Einar Holstad (KrF): «Dersom en under 16 år utsettes
for en ulykke og får en varig skade, skal menerstatning
og framtidig ervervstap beregnes etter standardregler
i skadeserstatningsloven § 3-2a. Det maksimale erstatningsbeløp
som utbetales ved konstatering av 100 % varig medisinsk
uførhet, er 40G (2 274 440 kr). Dette er mindre
enn hva mange voksne får som erstatning for tilsvarende
tap, og dekker ikke alltid framtidig tap.
Vil statsråden foreslå lovendring
for at barn og voksne skal få et likeverdig vern mot erstatningsbetingende
skader?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det spørsmålet som er tatt
opp av representanten Holstad, er ett av flere spørsmål
som er drøftet i prinsipputredningen NOU 1994:20. Utredningen
går inn på en rekke spørsmål
som gjelder utmåling av personskadeerstatning, men er ikke
en tradisjonell lovutredning med konkret utformede lovforslag. En
hovedsak i utredningen er problemstillingen om en standardisering
av utmålingsreglene mer generelt, som i tilfelle innebærer
at også erstatningsoppgjør til voksne standardiseres
i større eller mindre grad. Tanken
bak er å gjøre erstatningsoppgjørene
enklere.
Et annet viktig spørsmål
i utredningen er hvordan fradragsreglene for ytelser fra pensjons-
og forsikringsordninger bør være. Dessuten
er flere enkeltspørsmål reist i forhold til reglene
om utmåling av barneerstatning. I tillegg til at utredningen
går inn for at det bør vurderes å øke
maksimumssatsen på 40G til 45G, tas bl.a. opp spørsmålet
om betydningen av barnets alder og spørsmålet
om det i enkelte nærmere konkretiserte tilfeller bør gis
adgang til en mer individuell vurdering enn det reglene åpner
for i dag. Videre er det bl.a. reist et spørsmål
om å innføre terminerstatning fram til barnet
blir 18 år. Jeg mener også at
det kan være grunn til å vurdere om
den nedre grensen på 15 pst. uførhet som vilkår
for erstatning etter standardregelen for erstatning til
barn bør opprettholdes slik den er i dag.
Representanten Holstad sammenlikner erstatningsnivået
med erstatningsnivået der skadelidte er over 16 år. Det
ligger i mitt svar så langt at det er grunn til å vurdere barneerstatningsregelen
nærmere. Når man sammenlikner barneerstatningsregelens
maksimum med et generelt erstatningsnivå, må jeg
likevel framheve at barnerstatningsregelen bare
gjelder for menerstatningen og det framtidige ervervstapet. Dette
nevner også representanten Holstad. Det innebærer
at erstatningspostene som dekker skadepåførte
utgifter, lidte og framtidige, blir utmålt etter
vanlige regler. Dette kommer som et tillegg til den standardiserte
barneerstatningen. I mange erstatningsoppgjør er utgiftserstatningen
en betydelig post.
Flere av spørsmålene som
er problematisert i den nevnte personskadeutredningen, kan det være
aktuelt å få utredet nærmere med sikte
på å få utarbeidet helt konkrete lovforslag.
Blant annet gjelder dette helt klart for barneerstatningsregelen.
En del av dette arbeidet vil være å vurdere
hvilket nivå maksimumssatsen bør ligge
på i dag, f.eks. 45G eller et eventuelt
høyere nivå.
I det videre arbeidet kan det være
aktuelt å opprette et lovutvalg for å utarbeide
konkrete lovforslag om disse spørsmålene. Jeg
tar sikte på å avklare den videre framdrift av
den saken som her er tatt opp, og som er besvart av meg, over årsskiftet.
Elisabeth Røbekk
Nørve hadde her overtatt presidentplassen.
Einar Holstad (KrF): Jeg takker for svaret. En av anbefalingene
i NOU 1994:20 var å vurdere å opprette et organ
som etter anmodning fra en eller begge parter
i en forsikringssak om personskadeerstatning skulle ha kompetanse
til å gi rådgivende uttalelser om medisinske spørsmål.
Til tross for positiv tilbakemelding fra statsråd Dørum
i 1999 er organet ennå ikke etablert.
Hvordan vil statsråden forklare dette?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er riktig. Departementet la den gang ned
en god del arbeid i dette spørsmålet, etter
at det ble forsert framfor andre spørsmål
i NOU 1994:20. I departementet ble det i 1999 også utarbeidet
et konkret lovutkast som la til rette
for etablering av et slikt organ i bransjeregi, underlagt visse
regler og offentlig kontroll for å sikre nødvendig
uavhengighet. Etter samråd med bl.a. både
Forsikringsforeningen, Legeforeningen og talsmenn for skadelidte
og forbrukersiden ble arbeidet lagt til side for å avvente
Røsæg-utvalgets utredning. Man ønsket å behandle
spørsmålet videre der. Røsæg-utvalgets
innstilling er trykt i NOU 2000:23, Forsikringsselskapers innhenting,
bruk og lagring av helseopplysninger. Utvalget foreslår
at det etableres en nøytral instans for oppnevning av medisinsk
spesialist og et veiledende medisinskfaglig
organ. Oppfølgingen av denne delen av NOU 2000:23 er lagt
til Helsedepartementet og vil bli sett i sammenheng med oppfølgingen
av NOU 2001:12, Om rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker.
Einar Holstad (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Ut fra min kjennskap til denne problemstillingen
håper jeg at statsråden kan bidra til å få en
fortgang, eventuelt få en sak fram, slik at vi
kan imøtekomme det behovet som tydeligvis finnes i landet
vårt på dette området.
Statsråd Odd Einar Dørum: Som jeg har gjort rede for, er saken
krevende – lovteknisk og arbeidsmessig. Så har
den også «vandret», av grunner
jeg ikke hadde oversikt over da jeg gav svaret i 1999.
Jeg har gjort rede for denne vandringen og skal på behørig
vis ta de initiativ jeg kan ta, for at vandringen
bringes fram til en klok avslutning.