Europautvalget - Møte i Europautvalget torsdag den 22. april 2021 kl. 8:30

Dato: 22.04.2021
Møteleder: Anniken Huitfeldt

Sak nr. 3

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil etter planen redegjøre for følgende: Øvrige forhandlinger med Storbritannia om det framtidige forholdet Utenriksministeren vil orientere om status i forhandlingene med Storbritannia på de viktigste utestående forhandlingssporene utenom frihandelsavtalen. Norges samarbeid med EU om håndtering av covid-19 og forsterket nordisk samarbeid Utenriksministeren vil orientere om Norges samarbeid med EU om styrket europeisk helseberedskap og norsk deltakelse når EU utvikler et felles, standardisert europeisk digitalt koronasertifikat. Norsk deltakelse i EUs programmer 2021–2027 Regjeringen har besluttet hvilke EU-programmer den foreslår norsk deltakelse i, og de første samtykkeproposisjonene ble oversendt Stortinget 9. april. Alle proposisjonene vil være sendt Stortinget i løpet av april. Det er i alt 11 programmer som regjeringen vil be Stortinget om samtykke til at innlemmes i EØS-avtalen.

Talere

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre innledningen min relativt kort. Nå har jo næringsministeren snakket mye om avtaleforhandlingene om frihandel, men jeg vil bare si at vi nå samtaler på andre områder med Storbritannia enn akkurat frihandel, på en del områder som jeg tenker det er greit å være oppmerksom på.

Vi samtaler mellom Storbritannia og EØS-/EFTA-statene om en moderne og mer omfattende avtale om trygdekoordinering og helsetjenester. Utgangspunktet vårt er trygdekoordineringsprotokollen, som er en del av handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia. Hvis vi kommer til enighet, vil en sånn avtale langt på vei erstatte dagens bilaterale trygdeavtale mellom Norge og Storbritannia, og regulere trygdekoordineringen for personer som beveger seg mellom landene nå – dvs. etter 31. desember. Vi har en midlertidig avtale nå, men da vil den erstatte den.

Så har utdanningssamarbeidet blitt påvirket, og kommer til å bli påvirket, av at Storbritannia har valgt ikke å delta videre i den nye programperioden for Erasmus+. Det er så vidt nevnt tidligere også, men vi ser nå at det britiske Turing-programmet ikke kommer til å erstatte bredden i Erasmus+-programmet og -samarbeidet fordi Turing-programmet bare er siktet inn mot å gi stipend til britiske studenter som har opphold i utlandet. Erasmus+-samarbeidet kommer til å kunne fortsette ut de ulike prosjektperiodene som er inngått, og det vil da si det kommende studieåret og i noen tilfeller også neste studieår. Kunnskapsdepartementet har møter med britiske myndigheter om muligheter og vilkår for å videreføre samarbeidet, og vi utforsker nå en bilateral samarbeidsavtale om utdanning.

På det sivilrettslige området husker dere at det i fjor høst ble undertegnet en avtale mellom Norge og Storbritannia om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker. Den er ment som en slags sikkerhetsventil inntil Storbritannia eventuelt tiltrer Luganokonvensjonen som selvstendig stat. Gjør de ikke det, har vi denne avtalen. Men det krever altså et samtykke fra EU for at de skal kunne tiltre Luganokonvensjonen.

Så har britene reist et spørsmål om vi kan være interessert i en avtale om Youth Mobility, mulighet for mennesker under 30 år for korttids- og sesongarbeid. Her avventer vi et eventuelt forslag fra britisk side, men vi har sagt at vi er interessert i å se på det.

Så er energisamarbeidet veldig viktig for våre relasjoner med Storbritannia. I høst skal den første strømkabelen mellom Norge og Storbritannia settes i drift. Det prosjektet ble utviklet og det fikk konsesjon før det ble kjent at Storbritannia ville tre ut av EU, og det er da basert på EU-regelverket. For å sikre mest mulig forutsigbare rammevilkår for krafthandel mellom oss jobber vi nå for å få på plass en juridisk bindende avtale som slår fast viktige prinsipper for sånn krafthandel.

Så bare noen få ord for å fylle ut redegjørelsen litt når det gjelder samarbeid om pandemien med EU og forsterket nordisk samarbeid. Vi deltar, som jeg nevnte i redegjørelsen, med full tyngde i en lang rekke organer der pandemiresponsen utvikles på europeisk nivå. Det er kanskje et poeng her å understreke nettopp begrepet «utvikles», fordi selv om det europeiske samarbeidet er både dypt og bredt, er det dypere på noen områder enn andre, og en del av utfordringene både i og etter pandemien er at konsekvensene er såpass brede at de utfordrer det vanlige skillet som er. Helsepolitikken er jo et nasjonalt ansvar, mens mange av tiltakene som pandemiresponsen nødvendiggjør, har veldig stor innvirkning på andre områder der integrasjonen er stor.

Samtidig har vi fra norsk side bidratt til å utvikle fellesløsninger på viktige enkeltspørsmål. Her vil jeg kanskje særlig trekke fram det arbeidet som nå pågår med å etablere felles juridisk og teknisk ramme for et såkalt koronasertifikat. Som jeg var litt inne på i redegjørelsen, skal man da kunne dokumentere at en person enten er vaksinert mot covid-19, har testet negativt for covid-19, eller har hatt covid-19. EU har lagt til rette for at vi deltar fullt ut i forhandlingene om lovforslaget. Så har regjeringa vært klar på at vi mener det er verdifullt at vi har en felles europeisk og koordinert tilnærming til utformingen av denne typen sertifikater, som kan gjøre gjenåpningen tryggere.

Vi prioriterer dette arbeidet veldig høyt, men lovforslaget tar sikte på å legge til rette for at de nasjonale restriksjonene som fins i dag, på mange måter kan løftes på grunnlag av et felles kvalitetssikret sertifikat. Men det er ett viktig premiss: Det er at det fortsatt er opp til de nasjonale myndigheter å avgjøre om og i så fall hvilke restriksjoner som skal gjelde ved innreise. Det er viktig for alle land, og her har Norge tradisjonelt i den diskusjonen vi har hatt i løpet av det siste året, ligget på den mer restriktive siden i Europa. Vi har også vært veldig opptatt av å ha veldig lave smittetall, sånn at vi har vært strengere enn mange europeiske land med tanke på grensepasseringer. Utgangspunktet vårt er fortsatt det, og det gjelder både smittesituasjonen og graden av vaksinering for hvilke lettelser som kan gjennomføres.

Så ble det 14. april oppnådd enighet om dette i EU – dagen etter at vi hadde debatten om redegjørelsen. Lovforslaget skal nå behandles i Europaparlamentet, og planen er vedtak og ikrafttredelse i løpet av juni. Og så er en norsk løsning for sertifikat under utarbeidelse.

Når det gjelder det nordiske samarbeidet, tror jeg bare jeg vil understreke at selv om man av og til kan få inntrykk av noe annet i mediebildet, vil jeg si at det har vært og er et utrolig tett samarbeid, særlig på utenriks- og helseområdet, mellom de nordiske landene. Vi ser det også i det praktiske arbeidet. På samme måte som vi har vaksiner som vi kjøper fra EU via Sverige, har vi også bistått Sverige med smittevernutstyr og også avløst Sverige i europeisk brannskadeberedskap, fordi den svenske helsetjenesten har hatt veldig stor pågang av koronapasienter. Vi har samarbeidet veldig god med det, i tillegg til å få nordiske borgere hjem osv.

Så ser vi at den ulike smittesituasjonen også har gjort det tidvis utfordrende med grensepasseringer. Dette har vi diskutert mange ganger, og det har også vært veldig nære diskusjoner mellom de nordiske statsministrene om disse problemstillingene. Fra norsk side har vårt fokus vært at smittesituasjonen har gjort det nødvendig å begrense trafikken over grensen og understreket betydningen av at vi på begge sider av grensen må har forståelse for hverandres smitteverntiltak, fordi vi har hatt ulike situasjoner. Jeg vil si at vi er veldig glad for at vi har fått på plass en ordning som gjør at dagpendlere som bor i grenseområdene i Sverige og Finland, nå har fått muligheten til å komme tilbake på jobb i Norge under et veldig strengt test- og kontrollregime. I tillegg har vi – som dere vet – foreslått en økonomisk kompensasjonsordning for utenlandske arbeidstakere som ikke kommer seg på jobb i Norge på grunn av innreiserestriksjoner.

Så vil jeg bare avslutningsvis si litt om deltakelse i EUs programmer. Du var inne på det selv, leder, at det ligger nå proposisjoner til behandling i Stortinget. Det foreslås at vi skal delta i elleve programmer. Det er Horisont Europa, Erasmus+, EUs romprogram, EUs helseprogram EU4Health, EUs ordning for sivil beredskap, delen om sysselsetting og sosial innovasjon i Det europeiske sosialfondet, Digitalt Europa, deler av programmet for det indre marked, Det europeiske forsvarsfondet, Kreativt Europa og finansieringsprogrammet InvestEU.

Det er altså i alt elleve proposisjoner som er oversendt, der det bes om forhåndssamtykke. De siste tre vil bli oversendt i morgen. Vi håper Stortinget rekker å behandle disse i vårsesjonen, sånn at vi kan delta i programmene uten forsinkelser.

Jeg må bare legge til helt til slutt at grunnen til at arbeidet med å beslutte hvilke programmer vi ønsker norsk deltakelse i har tatt tid, er at EU-siden har vært veldig forsinket i sitt arbeid, og det har å gjøre både med at det tok lang tid å få fastsatt langtidsbudsjettet og med rettsaktene som oppretter programmene.

Jeg stopper der.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for orienteringen. Jeg har spørsmål om energisamarbeidet med Storbritannia, som utenriksministeren nevnte. Norge er jo en del av EUs energisamarbeid og medlem av ACER, og britene er ikke det nå. Hvordan vil samarbeidet mellom Norge og Storbritannia bli regulert framover på de områdene der ACER hadde en rolle i samarbeidet mellom Norge og Storbritannia, eksempelvis for å avklare i konfliktsituasjoner tidligere? Hvordan vil det nå bli håndtert? Vil EU eller ACER ha noen rolle lenger knyttet til de utenlandsforbindelsene som er på gang, eller som kan komme i framtiden mellom Norge og Storbritannia?

Møtelederen: Det er ikke flere som har tegnet seg, noe som kan tyde på at utenriksministeren var klokkeklar. Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Det tar jeg som et godt tegn, men jeg tar det også som et tegn på at vi nettopp har hatt Europa-redegjørelse og -debatt, sånn at det nok er mange diskusjonstemaer der.

Sånn som vi vurderer det – og her må vi gå inn i detaljene etter hvert, for dette er en begynnende diskusjon vi har med britene knyttet til at vi har et veldig utstrakt energisamarbeid, og det er en veldig viktig del av samkvemmet vårt – kommer ikke ACER til å ha noe å si for dette samarbeidet. Men her kommer jeg gjerne tilbake til utvalget enten skriftlig eller på neste utvalgsmøte med mer utfyllende informasjon, når vi har kommet litt lenger i diskusjonene.

Møtelederen: Da er det ikke flere som ønsker ordet.