Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Knut Storberget til justisministeren, vil bli
tatt opp av representanten Anne Helen Rui.
Anne Helen Rui (A): «Folldal kommune i Hedmark er tilgodesett
med bemannet lensmannskontor fire timer annenhver uke.
Innbruddsraid og innbrudd i lokal bank har bidratt til at flere
etterlyser mer tilstedeværelse fra politiets side, noe
som også er intensjonen med politireformen.
Mener statsråden situasjonen
i Folldal er tilfredsstillende, og finnes det noen muligheter
for Regjeringen til å styrke distriktspolitiet, slik Arbeiderpartiet
har tatt til orde for?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Alvdal og Folldal lensmannsdistrikt omfatter
kommunene Alvdal og Folldal. Lensmannsdistriktet har sine
kontorer i Alvdal.
Som en service overfor befolkningen i Folldal
har lensmannsdistriktet etablert en ordning med fast kontordag,
4 timer hver onsdag, i Folldal kommune. På grunn av
en langtidssykmelding, har ordningen siden våren 2003 vært
redusert til 4 timer hver annen uke. Vedkommende er nå tilbake.
Det at Folldal ennå ikke er tilbake med
4-timersordning hver uke, skyldes at man samtidig har fått
en korttidssykemelding blant de ansatte. Distriktet vil gjeninnføre
ukentlig ordning så snart vedkommende er tilbake.
Kontordagen i Folldal er ikke en
beredskapsordning, men et servicetilbud hvor lensmannsdistriktet
yter rådgivning, forestår utlevering av diverse
skjema, pass og lignende. Tilbudet har vært relativt lite
benyttet av publikum. I snitt har kontoret mottatt fra én
til fem henvendelser de dagene det har vært betjent.
Lensmannsdistriktets daglige vakt og politiberedskap utøves
fra kontoret i Alvdal. Utenom kontortid og i helgene samarbeider
lensmannsdistriktet med fire andre lensmannsdistrikter,
Tynset, Tolga og Os, Røros og Holtålen, om politiberedskapen.
Dette muliggjør en døgnkontinuerlig beredskap,
bestående av reservetjeneste og aktiv polititjeneste.
Politimesteren i Hedmark opplyser at det kontinuerlig arbeides
for å forbedre beredskapssituasjonen i alle deler av
politidistriktet. Målsettingen er at distriktet, gjennom samordning
av administrative og fellesoperative oppgaver og rasjonell organisering
og drift av de enkelte driftsenheter, skal frigjøre ressurser
til mer operativt og publikumsrettet arbeid, i samsvar med politireformens
hovedmål.
Innbrudd og innbruddsraid er dessverre
en del av kriminalitetsbildet i Norge. Med spredt bebyggelse og
store geografiske avstander er det umulig for politiet å fullt
ut forhindre dette. Men det kan samtidig tillegges at kriminalitetsutviklingen
i Alvdal og Folldal lensmannsdistrikt er meget positiv for inneværende år.
Pr. 1. november i år er antallet simple tyverier
redusert med 16 pst., og antallet grove tyverier er redusert
med hele 53,7 pst., sammenlignet med tilsvarende
tid i fjor.
Det er politimesterens oppgave og ansvar å sørge
for en god polititjeneste i hele politidistriktet. Jeg
har tillit til at Politidirektoratet og politimesteren sikrer at
Hedmark politidistrikt har en god polititjeneste i hele
distriktet, i tråd med politireformens målsettinger.
La meg så tilføye: Gjennom
informasjon jeg har innhentet, har Alvdal og Folldal lensmannsdistrikt
vært sammenslått i over 20 år, og basert
på informasjon fra den lokale lensmannen har det i samme
periode ikke vært noen
fast bosatt politiperson i Folldal. Når det gjelder hele
politireformen, ble den lagt fram av regjeringen Stoltenberg
i sin tid, både når det gjelder definering
av viktige mål og reformens del 1 og 2. Jeg har tidligere sagt
at selv om jeg på visse punkter da var uenig, har jeg lojalt
fulgt opp reformen, slik at det skulle være samsvar mellom
det Arbeiderpartiet tidligere har
gått inn for, og det jeg i praksis har valgt å følge
opp som justisminister, ikke bare for distriktet,
men for hele landet, når det gjelder bekjempelsen
av kriminalitet.
Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for svaret.
I dag måles politiets arbeid i oppklaringsprosent, saksbehandlingstid
og uoppklarte saker. Burde vi ikke snart begynne å måle
politiarbeidet også på andre
måter? Er statsråden enig i at det er en mulighet å tenke
på?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten reiser en usedvanlig viktig
problemstilling. Jeg har tidligere sagt – jeg vil gjerne
gjenta det og utdype det noe – at så lenge vi ikke
har andre måleinstrumenter, bruker vi dem vi
har. Men det er helt åpenbart at når det f.eks.
gjelder én side ved det kriminelle landskap,
det å forebygge at ungdommer blir kriminelle, kan vi ikke
lett måle det i prosentuell innsats, men vi vet at gjennom
godt samarbeid – altså god
samarbeidsånd på norsk – kan vi få resultater.
Kanskje kan vi få fram de resultatene gjennom gode
og vellykte historier – og la oss kalle det den beste praksis – som
vi med glede deler med andre.
Noe lignende kan vi selvfølgelig gjøre
når det gjelder organisert kriminalitet, som også er
veldig tidkrevende. I tillegg kan vi gjøre det gjennom
den innsatsen som politiet nå gjør
mange steder i Norge: De ser på kartet, de ser hvor hendelsene
finner sted, og så prøver de å være
der i forkant, gjerne i samarbeid med lokalbefolkningen,
for både å forebygge kriminaliteten
og slå raskt ned på den. Da tenker man på nye
måter. Jeg skal derfor ta med meg representantens spørsmål
til meg i mitt videre arbeid.
Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for det svaret
også.
Jeg vet jo at politireformen skal evalueres.
Blir det i den evalueringen også tatt til hensyn
til og sett hvordan økonomien og eventuelt menneskelige
ressurser er blitt fordelt under reformtida, og tenker Regjeringen
framover, ikke bare hva gjelder politifolk,
men også hva gjelder økonomi?
Stastråd Odd Einar Dørum: Det er en evaluering som
vi for det første må måle
mot mange forhold. Vi må måle den mot
hvordan man internt i politiet opplever det, hvordan
folk opplever det. Vi må se på den økonomiutviklingen
som har vært, og på ressursutviklingen. Det må vi
få gjort på en skikkelig måte. Jeg er
enig med Politiets Fellesforbunds leder, Arne Johannessen,
som sier at reformen har vært svært
viktig, men at det i Norge alltid er en debatt om ressurser.
Da er det også viktig å måle gode eksempler
på klok bruk av ressurser, og noe av det er faktisk kjernen
i det spørsmålet som representanten tar opp på vegne
av representanten Storberget, nemlig at det er klokt at man også lokalt – om
en gjør det på sin spesielle måte – sikrer
seg. Det gjør man faktisk i hele landet. Det å sikre både
hus og hjem og næring er med på å forebygge
kriminalitet mange steder. Så kommer politiets innsats
sammen med den lokale innsatsen, og så får vi godta
at både fantasi og vett – og da mener
jeg vett i god forstand – er jevnt fordelt i landet. Samarbeid mellom godt
lokalt vett og godt politi er avgjørende for trygghet for
befolkningen. Det er det jeg legger til grunn både
for reformen og mitt ansvar for politiet.