etterretning at det bevilges 186,77 mrd. kroner på kap. 2800 post 50 for 2002. Dette er det samme som foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

6.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond

Fastsetting av bevilgningen under kap. 5800 post 50.

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 ovenfor og til at Stortinget 28. november 2001 fattet vedtak for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Summen av de vedtatte rammesummene innebar at statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens petroleumsfond ble på 150,12 mrd. kroner. Sammenholdt med bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond på 36,65 mrd. kroner. Videre tas det hensyn til at 250 mill. kroner av til sammen 1 000 mill. kroner som 14. november 2000 ble bevilget til kjøp av helsetjenester i utlandet, jf. Innst. S. nr. 24 (2000-2001), antas å bli regnskapsført i 2002. Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og tar til etterretning at kap. 5800 post 50 følgelig foreslås bevilget med 36,9 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak I under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

7. Forslag fra mindretall

Forslag under rammeområde 22

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 3

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: