Utenriksminister
Ine Eriksen Søreide: Jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre
innledningen min relativt kort. Nå har jo næringsministeren snakket
mye om avtaleforhandlingene om frihandel, men jeg vil bare si at
vi nå samtaler på andre områder med Storbritannia enn akkurat frihandel,
på en del områder som jeg tenker det er greit å være oppmerksom
på.
Vi samtaler mellom
Storbritannia og EØS-/EFTA-statene om en moderne og mer omfattende
avtale om trygdekoordinering og helsetjenester. Utgangspunktet vårt
er trygdekoordineringsprotokollen, som er en del av handels- og
samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia. Hvis vi kommer til
enighet, vil en sånn avtale langt på vei erstatte dagens bilaterale
trygdeavtale mellom Norge og Storbritannia, og regulere trygdekoordineringen
for personer som beveger seg mellom landene nå – dvs. etter 31. desember.
Vi har en midlertidig avtale nå, men da vil den erstatte den.
Så har utdanningssamarbeidet
blitt påvirket, og kommer til å bli påvirket, av at Storbritannia
har valgt ikke å delta videre i den nye programperioden for Erasmus+.
Det er så vidt nevnt tidligere også, men vi ser nå at det britiske
Turing-programmet ikke kommer til å erstatte bredden i Erasmus+-programmet
og -samarbeidet fordi Turing-programmet bare er siktet inn mot å
gi stipend til britiske studenter som har opphold i utlandet. Erasmus+-samarbeidet
kommer til å kunne fortsette ut de ulike prosjektperiodene som er
inngått, og det vil da si det kommende studieåret og i noen tilfeller
også neste studieår. Kunnskapsdepartementet har møter med britiske
myndigheter om muligheter og vilkår for å videreføre samarbeidet,
og vi utforsker nå en bilateral samarbeidsavtale om utdanning.
På det sivilrettslige
området husker dere at det i fjor høst ble undertegnet en avtale
mellom Norge og Storbritannia om anerkjennelse og fullbyrdelse av
dommer i sivile og kommersielle saker. Den er ment som en slags sikkerhetsventil
inntil Storbritannia eventuelt tiltrer Luganokonvensjonen som selvstendig
stat. Gjør de ikke det, har vi denne avtalen. Men det krever altså
et samtykke fra EU for at de skal kunne tiltre Luganokonvensjonen.
Så har britene
reist et spørsmål om vi kan være interessert i en avtale om Youth
Mobility, mulighet for mennesker under 30 år for korttids- og sesongarbeid. Her
avventer vi et eventuelt forslag fra britisk side, men vi har sagt
at vi er interessert i å se på det.
Så er energisamarbeidet
veldig viktig for våre relasjoner med Storbritannia. I høst skal
den første strømkabelen mellom Norge og Storbritannia settes i drift. Det
prosjektet ble utviklet og det fikk konsesjon før det ble kjent
at Storbritannia ville tre ut av EU, og det er da basert på EU-regelverket.
For å sikre mest mulig forutsigbare rammevilkår for krafthandel
mellom oss jobber vi nå for å få på plass en juridisk bindende avtale
som slår fast viktige prinsipper for sånn krafthandel.
Så bare noen få
ord for å fylle ut redegjørelsen litt når det gjelder samarbeid
om pandemien med EU og forsterket nordisk samarbeid. Vi deltar,
som jeg nevnte i redegjørelsen, med full tyngde i en lang rekke
organer der pandemiresponsen utvikles på europeisk nivå. Det er
kanskje et poeng her å understreke nettopp begrepet «utvikles»,
fordi selv om det europeiske samarbeidet er både dypt og bredt,
er det dypere på noen områder enn andre, og en del av utfordringene
både i og etter pandemien er at konsekvensene er såpass brede at
de utfordrer det vanlige skillet som er. Helsepolitikken er jo et nasjonalt
ansvar, mens mange av tiltakene som pandemiresponsen nødvendiggjør,
har veldig stor innvirkning på andre områder der integrasjonen er
stor.
Samtidig har vi
fra norsk side bidratt til å utvikle fellesløsninger på viktige
enkeltspørsmål. Her vil jeg kanskje særlig trekke fram det arbeidet
som nå pågår med å etablere felles juridisk og teknisk ramme for
et såkalt koronasertifikat. Som jeg var litt inne på i redegjørelsen, skal
man da kunne dokumentere at en person enten er vaksinert mot covid-19,
har testet negativt for covid-19, eller har hatt covid-19. EU har
lagt til rette for at vi deltar fullt ut i forhandlingene om lovforslaget.
Så har regjeringa vært klar på at vi mener det er verdifullt at
vi har en felles europeisk og koordinert tilnærming til utformingen
av denne typen sertifikater, som kan gjøre gjenåpningen tryggere.
Vi prioriterer
dette arbeidet veldig høyt, men lovforslaget tar sikte på å legge
til rette for at de nasjonale restriksjonene som fins i dag, på
mange måter kan løftes på grunnlag av et felles kvalitetssikret
sertifikat. Men det er ett viktig premiss: Det er at det fortsatt
er opp til de nasjonale myndigheter å avgjøre om og i så fall hvilke
restriksjoner som skal gjelde ved innreise. Det er viktig for alle
land, og her har Norge tradisjonelt i den diskusjonen vi har hatt
i løpet av det siste året, ligget på den mer restriktive siden i
Europa. Vi har også vært veldig opptatt av å ha veldig lave smittetall,
sånn at vi har vært strengere enn mange europeiske land med tanke
på grensepasseringer. Utgangspunktet vårt er fortsatt det, og det
gjelder både smittesituasjonen og graden av vaksinering for hvilke
lettelser som kan gjennomføres.
Så ble det 14. april
oppnådd enighet om dette i EU – dagen etter at vi hadde debatten
om redegjørelsen. Lovforslaget skal nå behandles i Europaparlamentet,
og planen er vedtak og ikrafttredelse i løpet av juni. Og så er
en norsk løsning for sertifikat under utarbeidelse.
Når det gjelder
det nordiske samarbeidet, tror jeg bare jeg vil understreke at selv
om man av og til kan få inntrykk av noe annet i mediebildet, vil
jeg si at det har vært og er et utrolig tett samarbeid, særlig på
utenriks- og helseområdet, mellom de nordiske landene. Vi ser det
også i det praktiske arbeidet. På samme måte som vi har vaksiner
som vi kjøper fra EU via Sverige, har vi også bistått Sverige med
smittevernutstyr og også avløst Sverige i europeisk brannskadeberedskap,
fordi den svenske helsetjenesten har hatt veldig stor pågang av
koronapasienter. Vi har samarbeidet veldig god med det, i tillegg
til å få nordiske borgere hjem osv.
Så ser vi at den
ulike smittesituasjonen også har gjort det tidvis utfordrende med
grensepasseringer. Dette har vi diskutert mange ganger, og det har
også vært veldig nære diskusjoner mellom de nordiske statsministrene
om disse problemstillingene. Fra norsk side har vårt fokus vært
at smittesituasjonen har gjort det nødvendig å begrense trafikken
over grensen og understreket betydningen av at vi på begge sider
av grensen må har forståelse for hverandres smitteverntiltak, fordi
vi har hatt ulike situasjoner. Jeg vil si at vi er veldig glad for at
vi har fått på plass en ordning som gjør at dagpendlere som bor
i grenseområdene i Sverige og Finland, nå har fått muligheten til
å komme tilbake på jobb i Norge under et veldig strengt test- og
kontrollregime. I tillegg har vi – som dere vet – foreslått en økonomisk
kompensasjonsordning for utenlandske arbeidstakere som ikke kommer
seg på jobb i Norge på grunn av innreiserestriksjoner.
Så vil jeg bare
avslutningsvis si litt om deltakelse i EUs programmer. Du var inne
på det selv, leder, at det ligger nå proposisjoner til behandling
i Stortinget. Det foreslås at vi skal delta i elleve programmer.
Det er Horisont Europa, Erasmus+, EUs romprogram, EUs helseprogram
EU4Health, EUs ordning for sivil beredskap, delen om sysselsetting
og sosial innovasjon i Det europeiske sosialfondet, Digitalt Europa,
deler av programmet for det indre marked, Det europeiske forsvarsfondet,
Kreativt Europa og finansieringsprogrammet InvestEU.
Det er altså i
alt elleve proposisjoner som er oversendt, der det bes om forhåndssamtykke.
De siste tre vil bli oversendt i morgen. Vi håper Stortinget rekker
å behandle disse i vårsesjonen, sånn at vi kan delta i programmene
uten forsinkelser.
Jeg må bare legge
til helt til slutt at grunnen til at arbeidet med å beslutte hvilke
programmer vi ønsker norsk deltakelse i har tatt tid, er at EU-siden
har vært veldig forsinket i sitt arbeid, og det har å gjøre både
med at det tok lang tid å få fastsatt langtidsbudsjettet og med rettsaktene
som oppretter programmene.
Jeg stopper der.