1. Rammeområde 22 Enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet

Sammendrag

       Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 22 fra St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Regjeringen Jagland fremmet forslag om å oppheve ordningen med Statens varekrigsforsikring pr. 1. januar 1998 og å oppheve lov av 3. desember 1948 nr. 8 om Statens varekrigsforsikring. Det ble samtidig foreslått en garantifullmakt for GIEK med en ramme på 1 mrd. kroner til dekning av statens løpende forpliktelser under ordningen fram til avvikling, jf. Forslag til vedtak III, 7 i proposisjonen. Finansdepartementet har i brev 4. desember 1997 uttalt:

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til merknader under avsnitt 2.2.5 i denne innstilling.

1.1 Eksportfinans ASA (Kap. 971)

Sammendrag

       Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente på tilsagnstidspunktet og valutakurssikring ved finansiering av eksport av kapitalvarer, den såkalte 108-ordningen, jf. St.prp. nr. 108 og Innst.S.nr.228 (1977-1978). Utgangspunktet for rentefastsettingen er den såkalte Consensus-avtalen innenfor OECD som regulerer konkurransen mellom OECD-landene når det gjelder rente- og avdragsvilkår ved offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

       Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 1998 foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 1998, jf. Forslag til vedtak II, 2 i proposisjonen.

       Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 79,5 mill. kroner for 1996. Det foreslås en bevilgning på 90 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA på statsbudsjettet for 1998. Bevilgningsforslaget dekker underskuddet for 1996 med tillegg av rentegodtgjørelse.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 1.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på 90 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag til tilsagnsfullmakt slik at Eksportfinans ASA gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 1998, jf. forslag til vedtak I  B.

1.2 Garanti-instituttet for Eksportkreditt (Kap. 2460)

Sammendrag

       Garantirammen for den alminnelige ordning foreslås videreført uendret innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 3 i proposisjonen. Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført uendret innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 4 i proposisjonen.

       GIEKs fire virksomhetsområder (Forretningsdelen, Samfunnsdelen, Særskilte stortingsvedtak og Gammel portefølje) dekker selv sine administrasjonsutgifter. For de ordninger som GIEK administrerer for andre (Anbudsgarantiordningen, garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland, Statens varekrigsforsikring og Garanti-Instituttet for skip og borefartøy), mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter. Det budsjetteres med brutto driftsutgifter på 31,5 mill. kroner for 1998.

       Det foreslås å videreføre bevilgningen til tapsfond under SUS/Baltikum-ordningen på samme nivå som tidligere år, dvs. med 100 mill. kroner.

       Det foreslås at trekkfullmaktene videreføres i 1998 på samme nivå som for 1997, jf. Forslag til vedtak IV, 1-4 i proposisjonen. Dette innebærer følgende:

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om garantiramme for den alminnelige ordning på 30 mrd. kroner og for SUS/Baltikum-ordningen på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak I  C. Komiteen slutter seg videre til forslaget om at driftsutgiftene som budsjetteres til 31,5 mill. kroner dekkes av tilsvarende reduksjon fra risikoavsetningsfond. Komiteen slutter seg til forslaget om å videreføre trekkfullmaktene for de ulike garantiordningene i 1998 på samme nivå som i 1997, jf. forslag til vedtak I  D.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget til bevilgningen til tapsfond for SUS/Baltikum-ordningen på 100 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot den foreslåtte bevilgningen til kap. 2460 post 70. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag.

1.3 Oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til rammevedtak

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til bevilgninger under rammeområde 22. Det vises til brev fra Stortingets Presidentskap hvor det fremgår at Stortinget 27. november 1997 har vedtatt at netto sum under rammeområde 22 skal være kr 190.000.000.

       Komiteen stiller seg bak forslaget til vedtak for rammeområde 22, jf. komiteens tilråding, forslag I  A under kap. 9 i denne innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmers forslag til rammevedtak ikke summer seg til den rammesum som ble vedtatt for rammeområde 22 ved behandling av B.innst.S.nr.I (1997-1998) 27. november 1997. Disse medlemmer vil derfor, som følge av at Fremskrittspartiets forslag er falt, ikke fremme bevilgningsforslag under rammeområde 22, men subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Tabell 1.1

       I kolonne 1-5 står forslagene fra de ulike fraksjonene i kroner. Avvik i kroner fra regjeringen Bondeviks forslag er angitt i parentes. Avvikene er definert som det angjeldende forslag minus forslaget fra regjeringen Bondevik.

2. Rammeområde 23 Komiteens kapitler under Finansdepartementet

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 23 fra St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

2.1 Utgifter

2.1.1 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1600 Finansdepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt opplegg i tabell 2.1 nedenfor, hvor disse medlemmer har redusert post 01 med 12 mill. kroner.

       Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt budsjettforslag i tabell 2.1 nedenfor, hvor disse medlemmer har ført opp 10 mill. kroner lavere beløp enn Regjeringens forslag under post 01. På bakgrunn av den vedtatte ramme vil disse medlemmer slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte til fordeling innenfor ramme 23.

2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1602 Kredittilsynet, jf. tabell 2.1 nedenfor.

2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 45.

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor. Under post 01 har alle fraksjoner ført opp kr 740.200.000 som er 10 mill. kroner lavere beløp enn forslaget til regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt budsjettforslag i tabell 2.1, hvor disse medlemmer har ført opp 40 mill. kroner lavere beløp enn Regjeringens forslag under post 01. På bakgrunn av den vedtatte ramme vil disse medlemmer slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet. Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte til fordeling innenfor ramme 23.

2.1.4 Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving (jf. kap. 4618)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving.

Tilsagnsordninger vedrørende oppfølging av konkursbo

Sammendrag

(i 1.000 kr)

       For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet ble det for 1997 gitt fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7,0 mill. kroner. Denne ordningen ble til og med 1996 betegnet som garantitilsagn, og det forelå ved utgangen av 1996 betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for i alt 2,8 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1616 post 21 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving.

       Departementet ser ordningen som viktig av innfordringsmessige grunner, såvel de dekningsmessige som de allmennpreventive. Det foreslås derfor at det i 1998 gis fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til betinget tilsagn under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo, men slik at totalsummen av tilsagn ikke overstiger kr 16.773.000, jf. forslag til vedtak II  B i denne innstillingen.

2.1.5 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1618.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt opplegg i tabell 2.1 nedenfor, hvor det fremgår at disse medlemmer har redusert post 01 med 130 mill. kroner. Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt budsjettforslag i tabell 2.1 nedenfor, hvor disse medlemmer har ført opp 70 mill. kroner lavere beløp enn Regjeringens forslag under post 01. På bakgrunn av den vedtatte ramme vil disse medlemmer slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte til fordeling innenfor ramme 23.

2.1.6 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1620.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt opplegg i tabell 2.1 nedenfor hvor det fremgår at disse medlemmer har redusert post 01 med 15 mill. kroner. Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag er falt, og vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte.

2.1.7 Kap. 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

Sammendrag

(i 1.000 kr)

       Det foreslås at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen på departementer og virksomheter, jf. forslag til vedtak IV.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1630.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fullmakt til å fordele bevilgningen på departementer og virksomheter, jf. forslag til vedtak II  C i denne innstilling.

2.1.8 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

2.1.9 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

       Under post 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ble det bevilget 2 mill. kroner i B.innst.S.nr.III (1996-1997). Regjeringen Jagland foreslo ingen bevilgning under post 70 for 1998. Regjeringen Bondevik foreslo å bevilge 2 mill. kroner for 1998 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag til bevilgning med 2 mill. kroner til frivillige organisasjoners EU-opplysning for 1998, jf. tabell 2.1 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive opplegg i tabell 2.1 nedenfor hvor disse medlemmer ikke har ført opp midler til EU-opplysning for 1998. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer som subsidiært standpunkt slutter seg til forslaget til rammevedtak fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte.

2.1.10 Kap. 1641 Garanti for miljølåneordning i Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

       Det foreslås avsatt 5 mill. kroner under post 50 til tapsfond for miljølåneordningen i Den nordiske investeringsbank for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Den nordiske investeringsbankens miljølåneordning (MIL) er behandlet under avsnitt 5.2 i denne innstillingen.

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1641.

2.1.11 Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 1652, kap. 5331 og kap. 5606)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1560.

2.1.12 Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.v.

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1660.

2.2 Inntekter

2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4602.

2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4610.

2.2.3 Kap. 4618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1616)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4618.

2.2.4 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4620.

2.2.5 Kap. 5343 Statens varekrigsforsikring

Sammendrag

       Regjeringen Jagland fremmet forslag om å oppheve ordningen med Statens varekrigsforsikring pr. 1. januar 1998 og å oppheve lov av 3. desember 1948 nr. 8 om Statens varekrigsforsikring. Det ble samtidig foreslått en garantifullmakt for GIEK med en ramme på 1 mrd. kroner til dekning av statens løpende forpliktelser under ordningen fram til avvikling, jf. Forslag til vedtak III, 7 i proposisjonen. Finansdepartementet har i brev 4. desember 1997 uttalt:

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av Statens varekrigsforsikring som eget Dok.nr.8-forslag etter at regjeringen Bondevik trakk regjeringen Jaglands forslag.

       Disse medlemmer tar budsjettbehandlingen på dette punkt til etterretning og justerer Arbeiderpartiets forslag deretter.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen trakk tilbake Ot.prp.nr.3(1997-1998) om lov om opphevelse av lov av 3. desember 1948 nr. 8 om Statens varekrigsforsikring. Disse medlemmer er tilfreds med at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har tatt hensyn til dette ved vedtaket om budsjettramme og vil subsidiært slutte seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998) hvor disse medlemmer gikk imot å oppheve ordningen med Statens varekrigsforsikring pr. 1. januar 1998.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti støttet regjeringen Jaglands forslag om å oppheve ordningen med Statens varekrigsforsikring. Det vises for øvrig til det Dok.nr.8-forslaget om denne saken som er behandlet.

2.2.6 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

Sammendrag

       Det ble i B.innst.S.nr.III (1996-1997) ført opp kr 975.000.000 som overføring av midler fra Statens Banksikringsfond under post 50 for 1997. Tilsvarende forslag til bevilgning for 1998 i St.prp. nr. 1(1997-1998) var kr 3.095.972.000. Regjeringen Bondevik foreslo i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) å bevilge kr 3.366.972.000 under post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) under kap. 5350.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot salg av statens bankaksjer og viser til omtale i B.innst.S.nr.I (1997-1998) side 152. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti til nå har stått sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å beholde det samfunnsmessige eierskapet i de store bankene. Dette medlem viser til at tidligere statsminister Thorbjørn Jagland i februar 1996 uttalte at staten ikke kommer til å selge seg ned til under 50 % i overskuelig framtid. Dette medlem registrerer at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har skiftet standpunkt i denne saken, og at det dermed er et stortingsflertall som går inn for å legge til rette for økt utenlandsk eierskap i norsk finansnæring.

       Dette medlem vil peke på at EØS-avtalen gir oppkjøpsmuligheter som tidligere ikke eksisterte. Fortsatt statlig majoritetseierskap er dermed den eneste muligheten for å hindre utenlandsoppkjøp av de to største bankene. Dette medlem viser til at de siste 10 årene er mer enn 7000 arbeidsplasser forsvunnet i bank- og finansieringsvirksomhet. Salg av statens aksjer vil etter dette medlems syn neppe virke særlig positivt i forhold til denne prosessen.

       Dette medlem vil understreke at salg av statlige bankaksjer ikke representerer noen bedring av budsjettbalansen. Salget er å betrakte som en ren omplassering av formue.

       Dette medlem mener at både prinsipielle og praktiske hensyn taler imot at staten selger seg ned i DnB og Kreditkassen.

2.2.7 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Sammendrag

       Det ble i B.innst.S.nr.III (1996-1997) ført opp kr 4.236.451.000 som bevilgning under post 70 for 1997. For 1998 er det foreslått bevilget kr 3.811.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5351.

2.2.8 Kap. 5360 Inntekter fra Det norske Pengelotteri

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.III (1996-1997) var det ført opp kr 250.000.000 som spilleoverskudd for 1997 under post 70. Tilsvarende forslag for 1998 er kr 235.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5360.

2.2.9 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Sammendrag

       Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler m.v.) varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 1998 beløper seg til 561 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag om å føre opp kr 560.729.000 under post 30 for 1998.

2.2.10 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Sammendrag

       Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved kontantoverskudd fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen, selv om investeringene utgiftsføres brutto i henhold til kontantprinsippet. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal tilsvare gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-månedersperiode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet regnes å være gitt for en 5-årsperiode, og må deretter eventuelt fornyes. Renter på statens kapital forventes å utgjøre 198 mill. kroner i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag om å føre opp kr 198.175.000 under post 80 for 1998.

2.2.11 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag

(i 1.000 kr)

       Anslag på renteinntekter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer i 1998, jf. post 86, foreslås oppjustert med 265 mill. kroner. Økningen i anslaget skyldes i all hovedsak at en har lagt til grunn en høyere rentesats ved beregning av renteinntektene fra statens foliokonto i Norges Bank.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5605.

2.2.12 Kap. 5606 Renter fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån (jf. kap. 1650 post 89, kap. 1652 og kap. 331)

Sammendrag

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.1 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5606.

2.3 Oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til rammevedtak

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til bevilgninger under rammeområde 23. Det vises til brev fra Stortingets Presidentskap 27. november 1997 hvor det fremgår at det ved vedtak i Stortinget 27. november 1997 er foreslått at nettorammen under rammeområde 23 skal være kr 8.858.535.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, stiller seg bak forslaget til vedtak under rammeområde 23 fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte. Dette forslaget er derfor ført til komiteens tilråding under kap. 9 i denne innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å effektivisere og omorganisere driften i statlige etater, som gjennom flere år har fått muligheten til å ese ut til store kolosser. Det er, i en situasjon hvor det faktisk er mangel på kvalifisert arbeidskraft innen en rekke sektorer, enda viktigere å frigjøre arbeidskraft fra offentlig administrasjon.

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmers forslag til rammevedtak ikke summerer seg til den rammesum som ble vedtatt for rammeområde 23 ved behandling av B.innst.S.nr.I (1997-1998) 27. november 1997. Disse medlemmer vil derfor, som følge av at Fremskrittspartiets forslag er falt, ikke fremme bevilgningsforslag under ramme 23, men subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at helheten i Høyres budsjettforslag er presentert i finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Høyres forslag for ramme 23 er 414 mill. kroner høyere enn foreslått av regjeringen Bondevik. Dette avviket skyldes at Høyre i sitt forslag foreslo kutt i driftsutgifter m.v. (01 - poster) for departementet med underliggende etater på 122 mill. kroner. Samlet utgjør disse postene 3.998 mill. kroner innenfor ramme 23. Samtidig ble det i tilleggsproposisjonen foreslått økninger i anslagene for overføringer fra Statens Banksikringsfond og fra statskassens foliokonto i Norges Bank på tilsammen 536 mill. kroner. Disse økningene ligger ikke inne i Høyres budsjettforslag.

       Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyre har stemt subsidiært for disse rammer, etter at Høyres rammeforslag falt. Disse medlemmer støtter derfor forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til fordeling innenfor ramme 23.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige opplegg slik det er presentert i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Dette medlem har under ramme 23 avvikende forslag når det gjelder Statens varekrigsforsikring og salg av aksjer i forretningsbankene. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til ramme avviker fra vedtaket for ramme 23, og vil ikke fremme eget forslag til disponeringer innenfor rammen.

Tabell 2.1

Tabellen viser forslag til budsjett på rammeområde 23 fra regjeringen Bondevik (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 ) og fra komiteens flertall fra AP, KrF, SP, V og TF. Tabellen viser også de primære budsjettoppleggene fra FrP, H og SV. Alle tall i tusen kroner.

3. Statsbudsjettets 90-poster

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under statsbudsjettets 90-poster i St.prp. nr. 1 og St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998).

3.1 Innledende merknader

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er ønskelig at en langt større del av finansieringsbehovet til bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarked fremfor gjennom statlige særordninger.

3.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Post 90 Lån til norske borgere som ikke er sjømenn

Sammendrag

       Det er i proposisjonen ført opp samme beløp for 1998 som i B.innst.S.nr.III (1996-1997), kr 361.000. Posten gjelder lån til nordmenn forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.3 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

Post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget 60 mill. kroner, som er 18 mill. kroner mindre enn bevilget i B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en reduksjon under post 90 med 10 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

3.4 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser

Sammendrag

       Bevilgningen blir disponert til kapitalinnskudd eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter og høgskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne type.

       For 1998 foreslås bevilget 208.000 kroner, som er samme beløp som i B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.5 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 90 SIVA - innskuddskapital

Sammendrag

       Innskuddskapitalen ble økt med 15 mill. kroner i 1996 og 5 mill. kroner i 1997, til 12,5 mill. kroner. For 1998 foreslås en økning på 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.6 Kap. 734 Det norske Radiumhospital

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag

       For 1998 er det ført opp kr 11.600.000 under post 90. Dette er samme beløp som B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.7 Kap. 925 Teknologifond

Post 90 Lån

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) ble det av regjeringen Jagland foreslått bevilget 500 mill. kroner under post 90.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) ble det av regjeringen Bondevik foreslått å stryke denne bevilgningen med henvisning til at Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å revurdere spørsmålet om statlig eierskap i en tilleggsmelding til St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i at det ikke foretas bevilgning under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer vil vise til at norsk næringsliv utfordres av en sterkere globalisering av verdensøkonomien og en raskere teknologisk utvikling. Det er derfor viktig å ha virkemidler som gjør næringslivet konkurransedyktig og bidrar til ny næringsvirksomhet. Spesielt er det viktig å prioritere virkemidler som leder til verdiskaping gjennom økt kompetanse, omstilling og nyskapning i små og mellomstore bedrifter.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland foreslo en kraftig økning innenfor næringsrettet forskning og utvikling. I tillegg til en styrking av forskningsprogrammer bl.a. innen maritime næringer, bioteknologi, miljøteknologi og næringsmiddelindustrien, foreslo regjeringen Jagland å opprette et teknologifond med en lånekapital på 500 mill. kroner og en grunnkapital på 75 mill. kroner for dekning av eventuelt tap i 1998.

       Disse medlemmer vil vise til at Teknologifondet ville blitt et viktig instrument for å sette næringslivet i stand til å gjøre teknologiske framskritt av strategisk betydning. Sammen med de øvrige virkemidlene innen forskning og utvikling ville det sette norske bedrifter bedre i stand til å møte framtidig konkurranse og muligheter. Spesielt bør det legges vekt på tiltak som kan styrke kontakten og samhandlingen mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene.

       Disse medlemmer tar til etterretning at forslaget om 75 mill. kroner til grunnkapital for dekning av eventuelle tap på låneordningen ikke ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av utgiftsramme 9 og vil derfor ikke fremme forslag om lånekapital på 500 mill. kroner til fondet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) om å bevilge kr 500.000.000 til teknologifond for 1998.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

3.8 Kap. 967 Privat statlig investeringsselskap

Post 90 Aksjekapital

Sammendrag

       Regjeringen Jagland har i St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslått at det opprettes privat statlig investeringsselskap og at det i denne forbindelse bevilges 1,5 mrd. kroner under post 90 Aksjekapital, jf. St.meld. nr. 61 (1996-1997).

       Regjeringen Bondevik har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslått at det ikke føres opp bevilgning under post 90, jf. at Nærings- og handelsdepartementet vil legge fram en tilleggsmelding til St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet, hvor spørsmålet om statlig eierskap vil bli revurdert.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går imot bevilgning under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer ønsker å forsterke statens rolle som næringsutvikler og investor. I den forbindelse er det nødvendig å utvikle et framtidsrettet, nytt og funksjonelt partnerskap med det private næringsliv. Det vises bl.a. til St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet. I den forbindelse foreslo regjeringen Jagland at det etableres et investeringsselskap hvor staten går sammen med private interesser om offensive investeringer i næringslivet.

       Disse medlemmer vil vise til at et investeringsselskap vil bidra med langsiktig kapital og være rettet mot små og store bedrifter på og utenfor børs, hjemme og ute. Oppbyggingen av selskapet vil skje i en tid hvor det foregår store strukturelle endringer i norsk og internasjonalt næringsliv. Målsettingen er å styrke nasjonalt eierskap ved å bygge opp et sterkt finansielt instrument som kan brukes i strukturelle endringsprosesser som berører næringsliv med norsk tilknytning. Statens eierandel i et slikt investeringsselskap skal ikke overstige 49 %.

       Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 1,5 mrd. kroner for 1998 som skal dekke den statlige andelen av aksjekapitalen i selskapet.

3.9 Kap. 972 Internasjonale investeringstiltak

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 28 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 1998 i forbindelse med kapitalutvidelsen i EBRD. Norges andel av EBRDs grunnkapital på 10 mrd. ecu er 1,25 %, dvs. 125 mill. ecu, tilsvarende ca 1 mrd. kroner. EBRDs møte vedtok enstemmig i 1996 en 100 % kapitalutvidelse. For Norge innebærer deltakelsen i kapitalutvidelsen innbetaling av ca 220 mill. kroner i innskuddskapital over åtte år fra og med 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.10 Kap. 1312 Oslo Lufthavn A/S

Post 90 Lån til Oslo Lufthavn A/S

Sammendrag

       Lånebehovet for 1998 er anslått til 2.000 mill. kroner. I 1997 er lånerammen i tillegg økt med 320 mill. kroner for kommersielle investeringer, jf. St.prp. nr. 37 (1996-1997) / Innst.S.nr.167(1996-1997). For 1997 anslås lånebehovet 600 mill. kroner lavere enn bevilget. På denne bakgrunn har Samferdselsdepartementet i egen proposisjon foreslått å redusere bevilgningen i 1997 over kap. 1312 post 90 med 600 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale av hovedflyplassprosjektet i proposisjonens pkt. 1.7.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot bevilgning under kap. 1312 post 90.

3.11 Kap. 1352 NSB Gardermobanen AS

Post 90 Lån

Sammendrag

       For 1998 foreslår Samferdselsdepartementet en låneramme på 1.092 mill. kroner fordelt med 1.042 mill. kroner som ordinære lån og 50 mill. kroner over post 91 Ansvarlig lån. Som det framgår av prosjektomtalen av Forbindelsesspor mellom Hovedbanen og Gardermobanen, jf. pkt. 6.5.1, gjelder 50 mill. kroner av lånebehovet for 1998 utsatt betaling av Jernbaneverket. Beløpet vil bli betalt i 1999 medregnet renter slik at NSB Gardermobanen AS holdes skadesløs.

       Samferdselsdepartementet foreslår å øke lånerammen for utbyggingen av Gardermobanen (kjørevegen) til 6.000 mill. kroner i 1998-priser, og lånebehovet for 1997 på postene 90 og 91 anslås å øke til hhv. 1.865 mill. kroner og 535 mill. kroner. På denne bakgrunn har Samferdselsdepartementet i en egen proposisjon foreslått å øke bevilgningen for 1997 på postene 90 og 91 tilsvarende, samt å øke bevilgningen på post 70 med 62 mill. kroner. Det vises for øvrig til nærmere omtale av Gardermobanen under pkt. 1.7 i Samferdselsdepartementets proposisjon ( St.prp. nr. 1(1997-1998)).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under post 90 og 91.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til bevilgning under postene 90 og 91.

3.12 Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak

Post 90 Økt aksjekapital i selskapet Norsk Avfallshandtering A/S

Sammendrag

       Regjeringen Bondevik foreslo i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) at staten skyter inn økt aksjekapital i Norsk Avfallshandtering A/S med 66 mill. kroner i 1998.

       Det vises til følgende brev fra Miljødepartementet til miljø- og energikomiteen 13. november 1997:

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

       Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre går imot Regjeringens forslag under post 90.

       Disse medlemmer viser til at forslaget fra regjeringen Bondevik vil innebære at statens eierandel i NOAH øker, og finner dette uheldig. Disse medlemmer mener at det ikke er noen avgjørende argumenter som tilsier at staten på permanent basis skal være inne på eiersiden i Norsk Avfallshåndtering AS. Disse medlemmer aksepterer imidlertid at det er nødvendig for staten å dekke deler av egenkapitalbehovet i NOAH for å få realisert behandlingsanlegget for spesialavfall i Brevik.

       Disse medlemmer mener det verken er nødvendig eller ønskelig at NOAH skal sitte i en monopolrolle. At det finnes alternativer til NOAH vil være konkurransemessig sunt, bidra til kostnadseffektive behandlingsløsninger og fremme utviklingen av fremtidsrettet miljøteknologi. Disse medlemmer viser til at dette vil være i tråd med Innst.S.nr.24 (1991-1992).

       Disse medlemmer mener også det er uheldig at staten gjennom Miljøverndepartementet er dominerende eier i NOAH samtidig som Miljøverndepartementet gjennom SFT er konsesjonsbehandler for potensielle konkurrenter.

       Disse medlemmer ønsker imidlertid å bidra til at det snarest mulig blir etablert et behandlingsanlegg for organisk spesialavfall, og finner å kunne støtte forslaget fra regjeringen Bondevik under forutsetning av at staten reduserer sin eierandel gjennom salg av statlige aksjer til private interessenter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for gradvis reduksjon av statens eierandeler i Norsk Avfallshåndtering AS. »

3.13 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 50 mill. kroner under post 90.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statsansatte som andre mennesker kan ta opp boliglån gjennom det ordinære lånemarkedet fremfor gjennom statlige særordninger. Disse medlemmer vil ikke fremme forslag om å redusere bevilgningen for 1998, men fremme forslag om at ordningen evalueres og legges frem som egen sak for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av ordningen med boliglån til statsansatte og fremme dette som egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 1999. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i dagens lånemarked ikke er behov for en særskilt låneordning for statsansatte, og at statsansattes boliglån bør dekkes gjennom det ordinære lånemarked. Disse medlemmer viser til at bevilgningens størrelse på 50 mill. kroner illustrerer at ordningen er lite brukt. Disse medlemmer foreslår derfor at denne ordningen oppheves. For å ta hensyn til at det kan ta noe tid å avvikle ordningen formelt, foreslår disse medlemmer imidlertid at det bevilges midler for et halvt år i 1998. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med boliglån til statsansatte fra 1. juli 1998. »

3.14 Kap. 1651 Innenlandsk statsgjeld

Post 90 Avdrag

Sammendrag

       Det foreslås bevilget kr 3.251.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.15 Kap. 1652 Statens grunnkjøpsobligasjoner, avdrag og innløsning

Post 90 Avdrag og innløsning

Sammendrag

       Det foreslås bevilget kr 100.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.16 Kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld

Post 92 Avdrag

Sammendrag

       Det foreslås bevilget kr 16.206.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.17 Kap. 1719 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsdepartementet

Post 90 Renter, låneordning

Sammendrag

       Den foreslåtte bevilgningen under post 90 omfatter tilskudd for å dekke likviditetsbehov ved etablering av bolig på nytt tjenestested for militært og sivilt personell som må flytte i forbindelse med organisasjonsendringer.

       Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 1998, som er samme beløp som B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.18 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 6.259.000.000, jf. bevilget kr 6.581.000.000 i B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.19 Kap. 2411 Statens Landbruksbank

Post 90 Lån

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 322.500.000, jf. bevilget kr 445.700.000 i B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.20 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Lån til Husbanken

Sammendrag

       Det foreslås bevilget kr 7.570.000.000 for 1998, jf. bevilget kr 8.080.000.000 i B.innst.S.nr.III (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for utbygging og finansiering av utleieboliger i de store byene i Norge i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. »

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til erklæringa frå Voksenåsen, der dei tre sentrumspartia går inn for å evaluere omlegginga av rentevilkår og subsidieprofilen til Husbanken, særleg for å sjå korleis omlegginga fungerer i høve til ungdom. Desse medlemene ser det som viktig at Husbanken har høve til å gi lån og tilskot til brukte bustader til førstegongsetablerarar og andre som kjem i ein situasjon der dei må etablere seg på nytt. Desse medlemene føreset at Regjeringa fylgjer opp dette.

       Desse medlemene har merka seg at 60-70 % av utlånsrammene i Husbanken ved behov kan disponerast i første halvår. Dersom det viser seg at utlånsrammene er for låge, ber desse medlemene Regjeringa kome tilbake til dette spørsmålet i samband med Revidert nasjonalbudsjett.

       Desse medlemene vil peike på at det er stort behov for fleire utleigebustader i dei største byane. Desse medlemene viser til at Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i Voksenåserklæringa går inn for at det må byggjast langt fleire utleigebustader. Desse medlemene viser vidare til at Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) varslar at ein arbeider med eit program for korleis dei som har problem med å etablere seg i bustadmarknaden skal hjelpast. Eit slikt program vil bli presentert i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       Desse medlemene meiner at situasjonen på utleigemarknaden må analyserast for å få kartlagt behovet for utleiebustader. Desse medlemene vil derfor be Regjeringa om å leggje fram ei plan for utbygging og finansiering av utleigebustader i dei store byane i Norge i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. Desse medlemene viser til framlegg saman med Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte nedanfor.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Husbanken i dag yter bistand og lån til en rekke prosjekter som meget godt kan finansieres gjennom det ordinære lånemarkedet. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) subsidiært sluttet seg til forslaget om statsbankramme fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og vil følgelig ikke fremme forslag om å redusere bevilgningene for 1998. Disse medlemmer vil fremme forslag om at Den Norske Stats Husbank evalueres og legges frem som egen sak for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av Den Norske Stats Husbank og fremme dette som egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 1999. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ønsker en endring i Husbankens rolle, jf. merknad i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Disse medlemmer mener at Husbanken i dag yter bistand og lån til en rekke prosjekter som meget godt kan finansieres gjennom det ordinære lånemarkedet. Husbankens virksomhet bør i større grad rettes mot førstegangsetablerere og andre som kan ha vanskeligheter med å få dekket sine lånebehov i det ordinære kapitalmarked. Dette innebærer at Husbankens lånerammer bør reduseres. Ved fastsettelsen av statsbankenes utlånsrammer ved behandlingen av finansinnstillingen ga Høyre subsidiær støtte til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil derfor støtte Regjeringens forslag til lån til Husbanken.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om en omfattende boligsatsing - ikke minst for ungdom. Bl.a. som en konsekvens av dette og en manglende boligsatsing, spesielt i de store byene, går dette medlem inn for å øke rammene til Husbanken med 0,5 mrd. kroner.

       Dette medlem foreslår at det under post 90 bevilges kr 8.070.000.000 for 1998.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for utbygging og finansiering av utleieboliger i de store byene i Norge i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. »

3.21 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

(i 1.000 kr)

Post 90 Lån til grunnfinansieringsordningen

Sammendrag

       Innvilgningsrammen for grunnfinansiering til fiskeriformål foreslås i St.prp. nr. 1(1997-1998) videreført med en ramme på 400 mill. kroner. Regjeringen Bondevik har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslått at innvilgningsrammen forhøyes til 500 mill. kroner, og at post 90 som følge av dette forhøyes fra 26,2 mrd. kroner til 26,3 mrd. kroner.

       Bevilgningen under post 90, som skal dekke SNDs innlånsbehov, foreslås økt betydelig for 1998 i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997) fordi en vesentlig større andel av innlånene til SND nå tas opp som kortsiktige to måneders lån, dvs. at både innlån til og tilbakebetaling fra SND skjer flere ganger i løpet av året enn tidligere. Dermed øker tilhørende avdragspost under kap. 5320 post 90 tilsvarende. Dette har ingen innvirkning på SNDs totale utlånsvolum under ordningen.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) om å bevilge 26,2 mrd. kroner under post 90.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å forhøye bevilgningen under post 90 med 100 mill. kroner til 26,3 mrd. kroner, jf. forhøyelse av rammen for grunnfinansieringsordningen til fiskerifond med 100 mill. kroner til 500 mill. kroner for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) subsidiært sluttet seg til forslaget om statsbankramme fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer går i tråd med sitt prinsipielle standpunkt mot bevilgning under post 90. Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er ønskelig at en større del av finansieringsbehovet for bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarked, fremfor gjennom statlige særordninger. Offentlige finansieringsordninger bør ikke være en generell finansieringskilde for store deler av samfunnet, men være rettet mot konkrete områder der samfunnet er tjent med at det ytes finansieringsbistand til formål som ikke blir dekket gjennom det ordinære kredittmarkedet. Disse medlemmer foreslo derfor reduserte utlånsrammer for SND i B.innst.S.nr.I (1997-1998), og Høyre ga sin subsidiære støtte til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil derfor støtte regjeringen Bondeviks forslag til bevilgning under post 90.

Post 91 Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt vesentlig for 1998 i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997) fordi det antas hyppigere refinansiering av innlånene enn tidligere. Den tilsvarende avdragsposten under kap. 5320 post 90 vil øke tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt forslag til B.innst.S.nr.I (1997-1998) ikke har ført opp bevilgning under post 91 som følge av sitt prinsipielle standpunkt mot slik bevilgning. Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) subsidiært sluttet seg til forslaget om statsbankramme fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil følgelig slutte seg subsidiært til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under post 90, og støtter Regjeringens forslag til bevilgning under post 91.

Post 94 (ny) Lån til lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Det foreslås en bevilgning på 700 mill. kroner til å dekke SNDs innlånsbehov under den nye låneordningen. Dette er basert på en innvilgningsramme på 400 mill. kroner, refinansiering en gang pr. år for halve utlånsmengden og refinansiering annenhver måned for resterende lånemasse.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under ny post 94.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt forslag til B.innst.S.nr.I (1997-1998) ikke har ført opp bevilgning under post 94 som følge av sitt prinsipielle standpunkt mot slik bevilgning. Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) subsidiært sluttet seg til forslaget om statsbankramme fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil følgelig slutte seg subsidiært til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under post 90, og støtter Regjeringens forslag til bevilgning under post 94.

3.22 Kap. 2422 Statens miljøfond

Post 90 Statens miljøfond, lån

Sammendrag

       For å stimulere virksomheter til å ta i bruk og videreutvikle ny miljøteknologi, foreslår Regjeringen å opprette Statens miljøfond. Formålet med miljøfondet er å sikre finansiering av prosjekter som ellers ikke ville kunne blitt finansiert i kapitalmarkedet ut fra rent bedriftsøkonomiske vurderinger og som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Prosjektene som støttes vil ha stor overføringsverdi til andre deler av det norske samfunnet og bidra til å synliggjøre hvordan nye gode miljøløsninger kan tas i bruk. Statens miljøfond vil utgjøre et viktig supplement til øvrig virkemiddelbruk i miljøvernpolitikken.

       Regjeringen foreslår at det bevilges 500 mill. kroner i låneramme til dette formål på Miljøverndepartementets budsjett. Den delen av lånerammen som ikke kommer til anvendelse i 1998 vil kunne gjenbevilges i senere budsjettår. Videre foreslås det bevilget 100 mill. kroner til grunnkapital for fondet. Det foreslås at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) forvalter fondet på vegne av Miljøverndepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære forslag B.innst.S.nr.I (1997-1998) hvor disse medlemmer gikk mot bevilgning under post 90. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) subsidiært sluttet seg til forslaget, fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.23 Kap. 2426 SIVA

Post 90 Lån til SIVA

Sammendrag

       For 1998 er det foreslått å sette rammen for brutto innlån til 180 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt primære alternativ i B.innst.S.nr.I (1997-1998) ikke har ført opp bevilgning under post 90. Disse medlemmer tar til etterretning at dette ikke har flertall, og vil derfor subsidiært støtte Regjeringens forslag.

3.24 Kap. 2450 Luftfartsverket

Post 95 Innskudd ansvarlig lånekapital

Sammendrag

       Det er forutsatt at det skal skytes inn 3 mrd. 1992-kroner som egenkapital i Oslo Lufthavn AS fram til og med 1999. Av dette er 2 mrd. 1992-kroner knyttet til salgssummen for Fornebu. Resterende beløp var forutsatt finansiert over Luftfartsverkets drift i perioden 1993-98. I 1993 ble det skutt inn 210 mill. kroner som aksjekapital i selskapet og i 1996-97 ble det skutt inn i alt 400 mill. kroner som ansvarlig lånekapital. For 1998 foreslås avsatt ytterligere 500 mill. kroner i ansvarlig lånekapital.

       Det legges til grunn at salgssummen vedrørende Fornebu tilføres Luftfartsverket i 1999 og at beløpet deretter skytes inn i Oslo Lufthavn AS som ansvarlig lånekapital.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 95.

3.25 Kap. 2600 Trygdeetaten

Post 90 Lån til bil for distriktsrevisjonen

Sammendrag

       Bevilgningen for 1997 på 0,6 mill. kroner foreslås videreført i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

4. Inntekter

4.1 Kap. 3101 Utenriksstasjonene

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 318.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

4.2 Kap. 3157 Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157)

Post 91 Innbetaling av avdrag

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 13.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 91.

4.3 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 25.571.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

4.4 Kap. 4719 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1719)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 8.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

4.5 Kap. 4860 Statnett SF

Post 90 Avdrag

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 400.200.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

4.6 Kap. 4861 Statkraft SF

Post 90 Avdrag

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 425.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

4.7 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 90 Salg av aksjer

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 1.600.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

4.8 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2420)

Post 90 Avdrag og post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 3.400.000.000 på post 90 og kr 481.200.000 på post 91.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90 og 91.

4.9 Kap. 5311 Statens Landbruksbank (jf. kap. 2411)

Post 90 Avdrag

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 322.500.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

4.10 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 4.499.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

4.11 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

       Regjeringen Jagland har i St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslått bevilget 26,6 mrd. kroner under post 90.

       Regjeringen Bondevik har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslått at bevilgningen økes med 100 mill. kroner til 26,7 mrd. kroner i forbindelse med økning av grunnfinansieringsordningen til fiskeriformål med 100 mill. kroner til 500 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) om å bevilge 26,6 mrd. kroner under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til forslaget fra regjeringen Bondevik om å bevilge 26,7 mrd. kroner under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i disse medlemmers primære opplegg i B.innst.S.nr.I (1997-1998) ikke var ført opp bevilgning under post 90, og til at disse medlemmer ved behandlingen av nevnte innstilling subsidiært sluttet seg til forslaget til statsbankramme fra regjeringen Bondevik, som innebærer bevilgning av 26,7 mrd. kroner under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ikke fikk gjennomslag for sine primære standpunkter ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998), og at Høyre subsidiært sluttet seg til forslaget fra regjeringen Bondevik. Disse medlemmer slutter seg derfor til regjeringen Bondeviks forslag her.

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen

       For 1998 foreslås bevilget 5,75 mrd. kroner under post 91.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i disse medlemmers primære opplegg i B.innst.S.nr.I (1997-1998) ikke var ført opp bevilgning med 50 mill. kroner under post 91 og til at disse medlemmer ved behandlingen av nevnte innstilling subsidiært støttet forslaget til statsbankopplegg fra regjeringen Bondevik.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ikke fikk gjennomslag for sine primære standpunkter ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998), og at Høyre subsidiært sluttet seg til forslaget fra regjeringen Bondevik. Disse medlemmer slutter seg derfor til regjeringen Bondeviks forslag her.

Post 92 Avdrag på utestående fordringer, lavrisikoordningen

       For 1998 foreslås det ført opp 85 mill. kroner under post 92 i forbindelse med den nye lavrisikoordningen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 92.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt primære opplegg i B.innst.S.nr.I (1997-1998) ikke har ført opp forslag til bevilgning under post 92 og til at disse medlemmer i nevnte innstilling subsidiært sluttet seg til regjeringen Bondeviks opplegg til statsbankrammer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ikke fikk gjennomslag for sine primære standpunkter ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998), og at Høyre subsidiært sluttet seg til forslaget fra regjeringen Bondevik. Disse medlemmer slutter seg derfor til regjeringen Bondeviks forslag her.

4.12 Kap. 5326 SIVA

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

       For 1998 foreslås bevilget 85 mill. kroner under post 90.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt primære opplegg i B.innst.S.nr.I (1997-1998) ikke har ført opp forslag til bevilgning under post 92, og til at disse medlemmer i nevnte innstilling subsidiært sluttet seg til regjeringen Bondeviks opplegg til statsbankramme.

4.13 Kap. 5331 Statens grunnkjøpslån (jf. kap. 1650 post 89, kap. 1652 og kap. 5606)

Post 90 Avdrag

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 20.000.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

4.14 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer, post 95 Avdrag på lån til Jugoslavia og post 98 Avdrag på ordinært lån til Posten Norge BA

Sammendrag

       For 1998 foreslås bevilget kr 30.280.000 på post 91, kr 1.100.000 på post 95 og kr 2.164.000.000 på post 98.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 91, 95 og 98.

4.15 Kap. 5999 Statslånemidler

       Komiteen viser til at statsbudsjettet for 1998 gjøres opp i balansen etter overføring til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som er lik statsbudsjettets finansieringsbehov, kun vil være avhengig av bevilgningene på 90-postene. Komiteen viser til brev fra finansminister Gudmund Restad til Stortinget 8. desember 1997 hvor det fremgår at kap. 160 post 71 i Gul bok skulle vært fremmet som post 90. Brevet følger som trykt vedlegg til denne innstillingen. Det vises også til at forslag til bevilgning med 131 mill. kroner under kap. 160 post 71 under Stortingets behandling av B.innst.S.nr.3(1997-1998) ble ompostert til post 90.

       I tråd med dette, og med tilrådning til vedtak under 90-postene i denne innstilling, foreslås ført opp kr 26.098.000.000 under kap. 5999 post 90.

5. Andre garantier

5.1 Garantiordninger under finansdepartementet

Sammendrag

       Nedenfor behandles følgende garantiordninger under finansdepartementet:

(i 1000 kr)

Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge

Sammendrag

       Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 1997 at Finansdepartementet kan stille statsgaranti for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner. I forbindelse med statsbudsjettet for 1996 ble det vedtatt at ordningen skal avvikles gradvis over 5 år for Nordland og Sør-Troms.

       Norges Bank viser til at det ikke er noen indikasjon på at behovet for utlånskvoter i 1998 vil endre seg i forhold til behovet for 1997 og foreslår at garantirammen settes til 150 mill. kroner for 1998.

       Finansdepartementet vil på denne bakgrunn tilrå at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti i 1998 for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk innen en samlet ramme på 150 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak VII om fullmakt.

Den nordiske investeringsbanks ordning med prosjektinvesteringslån (PIL)

       Ordningen med Prosjektinvesteringslån (PIL) ble etablert i 1982 etter vedtak i Nordisk Ministerråd. Ordningen administreres av Den nordiske investeringsbanken (NIB).

       Utlånsrammen var ved etableringen 350 mill. SDR. Rammen ble i 1986 vedtatt utvidet til 700 mill. SDR, og i 1990 til 1.000 mill. SDR. Dette siste tilsvarer 1.226 mill. ecu. Nordisk Ministerråd foreslo i møte mars 1994 å utvide rammen til 2.000 mill. ecu (16.240  mill. kroner pr. 1 september 1997), og at rammen skal fastsettes i ecu, bankens valuta.

       Med unntak av kravene om at staten skal stille som simpel kausjonist og kravet om lineær nedtrapping, oppfyller PIL-ordningen kravene som det er lagt opp til i økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier.

       Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Departementet vil også peke på at en endring av garantiavtalene fra selvskyldner kausjon til simpel kausjon vil kunne medføre at NIBs kredittverdighet svekkes. Det foreslås derfor at dagens ordning videreføres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak V.

Den nordiske investeringsbankens miljølåneordning (MIL)

Sammendrag

       De nordiske statsministrene besluttet på sitt møte den 28. august 1996 å opprette en nordisk miljølåneordning som skal administreres av Den nordiske investeringsbank (NIB).

       Ved behandlingen av salderingsproposisjonen for 1997 fikk Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier innenfor en totalramme på 19,5 mill. ecu (158,88 mill. kroner pr. 1. september 1997).

       Det foreslås opprettet et risikoavsetningsfond til dekning av Norges andel av eventuelle tap under miljølåneordningen. Ettersom det legges til grunn at det ikke skal innkreves garantiprovisjon eller gebyrer fra NIB til dekning av medlemslandenes garantiforpliktelser ved miljølåneordningen, må slike kostnader eventuelt dekkes av medlemslandene selv. På denne bakgrunn foreslås det at det avsettes midler til et fond for dekning av Norges andel av mulige tap for et beløp tilsvarende 15 mill. kroner. Beløpet utgjør om lag 10 % av Norges garantiforpliktelse under ordningen og størrelsen på denne avsetningen må ses i sammenheng med den høye risiko som er knyttet til ordningen. Fondet bygges opp over tre år med en årlig bevilgning på 5 mill. kroner. Beløpene bevilges under et nytt kap. 1641 Garanti for miljølåneordning i Den nordiske investeringsbank, ny post 50 Avsetning til tapsfond.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til garantifullmakt, jf. forslag til vedtak VI i denne innstilling.

5.2 Innbetalinger til EU-kommisjonen

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å gi Finansdepartementet fullmakt til å forskuttere innbetalinger til EU-kommisjonen knyttet til Norges deltakelse i EU-programmer i henhold til EØS-avtalen, jf. forslag til vedtak XI i denne innstilling. Komiteen viser til at innbetalingene alene skal belastes de berørte departementers budsjetter.

5.3 Norges Kommunalbank - garantier for lån

Sammendrag

Fra St.prp. nr. 1(1997-2089) Kommunal og arbeidsdepartementet

       Regjeringa Jagland foreslår i Gul bok at Kommunalbanken får ei ramme på 700 mill. kroner for netto utlånsauke i 1998. I samsvar med dette foreslår regjeringa Jagland at Kommunalbankens garantiramme blir auka med 700 mill. kroner til 32.700 mill. kroner for 1998.

       Etter § 10 i kommunalbanklova heftar staten og for Kommunalbankens garantiansvar for kommunars lån i andre finansinstitusjonar til finansiering av skolebygg. Ved utløpet av 1996 var dette garantiansvaret på 43,5 mill. kroner. Garantiramma for 1997 er på 200 mill. kroner. Regjeringa Jagland foreslår uendra ramme for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til garantiramme for Kommunalbanken for 1998, jf. forslag til vedtak VIII. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag til ramme for garantier for lån til finansiering av skolebygg, jf. forslag til vedtak IX i denne innstilling.

6. Folketrygdens finansiering

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak vedrørende folketrygdens finansiering, jf. forslag X i denne innstilling, som innebærer at statstilskuddet til finansiering av folketrygden gis med kr 39.962,9 mill. kr hvorav kr 12.128,4 mill. kr gis til dekning av utgifter som holdt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. folketrygdloven § 16-1 nr. 1 første ledd.

7. Statens petroleumsfond

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under kapitlene 2800 og 5800 Statens petroleumsfond i St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998).

7.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond

Post 50 Overføring til fondet

       Komiteen viser til følgende oversikt over inntekter og utgifter i petroleumsvirksomheten, brutto og netto overføring til petroleumsfondet og overføring fra petroleumsfondet til statskassen (kap. 5800).

Oversikt over inntekter og utgifter i petroleumsvirksomheten, brutto og netto overføring til petroleumsfondet og overføringer fra petroleumsfondet til statskassen¹

       Komiteen viser til tabellen ovenfor og foreslår at det bevilges kr 87.151.000.000 under kap. 2800 post 50 for 1998.

7.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond

Post 50 Overføring fra fondet

       Komiteen viser til at det ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) ble fattet rammevedtak på 25 rammeområder. Summen av disse vedtakene innebar at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond var 68.759,7 mill. kroner for 1998. Korrigert for at kap. 160 post 71 omposteres til 90-post, jf. avsnitt 4.15 og 7.1 foran, blir beløpet 68.890,7 mill. kroner. Som det fremgår foran er det under poster som motsvares av kap. 2800 post 50 Overføring til Statens petroleumsfond i løpet av budsjettbehandlingen bevilget kr 87.151.000.000. Av dette følger at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond etter de vedtak som er fattet under budsjettbehandlingen er kr 18.260.300.000. Dette beløpet foreslås bevilget under kap. 5800 post 50 for 1998.

       Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peike på at den samla etterspørselen i norsk økonomi er ein kombinasjon av offentleg og privat etterspørsel. I ei periode med høg forbruksvekst vil fleirtalet vise til behovet sparestimulerande tiltak, slik sentrumsregjeringa har lagt til rette for gjennom oppretting og vidareføring av AMS ordninga, utvida BSU og utvida muligheiter for sparing til eigen alderdom ved å gjere IPA- ordninga meir attraktiv. Også satsreduksjonar i formuesskatten vil ha sparestimulerande verknad. Desse frivillige tiltaka vil etter fleirtalet sitt syn ha ein positiv sparestimulerande effekt.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at den underliggjande reelle utgiftsveksten frå 1997 til 1998 med det justerte sentrumsopplegget vert på om lag 2,25 % målt ved anslag i rekneskap for 1998 i forhold til 1997. Dette er tilsvarande den same utgiftsveksten som regjeringa Bondevik la til grunn.

       Desse medlemene viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) der Regjeringa gjer framlegg om å opprette ny post til kjøp av teknisk utststyr ved sjukhus på 125 mill. kroner.

       Desse medlemene viser vidare til B.innst.S.nr.I (1997-1998) der det justerte sentrumsopplegget har auka denne posten med ytterlegare 40 mill. kroner. Desse medlemene er kjend med at det er trong for fornying av utstyr ved fleire sjukehus og viser til at Helsedepartementet har bedt om ein rapport der ein får fram utstyrsbehovet med sikte på vidare oppfylging.

       Desse medlemene reknar med at resultatet av dette arbeidet og Regjeringa si endelege vurdering av naudsynet for ei fondsordning vert lagt fram for Stortinget til våren.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sin merknad under pkt. 13.4 i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettbehandlingen og forliket mellom sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, har gitt et langt mer ekspansivt opplegg for 1998 enn det både regjeringen Jagland la opp til og det regjeringen Bondevik opprinnelig la opp til.

       Disse medlemmer viser til at budsjettkompromisset mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre øker risikoen for at norsk økonomi kommer ut av kontroll med økende pris og kostnadsvekst. Budsjettets inndragende effekt reduseres. Bruken av oljepenger øker med om lag 5 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Det inntektspolitiske samarbeidet settes på prøve og forskjellene øker.

       Disse medlemmer viser til at den samlede utgiftsveksten er dobbelt så stor som i regjeringen Jaglands opplegg. Samlet innebærer forliket et langt mer ekspansivt statsbudsjett enn det regjeringen Bondevik la fram.

       Disse medlemmer viser til at den samlede utgiftsveksten fortsatt er over dobbelt så stor som i regjeringen Jaglands opplegg, henholdsvis 8 mrd. kroner og 4 mrd. kroner. Den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren reduseres til 1/4 % av BNP. Det betyr at den inndragende effekt av budsjettet bare tilsvarer en tredjedel av regjeringen Jaglands budsjett. Her var den inndragende effekt på 7 mrd. kroner eller 3/4 % av BNP. Disse medlemmer mener det i denne forbindelse er interessant å merke seg at Høyre kritiserte Arbeiderpartiet høylytt for at regjeringen Jaglands budsjett, når det ble lagt fram, ikke var stramt nok.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik og sentrumspartiene prøver å fraskrive seg ansvaret for svekkelsen i neste års budsjett ved å legge et enda større ansvar over på partene i arbeidslivet og ved å sette sin lit til sparestimulerende ordninger som vi vet ikke virker. Disse medlemmer viser også til at sentrumspartiene prøver å pynte på sin ansvarlighetsprofil ved å ta høyst usikre endringer i petroleumsinvesteringene til inntekt for at budsjettforliket faktisk er strammere enn det tallenes klare tale tilsier. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til SSBs nylig framlagt analyse som anslår høyere petroleumsinvesteringer til neste år enn tidligere lagt til grunn, og ikke lavere som regjeringen Bondevik har anslått og brukt som påskudd til å øke andre utgiftsposter på statsbudsjettet. Disse medlemmer viser også til at SSB anslår den innstrammende effekt av budsjettforliket i forhold til behovet for å dempe presstendensene i norsk økonomi til i beste fall å virke nøytralt.

       Disse medlemmer viser til at sosialdemokratiets utfordring er å sikre solidariteten i velferdssamfunnet og utjevne levekår. Disse medlemmer vil påpeke at det budsjettforlik som er inngått mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre ikke er utformet i et langsiktig perspektiv. Den framtidige utgiftsveksten som følge av kraftige økninger i overføringene vil måtte føre til senere innstramninger eller omprioriteringer som vil redusere våre muligheter til å nå de overordnede målene om arbeid til alle og trygging av et solidarisk velferdssamfunn.

       Disse medlemmer viser til at både regjeringen Bondeviks økonomiske opplegg for 1998 og det budsjettforliket som er inngått mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre har en langt større overføring fra Petroleumsfondet enn det Arbeiderpartiets forslag la opp til.

       Disse medlemmer tar derimot budsjettbehandlingen og finansinnstillingen til etterretning og stemmer for innstillingen på overføringer fra Petroleumsfondet.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at på grunn av det justerte budsjettopplegget frå sentrumspartia med subsidiær støtte frå Framstegspartiet og Høgre inneber ei overføring frå Petroleumsfondet på 18.260,3 mill. kroner mot 17.024 mill. kroner som regjeringa Bondevik gjorde framlegg om.

       Desse medlemene meiner det justerte budsjettopplegget frå sentrumspartia er eit ansvarleg økonomisk opplegg som har gitt større rom for viktige fordelingspolitiske tiltak som auka minstepensjon med 1000 kroner pr. månad frå 1. mai 1998, og auka kontanttilskot til barnefamiliane frå 1. august 1998. I tillegg er kommunesektoren styrka med om lag 700 mill. kroner.

       Desse medlemene viser vidare til at regjeringa Jagland har fremma ei rekkje næringsfiendtlege forslag i sitt budsjettframlegg som sentrumspartia har drege tilbake. Med det som mål å stimulere til auka næringsaktivitet i fastlands-Noreg meiner desse medlemene at det er ei viktig oppgåve å leggje til rette for ein bedriftskultur som stimulerer til aktivt eigarskap i næringslivet, som best vil tryggje arbeidsplassane og vår verdiskaping.

       Desse medlemene vil vise til at det justerte budsjettopplegget frå sentrumspartia også vil bremse veksten i innanlands etterspurnad på om lag 1/4 % av BNP. Tek ein omsyn til ein svakare vekst i oljeinvesteringane på om lag 2,5 mrd. kroner mot om lag 5,4 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet, vil den samla innstrammingseffekten bli om lag 0,5 %.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dok.nr.8:03(1997-1998) om forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om endringer i statsbudsjettet for 1997 med tilleggsbevilgning til fond for engangsinnkjøp av nytt utstyr til norske sykehus, utdanningsinstitusjoner og politietat, som kun fikk Fremskrittspartiets stemmer under behandlingen i Stortinget.

       Disse medlemmer mener det vil være høyst forsvarlig og fornuftig å investere deler av vår oljeformue i investeringer i nytt utstyr til norske sykehus, utdanningsinstitusjoner og politietat, men tar til etterretning at dette ikke har fått tilslutning i Stortinget.

       Imidlertid nærer disse medlemmer en alvorlig bekymring for de store problemene som nå avsløres i helsevesenet, som i all hovedsak skyldes mangel på utstyr til livsviktige behandlinger. Det er etter disse medlemmers oppfatning forkastelig at en rekke menneskeliv går tapt som følge av utstyrsmangel, særlig i en situasjon hvor Norge både har råd til og muligheten til å rette opp disse fatale mangler.

       Det er altså et stort behov for bedre og nytt utstyr og disse medlemmer anser slike investeringer som ikke inflasjonsdrivende fordi denne type utstyr for det alt vesentligste produseres i utlandet. Disse medlemmer forutsetter selvsagt at vanlige offentlige regler, inkludert EØS-regler, som gjelder for offentlige innkjøp følges til punkt og prikke. Disse medlemmer viser til at Norge, og dermed oljefondet, har fått betydelige merinntekter som det vedtatte budsjett for 1997 ikke var basert på.

       Disse medlemmer er selvfølgelig fortsatt sterkt opptatt av at oljeformuen skal forvaltes forsvarlig, særlig med sikte på fremtidige generasjoner, men vil advare mot at dette bare blir et begrep som forhindrer Stortinget fra å foreta høyst nødvendige prioriteringer. Det er også viktig å understreke at nytt utstyr vil bidra til å effektivisere sykehusene samt at en lang rekke flere operasjoner vil kunne gjennomføres innen den bevilgede driftsramme. Investering i utstyr må også kunne anses som en investering i fremtiden fordi landet som helhet vil nyte godt av et velfungerende helsevesen for alle generasjoner.

       Disse medlemmer mener de avdekkede problemer må anses som høyst akutte og derfor krever en umiddelbar løsning. Sett i lys av at budsjettrammene for 1998 allerede er vedtatt, ser disse medlemmer ingen annen løsning enn å avsette midler fra oljefondet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettopplegg i B.innst.S.nr.I (1997-1998), der det fremgår at Sosialistisk Venstreparti går inn for å endre kursen i petroleumspolitikken for å sikre miljøet og gi større rom i økonomien til å kanalisere ressursene dit de virkelig trengs: i helsesektoren, utdanningssektoren og til en mer bærekraftig og fornybar energisektor. Ved å opprettholde et svært høyt investeringsnivå i oljevirksomheten, fører det til at det blir mindre rom til å foreta investeringer der behovet er størst. Som en konsekvens av dette har Sosialistisk Venstreparti gått inn for å redusere investeringene og lete- og feltutviklingsaktiviteten i petroleumssektoren, øke CO₂-avgiften og forlenge avskrivningstiden. Dette gir økte overføringer til og fra Statens petroleumsfond, og en netto balanse som er om lag 0,5 mrd. kroner bedre enn den flertallet har gått inn for.

       Dette medlem tar for øvrig til etterretning at flertallet går inn for et annet opplegg enn det Sosialistisk Venstreparti foreslo i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Dette medlem viser til den vanskelige utstyrssituasjon som er ved landets sykehus, og at manglende investeringer i helt nødvendig utstyr fører til dramatiske og tragiske episoder. Dette medlem viser til de mange forslag Sosialistisk Venstreparti har fremmet gjennom årene, senest ved behandling av B.innst.S.nr.11(1997-1998), for at sykehusene på en bedre måte skal kunne ta seg av både ventelistepasienter og akuttinnleggelser. På denne bakgrunn fremmer dette medlem forslag til en ekstraordinær investering i utstyrsanskaffelse på kr 1.500.000.000, finansiert av avsetninger til oljefondet.

       Dette medlem viser til felles forslag sammen med Fremskrittspartiet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremme følgende forslag om at det avsettes 1,5 mrd. kroner til innkjøp av utstyr til helsevesenet:

       « Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for en avsetning for utstyrsinvesteringer med formål å kjøpe nytt utstyr til helsevesenet i Norge.

       Regjeringen gis fullmakt til å tildele midlene slik at disse utnyttes på best mulig måte. »

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for en avsetning for utstyrsinvesteringer med formål å kjøpe nytt utstyr til helsevesenet i Norge.

       Regjeringen gis fullmakt til å tildele midlene slik at disse utnyttes på best mulig måte.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for gradvis reduksjon av statens eierandeler i Norsk Avfallshåndtering AS.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av ordningen med boliglån til statsansatte og fremme dette som egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 1999.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av Den Norske Stats Husbank og fremme dette som egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 1999.

Forslag fra Høyre:

Forslag 6

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med boliglån til statsansatte fra 1. juli 1998.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 8

Forslag 9

Forslag 10

9. Komiteens tilråding

Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

I.

A.

       På statsbudsjettet for budsjetterminen 1. januar til 31. desember 1998 bevilges under rammeområde 22:

B.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for den eksportkredittordningen som Stortinget vedtok 27. april 1978, jf. Innst.S.nr.228 (1977-1978), den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 1998. Fullmakten har som forutsetning at:

C.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

D.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

II.

A.

       På statsbudsjettet for budsjetterminen 1. januar til 31. desember 1998 bevilges under rammeområde 23: