Stortinget - Møte torsdag den 8. februar 2024

Dato: 08.02.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 179 S (2023–2024), jf. Dokument 3:5 (2023–2024))

Sak nr. 4 [10:20:50]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Enovas bidrag til teknologi- og markedsutvikling av lav- og nullutslippsløsninger (Innst. 179 S (2023–2024), jf. Dokument 3:5 (2023–2024))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Carl I. Hagen (FrP) [] (ordfører for saken): Vi behandler nå en rapport fra Riksrevisjonen om Enovas bidrag til teknologi- og markedsutvikling av lav- og nullutslippsløsninger.

Komiteen er i hovedsak enstemmig i sin innstilling. De partier som har utfyllende særmerknader, vil nok selv gjøre rede for disse.

Enova er et statsforetak som sorterer under Klima- og miljødepartementet. Enova skal være et effektivt virkemiddel for å nå Norges klimaforpliktelser og for å lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Enova har som mål å redusere klimagassutslipp for å oppfylle Norges klimaforpliktelser, øke innovasjon innen energi- og klimateknologi tilpasset omstillingen til lavutslippssamfunnet og styrke forsyningssikkerheten gjennom en fleksibel og effektiv effekt- og energibruk. Dette er meget ambisiøse mål. Målet med Riksrevisjonens undersøkelser har vært å vurdere om Enova effektivt bidrar til å redusere klimagassutslipp og til omstillingen til lavutslippssamfunnet, og om Klima- og miljødepartementet legger til rette for dette.

Rapporten viser at det er «ikke tilfredsstillende» at Enova ikke har utnyttet handlingsrommet til effektiv utforming av virkemidlene. Vurderinger av lønnsomhet ved teknologiutviklingen er ikke dokumentert av Enova. Dette hindrer kontroll og reduserer mulighetene for læring og forbedring. Klima- og miljødepartementet har ikke gitt Enova tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.

Riksrevisjonen har videre fire anbefalinger til Klima- og miljødepartementet:

  • følge opp at Enovas innsats på veitransportområdet bidrar til å nå målet for denne sektoren

  • ha dialog med Enova om hvordan teknologiutvikling bør prioriteres i ny styringsavtale, og følge opp forskjeller mellom planlagt og faktisk pengebruk på området

  • følge opp at Enova, i tråd med tilskuddsregelverket, vurderer lønnsomheten i teknologiutviklingsprosjektene og dokumenterer dette

  • bare bruke øremerkede tilskudd og aktivitetskrav for oppgaver som er utenfor rammen av styringsavtalen

Komiteen slutter seg enstemmig til disse anbefalingene og forutsetter da at departementet ser på disse anbefalingene som en form for vedtak i Stortinget, når det er en enstemmig komité som slutter seg til anbefalingene.

Statsråden har i svarbrev til Riksrevisjonen påpekt at Enova forvalter betydelige midler på vegne av fellesskapet. Disse midlene er satt av til å nå ambisiøse klimamål. La meg legge til – et personlig synspunkt – at disse klimamålene kanskje er for ambisiøse.

Samtidig peker statsråden også på at enkelte satsinger er innenfor smale områder. Det går derfor an å spørre om Enova har godt nok fokus på å oppnå de høye ambisjoner som de forvalter på vegne av fellesskapet.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det kreves en betydelig innsats for at Norge skal innfri sine klimaforpliktelser, og Enova er ment å være et sentralt virkemiddel i så måte, selv om det finnes flere virkemidler. Det er bra at Riksrevisjonen har undersøkt Enovas bidrag til teknologi og markedsutvikling av lav- og nullutslippsløsninger.

Det er departementet som skal styre Enova på en slik måte at de oppnår statens mål. Riksrevisjonen skriver at departementets bruk av øremerkede tilskudd og aktivitetskrav gir en risiko for at midlene ikke brukes der de gir størst effekt.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjon, kritikk og anbefalinger. Allikevel peker flertallet på at undersøkelsen er begrenset til elektrifisering av veitransporten, og at det hadde vært interessant om Riksrevisjonen også hadde inkludert andre energiformer. Innenfor både biodrivstoff og hydrogen trenger vi å se hele verdikjeden fra produksjon til infrastruktur og kjøretøy. Vi vet at energi er en knapphet, og at vi hele tiden må vite hvor mye kraft vi har tilgjengelig, hva vi skal bruke den til, og hvor mye vi trenger i framtiden.

I tillegg peker regjeringspartiene og SV på at det i statsbudsjettet for 2024 ble lagt inn 285 mill. kr til Enova for økt satsing på nullutslippslastebiler. Om vi skal nå våre klimaforpliktelser, må offentlige ordninger og avgiftsnivået være mest mulig forutsigbart. Næringsliv, stat og kommuner må jobbe sammen, sånn at reguleringsplaner, framføring av kraft og støtteordninger henger sammen. Statens vegvesen er godt i gang med sitt oppdrag med en ladeplan og gjennomføring av den, men her må også andre aktører spille på lag, f.eks. ved prioritering av framføring av strøm, reguleringsplaner m.m.

Næringslivet vårt er framoverlent når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, men de er usikre på sine valg og kostnadene knyttet til dette. De peker på differansekontrakter som en del av det å trygge omkostningene i en overgangsfase, i tillegg til forutsigbare støtteordninger fra Enova.

Jeg vil takke Riksrevisjonen for en god rapport om et viktig tema, som vil være en god støtte i det videre arbeidet med å bedre ordningene, og jeg vil takke saksordføreren for samarbeidet.

Svein Harberg (H) []: Det er en stort sett enstemmig komité, med noen særmerknader, som slutter seg til Riksrevisjonens funn, konklusjoner og anbefalinger, og det er bra. Det er bra også for statsråden å vite at her samles en, og statsråden har bekreftet at dette skal det arbeides videre med.

Men jeg hadde behov for å løfte blikket lite grann, for vi vurderer av og til ting som det nesten er et under hvis Enova har greid å levere noe på. Hvis vi f.eks. snakker om elektrifiserte kjøretøy i tungtransporten, og vi snakker om 2015–2023, er det altså fra 0 til 100 i utviklingen av slike kjøretøy. Jeg vet at det er mange i næringen som gjerne vil gjøre noe – som også Leirtrø var inne på – men de er usikre, og det er krevende. Nå representerer jeg Sørlandet og bor der, og vi har hatt noen heftige uker etter nyttår. Jeg snakket med en entreprenør som automatisk går inn i snørydding når det oppstår. Ja, disse kjøretøyene vi snakker om her, er dobbelt så dyre og har en tredjedel av driftstiden. Det er realiteten i dag. For å si det sånn: Det var godt ikke alle hadde skiftet til dette, for da hadde vi ikke kommet oss ut på mange dager. Så det er noen sideutfordringer her som kanskje ikke kommer med i slike rapporter, og det er ikke en kritikk av Riksrevisjonens rapport, for den undersøker det den undersøker, men det er viktig at vi når vi behandler det, også tar med den virkeligheten der ute som er ganske annerledes.

Jeg så på nyhetene, det var vel i går kveld, at man nå tester en ny brøytebil på Dovrefjell som ser ut til å kunne takle en langt lengre virketid med strøm – så lenge det er strøm. Men det er ikke uvanlig at værutfordringer også fører til strømutfall. Da må vi også se på det og komme med alternative løsninger.

Denne rapporten er bra på det som har vært, men jeg tror vi må tenke annerledes i den tiden som kommer. Vi må kanskje bli flinkere også her på Stortinget til ikke bare å se på målet, men se på hva vi kan gjøre for å gjøre hverdagen levelig for dem som skal operere i denne bransjen. Enten det er langtransport eller beredskapsutfordringer, er det langt mer innviklet enn det en skulle ønske seg. Jeg hadde behov for også å løfte blikket og se på det.

Audun Lysbakken (SV) []: Takk til saksordføreren og takk til Riksrevisjonen for viktig arbeid.

Enova er et av våre viktigste virkemidler i arbeidet for å nå norske klimamål. Det er også et veldig viktig virkemiddel i moderniseringen av det norske samfunnet, som kan sørge for at vi både blir i stand til å ta i bruk ny teknologi tidlig, og at Norge kan spille en rolle internasjonalt ved å skape markeder for nye løsninger som ikke har muligheten til å bryte gjennom hvis det skal være rent markedsmessige prinsipper. Der er eksempelet representanten Harberg gir, godt.

Enovas oppgave må være å skape en sånn konkurransedyktighet, gjennom at teknologi som foreløpig er for dyr og kanskje også har for liten rekkevidde, likevel tas i bruk fordi det gjøres økonomisk mulig gjennom Enovas virkemidler. Da er det også bekymringsfullt de gangene Enova ikke klarer å lage ordninger som faktisk treffer behovet ute i virkeligheten, eller lar seg gjennomføre. Derfor er det også viktig at Riksrevisjonen og Stortinget ser nøye på hvordan Enovas midler forvaltes.

Flertallet i komiteen har påpekt at selv om Riksrevisjonens kritikk av bruk av øremerking har mye for seg, og Enova og departementet skal være forsiktig med det fordi det lett kan gå ut over effektiviteten, er det likevel grunnlag for å påpeke at Stortinget iblant bruker øremerking, og at det er en praksis Stortinget gjennom denne merknaden påpeker at en forbeholder seg retten til å fortsette med. Det kan i en del tilfeller være gode grunner til at midler til Enova øremerkes. Det kan handle om bestemte politiske mål Stortinget har satt, og det er eksempler på at betydelige bevilgninger til Enova ikke hadde kommet hvis ikke det var for slik øremerking. Det er da ikke et problem for Enova, men en fordel.

Noen av partiene har også påpekt at den kritikken som Riksrevisjonen har kommet med når det gjelder at det ikke er laget en effektiv nok støtteordning for elektriske lastebiler, fikk et svar i budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene tidligere i vinter, hvor det ble bevilget 285 mill. kr til nullutslippslastebiler. Det er en bevilgning som forhåpentligvis vil skape fortgang i dette arbeidet nå og sørge for at vi får en helt annen situasjon om kort tid. Det kan statsråden gjerne si noe om.

Til slutt: SV og Rødt har i merknader påpekt at det Riksrevisjonen har sett på her, er én helt avgjørende del av Enovas mandat, nemlig arbeidet for lav- og nullutslippsløsninger. Enova skal også være et viktig virkemiddel i arbeidet med energieffektivisering. På det området når ikke Norge våre mål. Uten at Stortinget skal si til Riksrevisjonen hva Riksrevisjonen skal undersøke, er det vel likevel lov til bare å bemerke at det området også kunne trenges å ses på.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg viser til innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Enovas bidrag til teknologi- og markedsutvikling av lav- og nullutslippsløsninger. Enova har utvilsomt viktige samfunnsoppgaver og forvalter betydelige midler på vegne av oss i fellesskap. Derfor mener jeg det er både viktig og bra at arbeidet blir underlagt eksterne gjennomganger. Jeg ønsker Riksrevisjonens rapport velkommen og vil bruke lærdommen og anbefalingene fra denne til å forbedre styringen av Enova og legger til grunn at Enova gjør det samme for sin egen virksomhet.

Enova spiller en viktig rolle i overgangen fra forskning til markedsintroduksjon. Støtten skal avlaste risiko for dem som er først ute med å ta i bruk nye løsninger, sånn at kostnader reduseres og løsninger får fotfeste og blir tilgjengeliggjort i markedet. Enova skal innrette aktiviteten med sikte på å oppnå varige markedsendringer, sånn at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet blir foretrukket over tid uten at de behøver støtte.

Jeg mener derfor det er bra at Riksrevisjonen har funnet at tilskuddsmottakere opplever at prosjektene i stor grad bidrar til utvikling og spredning av nye teknologiske løsninger vi som samfunn trenger. Denne regjeringen har styrket Enova betydelig de siste årene, og Klima- og energifondet bevilges 8,4 mrd. kr i 2024. Det har gjort det mulig for Enova å øke aktiviteten sin betydelig.

Når det gjelder Riksrevisjonens kritikk mot Enovas påvirkning på omstilling av veitransporten, opplever jeg at kritikken fra Riksrevisjonen først og fremst handler om at Enova raskere burde gjort det de nå har gjort, heller enn at de har gjort noe som er feil. Enova har hatt og har en betydelig innsats mot veitransport, som det også ble understreket av representanten Lysbakken at har blitt forsterket over tid.

Enova må samtidig veie mange hensyn når de prioriterer mellom segmenter og utformer programmer, og økt innsats i én bransje kan føre til redusert innsats i andre bransjer. Det er dessuten mye annet enn støtte som spiller inn på utviklingen av klimavennlige løsninger, eksempelvis tilgang på kjøretøy, som Riksrevisjonen selv nevner. Enova er heller ikke ment å være det eneste virkemiddelet som skal bidra til utvikling innen veitransport, ei heller har de ansvar for at disse målene nås. Regjeringen fører en klimapolitikk basert på en kombinasjon av virkemidler – bl.a. CO2-avgift, engangsavgift, fordeler ved bompasseringer og krav i offentlige anskaffelser – som skal ta oss til målene våre i sum.

Regjeringen og Stortinget har valgt at Enovas oppdrag skal løses basert på faglige vurderinger og nærhet til markedet og aktørene. Overordnet styring gjennom fireårige avtaler med liten grad av øremerking og et statsforetak med eget styre ivaretar disse prioriteringene. Det er vanskelig å forutsi i dag hva som trenger støtte i morgen. At Enova har frihet og fleksibilitet og dermed kan tilpasse og endre støtteprogrammene sine for å møte endrede behov i markedet, er en viktig suksessfaktor.

I så måte deler jeg Riksrevisjonens vurderinger av at særlige vilkår, aktivitetskrav eller annen detaljstyring som hovedregel kan svekke effektiviteten i virkemiddelet gjennom å begrense Enovas fleksibilitet. Jeg gleder meg til å følge opp anbefalingene og ikke minst være med Stortinget og videreutvikle Enova som et viktig verktøy i den omstillingen vi skal gjennom.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, sjå voteringskapittel