Presidenten: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Even A. Røed (A) [] (ordfører for saken): Først vil
jeg takke komiteen for samarbeidet. Jeg legger til grunn at de som
representerer mindretallet i saken, legger fram sine forslag og
begrunnelser.
La meg starte
med å si at vi støtter intensjonen i det som foreligger i forslaget
her. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har som mål å likestille
tannhelsetjenester med andre helsetjenester. Vi har ikke bare som mål
å gjøre dette, det er også blitt gjennomført politikk. Allerede
i statsbudsjettet for inneværende år kan vi finne en rekke tiltak
som bidrar til å ta steg nærmere en ordning for tannhelsetjenestene
som bidrar til en mer inkluderende og sosialt rettferdig tannhelsetjeneste.
Jeg vil vise til
at det er satt av 100 mill. kr til å styrke den offentlige tannhelsetjenesten
i fylkeskommunene, 168 mill. kr til å gi 21- og 22-åringer 50 pst.
rabatt, 50 mill. kr til å styrke refusjonsordningen for barn og unge
som får kjeveortopedi, og det er satt av 60 mill. kr til TOO-ordningen.
For det er ingen tvil om at det er mange som opplever store økonomiske
utfordringer i møte med tannlegen. En sjekk hos tannlegen koster
i dag omkring 1 000 kr, og tannfyllinger ligger på mellom 1 000
og 2 000 kr, avhengig av alvorligheten. Videre kan vi finne priser
på kroner på mellom 5 000 og 10 000 kr, og på proteser opp mot 20 000 kr.
For folk som har
ekstraordinære utfordringer med tennene, vil det medføre store utgifter
som kan føre til at folk lar være å gå til tannlegen og heller velger
å la det være. Farene ved det vet vi: Problemene blir større, og tennene
er som kjent en del av kroppen og påvirker den øvrige helsen.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er opptatt av at dette må gjøres noe med, og at
vi må bidra til å hjelpe. Vi ønsker å bygge ut vår felles helsetjeneste,
og tannhelsetjenestene er en del av dette, men vi er også opptatt
av at det må gjennomføres politisk på en måte som sikrer varige
løsninger. Derfor foreslår vi å gå gjennom en rekke ulike utredninger
i statsbudsjettet, og de er som følger:
«Stortinget ber regjeringen (…)
sette i gang en utredning av status for tannhelsetjenestene i Norge, herunder
sosiale og geografiske forskjeller i bruk og tilgang, årsaker til
forskjeller, forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi,
samt forskjeller i priser og behandling».
Og videre: «sette
ned et utvalg som skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene
blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak».
Dette kommer til
å sikre at vi utreder en rekke av de forslagene som framkommer i
denne saken, både juridisk og økonomisk, og det er verdt å merke
seg at det ikke er gjort tilsvarende gjennomganger av tannhelsefeltet
siden 2007. Mye har forandret seg, og det har vært liten progresjon
på feltet under de Høyre-ledede regjeringene.
Vi har satt i
gang arbeidet, og vi skal jobbe for å sikre at tannhelsetjenesten
blir likestilt med de øvrige helsetjenestene. For oss handler det
om å bygge vår felles helsetjeneste, der folk får den hjelpen de
trenger, uavhengig av lommebok eller hvor de bor.
Erlend Svardal Bøe (H) []: De siste tiårene har det
vært store framskritt i den norske tannhelsen. Norge har i dag en
tannhelsetjeneste som er på toppen i verden, og tall fra Statistisk
sentralbyrå viser at nesten 80 pst. av den norske befolkningen har
god tannhelse. Vi i Norge er med andre ord flinke til å passe på
tann- og munnhygienen vår og til å pusse tennene.
Måten vi har organisert
tannhelsetjenesten vår på, fungerer godt, og Høyre har gjennom åtte
år i regjering bidratt til å gjøre den enda bedre. Siden 2013 har
vi økt skjermingsordningene til personer med særskilte behov, og
hvert år er det en halv million mennesker som mottar stønad til
tannbehandling fra folketrygden. Vi har også styrket TOO-ordningen,
som er rettet mot tortur- og overgrepsofre og personer med alvorlig
angst for tannbehandling – sist i statsbudsjettet for 2022, da vi økte
ordningen med 20 mill. kr.
Det er faktisk
sånn at tannbehandling er gratis for én av fire innbyggere i Norge,
inkludert barn og unge, rusavhengige og eldre mennesker som får
hjemmesykepleie eller bor på institusjon. Forslaget vi behandler
i dag, foreslår å gjøre tannhelse gratis for alle, men forslaget
sier lite om hva det vil koste, og hvordan det skal finansieres.
Det er beregnet at det vil koste opp mot 12 mrd. kr å gjøre tannhelse
gratis for alle i Norge. Det er veldig mye penger å bruke på en
tannhelsetjeneste som allerede er i verdensklasse, i et land som
allerede har gode ordninger for tannhelse, og der nesten 80 pst.
av befolkningen har god tannhelse.
Om det var sånn
at jeg fikk 12 mrd. kr ekstra i fanget som jeg kunne bruke på helse-
og omsorgsbudsjettet, hadde jeg nok ikke prioritert gratis tannhelse
til alle først. Da ville jeg prioritert å bruke midlene på å gi
mennesker som sliter med rus og psykisk helse, et bedre tilbud,
få ned ventetidene, som har økt på grunn av pandemien, sånn at folk
kommer raskere tilbake til jobb og hverdag, eller å gi et løft til
helsepersonell. For dette blir også et prioriteringsspørsmål.
Høyre vil jobbe
for at vi skal ha en tannhelsetjeneste med høy kvalitet, og vi vil
styrke støtteordningene for dem som trenger det mest. Vi vil videreføre
dagens tannhelsetjeneste, som fungerer godt. Men Høyre er også åpen
for å se på hvordan vi kan gjøre tannhelsetjenesten i Norge enda
bedre, og det var også grunnen til at vi i regjering i forbindelse
med stortingsmeldingen om prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten
sa at vi ville fremme en egen melding til Stortinget om tannhelsetjenesten.
Jeg er veldig
glad for å se at den nye regjeringen har valgt å følge dette opp
videre, og jeg ser fram til å få en egen stortingsmelding om tannhelsetjenesten
i Norge til behandling i Stortinget.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg fekk eit bilde av Karius
og Baktus i hovudet mitt etter den førre debatten, men me får prøve
å koma oss eit steg vidare.
Tannhelse som
ein del av og jamstelt med ei sterk offentleg helseteneste er eit
viktig satsingsområde for regjeringa. Denne regjeringa har sett
tannhelse på dagsordenen, og saman med SV her på Stortinget har
ein allereie denne vinteren kome med ei tydeleg retning og ein tydeleg
strategi for korleis ein skal nå målsetjinga til regjeringa om ei
gradvis utviding av den offentlege tannhelsetenesta, med eit felles
mål om å jamstilla ho med andre helsetenester.
Allereie i inneverande
år utvidar ein tannhelsetilbodet og gjev fylkeskommunane i oppgåve
å tilby ein 50 pst. prisreduksjon for behandling til alle i alderen
21 og 22 år. Frå før kjenner me godt til at 19- og 20-åringar har
25 pst. eigenbetaling. I tillegg styrkjer ein det tverrfaglege psykologi-
og tannbehandlingstilbodet til personar som har vore utsette for
tortur eller overgrep, og personar som har alvorleg angst for tannbehandling,
med 60 mill. kr. Dette er eit tilbod som ber preg av lang ventetid
på behandling, og styrkinga gjer at ein kan betra tilbodet og vera
meir målretta mot dei delane av landet som har lang ventetid.
I samband med
behandlinga av statsbudsjettet har ein òg kome med fleire viktige
avklaringar for det vidare tannhelsearbeidet. Blant anna har fleirtalet
på Stortinget bedt regjeringa om å starta ei utgreiing som skal
avklara statusen for tannhelsa generelt i Noreg, særskilt dei geografiske
og sosiale skilnadane ein opplever i dag, og forskjellar mellom
privat og offentleg tannhelseteneste. Ikkje minst vil det då vera
eit utval som skal koma tilbake til oss med forslag som kan sikra
ei tannhelseteneste som vert jamstilt med andre helsetenester, og
også inkludera ordningar og modellar for korleis ein kan innføra
eigenandelstak.
Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og SV har allereie løfta tannhelse som eit særskilt
viktig område, og arbeidet med å utjamna forskjellar i landet vårt
har kome godt i gang. Representantforslaget ber ikkje med seg ny politikk,
og mange av forslaga som er fremja i saka, er allereie avklarte
og vert arbeidde med.
Om eg får lov:
«Puss puss, så får du en suss.» Det var ein song eg lærte av Flode
og Trond-Viggo i oppveksten på 1980-talet, til tannpussen før leggjetid.
No kan me verkeleg pussa tennene med visse om at me har eit storting
og ei regjering som tek tannhelse på alvor.
Morten Wold (FrP) []: Det er på tide at vi anerkjenner
tennene som en del av kroppen. Altfor mange sliter med tannhelsen,
og det går hardest ut over de som allerede strever med å få endene
til å møtes. Tannhelseordningen må styrkes gjennom bedre refusjonsordninger,
der vi bør prioritere de eldre og sårbare grupper. Mange norske
pensjonister har allerede en altfor dårlig økonomi, og dyr tannbehandling
er ikke med på å bedre situasjonen. Tannlegene må være en integrert
del av helsesektorens samhandling, som er nødvendig for pasientsikkerheten,
fellesinnsatsen mot livsstilssykdommer og for å sikre pasientenes
økonomi.
I statsbudsjettet
for 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å innføre en prøveordning
med gratis tannhelse for dem som mottar hjemmesykepleie eller bor
på sykehjem i Agder og på Romerike. For mange eldre ble dette et
viktig bidrag både for en bedre tannhelse og også for en bedre privatøkonomi.
Dette er dessverre midler som regjeringspartiene nå har fjernet.
Det betyr at mange eldre igjen må ut med store summer, fra en allerede
trang økonomi, for å finansiere egen tannhelse. For Fremskrittspartiet
vil det viktigste være å hjelpe dem som trenger det mest. Eldre
skal ikke få økonomien sin truet av å ta vare på tennene sine.
Et grunnleggende
mål for tannhelsetjenesten i Norge må være at alle har lik tilgang
til tannhelsetjenestene, uavhengig av bakgrunn, økonomi, kjønn eller
sykdomsbilde. For mange er det å dra til tannlegen nærmest en umulig
mental oppgave. Disse må vi hjelpe. Mange odontofobi-, tortur- og
overgrepspasienter er helt avhengig av en god TOO-ordning for å
bedre tannhelsesituasjonen sin.
Det tilrettelagte
tannhelsetilbudet man får gjennom denne ordningen, gjør at disse
pasientene får helt egen oppfølging knyttet til de utfordringene
de har. Flere av disse pasientene har store tannhelseproblemer, som
utgjør en risiko for utvikling av alvorlige infeksjoner. Mange har
psykiske problemer og sliter med utenforskap og skyld. Når det i
tillegg er enorm ventetid for å få en vurderingssamtale i TOO-teamene,
kan det medføre en alvorlig forverring av allerede eksisterende
psykiske problemer. Ventetidene er opp mot fire år, noe som gjør
at mange som er utsatt for overgrep eller tortur, eller som har
odontofobi, ikke vil få helt nødvendig tannhelsehjelp. Det er uakseptabelt,
uansett om både den psykologiske behandlingen og tannbehandlingen
i tverrfaglige behandlerteam er gratis. Det betyr jo lite at hjelpen
er gratis når den lar vente på seg i årevis. Derfor må det tilrettelagte
tannhelsetilbudet til denne gruppen styrkes betraktelig i årene
fremover.
For øvrig peker
Fremskrittspartiet på at tannhelsetjenesten må styrkes gjennom bedre
refusjonsordninger, og at tannlegene må være en integrert del av
helsesektorens samhandling. Det er nødvendig både i forbindelse
med pasientsikkerhet, fellesinnsats mot livsstilssykdommer og for
å sikre pasientenes økonomiske rettigheter.
Marian Hussein (SV) []: I altfor mange år har nordmenns
tannhelse vært den tydeligste markøren på de store klasseskillene
i samfunnet vårt. Det bør ikke koste mer å gå til tannlegen enn
å gå til legen, og det er på tide å få gjort noe med tannhelsen
til nordmenn. Det er behov for å styrke velferden med en tannhelsereform
som skal sørge for at flere kan få behandling i offentlig regi,
og at tannhelsen blir en del av folketrygden.
Jeg er glad for
at SVs stortingsgruppe i behandlingen av årets budsjett fikk satt
av penger til å starte på dette arbeidet. Samtidig har vi fortsatt
en lang vei å gå for å realisere en fullverdig tannhelsereform.
Det er viktig å se til at eldre og andre med hjemmebasert omsorg
og i institusjon faktisk får rettighetene sine oppfylt. Det at tannhelse
er det store klasseskillet, vises også i tannreguleringer for barn.
En rapport fra SSB i 2019 viste at det var lavere sannsynlighet
for at barn fra familier med lavere inntekt fikk tannregulering
enn barn fra familier med god inntekt.
Innlegget fra
representanten fra Arbeiderpartiet må sies å være frimodig og kanskje
på grensen til litt skamløst, for det å legge fram SVs seire i budsjettbehandlingen
som regjeringens politikk, synes jeg var underlig. Jeg forstår at
representanten har behov for å skryte av regjeringen, men ærlighet
varer lengst, og det mest redelige hadde vært at representanten
fra Arbeiderpartiet nevnte SV i sitt innlegg. Jeg er glad for de
gjennomslagene SV fikk, men det viser også at regjeringen må pushes
fra Stortinget for å realisere en fullverdig tannhelsereform.
Med det tar jeg
opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Marian Hussein har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Seher Aydar (R) []: Brekker du beinet, skal du få
tilgang til helsehjelp, uansett hvor tykk lommeboka di er, eller
hvor mange nuller det er bak summen på sparekontoen din, hvis du
i det hele tatt har en. Det som er fint med helsevesenet vårt, er
at det spiller ingen rolle hva som feiler deg, hjelp skal du få.
Men så er det ett unntak: tennene.
Man kan se forskjell
på økonomien til folk ved å se på tennene deres. Arbeidsledige,
uføre og studenter ligger over landssnittet blant dem som sier at
de har et udekket behov for tannlegebehandling. Det er usynlige køer
i dagens tannhelsesystem med folk som aldri får den behandlingen
de trenger, fordi det koster penger. Når folk må droppe tannlegebesøket
eller ta opp forbrukslån for å betale regningen, viser det at vi
har et stort hull i velferdsstaten, og det er dette hullet Rødt
vil tette.
Tannproblemer
kan ha stor betydning for den generelle helsetilstanden. Infeksjoner
i tannkjøttet kan gi hjerte- og karsykdommer, som koster mange leveår. Helsetilstanden
i munnen og evnen til å tygge har betydning for generell helse,
næringsinntak, sosialt liv og livskvalitet. Med andre ord: Tennene
er en del av kroppen og en del av helsen vår, og de må også behandles sånn.
I sommer gjorde
Ipsos en meningsmåling på bestilling fra Rødt, og et av spørsmålene
var om folk er enig eller uenig i at de rikeste i samfunnet bør
betale mer skatt for å finansiere en offentlig tannhelsetjeneste
for alle. Nesten 70 pst. svarte at de var helt eller delvis enig
i det. Av dem som sa at de skulle stemme på Arbeiderpartiet eller
Senterpartiet, var det 86 pst. som sa seg enig i det. Og bare til
informasjon: Alle betyr alle, også folk som er 30 år eller 50 år
eller i en helt annen aldersgruppe.
Skal vi få ned
forskjellene og gjøre det som trengs for å sikre et tannhelsetilbud
til alle, kan ikke regjeringen tviholde på Høyres skattekutt til
landets rikeste. Da får vi ikke den tannhelsereformen som vi faktisk
trenger.
Når tennene ikke
behandles som en del av kroppen, legges det i praksis opp til at
forskjellene i samfunnet kommer til uttrykk i befolkningens tannhelse.
Når folk må betale flere tusen for å bore, er konsekvensen at folk som
har dårlig råd, ikke får dekket helsebehovet sitt. Heldigvis er
det en ny regjering, som sier at den har som mål å likestille tannhelsetjenester
med andre helsetjenester. Det er viktig, men i praksis gjør regjeringen
så altfor, altfor lite.
Den tiden da vi
tenkte at tennene er en privatsak, må være over. En tannhelsereform
kan bli vår tids store velferdsreform for like helsetjenester til
alle.
Jeg tar opp Rødts
forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Seher Aydar har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: God tannhelse er
viktig for oss alle. Det har betydning for vår somatiske helse,
for vår psykiske helse, for det sosiale livet vårt og ikke minst
for at vi får i oss den maten vi trenger til enhver tid. Det går
ut over alt dette hvis en ikke har god tannhelse.
Jeg mener at det
viktigste vi nå gjør, er å bygge stein på stein når det gjelder
tannhelse og implementering av den i norsk helsevesen, og at vi
først prioriterer dem som trenger det mest. Et eksempel er TOO-ordningen,
hvor de som trenger det mest, blir prioritert mest. Jeg er enig i
at ventelistene der ikke er bra for pasientene, derfor må det prioriteres
enda mer.
Samtidig er jeg
glad for at forrige regjering fremmet en stortingsmelding om prioritering
– det er av og til vanskelig for oss politikere – i primærhelsetjenesten,
der det også ble varslet at det skulle komme en egen melding om
tannhelsetjenesten til Stortinget. Jeg er glad for at nåværende
regjering stiller seg bak denne og vil komme med en melding.
Jeg gleder meg
til den meldingen om tannhelsetjenesten kommer, sånn at vi i fellesskap
også kan prioritere innenfor den meldingen. I påvente av den vil
Kristelig Folkeparti ikke stemme for forslagene i dag, men vi ser fram
til at den meldingen kommer til Stortinget, med helheten rundt norsk
tannhelsetjeneste.
Irene Ojala (PF) []: Det er sagt mye om tannhelsens
betydning for oss, så jeg skal ikke holde en lang tale eller et
seminar om det. Det vi vet, er at alt henger sammen med alt, også
i kroppen vår, og det merker vi når vi har tannpine.
Dårlig tannhygiene
og bakterieoppbygging i munnen fører til sykdommer i tenner og tannkjøtt,
og det er blitt påvist at sammenheng mellom tannsykdommer og dårlig
tannhelse fører til diabetes så vel som hjerte- og karsykdommer,
og også demens.
Så er det slik
at en politikk skal være konsistent, den skal henge sammen. Pasientfokus
støtter Rødts forslag, og dette er også å regne som en stemmeforklaring,
siden det kommer litt annerledes ut i innstillingen som foreligger.
Det betyr at Pasientfokus mener at Rødts forslag er godt og riktig.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Tannhelse er satt på
den politiske dagsordenen. Det har vi slått fast i Hurdalsplattformen.
Målet er en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten
med mål om å likestille denne med andre helsetjenester. Første steg
var gjennom budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti i november
2021. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er styrket i 2022 ved
at de frie inntektene er økt. Vi har også styrket rammen til fylkeskommunene
slik at de kan tilby tannhelsetjenester til 21- og 22-åringene med
50 pst. egenbetaling.
Den tverrfaglige
psykolog- og tannbehandlingen til personer som har vært utsatt for
tortur eller overgrep, og personer som har alvorlig angst for tannbehandling, styrkes
med 60 mill. kr. Folketrygdstønaden til tannregulering er også styrket
med 50 mill. kr i 2022, og takstene er økt fra årsskiftet.
Regjeringen vil
følge opp Stortingets beslutning om å sette ned et utvalg som skal
komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt
med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak. Jeg
vil også sørge for å følge opp anmodningsvedtaket om en utredning
av status for tannhelsetjenestene i Norge, bl.a. sosiale og geografiske
forskjeller i bruk og tilgang, årsaker til forskjeller, forholdet
mellom tilbud i privat og offentlig regi, og forskjeller i priser
og behandling. Det blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for utvalgets
arbeid.
Dette viser at
regjeringen har tatt flere steg i retning av å få tannhelse inn
i politiske prosesser. Vi vil også følge opp Hurdalplattformens
mål om bedre forebygging, utvide det offentlige ansvaret for unge
over 18 år, styrke stønaden over folketrygden og sikre at de som
har rett til gratis offentlig tannhelsetjeneste, får et riktig og
godt tilbud på en bedre måte.
Prioriteringsmeldingen
som ble lagt fram i fjor, ligger nå til behandling i Stortinget.
Regjeringen har valgt å stå bak denne meldingen, inkludert forslagene
om å legge fram en egen melding om tannhelsetjenesten. Det nye utvalget
vil naturlig nok bruke tid på utredningen, og jeg vil allerede nå
varsle at stortingsmeldingen vil bli lagt fram først etter at utvalget
har levert sin innstilling.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) []: I mange år har Arbeiderpartiet
lovet gratis tannhelsetjeneste i Norge, men har ikke klart å levere
på det. Også i Hurdalsplattformen står det, som statsråden sa i
sitt innlegg, at en gradvis vil utvide den offentlige tannhelsetjenesten med
mål om å likestille den med andre helsetjenester. Om tannhelsetjenesten
skal bli gratis for alle i Norge, vil det koste oppimot 12 mrd. kr.
Det tror jeg statsråden er enig med meg i at er veldig mye penger,
spesielt i et land der 80 pst. av befolkningen har ganske god tannhelse,
der vi har gode ordninger for dem som trenger det mest, og der vi
har en godt organisert tannhelsetjeneste.
Mitt spørsmål
til statsråden blir da: Hvis en skal utvide tannhelsetjenesten,
som vil koste 12 mrd. kr, hvordan vil statsråden da prioritere det
opp mot andre oppgaver som helsetjenesten har i dag?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg hører at Høyre ikke
vil bruke 12 mrd. kr, det har representanten sagt tydelig i sitt
innlegg og gjentar det nå i replikkordskiftet. Jeg hører også at
Høyre ønsker å være med og diskutere hvordan man gradvis kan gjøre
den offentlige tannhelsetjenesten større og mer tilgjengelig. Det
er jo en interessant diskusjon i fortsettelsen. Regjeringen har allerede
begynt på en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten,
det er forsterket gjennom budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti
for årets budsjett, og vi har prioritert de gruppene som trenger
offentlig tannhelsetilbud mest, og som også etter de undersøkelsene
vi kjenner til, dessverre ikke i samme grad som veldig mange andre
som har tilgang på et godt privat tilbud, prioriterer eller har
mulighet til å prioritere god tannbehandling.
Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er helt riktig at
Høyre vil være med på å diskutere tannhelsetjenesten, men vårt utgangspunkt
er at vi har en veldig god tannhelsetjeneste i Norge i dag. Vårt
utgangspunkt er også at skal vi styrke tannhelsetjenesten, må vi
gjøre det for de menneskene som trenger det mest, f.eks. TOO-ordningen,
skjermingsordningen, barn og unge og andre grupper som trenger at
det offentlige stiller opp – ikke alt til alle.
Det jeg registrerer,
er at statsråden ikke svarer på mitt spørsmål om hvordan man skal
prioritere med tanke på de 12 mrd. kr som dette vil koste. Statsråden
avviser heller ikke min påstand om at det vil koste 12 mrd. kr.
Jeg tror kanskje litt av grunnen til det er at en ikke har et godt
nok svar på hvordan en skal prioritere innenfor ulike oppgaver i
helsetjenesten, f.eks. psykisk helse eller det å få ned ventetidene.
Jeg prøver igjen
og spør statsråden: Hvor skal statsråden og regjeringen finne de
12 mrd. kr? Og er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke har klart
å gjøre dette tidligere, at en ikke har klart å finne de pengene?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: 12 mrd. kr er et tall
Høyre må eie selv. Jeg registrerer at Høyre sier at 12 mrd. kr ønsker
de ikke å bruke på tannhelse. Og at det skal være gjenstand for
en prioritering, overlater jeg også til Høyre å forklare.
Jeg vil gjerne
gjenta mitt svar. Vi ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige
tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester.
Så vil det være en prioritering i hvert enkelt statsbudsjett. Vi
vil også følge opp det som ligger av anmodningsvedtak i Stortinget
fra før, særlig det som handler om å utrede bl.a. sosiale og geografiske
forskjeller i bruk av og tilgang til tannhelsetjenester, årsaker
til forskjeller og også forholdet mellom tilbud i privat og offentlig
regi og forskjeller i priser og behandling. Det siste var noe Høyre
i sin tid i regjering var veldig motvillig til. Det ønsker vi å gjøre
noe med.
Marian Hussein (SV) []: Det var vel forrige talers
innlegg som gjorde meg oppmerksom på at det kanskje noen ganger
er viktigere å synliggjøre hvordan en regjering som får støtte av
SV, finner penger til tannhelse – og ikke da høyreregjeringen fikk
støtte fra Fremskrittspartiet her på Stortinget, og de fant penger
til å gi skattelette til de rikeste og tok både brillestøtte og
annen støtte, andre refusjonsordninger i folketrygden fra svakere
grupper.
Så mitt spørsmål
til statsråden er: Når kan 21-åringer og 22-åringer forvente å få
50 pst. rabatt på tannhelsebehandling? Kan jeg be alle 21-åringene
i Oslo om å ta kontakt med fylkestannhelsetjenesten?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har styrket den offentlige
tannhelsetjenesten som fylkeskommunene i dag har ansvaret for, både
gjennom økte frie inntekter og en styrking hvor vi peker på dette
med å prioritere 21- og 22-åringer.
Jeg kommer fra
et fylke som nå er slått sammen, Nord-Trøndelag, hvor man på egen
kjøl prioriterte enda høyere det å gi gratis tannbehandling. Vårt
ønske er at det skal være en likeverdig tilgang til tannhelsetjenester, og
at det også skal være samme betalingssystem, men vi må gjøre dette
gradvis.
Så synes jeg vi
kom godt ut av det i forhandlingene i år, hvor SV var tydelig på
sine prioriteringer, og det kom norske innbyggere til gode gjennom
at vi styrket offentlig tannhelsetjeneste.
Seher Aydar (R) []: Det er ganske mange som ikke
drar til tannlegen, utelukkende fordi de ikke har råd til det. Det
er ganske mange som sitter utenfor et tannlegekontor med en tannlegeregning
de vet de ikke kan betale. De må leve med smerter og lidelser.
Så er det sånn
at det er ganske langt fra målet som regjeringen har satt seg om
å likestille tannhelsetjenester med andre helsetjenester, og det
regjeringen faktisk gjør, som da er halv pris for 19- til 21-åringer.
Mener statsråden at det er nok for faktisk å komme i mål, eller kan
vi få fortgang i å sørge for at alle kan dra til tannlegen og få
den behandlingen de trenger?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Hurdalsplattformen slår
fast at vi gradvis skal utvide den offentlige tannhelsetjenesten,
med mål om å likestille den mer med andre helsetjenester. Så er
det jo Rødt som er utålmodige og ønsker en reform innen fire år.
Jeg må si jeg er usikker på om det er praktisk mulig, og om det
er mulig å finansiere det. Det vil man måtte lete i Rødts alternative
statsbudsjetter for å finne ut. Men min oppgave er å gjennomføre
Hurdalsplattformen, og der har vi startet også i årets budsjett,
hvor vi bare fikk mulighet til å legge fram et tilleggsbrev. Vi
har også forhandlet med SV, som hadde en klar prioritering på retningen. Så
det er det vi jobber for: en gradvis utvidelse.
Seher Aydar (R) []: Rødt setter av over 3 mrd. kr
til tannhelsereform i sine alternative budsjetter. Det er faktisk
fullstendig mulig å finansiere en tannhelsereform hvis regjeringen
ønsker det.
Så hører jeg at
regjeringen sier at det vi legger fram, ikke er realistisk for regjeringen.
Da er spørsmålet: Hva er det som er realistisk? Hvilken vei er det
regjeringen vil følge for faktisk å nå sitt eget mål om å behandle
tennene som en del av kroppen? Hva er regjeringens realistiske vei
til det målet innen deres egen regjeringsperiode?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Nå skal vi følge opp
to vedtak fra Stortinget. Det ene handler om å sette ned et utvalg
som skal se på flere elementer, og det andre er et forslag som ligger
i den prioriteringsmeldingen som Stortinget nå har til behandling,
om en egen stortingsmelding for tannhelsefeltet. Vi kommer til å
følge opp begge de to politiske prosessene, og de mener jeg peker
i en retning.
Jeg var mer spørrende
til om det er praktisk mulig å gjennomføre en tannhelsereform i
det formatet som Rødt beskriver. Og så er jeg vel kanskje enda mer
spørrende til om det er mulig å få flertall for Rødts alternative budsjett,
men det er en annen skål.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Mímir Kristjánsson (R) []: I 1996 fikk mammaen min
brystkreft med spredning til lymfene. For å stogge kreften og redde
livet hennes ble hun sendt på stråling. Da fløy hun hver dag fra
Stavanger til Haukeland sykehus i Bergen for å bli strålt. På en
av turene på vei hjem fra Bergen oppdaget hun til sin store forferdelse
at da hun hadde fått en bolle om bord på flyet fra Braathens SAFE,
som det het den gangen, satt den ene tannen igjen i bollen. Det
var den første tannen som røyk, men de neste ukene røyk tann etter
tann etter tann til hun til slutt hadde tre tenner igjen i munnen.
Til tross for
at min mor var blitt stråleskadd i helsevesenet, til tross for at
hun hadde kreft, var likevel egenandelene for å få nye tenner den
gangen flere titusener av kroner. Hennes historie er ikke unik.
Hvis man går inn på et nettsted som www.spleis.no, vil man finne hundrevis
av historier med mennesker som alle sammen, på grunn av andre alvorlige
sykdommer, på grunn av overgrep i barndommen, psykiske lidelser,
ruslidelser, kreftsykdom eller for den saks skyld hjerneslag, likevel
må betale store summer til tannhelse, for de tannhelseproblemene
de får.
Da er det litt
merkelig å høre flere representanter fra denne talerstolen gi uttrykk
for at tannhelse først og fremst er et spørsmål om hvorvidt man
er flink til å pusse tennene, slik representanten Svardal Bøe fra
Høyre bl.a. var inne på. Min mamma var ikke noe dårlig til å pusse
tennene – det er hun i og for seg heller ikke den dag i dag – men
det hjelper veldig lite å bruke fluor og tanntråd når man mister
alle tennene fordi man har kreft og blir stråleskadd.
Som representanten
Ojala var inne på, er sammenhengen mellom tannhelse og all annen
helse i kroppen veldig tett. Alvorlige tannhelseproblemer kommer
ofte med andre sykdommer, og alvorlige tannhelseproblemer gir i
fortsettelsen andre alvorlige sykdommer, som også det norske helsevesenet
må ta regningen for å behandle.
Det er dette som
er så underlig. Min mor har kostet norske skattebetalere uhorvelig
mye penger, min mor har ærlig talt vært et tapsprosjekt for staten
Norge helt fra den dagen hun ble syk, men aldri har noen kommet på
den ideen at min mor selv skulle ha betalt for halve strålekuren
sin, for halve cellegiftkuren sin, eller for halvparten av den behandlingen
hun får for kreft på noen annen måte. Når det kom til tennene, var
egenandelene store og høye.
Tannhelse har
blitt et lite stykke USA i det norske helsevesenet. Derfor er det
avgjørende for Rødt å gjøre tennene til en del av kroppen. Det er
helt riktig, som flere har vært inne på, at det også er et spørsmål
om penger, men dersom representanten Svardal Bøe fra Høyre ønsker
å få 12 mrd. kr i fanget til å løse dette problemet, kan vi i Rødt
bidra med så mye som 50 mrd. kr i fanget til representanten Svardal
Bøe dersom han er villig til å gå inn for våre forslag om å øke
skattene til dem med store formuer, store inntekter, høy arv osv.
Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg vet ikke hvor mye
jeg skal la meg irritere av representanten fra Rødt. Det er ofte
veldig store ord. Hvis han hadde hørt på det innlegget som jeg holdt,
var nettopp utgangspunktet til Høyre at vi vil være med og styrke
tannhelsetjenesten for dem som trenger det mest, og utgangspunktet
for det er nettopp at vi har ganske god tannhelse i Norge, når 80 pst.
har god tannhelse. Vi har i regjering styrket skjermingsordningene.
Vi har styrket TOO-ordningen for dem som opplever bl.a. angst for
å gå til tannlege, og det er allerede i dag sånn at én av fire innbyggere
i Norge har gratis tannhelse gjennom veldig gode ordninger, nettopp
til dem som trenger det mest.
Jeg er veldig
klar over at Rødt har veldig mye penger å bruke. En skal skatte
i hjel både næringslivsledere og andre som skaper verdier. Jeg tror
at det er en politikk som fungerer dårlig, for skaper vi ikke arbeidsplasser, skaper
vi ikke næringsliv, og vi får heller ikke penger inn for å finansiere
gode velferdstjenester i landet vårt.
Høyre skal være
med og styrke tannhelsetjenesten. Det er derfor vi har sagt at vi
skal være med når det gjelder den stortingsmeldingen som en nå skal
sette i gang fra regjeringens side. Når vi skal styrke tannhelsetjenesten,
skal vi gjøre det basert på dem som faktisk trenger tannhelsetjenesten
mest.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, sjå voteringskapittel