Til Stortinget.

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Gard Folkvord, Trond Giske, Berit Brørby, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til brev 25.november 1998 fra Stortingets presidentskap om tilbakesending av Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Innst. O. nr. 11 (1998-99).

Komiteen viser til at denne innstilling avgis som tillegg til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og til at det i dag også er avgitt tilleggsinnstilling til Budsjett-innst. S. I (1998-99) og ny innstilling til erstatning for Innst. O. nr. 11 (1998-99).

Komiteen viser til at forslag som er satt fram under avsnitt 7-10 Forslag fra mindretall og avsnitt 11 Komiteens tilråding i dette tillegget er innholdsmessig justert i forhold til mindretallsforslagene som er satt fram i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnittene 12-15. Videre er de deler av Komiteens tilråding i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) som ikke har tilslutning fra et flertall i komiteen, satt fram som mindretallsforslag under avsnittene 7-10 nedenfor. Tekniske justeringer i tilknytning til forslagene fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), og som ikke fører til at nye forslag fremmes i dette tillegget, er omtalt under de relevante avsnitt nedenfor.

2. Endringer i skatte-, avgifts- og tollopplegget for 1999 i forhold til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)

Komiteen sitt fleirtal, alle unnatake medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, syner til at sentrumspartia etter drøftingar har nådd fram til forståelse som inneber subsidiær støtte frå Framstegspartiet og Høgre til eit endra budsjettframlegg frå sentrumspartia. Fleirtalet syner i denne samanheng til den offentleggjorde avtalen mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre om forståelse om statsbudsjettet for 1999.

Fleirtalet syner til sine respektive merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 1.1, for en oversikt over Arbeiderpartiets skatte- og avgiftsforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale av både Regjeringens skatte- og avgiftsforslag og det justerte forslaget fra sentrumspartiene i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg hadde en god fordelingsprofil ved økt skatt fra 28 til 29 pst. i kombinasjon med økt minstefradrag og økt klassefradrag. Forslaget fra Regjeringen hadde også en god miljøprofil i og med den økte el-avgiften og grunnavgiften på mineralolje. I det justerte opplegget slik det er presentert i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), var økningen i el-avgiften redusert og økningen i skattesatsen for alminnelig inntekt ble foreslått videreført på 28 pst. De justeringer som ble gjort i minstefradraget og klassefradraget hadde likevel fortsatt en god fordelingsprofil. I det justerte opplegg fra sentrumspartiene som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til er denne fordelingsprofilen videreført i det henseende at ingen får økt skattetrykk. Det justerte forslaget innebærer imidlertid en endring i toppskatten med ny toppskattesats på 13,5 pst. og nye innslagspunkter. Marginalskatten blir da 49,3 pst., mot 49,5 pst. i det justerte forslag fra sentrumspartiene i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). El-avgiften er i det justerte forslaget som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til, kun prisjustert, og grunnavgiften på mineralolje er fjernet. Ut over dette innebærer det justerte forslaget fra sentrumspartiene som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til

• – at ligningstakstene for boliger ikke økes med 10 pst.,

• – at tobakksavgiftene kun prisjusteres,

• – at avgiftene på svakvin, sterkvin og brennevin reduseres med 5 pst.,

• – at årsavgiften og engangsavgiften på biler ikke økes ut over prisstigningen,

• – at grunnrenteskatten for kraftverk ikke økes,

• – at innstrammingene i rederibeskatningen, med unntak av økt tonnasjeavgift, ikke gjennomføres,

• – at CO2-avgiften på sokkelen reduseres til 89 øre/liter, og

• – at arbeidsgiveravgiften på inntekter over 16 G videreføres på 12,5 pst.

Samtidig innebærer forslaget at det blir flertall for å innføre fritak for investeringsavgift i landbruket.

De endringene som gjennomføres i det justerte opplegget fra sentrumspartiene, som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til, innebærer at skatte- og avgiftsnivået i 1999 ikke øker ut over en justering i forhold til den forventede prisstigningen. I forhold til sentrumspartienes justerte forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) som er målt i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet 1999, innebærer det nye justerte forslaget blant annet følgende endringer:

• – Personskatten reduseres med 773 mill. kroner.

• – Avgiftene reduseres med 1507 mill. kroner.

• – CO2-avgiften på sokkelen reduseres med 70 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 1.1 for en oversikt over Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsforslag. Dette medlem fremmer ingen endringer i sitt skatteopplegg i denne tilleggsinnstillingen. Det innebærer også at dette medlem opprettholder følgende forslag fra Regjeringen som sentrum nå ikke lenger vil støtte:

• – Ligningstakstene for boliger økes med 10 pst.

• – Engangsavgiften på biler øker i tråd med Regjeringens forslag.

• – Grunnrenteskatten for kraftverk øker i tråd med Regjeringens forslag.

• – Rederibeskatningen strammes inn i tråd med Regjeringens forslag, dersom Sosialistisk Venstrepartis og Arbeiderpartiets fellesforslag om innføring av ordinær selskapsskatt for rederier faller.

• – Arbeidsgiveravgiften på inntekter over 16 G øker til 15 pst.

3. De enkelte endringene vedrørende rammeområde 23 (skatter og avgifter)

3.1 Toppskatt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre henviser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) kap. 2.1, og viser til budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, og vil med dette foreslå at toppskattesatsen settes til 13,5 pst. Samtidig vil innslagspunktet i toppskatten være kr269100 i klasse 1 og kr318600 i klasse 2. Disse medlemmer viser til at sammen med en videreføring av skattesatsen på 28 pst. vil dette gi en marginalskatt på 49,3 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 3-1 skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr269100 i klasse 0 og 1 og kr318600 i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger kr 269100 i klasse 0 og 1 og kr 318600 i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr 16121000000, som er kr 79000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 2.1.

3.2 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 2.3.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, og til merknad under Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) kap. 2.3. Disse medlemmer vil med dette ta ut forslaget om økning av skattesatsen på grunnrenteinntekt i kraftforetak fra 27 pst. til 32 pst. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

§ 3-3 skal lyde:

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven §19A-4 svares grunnrenteskatt med 27 pst.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at sentrumspartienes justerte forslag er likelydende med disse medlemmers prinsipale forslag.

3.3 CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, og til merknad under Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) kap. 2.14. Disse medlemmer vil med dette fremme følgende forslag :

«CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgiften til statskassen etter følgende satser :

• a) for gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på kr 3645000000, som er kr 355000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at sentrumspartienes justerte forslag er likelydende med disse medlemmers prinsipale forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 2.14.

3.4 Avgift på brennevin og vin m.m. - produktavgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknad under Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) kap. 6.2.1 og til budsjettforliket med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre, der en reduksjon av avgiftene på svakvin, sterkvin og brennevin på 5 pst. inngår. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 690 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 682 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 358 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr 4739000, som er kr 66000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 6.2.1.

3.5 Avgift på tobakkvarer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre henviser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) kap. 6.5, og viser til budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, og går inn for å fjerne avgiftsøkningen, ut over prisjustering, for alle tobakksvarer. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på tobakkvarer

§ 1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,79 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,58 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90mm, men maks. 180mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,95 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr 7285000 kroner, som er kr 530000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 6.5.

3.6 Engangsavgift på motorvogner m.m.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, og til merknad under Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) kap. 6.6.2. Disse medlemmer vil med dette ta ut forslaget om økning i engangsavgift for biler. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 avgiftsgruppe a og d skal lyde:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 23,92 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 7,28 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr 56,03 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 695,22 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 1176,66 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe d:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr 8699000, som er kr 151000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 6.6.2.

3.7 Årsavgift på motorvogner m.v.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, og til merknad under Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) kap. 6.6.3. Disse medlemmer vil med dette ta ut forslaget om økning i årsavgift på motorvogner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«II. Årsavgift

§ 1 skal lyde:

For 1999 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

• 1. kr 1 965 av:

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

• 2. kr 1 005 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

• 3. kr 1550 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

• 4. kr 1140 av:

• • – lastebiler

  • – trekkbiler

  • – kombinerte biler med tillatt totalvekt 3500 kg og mindre enn 12000 kg.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr 4570000, som er kr 30000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 6.6.3.

3.8 Avgift på elektrisk kraft

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre henviser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) kap 6.8, og viser til budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, og vil samtidig vise til tidligere merknader om el-avgiften.

Disse medlemmer vil med dette fremme følgende forslag :

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.»

Disse medlemmer henviser videre til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) kap. 6.8, og viser til budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, og viser til Regjeringens forslag om å oppheve fritaket for elektrokjeler fra avgift på elektrisk kraft. Disse medlemmer vil likevel understreke at endringer i satsen for el-avgift medfører en provenyendring for fjerningen av fritaket på elektrokjeler med budsjettvirkning på 25 mill. kroner.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3715000000, som er kr1135000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 6.8.

3.9 Grunnavgift på mineralolje

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre henviser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) kap. 6.9, og viser til budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, der Regjeringens forslag om å innføre grunnavgift på mineralolje er tatt ut. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Grunnavgift på mineralolje

Hele vedtaket utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5542 post 70 på kr0, som er kr450000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at sentrumspartienes justerte forslag er likelydende med disse medlemmers prinsipale forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 6.9.

3.10 Arbeidsgiveravgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 7.1.1.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre henviser til merknadene i kap. 7.1.1 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og til merknadene i Budsjett-innst. S. II (1997-98). Disse medlemmer viser videre til det justerte forslag fra Sentrumspartiene, som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til, der det er foreslått å videreføre arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G på 12,5 pst. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999

§1 bokstav f skal lyde:

• f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr65030000000 som er kr70000000 lavere enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at sentrumspartienes justerte forslag er likelydende med disse medlemmers prinsipale forslag.

3.11 Oversikt over satsforslag

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjoners forslag til særavgiftssatser for 1999. For en oversikt over de tilhørende bevilgningsforslag vises til avsnitt 3.12.2 nedenfor.

Forslag til særavgiftssatser for 1999

1) Prisjustering

2) Ingen prisjustering

3) Pr. passasjer

4) For kombibiler inntil 5000 kg

5) 12 øre pr. vol.pst. og liter i stedet for 3,3 pst. økning av satsene

6) Med fritak av investeringsavgift

3.12 Oversikt over forslagene vedrørende rammeområde 23 (skatter og avgifter) under finanskomiteen

3.12.1 Korrigeringer m.v.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til brev av 19.november 1998 fra Finansdepartementet til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe vedrørende korrigerte opplysninger om provenyvirkningene av forslaget fra disse medlemmer til endring av arveavgiften. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer en bevilgning under kap. 5506 post 70 på kr 1160000000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev av 20.november 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra finansministeren vedrørende fordeling på kapittel og post for CO2-avgift på sokkelen. I samsvar med dette vil korrekt tabell med forslag til bevilgningsvedtak være:

I tillegg vil kap. 5440 SDØE post 24 Driftsresultat øke med 89 mill. kroner. Nettovirkningen av forslagene er i samsvar med tidligere forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Finansdepartementets brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe av 17.november 1998 og oppdaterer de bokførte skatte- og avgiftsinntektene i tråd med departementets anslag.

3.12.2 Tabelloversikt

Nedenfor er det gitt en oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 23.

Komiteen viser til at forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre med subsidiær tilslutning fra Fremskrittspartiet og Høyre har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i avsnitt 11 nedenfor.

De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall vedrørende rammeområde 23 i avsnitt 9 nedenfor eller i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 14.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 23 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1997-98) tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Inntekter rammeområde 23 (i hele tusen kroner)

4. De enkelte endringene vedrørende rammeområde 19 (rammetilskudd til kommunesektoren)

4.1 Endringsforslagene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og i Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer viser til at det borgerlige budsjettforliket innebærer et dårligere kommuneopplegg enn Regjeringens opprinnelige opplegg og langt dårligere enn Arbeiderpartiets opplegg.

Disse medlemmer viser til at rammetilskuddene i Arbeiderpartiets opplegg er 2,1 mrd. kroner større enn i de fem borgerlige partienes forslag. Samlet sett er Arbeiderpartiets kommuneøkonomiske opplegg over 800 mill. kroner bedre enn forliket. De frie inntektene, dvs. summen av skatteinntekter og rammetilskudd er omlag 1,2 mrd. kroner høyere i Arbeiderpartiets opplegg.

Disse medlemmer viser til at det borgerlige kommuneopplegget har en langt dårligere fordelingsprofil mellom skattesvake og skattesterke kommuner enn Arbeiderpartiets opplegg. Dette skyldes at Arbeiderpartiet har valgt å gi kommunene større inntekter gjennom rammetilskuddene, mens sentrumspartiene sammen med Høyre og Fremskrittspartiet har valgt et høyere nivå på skattenes andel av kommunenes samlede inntekter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til endringer i det justerte sentrumsopplegget som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Resultatet for kommunesektoren er at summen av endringene i inntekter og utgifter er tilnærmet null. Det innebærer at Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 1999 gjennomføres som forutsatt.

Disse medlemmer viser til at bortfall av el-avgiften og avgiften på fyringsolje betyr en besparelse på 120mill. kroner for kommunesektoren. At arbeidsgiverperioden innenfor sykelønnsordningen ikke utvides innebærer en besparelse for kommunesektoren på anslagsvis 190mill. kroner. Nettovirkningen av budsjettavtalen er om lag 135mill. kroner i reduserte skatteinntekter for kommunene og om lag uendret nivå på skatteinntektene for fylkeskommunene. For å oppveie endringen i reduserte skatteinntekter som følge av endringer i skatteopplegget foreslås innbyggertilskuddet til kommunene satt opp med 85 mill. kroner.

Justert for redusert innbyggertilskudd på 85mill. kroner som følge av endringer i det justerte sentrumsopplegget, blir netto økning på 50mill. kroner å føre opp på post 64 Skjønnstilskudd.

En økning av refusjonsprosenten i 1999 for behandling på sykehus fra 45 til 50 pst. innebærer at det trekkes 1021,6mill. kroner fra rammetilskuddet til fylkeskommunene og at fylkeskommunene får høyere refusjonsinntekter fra Sosial- og helsedepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen medfører en reduksjon i driftstilskudd til barnehager på 125mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at dersom det bygges flere nye barnehager enn overslagsbevilgningen har tatt høyde for, vil posten måtte tilføres mer midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 9.1.

4.2 Oversikt over forslagene

Nedenfor er det gitt oversikt over ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 19. Komiteen viser til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre med subsidiær tilslutning fra Fremskrittspartiet og Høyre, har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i avsnitt 11 nedenfor.

De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall vedrørende rammeområde 19 i avsnitt 7 nedenfor eller i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 12.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 19 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.

Standpunkttabell. Rammeområde 19 (Rammetilskudd til kommunesektoren)

Utgifter (i hele tusen kroner)

5. De enkelte endringene vedrørende rammeområde 24 (utbytte m.v.)

5.1 Endringsforslagene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis og Arbeiderpartiets fellesmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 10.1.

Disse medlemmer viser videre til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet der det foreslås at rammeområde 24 Utbytte m.v. bevilges med 125mill. kroner ut over disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). Utbyttet fra Telenor økes med 25mill. kroner. Utbyttet fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning økes med 100mill. kroner, henholdsvis ekstraordinært utbytte fra Arcus AS med datterselskaper med 50mill. kroner og ekstraordinært utbytte fra AS Sydvaranger med 50mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra sentrumspartiene.

5.2 Oversikt over forslagene

Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 24. Komiteen viser til at forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre med subsidiær tilslutning fra Fremskrittspartiet og Høyre, har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i avsnitt 11 nedenfor.

De andre forslagene er ført opp under forslag fra mindretall i avsnitt 10 nedenfor eller i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 15.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 24 som var vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Standpunkttabell. Rammeområde 24 (Utbytte m.v.)

Inntekter rammeområde 24 (i hele tusen kroner)

6. De enkelte endringene vedrørende rammeområde 20 (tilfeldige utgifter og inntekter)

Komiteen viser til at det ikke er foreslått endringer vedrørende rammeområde 20 i forhold til forslagene i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). Forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i avsnitt 11 nedenfor. Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er ført opp under forslag fra mindretall i avsnitt 8 nedenfor. Forslaget fra Fremskrittspartiet går fram av Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 13.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 20 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 11.1, og konstaterer at Høyre nå slutter seg til et kutt i ymseposten, som Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte i en fellesmerknad i dette avsnitt omtalte som manglende seriøsitet fra sentrumspartiene.

7. Forslag fra mindretall vedrørende rammeområde 19

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

RAMMEOMRÅDE 19

(Rammetilskudd til kommunesektoren)

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

II.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

• 1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 100 mill kroner på kap 571, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til kommuner.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 25 mill kroner på kap 572, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på rammetilskudd for år 2000 til fylkeskommuner.

8. Forslag fra mindretall vedrørende rammeområde 20

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 2

RAMMEOMRÅDE 20

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Utgifter

Inntekter

9. Forslag fra mindretall vedrørende rammeområde 23

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 3

RAMMEOMRÅDE 23

(Skatter og avgifter)

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

Inntekter

II.

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Om endringer i Stortingets skattevedtak av 27. november 1997 for inntektsåret 1998

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2 Upersonlig skattepliktig

Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven §1-2 fjerde og femte punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr 10000 er skattefri.

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11 pst.

• – For andre skattepliktige: 28 pst.

Kapittel 6 skal lyde:

Kapittel 6 - Tonnasjeskatt

§ 6-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1000 nettotonn, deretter

kr 36 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000 nettotonn, deretter

kr 24 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn.

Om endring i Stortingets vedtak av 27. november 1997 om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1998 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,25 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 10,75 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999

Kapittel 1 - Generelt

§1-1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og etter de satser som følger av dette vedtak.

§1-2 Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§1-3 Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven §75 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§1-4 Forskuddsutskriving

Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven §1 jf. §2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1999. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke skal svare terminskatt etter samme lov §7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten

§2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr 120000 i klasse 0 og 1 og kr 150000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §16 fjerde ledd.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§2-2 Upersonlig skattepliktig

Selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven §1-2 fjerde og femte punktum svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr10000 er skattefri.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§3-1 Toppskatt

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten med 9,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr260400 i klasse 0 og 1 og kr315000 i klasse 2, og 13,7 pst. for den del av inntekten som overstiger kr285600 i klasse 0 og 1 og kr320250 i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger kr 267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §15 bokstav c og d, eller petroleumsskatteloven.

§3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,8 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,3 pst.

• – For andre skattepliktige: 28 pst.

§3-3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven §19 A-4 svares grunnrenteskatt med 32 pst.

§3-4 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i §3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i §3-1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven §22 A gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven §15 første ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven §1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i §3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold av skatteloven §55 første ledd nr. 5.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§3-5 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§3-6 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven §42 åttende ledd tredje punktum skal være 45 pst.

§3-7 Skattefri inntekt

Inntekt under kr 1000 er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr 100.

Kapittel 4 - Skatt etter petroleumsskatteloven

§4-1 Ordinære skatter

Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. §2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i petroleumsskatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i petroleumsskatteloven §5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§4-3 Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 1999 skrives ut og betales i samsvar med petroleumsskatteloven §7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven §5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter petroleumsskatteloven §5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Skattebegrensning

§5-1 Skattebegrensning

Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 pst. av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr1000000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 pst. av den overskytende formue.

Skatt som nevnt under §4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter §4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatteloven.

§5-2 Avgrensning av skatter og inntekter

Under samlede skatter etter §5-1 regnes:

• – Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt,

• – inntekts- og formuesskatt til kommunen og inntektsskatt til fylkeskommunen.

Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel:

• – Tillegg etter ligningsloven kap. 10,

• – skattetillegg etter skatteloven §44 ellevte ledd,

• – særskatt etter §4-2,

• – skattefradrag etter lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom, og

• – inntekt som beskattes etter særskilt sats i henhold til lov av 9. juni 1961 nr. 16 om skatt av slik inntekt.

§5-3 Ektefeller

Ved ligning etter skatteloven §16 gjelder bestemmelsene i §5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven §16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen.

§5-4 Anvendelsesområde

Bestemmelsene under §5-1 til §5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under §2-1 og §4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.

§5-5 Fordeling mellom skattekreditorene

Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter §5-1 i sin helhet belastes staten.

Kapittel 6 - Tonnasjeskatt

§6-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §51 A-7, etter følgende satser:

Kr 0 for de første 1000 nettotonn, deretter

kr 36 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000 nettotonn, deretter

kr 24 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn.

Kapittel 7 - Skattested

§7-1 Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven §24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven §18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven §21.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven §23 første og sjette ledd, §24 siste ledd eller petroleumsskatteloven §6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven §§8 nr. 4 og 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i §1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§7-2 Skattested for ligningen

Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§20, 21, 23 og 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven §§18 og 19. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder §6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven §23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven §20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven §20 tredje ledd. Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inntekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven §18. For selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til staten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når den fastsatte grense.

Skattlegging av inntekt som nevnt i §3-4 annet ledd, foretas i Oslo.

Kapittel 8 - Særlige bestemmelser om skatte- grunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

�8-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven §60 annet ledd skal være maksimalt 11,0 pst.

§8-2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven §42 c annet ledd skal være 5,0 pst.

§8-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd, skal ikke settes lavere enn kr3885 og ikke høyere enn kr34890. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§8-4 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven §44 sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr21700 for ett barn og kr 25900 for to eller flere barn.

§8-5 Klassefradrag

Fradrag etter skatteloven §75 er kr 26250 i klasse 1 og kr 52500 i klasse 2.

§8-6 Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven §78 nr. 1 første punktum skal være kr71800 for enslige og kr 117500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven §16 tolvte ledd.

Kapittel 9 - Forskriftskompetanse m.v.

§9-1 Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§9-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven §56 nr. 5.

Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999

Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:

I inntektsåret 1999 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,5 pst., maksimum 6,5pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 10,25 pst., maksimum 11,2 pst.

  • – For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.

Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

§1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1999 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§2

Fradrag etter loven §15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter loven §17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr25000 pr. år.

§3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1000.

§4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under §4, svares:

Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999

Med hjemmel i folketrygdloven §§23-2, 23-3 og 23-9 fastsettes:

For året 1999 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§1 Arbeidsgiveravgift

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

• Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone IV: 4,8 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone III: 6,1 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven §24 til en kommune i sone II: 10,3 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

• e) Ellers skal satsen være 13,8 pst. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd.

• f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 15,0 pst. på det overskytende.

§2 Trygdeavgift

• a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven §44 annet ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven §23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven §23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

• c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven §23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 pst. av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven §23-9 annet ledd

• a) I kommuner: 0,0 pst.

• b) I fylkeskommuner: 0,0 pst.

§4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven §23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden.

Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999

Med hjemmel i folketrygdloven §23-5 annet ledd fastsettes:

I.

I 1999 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning fra fartøy av fisk, hval og sel, og produkter av disse:

• 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

• 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

• 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

• 4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

• 5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II.

Produktavgiften skal være 3,2 pst. for 1999.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk §3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

Om tollavgifter for budsjetterminen 1999

I.

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 1998, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1999, med følgende endringer:

A.

Tolltariffens innledende bestemmelser §13 nr. 4 skal lyde:

Motorkjøretøy som er registrert i utlandet, dersom det nyttes til ervervsmessig person- eller varetransport enten fra sted i utlandet til sted i tollområdet, eller fra sted i tollområdet til sted i utlandet.

Motorkjøretøy som er registrert i et annet EØS-land kan likevel nyttes til ervervsmessig varetransport innenfor tollområdet, så fremt det foreligger en tillatelse til dette utstedt av rette myndighet i registreringslandet.

Motorkjøretøy som nevnt i første og annet ledd kan ikke eies eller føres av person bosatt i tollområdet. Tollvesenet kan i særlige tilfelle dispensere fra dette.

Tollfriheten omfatter på vilkår fastsatt av departementet også utenlandske tilhengere.

B.

For landbruksvarer endres oppdelingene og tollsatsene for friske poteter slik som angitt i vedlegg 3.

C.

For industrivarer som 31. desember 1998 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen og den særskilte Ministererklæringen om liberalisering av handel med informa-sjonsteknologiprodukter.

D.

Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4 og 6 i St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

II.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen.

III.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som følger av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko, samt eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Tunisia, Kypros og de palestinske selvstyremyndigheter.

IV.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av WTO-forhandlingene om utvidelse av produktdekningen under Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter.

V.

Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av WTO-forhandlingene om utvidelse av produktdekningen under overenskomsten vedrørende tollfri markedsadgang for farmasøytiske produkter.

Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1999

Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 715 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 707 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 377 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2

For avgiftspliktige varer etter §1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

For avgiftspliktige varer etter §1 første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.

§3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• c) Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

• d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i §1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• c) Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.

§ 3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Avgift på øl

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr1,68

• b) Av øl som som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr2,58

• c) Av øl som som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr9,68

• d) Av øl som som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr16,08

• e) Av øl som som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr24,74

• f) Av øl som som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr32,11

• g) Av øl som som inneholder over 6,75 til og med 7 volumprosent alkohol: kr33,59

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet.

Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

  • 4. kommer i retur,

  • 5. overføres til et bryggeri.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,79 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. §1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på tobakkvarer

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) S i g a r e r: kr 0,83 pr. gram av pakningens nettovekt.

• Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.

• b) S i g a r e t t e r: kr 1,53 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

• Filter og munnstykke tas ikke med i beregningen av lengden.

• c) R ø y k e t o b a k k, k a r v e t s k r å t o b a k k, r å t o b a k k i forbrukerpakning: kr 1,00 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) S k r å t o b a k k: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) S n u s: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) S i g a r e t t p a p i r og s i g a r e t t h y l s e r: kr 0,02 pr. stk av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter §1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

  • 4. kommer i retur.

• c) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§1-3.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 24,67 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 49,33 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 98,65 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 7,28 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 1235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen,

• 3. understell med motor for slike motorvogner: 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

• 1. Campingbiler og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5000 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

• 1. Trekkvogner (ikke semitrailer),

• 2. beltebiler og

• 3. understell med motor for slike motorvogner: 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 6 550 pr./stk. (stykkavgift),

dessuten:

kr 0,00 pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,

kr 22,50 pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,

kr 49,33 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 0,00 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,

kr 291,50 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

30 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre: kr 2 155,00.

§ 2

Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - i skal det i tillegg til avgiften under §1 svares en vrakpantavgift på kr 1 200 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3

Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.

Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

• a) Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.

• b) Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.

• c) Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.

Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

§ 4

Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

• 1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

• 2. Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

• 3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

• 4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.

• 5. Kombinerte rutevogner.

• 6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.

• 7. Begravelseskjøretøyer.

• 8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.

• 9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.

• 10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

• • a) innehaver av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63, unntatt turvogner,

  • b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.

• 11. Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.

• 12. Motorvogner til undervisningsformål.

• 13. Beltevogner til Forsvaret.

§ 6

Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

• a) innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. §1 avgiftsgruppe h,

• b) innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter §5 nr. 10.

§ 7

Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2

Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§ 4

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift

§ 1

For 1999 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

• 1. kr 1 980 av:

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

• 2. kr 1 020 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

• 3. kr 1565 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

• 4. kr 1155 av:

• • – lastebiler

  • – trekkbiler

  • – kombinerte biler

med tillatt totalvekt 3500 kg og mindre enn 12000 kg.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

• b) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter §7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

• c) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter §3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.

• d) Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.

• e) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.

• f) Kjøretøy som er 30 år eller eldre.

• g) Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

• h) Kjøretøy som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.

• i) Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

§ 3

For kjøretøy som er eller blir registrert i første halvår, skal det svares full avgift. Det samme gjelder for årsprøvekjennemerker som er eller blir tildelt første halvår.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

• 1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

• 2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III. Vektårsavgift

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§ 2

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 3

Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 4

Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5 000 kg,

• e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

• f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).

§ 5

Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§ 6

Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

§ 2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

• 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

• 2. på ektefelle,

• 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

• 4. som er 30 år eller eldre,

• 5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

• 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• 7. på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,

• 8. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

• 9. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

• 10. ved fusjon mellom aksjeselskaper.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.