I stortingssesjonen 2019–2020, den tredje sesjonen i valgperioden 2017–2021, har Stortinget holdt 102 møter og behandlet 394 innstillinger fra komiteene. Stortingsrepresentantene har stilt 3158 spørsmål til regjeringen.

Stortingets plenumsmøter i sesjonen 2019–2020

Det er presidentskapet som fastsetter når Stortinget skal ha møter. Normalt er det plenumsmøter i Stortinget tirsdager, onsdager og torsdager. I de travleste periodene er det også møter på mandager og fredager. I sesjonen 2019–2020 blir det holdt 102 plenumsmøter. Dette er seks flere enn i forrige sesjon.

Ferdigbehandlede saker i sesjonen 2019–2020, sammenlignet med tidligere sesjoner 

Ferdigbehandlede saker i sesjonen 2019–2020, sammenlignet med tidligere sesjoner

Saksgrunnlag	2014–2015	2015–2016	2016–2017	2017–2018	2018–2019	2019–2020
Proposisjon	157	161	188	123	148	150
Melding	31	39	49	22	27	29
Redegjørelse	9	9	12	16	15	14
Representantforslag	142	126	195	206	169	137
Grunnlovsforslag	5	27	0	8	21	16
Dokumentserien*	25	25	33	23	27	20
Andre saker**	19	27	18	39	23	26
Innberetning	4	3	2	9	4	10
Totalt	392	417	497	446	434	402

Stortinget har behandlet 402 saker i denne sesjonen, telt ut fra saksgrunnlag (hvordan saken er fremmet for Stortinget). En stor andel av sakene er proposisjoner og meldinger fra regjeringen, som vanligvis sendes til komitébehandling før det blir debatt og avstemning i plenum. Stortinget har også behandlet flere saker med opprinnelse i Stortinget og fra organer tilknyttet Stortinget. Representantforslag utgjør hovedtyngden av disse, men mengden representantforslag har gått noe ned sammenlignet med de tre foregående sesjonene. 

*Denne sakstypen inneholder blant annet publikasjoner fra organer tilknyttet Stortinget, f.eks. Riksrevisjonen.
**Dette kan f.eks. være saker fra presidentskapet, valgkomiteen eller saker initiert av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Se også

Sentrale saker i sesjonen 2019–2020

Antall høringer fordelt på komité og antall deltakere på disse

Når fagkomiteene behandler en sak, kan de ønske å innhente informasjon gjennom en høring. En høring er et møte hvor inviterte organisasjoner legger frem sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen.

Smitteverntiltak i forbindelse med utbruddet av korona gjorde det nødvendig å finne en alternativ møte å gjennomføre høringer på, fra mars valgte man å gå over til en videokonferanseløsning for høringer. 22 av høringene har blitt gjennomført på denne måten.

Oversikt over antall høringer gjennomført i sesjonen 2019–2020, fordelt på komite

Komité	Antall høringer	Antall instanser* (Organisasjoner og interessegrupper)
Arbeids- og sosialkomiteen	6	87
Energi- og miljøkomiteen	3	118
Familie- og kulturkomiteen	11	261
Finanskomiteen	5	99
Helse- og omsorgskomiteen	14	265
Justiskomiteen	5	83
Kommunal- og forvaltningskomiteen	10	182
Kontroll- og konstitusjonskomiteen	6	53
Næringskomiteen	13	179
Transport- og kommunikasjonskomiteen	3	101
Utdannings- og forskningskomiteen	7	185
Utenriks- og forsvarskomiteen	7	144
Totalt	89	1704

* En instans kan være en organisasjon eller interessegruppe, eller en sammenslutning av flere slike med sammenfallende interesser. Det er ikke oppgitt unike instanser, mange av instansene vil være telt flere ganger.

Antall ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2019–2020, sammenlignet med tidligere sesjoner

De aller fleste saker blir behandlet i en fagkomité, som så avgir en innstilling i saken. I figuren over ser man antallet ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2019–2020, sammenlignet med tidligere sesjoner. Ut fra figuren ser vi en tydelig tendens til et noe lavere antall ferdigbehandlede innstillinger i den første sesjonen etter et stortingsvalg og så et gradvis høyere antall i fram mot neste stortingsvalg. Sesjonen 2019–2020 ligger litt under det som er vanlig i tredje sesjon etter et stortingsvalg.

Besvarte spørsmål i stortingssesjonen 2019–2020, fordelt på parti og type spørsmål

Spørreinstituttet er en sentral del av Stortingets kontroll med regjeringen. Spørsmålene bidrar til at Stortinget får informasjon fra regjeringen og kan få klarlagt hvilken holdning den har til politiske problemstillinger. Til sammen er det stilt 3158 spørsmål til regjeringen i sesjonen 2019–2020. Tabellen viser at det hovedsakelig er opposisjonspartiene som stiller spørsmål og interpellasjoner til regjeringen.

Oversikt over de ulike partienes spørsmål i muntlig og ordinær spørretime, interpellasjoner og skriftlige spørsmål i sesjonen 2019–2020

Parti	Hovedspørsmål i muntlig spørretime	Spørsmål i ordinær spørretime	Interpellasjoner	Skriftlige spørsmål
A	41	71	9	939
Sp	27	96	8	639
SV	20	29	8	544
R	6	7	1	71
MDG	5	0	0	33
KrF	0	0	0	7
V	0	0	2	22
H	0	0	6	69
FrP	17	3	3	471
Uavhengig	0	0	0	4
Totalt	116	206	37	2799

Antall besvarte spørsmål i den muntlige spørretimen og interpellasjoner over tid

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. Av tabellen kan vi se at denne måten å stille spørsmål til regjeringen på over tid er blitt tydelig mindre populær enn å stille spørsmål i den muntlige spørretimen. I nest siste sesjon gjorde imidlertid antall interpellasjoner et lite hopp opp.

Antall skriftlige spørsmål over tid

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Denne spørsmålstypen er den vanligste måten for representantene å stille spørsmål til regjeringen på. Antallet skriftlige spørsmål i denne sesjonen er på et rekordhøyt nivå.

Kilde for alle tall og tabeller: Stortingets elektroniske parlamentariske oppfølgingssystem (EPOS) via data.stortinget.no.