Votering over endringer i bioteknologiloven 26. mai 2020. Foto: Stortinget.

Votering over endringer i bioteknologiloven 26. mai 2020. Foto: Stortinget.

Sentrale saker i sesjonen 2019–2020

Stortingssesjonen 2019–2020 avsluttes 30. september. Her er en foreløpig oppsummering av sentrale saker i sesjonen.

Lovendringer

Stortinget behandlet en rekke forslag til lovendringer i sesjonen 2019–2020. Eksempler på lovsaker fra sesjonen er:

Stortingsmeldinger

Stortingsmeldinger er meldinger fra regjeringen til Stortinget om arbeid som er gjort eller drøfting av politikk for fremtiden. Disse danner ofte grunnlag for senere lovforslag og -vedtak. I sesjonen 2019–2020 behandlet Stortinget blant annet følgende meldinger fra regjeringen:

Korona (covid-19)

Jonas Gahr Støre (A) på talerstolen under stortingsmøte lørdag 21. mars, da koronaloven ble behandlet. Støre var saksordfører for saken. Foto: Stortinget.
Jonas Gahr Støre (A) på talerstolen under stortingsmøte lørdag 21. mars, da koronaloven ble behandlet. Støre var saksordfører for saken. Foto: Stortinget.

Stortingets arbeid fra mars 2020 ble preget av covid-19-viruset. 11. mars vedtok presidentskapet at alle komitéhøringer skulle erstattes av skriftlige innspill, eller gjennomføres som videokonferansehøringer. Alle komitéreiser utenlands var allerede avlyst, nå ble også komitéreiser innenlands stanset.

Det ble stengt for besøksgrupper og skolebesøk til Stortinget, og større arrangementer og seminarer i Stortinget ble avlyst eller utsatt. Adgangen til publikumsgalleriet var i en periode begrenset når det gjaldt antall.

«Stortinget vil i tiden fremover kun behandle saker hvor det er helt nødvendig at Stortinget treffer vedtak nå», sa stortingspresident Tone W. Trøen etter at presidentskapet hadde hatt møte med de parlamentariske lederne 12. mars. Tilnærmet normal parlamentarisk virksomhet ble gjenopptatt etter påske.

16. mars vedtok Stortinget å nedsette en særskilt komité som skulle være klar til å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen. Komiteen behandlet midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven) samt forlengelsen av loven.

Koronaloven ble enstemmig vedtatt av Stortinget 21. mars, og lovvedtaket ble bifalt ved andregangsbehandlingen 24. mars. Loven hadde først én måneds varighet, men ble deretter forlenget med enda en måned. Den ble opphevet 27. mai.

Med bakgrunn i koronaloven kunne regjeringen gjennom forskrifter utfylle, supplere eller fravike en rekke lover. En tredjedel av Stortingets medlemmer kunne stanse en forskrift, eller deler av en forskrift, før den trådte i kraft hvis de leverte en erklæring om dette innen 24 timer. Se oversikt over forskrifter etter koronaloven.

Våren 2020 foretok Stortinget, gjennom ordinær behandling, flere midlertidige lovendringer forårsaket av behov knyttet til covid-19.

Stortinget vedtok store økonomiske tiltok mot konsekvensene av covid 19-utbruddet, deriblant kontantstøtte til bedriftene med mer, «tiltakspakke 3», og flere andre vedtak. De første økonomiske tiltakene knyttet til covid-19 ble behandlet 16., 19. og 21. mars. Se også budsjettvedtak 19. juni.

Andre sentrale saker

Daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) under redegjørelsen for Stortinget om praktiseringen av EUs trygdeforordning 5. november 2019. Foto: Stortinget.
Daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) under redegjørelsen for Stortinget om praktiseringen av EUs trygdeforordning 5. november 2019. Foto: Stortinget.

Høsten 2019 fikk «NAV-saken» stor oppmerksomhet i mediene. Mange trygdemottakere er antatt uriktig dømt på grunn av feiltolkning av EØS-regelverket. 5. november 2019 holdt daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie en redegjørelse i Stortinget om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21. Stortinget behandlet et mistillitsforslag mot statsråden fra Rødt allerede 27. november, men forslaget fikk bare én stemme. 24. januar 2020 overtok Torbjørn Røe Isaksen som arbeids- og sosialminister.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet saken, og det ble votert over innstillingen 10. mars 2020. En samlet komité mente det var svært alvorlig at feil fortolkning og praktisering av regelverket hadde rammet veldig mange mennesker, men det ble ikke vedtatt kritikk mot regjeringen.

NorthConnect, en planlagt strømforbindelse mellom Skottland og Norge, var tema i representantforslag og debatter i Stortinget inntil regjeringen la saken på is våren 2020.

14. mai behandlet Stortinget en rekke grunnlovsforslag. Fire av disse oppnådde stort nok flertall til å endre Grunnloven.

Ny voteringspraksis på Stortinget

I sesjonen 2019–2020 tok Stortinget i bruk en ny voteringspraksis. Som hovedregel skal det være to faste voteringstidspunkter i Stortinget i uken: Tirsdager kl. 15.00 og torsdager kl. 14.00.

Endringer i regjeringen

I statsråd fredag 24. januar 2020 ble det foretatt endringer i regjeringen. Fremskrittspartiet trakk seg fra regjeringssamarbeidet, og vi fikk en mindretallsregjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Statsminister Erna Solberg holdt en redegjørelse i Stortinget om regjeringens sammensetning 28. januar.

Representantforslag

Stortingsrepresentantene har forslagsrett på lik linje med regjeringen. Hver sesjon blir det fremmet mange representantforslag – både lovforslag og forslag til stortingsvedtak. I hovedsak er det representantene fra opposisjonen som fremsetter representantforslag. Under en flertallsregjering vil det være begrenset hva opposisjonen kan få gjennomslag for på Stortinget, men representantforslagene gir også opposisjonen en mulighet til å vise frem sin egen politikk som et alternativ til regjeringens.

Hittil i sesjonen er det fremmet 144 representantforslag. Det er 42 færre enn i sesjonen 2018–2019, da det ble det fremmet 186 representantforslag.

Se også

Sesjonen 2019–2020 – i tall


Sist oppdatert: 22.06.2020 08:33