André N. Skjelstad (V) [14:36:18]: Skal Norge som nasjon evne å legge til rette for eksisterende og ny industri og bidra aktivt og effektivt til det grønne skiftet, er det nødvendig å tilpasse og utvikle virkemiddelapparatet. Her tenker jeg spesielt på et proaktivt arbeid i regionene for å utvikle attraktive arealer for lokalisering av industri. Siva har et stort potensial for å spille en viktig rolle i det arbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet etablerte Prosess21, og mandatet var å utarbeide en strategi for en konkurransedyktig og bærekraftig prosessindustri i Norge i 2050 og framover. I det arbeidet tydeliggjøres det at vertskapsattraktivitet handler om å være en attraktiv lokalisering for næringsvirksomhet. I Prosess21 pekes det på en rekke faktorer som defineres som konkurransefortrinn når en skal tiltrekke seg og utvikle framtidens industri, og en synliggjør også en ansvarsfordeling mellom de forskjellige forvaltningsnivåene i Norge. Det er spesielt viktig at en lokalt og regionalt evner å arbeide proaktivt med å utvikle et attraktivt alternativ for lokalisering av industri. Dette vil i stor grad handle om bl.a. tilrettelegging av nærings- og industriareal, med tilhørende infrastruktur, fornybar energi i prosessforvaltende infrastruktur, osv.

For at en kommune eller en region skal kunne tilby aktører lokalisering, må det foretas en regulering og en klarering av areal, noe som medfører at kommuner får betydelige kostnader «up front». Det vil være flere år før en kan være sikker på å oppnå en tilbakebetaling. Selv for kommuner med arealer som gjør det mulig å påta seg slike prosjekter, vil den økonomiske prioriteringen likevel gjøre det vanskelig å kaste seg på det. Dette gjør det krevende å legge til rette for en økt grad av industriutvikling og i et ønsket tempo.

Vinteren 2021 gikk Norsk Hydro, Equinor og Panasonic ut og spurte om tilbud på en større tomt for en mulig framtidig batteriproduksjon. I overkant av 80 kommuner presenterte litt over 100 alternativer. Det er kjent at for mange av alternativene var det ikke gjennomført grunnerverv, reguleringsplaner, konsekvensutredninger, osv. Dette viste imidlertid at norske kommuner ønsker å legge til rette for framtidig industri, men å realisere planer er en utfordring. For at norske kommuner og lokalsamfunn skal kunne legge til rette for framtidig industriutvikling, er det nødvendig å bistå kommunene i dette arbeidet – spesielt med risikoavlastning i kraft av medeierskap i slike utbygginger.

I juni i fjor sendte flere kraftaktører sammen et brev til næringskomiteen og energi- og miljøkomiteen med forslag om å styrke Norge som vertskapsnasjon for grønn industri. Forslaget handler om hva som konkret kan gjøres for å etablere en forskutteringsordning som i hovedsak er selvfinansiert, og der staten, gjennom Siva, tar risikoen ved å klargjøre industriområdene, inkludert anleggsbidrag og nødvendige investeringer for å klargjøre tomtene.

På 1980- og 1990-tallet gjennomførte Siva viktige utbygginger av industrianlegg som ble leid ut til næringslivet. Den positive kortsiktige og langsiktige effekten dette har hatt for næringsutvikling mange steder, som i Narvik, Harstad, Sandnessjøen, Namsos, Malm, ikke minst, og Verdal kan heller ikke overvurderes.

Jeg ble litt forventningsfull og spent etter å ha lest Hurdalsplattformen og at regjeringen ville styrke Siva f.eks. ved å vurdere å gi selskapet ansvar for forskuttering av industritomter. Det er lovende ord fra en regjering som ikke alltid har fulgt det å være på lag med næringslivet. En mulig modell er at Siva Eiendom gjennom justering av sitt mandat får i oppdrag å bidra sammen med norske kommuner i arbeidet med å utvikle attraktive industrianlegg, både arealer, infrastruktur og andre nødvendige faktorer, for at det samlet sett skal framstå som et alternativt lokaliseringssted med høy vertskapsattraktivitet. Men her finnes det selvsagt flere modeller. Derfor er jeg spent på hva statsråden svarer på spørsmålet mitt: Hva innebærer det når regjeringen vil styrke Siva, og hva tenker han om å opprette et nytt program for å utvikle næringsliv og industri i kommuner som trenger en liten håndsrekning for å kunne tilby nødvendige areal for morgendagens industrieventyr?

Statsråd Jan Christian Vestre [14:40:53]: Først vil jeg takke interpellanten for å ta opp et viktig tema, som jeg vet at interpellanten også har et sterkt engasjement for.

Norge har, med vår verdensledende kompetanse og våre naturressurser, helt enorme muligheter hvis vi griper dem. Regjeringen har store ambisjoner og klare mål om at Norge skal være en industriell drivkraft også i en fornybar framtid, når olje- og gassinntektene etter hvert vil bli mindre dominerende. Derfor har regjeringen sagt veldig tydelig, fra vi tiltrådte, at vi vil være med på å sette fart på nye industriprosjekter i hele Norge. Sammen med næringslivet skal vi kutte utslipp, skape flere jobber, øke investeringene på fastlandet og ikke minst øke eksporten. Dette er mulig å få til sammen, og det vil også bidra sterkt til å finansiere vår felles velferd i framtiden.

Så går det fram av Hurdalsplattformen at staten skal engasjere seg mer, og at vi skal ta i bruk hele den næringspolitiske verktøykassen. Det betyr bl.a. at vi skal bidra med kapital og annen risikoavlastning der det er nødvendig for å utløse bærekraftige investeringer, bærekraftig produksjon og nye, lønnsomme arbeidsplasser. Derfor jobber også regjeringen med etablering av nye, grønne verdikjeder, eksportindustrier i Norge, slik som f.eks. karbonfangst og -lagring, batteriproduksjon og hydrogen.

God tilgang på kapital, arealer, infrastruktur, energiforsyning, testfasiliteter og ikke minst kobling til relevante kompetansemiljøer og nettverk er helt sentralt hvis vi skal lykkes med disse ambisjonene. Infrastruktur, forstått som gode industri- og næringstomter med tilgang på strøm, vei, bane eller kaianlegg, er helt avgjørende for industrien. Nettopp derfor er det et eget punkt om klargjøring av industritomter i vår regjeringserklæring.

For mange bedrifter i hele Norge og ikke minst industrimiljøer rundt omkring i landet vårt har eiendomsvirksomheten til statsforetaket Siva, Selskapet for industrivekst, spilt en viktig rolle gjennom svært mange år. Gjennom sin eiendomsvirksomhet er Siva et viktig virkemiddel for utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. Sivas eiendomsinvesteringer skal bidra til å senke barrierene for etablering av ny industri og næringsmiljøer der de vanlige markedsmekanismene gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekter.

Siva spiller derfor en viktig rolle mange steder i landet allerede, og ikke minst har selskapet et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. For å fremme dette har også fylkeskommunene fått en viktig rolle som oppdragsgivere for Siva. Siva har i dag en rekke industribygg og innovasjonsbygg over hele landet. Selskapet forvalter og utvikler en eiendomsportefølje med en verdi på til sammen 4,8 mrd. kr, hvor over 40 pst. utgjøres av industribygg. Senest i 2020 sluttførte Siva byggingen av et nytt industribygg i Nordland, for å trekke fram ett eksempel.

I Hurdalsplattformen peker regjeringen på sammenhengen mellom infrastruktur og industribygging og setter dette i sammenheng med den kompetansen og erfaringen Siva har med utvikling og tilrettelegging av industritomter over hele landet. Klargjøring av industritomter vil innebære samarbeid og involvering med både regionale og lokale krefter i den enkelte kommune. Med bakgrunn i det har jeg bedt Siva om å gjøre en vurdering av hvordan et arbeid med klargjøring av industritomter best kan innrettes. Jeg ser fram til å komme tilbake til Stortinget på egnet måte når denne vurderingen er gjort.

Det er mange ting som må på plass for å lykkes med en grønn industri som kan hevde seg i global konkurranse og helt i verdenstoppen. En av dem er et godt og effektivt virkemiddelapparat, og de funksjonene dagens Siva ivaretar, fyller en viktig rolle i denne helheten. Samtidig har vi også et ansvar for hele tiden å se etter utviklings- og forbedringsmuligheter, slik at vi har et virkemiddelapparat som jobber nært og aktivt sammen med industri og næringsliv, til det beste for landet vårt.

André N. Skjelstad (V) [14:45:32]: Jeg takker for svaret så langt. Å vite hva som fungerer best i de ulike regionene, er ikke bestandig lett helt å få oversikt over. Derfor er det viktig at regionene har anledning til å melde tilbake om forhold som kan skille dem fra hverandre.

I Norge kan geografi og demografi representere vidt forskjellige utfordringer fra region til region. Hadde det vært opp til Venstre og muligens partneren til Arbeiderpartiet i regjeringen, hadde nok fylkeskommunen hatt et større ansvar for Siva per i dag. Det ville ha gitt hver enkelt region en mulighet til å fokusere på egne utfordringer og muligheter, og på hvordan man skal gripe dem an. Det er også i tråd med Hagen-utvalgets rapport fra 2018, om desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Det endte, som vi vet, med at oppdragsgiveransvaret for Sivas inkubasjonsordningsprogram og næringshageprogram ble overført til de elleve nye fylkeskommunene for å styrke den regionale styringen av næringsutviklingen. Det var et lite – men likevel viktig – grep, for regionene kjenner selv best de regionale behovene og forutsetningene.

Slik er det også med utvikling av næringsareal og lokal industriutvikling. Og at regionene i mye større grad selv kan ta de grepene som er spennende med tanke på både utfordringer og muligheter, ser vi at vi har store muligheter til å rigge med utgangspunkt i at fylkene er blitt større, og i større grad kan ta på seg oppdragsgiveransvaret til flere programmer.

Jeg må innrømme at regjeringens iver etter å bryte opp flere av de nye regionene, og det at de i tillegg bevilger hundrevis av millioner kroner til det formålet, kaster en mørk skygge over hele den debatten. For samtidig som jeg tror at de nye regionene kunne ha vært med på selve drivkraften i å skape et nytt program som fokuserer på arealutvikling og industrialisering, forstår jeg at den måten regjeringen nå ønsker å begrense regionenes kraft på, vil gjøre dette vanskeligere. At regjeringen vil bruke millioner av kroner på å bryte opp de nye regionene, samtidig som vi snakker om hvordan vi skal få regionene til å ta på seg mer ansvar, blir for meg et paradoks.

Jeg tillater meg å sitere fra Hagen-utvalgets rapport:

«Utvalget mener at de nye fylkene har en funksjonalitet og størrelse som legger til rette for at fylkeskommunene kan ta et større ansvar for politikkområdet. Regionreformen medfører at fylket som konkurransearena blir større, og at forvaltningen av virkemidler i større grad bør kunne legges til regionalt nivå. Utvalget mener derfor det bør åpnes for alternative måter å organisere virkemiddelapparatet på.»

Selv om jeg ikke skal reise en debatt om regionreform, hadde det likevel vært interessant å høre hva næringsministeren mener om at fylkeskommunene bør kunne ha oppdragsgiveransvaret for et nytt Siva-program – eller om muligheten for at det svekkes om en reversering går sin gang.

Statsråd Jan Christian Vestre [14:48:34]: Skal vi lykkes med de enorme oppgavene vi har foran oss, som handler om kanskje den største omstillingen i norsk næringsliv noensinne, trenger vi at alle krefter trekker i samme retning. Da trenger vi at kommunene er på lag, vi trenger at regionene og fylkene er på lag, vi trenger at staten stiller opp, og vi trenger at virkemidlene våre er godt rigget for det tiåret vi er inne i, og møter de behovene næringslivet har.

Etter at jeg tiltrådte som næringsminister, satte jeg meg et mål om at jeg innen jul skulle besøke 100 bedrifter over hele Norge. Fasiten ble 120 bedrifter, og jeg møtte alt fra små «startups» til svære industrielle lokomotiver, alt fra familieeide selskaper til børsnoterte selskaper og gründervirksomhet. Jeg stilte selskapene to spørsmål. Punkt 1: Hvordan kan staten og kommunene sammen med regionene og næringslivet spille på lag for å akselerere det grønne skiftet? Og punkt 2: Hvilke lavthengende frukter ser dere? Vi fikk utrolig mange gode innspill. Det vitner om et næringsliv som står på, som er kreative, som har ideer, og som har lyst til å ta det grønne skiftet fra ord til handling, men som også trenger mer hjelp til å få det til.

Det er grunnen til at vi har satt i gang en rekke prosjekter og vil komme med flere initiativer til Stortinget for nettopp å sikre at vi spiller på lag, og at alle virkemidlene våre trekker i samme retning. Det betyr bl.a. at vi er i gang med å se på helheten i virkemiddelapparatet vårt for å se om det er best mulig tilpasset de utfordringene og mulighetene næringslivet vårt faktisk står overfor. Vi er i gang med å se på Én vei inn, som skal gjøre det enklere for bedriftene å få kontakt med riktig virkemiddel, og vi ser som sagt på hvordan de ulike eksisterende virkemiddelaktørene best kan brukes til å fremme det som er målene med næringspolitikken vår: å øke investeringene på fastlandet, øke eksporten, skape flere jobber og kutte klimagasser med begge hender.

I det arbeidet ser vi også på hvordan Siva best kan innrettes. Regjeringen Solberg la jo opp til en større oppgavedeling, der programvirksomheten til Siva var foreslått lagt til Innovasjon Norge. Det ba vår regjering Stortinget om at vi skulle ta en tenkepause rundt, rett og slett fordi vi vil se virkemidlene i sammenheng og hvordan vi kan rigge dem på en best mulig måte slik at vi tilpasser oss den verdenen vi lever i, og de mulighetene og utfordringene næringslivet vårt står overfor.

Vi ser fram til å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette og andre spørsmål når vi har fått jobbet videre med det, og når vi er klare til å presentere en gjennomgang. Så har vi som sagt bedt Siva se på hvordan de kan ta på seg større ansvar og oppgaver når det gjelder klargjøring av grønne industritomter.

Solveig Vitanza (A) [15:22:45]: Jeg synes det er et viktig tema representanten Skjelstad tar opp i interpellasjonen.

Som Hurdalsplattformen slår fast, har vår regjering klare mål om å få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte i klimagassutslippene. Dette skal vi gjøre gjennom å føre en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk. Det betyr at staten trenger en kraftfull verktøykasse der bl.a. virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle. Det næringsrettede virkemiddelapparatet består av ulike virkemidler og aktører som sammen skal bidra til å løse ulike problemer.

Siva tilrettelegger for nyskaping gjennom utvikling og finansiering av nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraft i distriktene. Gjennom sin eiendomsvirksomhet er Siva et viktig virkemiddel for utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. Jeg har selv hatt gleden av å ha arbeidssted ved to forskjellige kunnskapsparker der Siva har vært en av eierne, og jeg har erfart hvordan fellesskapet bidrar til samarbeid og utveksling av kunnskap og innovasjon.

I sitt siste budsjettforslag foreslo Solberg-regjeringen og Venstres næringsminister å kutte i bevilgningene til klyngeprogrammet og inkubasjonsprogrammet, i tillegg til å splitte opp Sivas virksomheter. Dette var heller ikke første gangen Solberg-regjeringen foreslo å kutte i Siva.

Venstre etterlyser nå en plan, men det forelå ingen troverdig plan for hvordan det å fjerne en rekke oppgaver og oppsplitting av Siva, som Venstre startet i regjering, skulle styrke norsk innovasjon og næringsutvikling. Dette var det mange som tok kraftig til motmæle mot, bl.a. med bekymringer for at forslaget ville føre til færre industrietableringer. Det er påfallende at partiet nå, i opposisjon, omsider har fått øynene opp for den viktige rollen Siva spiller i norsk innovasjon og næringsutvikling.

Statistisk sentralbyrås analyser finner positive effekter av Sivas inkubatorprogram og næringshageprogram på inntekter, antall ansatte, verdiskaping og produktivitet.

Jeg vil også vise til brev fra Næringshagene i Norge som vi mottok nå, i forbindelse med denne interpellasjonsdebatten. De understreker viktigheten av Sivas medeierskap i næringshagene, og at det videreføres. De viser til at Siva kjenner næringshagene godt, og at det er en tilknytning som gir positive resultater for begge parter.

Vår regjering er tydelig på at Norge skal være en industriell drivkraft også i en fornybar framtid. Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for investeringer og videre vekst. I den forbindelse skal vi også gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Dette var statsråden inne på tidligere. Dette gjør vi med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre, tilpasse og styrke ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse og utvikle seg i takt med framtidens utfordringer og muligheter. Denne gjennomgangen skal selvfølgelig skje i tett dialog og i partnerskap med bedrifter, tillitsvalgte, fylker og kommuner.

Olve Grotle (H) [15:26:42]: Høgre vil takke interpellanten for å løfte ei interessant og viktig sak. Vi deler oppfatninga om at potensialet i Noreg er stort, og at moglegheitene er mange.

Eg er – kanskje ikkje overraskande – noko meir skeptisk til næringsministeren sin hang til å skulle la staten ta over på område der det private alt leverer godt. Det vi treng på feltet interpellanten løfter, er å gjere det enklare for bedrifter å navigere raskare for å skape framtidsretta arbeidsplassar.

Eg har ikkje tal på kor mange gonger både gründerar og oppstartsbedrifter har meldt tilbake at verkemiddelapparatet er ein jungel og vanskeleg å forhalde seg til. Verkemiddelapparatet må bidra til å skape arbeidsplassar og verdiar. Her har Siva ei viktig rolle, og særleg gjeld det for næringslivet i distrikta. Eg er spent på kva ein gjennomgang av verkemiddelapparatet vil bidra til.

Sivert Bjørnstad (FrP) [15:28:09]: La meg få benytte anledningen til å takke representanten Skjelstad for å fremme denne interpellasjonen og på den måten invitere Stortinget til en litt bredere debatt om Siva – om hva det er, og hva det skal være i framtiden.

Det er også lurt å trekke noen linjer bakover om man skal prøve å forstå framtiden. Det er ingen tvil om at Siva har vært utsatt for en svært krevende tid de siste par årene. Selskapet har, som vel det eneste innenfor virkemiddelapparatet, vært en kasteball i det politiske systemet. Det er garantert sånn at man kan gjøre ting bedre, smartere, enklere og billigere også i virkemiddelapparatet, men å trekke ut én aktør uten i det hele tatt å se på de øvrige komponentene eller aktørene, ville ikke ført til et bedre og mer brukervennlig virkemiddelapparat.

Dette forsøkte regjeringen først i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Da stoppet Fremskrittspartiet endringene. Så forsøkte de igjen i revidert budsjett for 2021. Også da stoppet vi endringene, og regjeringen lovet at de ikke ville fremme forslaget på nytt før man fikk seg forelagt en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet. Likevel foreslo Solberg-regjeringen akkurat det samme i sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Heldigvis stoppet Støre-regjeringen forslaget i tilleggsnummeret, og for det fortjener regjeringen skryt.

Ofte er det sånn at når en regjering foreslår endringer, er det helt naturlig at man hører mest fra dem som er negative, og som ønsker å bevare det bestående. Ikke minst er mediene flinkere til å finne dem som raser eller protesterer. Men i de fleste sånne saker hører man også fra tilhengerne, de som på nøkternt og rasjonelt vis forsøker å argumentere for disse endringene. I sakene om Siva de siste årene var det ingen sånne forsøk på å forklare eller rasjonalisere de foreslåtte endringene.

Det var ingen som støttet regjeringen – ikke i Stortinget, ikke ute i det virkelige liv, og aller minst dem som er i kontakt med det næringsrettede virkemiddelapparatet. Det de fortalte oss, var at i jungelen av tiltak, programmer og aktører, var det ett selskap det var enkelt og ubyråkratisk å forholde seg til, og det var Siva. Man kan jo lure på hvorfor Solberg-regjeringen gang på gang forsøkte å ribbe Siva for oppgaver når ingen hadde bedt om det. Sannsynligheten er ganske stor for at initiativet kom fra dem vi på Stortinget aldri ser, nemlig fra embetsverk og byråkrati – kanskje også i næringsministerens eget departement, ganske sikkert fra Finansdepartementet.

Jeg skal ikke påstå at dette skjer bare fordi Siva er plassert utenfor Ring 3, til og med utenfor Østlandet, men at det spiller inn som en av mange faktorer, det tror jeg. Det samme har vi sett også med Investinor tidligere. Virkemidler som har hovedsete i Trøndelag, kan fungere, de også. Til og med de som har hovedsete på Vestlandet eller i Nord-Norge, kan fungere. Alt må ikke være plassert rundt storting og departement for at det skal virke – kanskje tvert imot.

Det bringer meg inn på interpellantens holdning i mange spørsmål, og jeg mistenker at det ligger bak også i denne diskusjonen her. Mens jeg mener kampen om kompetanse og kapital går mellom regionene, eller særlig regionbyene på den ene siden og Oslo på den andre, mener representanten Skjelstad at den samme kampen kjempes best mellom Steinkjer og Trondheim. Det mener jeg er en avsporing. Skjelstad, som snart framstår som landets eneste forsvarer av regionreformen, nevner også regionene i denne interpellasjonen.

Jeg tror man skal være forsiktig med å splitte opp både fagmiljøer og ikke minst konkurransearenaer. De fleste bedrifter i Norge kjemper i europamesterskapet eller kanskje til og med i verdensmesterskapet, ikke i regionmesterskapet. Vi må sikre at de beste prosjektene og de beste bedriftene får støtte, uavhengig av hvor de ligger hen. Det kommer til å være et langt viktigere spørsmål for AS Norge enn spørsmålet om regionene eller fylkene har nok å gjøre. På min prioriteringsliste kommer det iallfall ganske langt ned.

Interpellanten forsøker å bringe inn knapphet på næringsareal i kommunene i denne saken. Det er godt mulig Siva kan spille en rolle der utover det de gjør i dag. De som imidlertid helt sikkert kan gjøre noe med det, er lokalpolitikerne, så jeg anbefaler Skjelstad å ta kontakt med sine kommunestyremedlemmer rundt omkring i landet og få dem til å ta fram ja-stempelet.

Til slutt vil jeg anbefale Skjelstad å snu og støtte Fremskrittspartiets stadige forslag om å vingeklippe Statsforvalteren. Det ville helt sikkert ført til mer næringsareal i Norge.

Alfred Jens Bjørlo (V) [15:33:29]: Eg ser at eg her litt uforvarande har hamna i ein intern diskusjon mellom representantane Bjørnstad og Skjelstad om interne forhold i Trøndelag. Den har eg ikkje tenkt å gå inn i, men eg vil halde meg til det som er hovudtemaet for interpellasjonen, nemleg dette svære industrielle skiftet vi no står føre, og som krev veldig mykje på mange frontar, som òg statsråden var inne på: Korleis kan vi, som ein del av dette, òg vere med på å utvikle attraktive og gode areal for lokalisering av industri, etter ein samla strategi som er bra både for regionar rundt om i landet og for nasjonen sett under eitt. Det er eit krevjande arbeid og eit krevjande tema.

Dette har vore eit av Venstre sine argument for å gjennomføre ein større kommune- og regionreform, for å få større kommunar og større regionar som har kapasitet til å ta tak i dette arbeidet, og det meiner eg endå er nær sagt den føretrekte løysinga nummer éin. Ein ser det bl.a. i mitt fylke, Vestland, som verkeleg har tatt tak i dette etter ein samla plan, med Grøn region Vestland, som òg handlar om å leggje den store masterplanen for kva areal ein treng for grøn industriutvikling, og kople det med næringsaktørar og med tilgang til kraft – som er eit viktig bilde oppe i dette – og andre ting. Det er ei viktig løysing.

Men no er det slik at vi i overskodeleg framtid ikkje kjem til å ha store og sterke kommunar med nok ressursar rundt om i landet, og då må vi finne praktiske måtar å gå vidare på. Det temaet som representanten Skjelstad då har løfta, med rolla til Siva, trur eg er viktig, og det er ei løysing når vi no ikkje har den strukturen som vi kanskje ideelt sett burde ha, med større og sterkare kommunar som kan ta førarskap over heile kysten for denne rolla.

Eg vil òg seie, ut frå det, at eg er glad for det svaret næringsministeren gav. Eg synest det var konstruktivt og positivt, både med omsyn til heilskapen i korleis ein møter desse utfordringane, og til at det, så vidt eg forstår, no er gjeve eit oppdrag til Siva om å avklare rolla knytt til utvikling av nye, grøne industriområde.

Dette er ikkje så enkelt som representanten Bjørnstad frå Framstegspartiet seier, at dette berre handlar om å seie ja til alt, og at alle skal seie ja til alt overalt. Det gjev heller ikkje gode løysingar. Vi står oppe i ei klimakrise, men vi står òg oppe i ei naturkrise. Det å forvalte areala våre på ein smart måte – der vi ikkje går laus på urørt natur unødvendig, men har ein målretta tanke med kva areal vi utviklar – er ekstremt viktig. Så det å seie at kommunen skal seie ja til alt, setje staten til side og berre dundre i gang mest mogleg fritt overalt, er heller ikkje svaret på dette. Vi må ha ei mykje meir strategisk tilnærming til korleis vi utviklar industri- og næringsareal.

Det må òg sjåast i samanheng med tilførsel av kraft. Utbygging av nett er viktig i store delar av landet, og ein vil også kunne finne mange plassar der dette kan koordinerast godt med bruk av masse frå store infrastrukturprosjekt på ein fornuftig måte. Det ser ein no i bergensregionen, ein ser det i min heimkommune Stad og i naboregionen knytt til Stad skipstunnel, og ein vil sjå det mange andre plassar der ein kan slå to fluger i ein smekk; ein kan få brukt masse frå store anleggsprosjekt på ein fornuftig måte og samtidig utvikle dei nye grøne industriareala som skal kome.

Så dette er ein viktig debatt. Og ut frå der vi no står i Noreg med kommune- og regionstruktur, og behov for ein tydeleg motor mange plassar i landet, skal vi løyse arealbehova knytte til det grøne skiftet. Så vil eg få seie at eg er glad for dei signala statsråden gjev her, om at vi er einige om problemstillinga, og at Siva har fått eit oppdrag, og eg ser fram til at desse sakene kjem raskt til Stortinget, slik at vi kan få den nødvendige, raske oppfølginga av dette.

André N. Skjelstad (V) [15:38:12]: Først vil jeg si at jeg synes det var en positiv inngang fra næringsministeren. Jeg hadde ikke forventet at han skulle være mer konkret enn det han var, og jeg synes det var positive toner.

Så er det jo sånn at Siva er noe annet. Jeg har selv vokst opp i en kommune som har hatt stor tilgang til Siva gjennom omlegging av ensidig industri, som vi hadde fram til 1990. Vi hadde Siva med oss på lag med tanke på industribygg og tilrettelegging. Det er ikke nødvendigvis noe motsvar til hvordan en gjør det med hensyn til kapitaltilgang, selv om jeg ønsker nok det i større grad enn det som ble gitt uttrykk for her i et av innleggene fra Arbeiderpartiet, som mener at det er en så stor differanse i forhold til å tenke Innovasjon Norge. Jeg tror det er flere måter å tenke rundt dette på. Jeg tror for så vidt det er fornuftig, som næringsministeren sa, at en bruker litt tid for å se hvordan en skal rigge dette.

Så er det jo ikke sånn som representanten Bjørnstad er innom. Det vi nok er enige om, er at vi bør fordele makt, i hele landet, og også internt i regionene. Det mener jeg også er ganske viktig. Men det som er utfordringen framover for å skape enda mer industriell vekst, er for det første areal, men det andre er å ha plankompetanse som sitter i kommunene, uavhengig av størrelse. Det er mye mer krevende i dag enn da Siva gikk inn på 1970-tallet – det er mye mer krevende med dagens type regelverk, også i den jungelen som flere har nevnt. Derfor er det nødvendig å se på hvordan en rigger Siva nå for å klare å løfte dette.

Så har jeg gjort et poeng av at jeg mener at det ligger noen muligheter i å la deler av regionene, eller regionene i seg selv, få en større portefølje, for jeg tror at det løftet som må til, er såpass kraftfullt, og det er helt nødvendig for å få den nye industrien på plass. Vi er nå bare ved foten av en ny industrireising, som vil være mye grønnere enn da Norge ble gjenoppbygd etter krigen. Dette vil være annerledes. Derfor vil det være viktig hvordan vi rigger dette framover, og jeg velger å tolke det som statsråden sa, positivt.

Statsråd Jan Christian Vestre [15:40:52]: Som jeg sa, står Norge overfor noen fenomenale oppgaver dette tiåret, med å få flere i jobb, kutte klimagassutslippene med 55 pst., øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. og øke investeringene i fastlandsøkonomien. Hvorvidt vi lykkes med de fire målene, vil i stor grad avgjøre hvor godt Norge lykkes de neste 50 årene. Så det er ingen liten oppgave vi har, men Norge har kanskje verdens beste forutsetninger for å lykkes med dette. Men da kreves det en politikk som er aktiv, som peker ut en retning der privat kapital, private entreprenører og private, kreative sjeler spiller på lag med kommunene, med fylkene, regionene og staten om et felles mål om bl.a. grønn industrivekst.

Derfor tror ikke denne regjeringen at dette bare ordner seg av seg selv, eller at markedskreftene vil fikse problemet. Vi trenger partnerskap, og vi trenger at staten bidrar. Det er også grunnen til at vi er villig til å bruke alle de verktøyene vi har i verktøykassen vår, og det er også derfor vi ser på nye verktøy til verktøykassen vår.

Jeg vil føre en aktiv næringspolitikk. Vi skal stille opp. Vi skal også stille krav. Vi skal ha forventninger om utslippskutt. Vi skal ha forventninger om verdiskaping hjemme. Vi skal ha forventninger om trygge og gode arbeidsplasser over hele landet vårt. I dette arbeidet inngår en videre utvikling av Siva og de andre virkemiddelaktørene. Ikke minst når det gjelder Siva, handler det om å ta i bruk den kompetansen Siva har, når vi nå skal legge til rette for de nye, grønne industrieventyrene. Jeg ser fram til å komme tilbake til Stortinget på egnet måte om det gode spørsmålet interpellanten tar opp, om Sivas rolle i klargjøring av industritomter.

Så vil jeg si at vi har ganske dårlig tid. Jeg er utålmodig og har ikke et mål om at vi skal utrede oss i hjel når det gjelder hvordan dette skal se ut. Det er allerede gjort et ganske stort arbeid. Vi er i dialog med virkemiddelaktørene. Vi har besøkt mange bedrifter, spurt hvor skoen trykker, og hvor det er huller mellom det bedriftene trenger, og det staten, kommunene og fylkene stiller opp med.

Jeg er opptatt av at vi skal levere resultater, og derfor må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Det ene er selvfølgelig å se på hva som er den ideelle organiseringen av virkemiddelapparatet vårt, men viktigere enn det er den konkrete politikken som føres hver eneste dag. Derfor er jeg stolt over at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslo, og fikk gjennomslag for, en endret finansieringsmodell gjennom virkemidlene våre, som bl.a. kan mobilisere 3 mrd. kr mer i grønne investeringer i Norge i år enn i fjor. 3 mrd. kr er mye penger til det grønne skiftet. Derfor er jeg stolt over at vi har kommet veldig langt i arbeidet med én dør inn til virkemiddelapparatet. Det er viktig for bedriftene. Jeg er glad for at olje- og energiministeren jobber aktivt med krafttilgang. Det er viktig, skal vi få til de nye industrisatsingene. Jeg kan love Stortinget at det vil komme mange flere initiativer fra regjeringen.