Fung. leder: Jeg vil gjerne gi ordet til utenriksministeren og spør om han har kommentarer til rettsaktene.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg har ingen kommentarer til rettsaktene, men jeg har et par andre områder som jeg gjerne vil nevne.
Det første gjelder EØS-utvidelsen med Bulgaria og Romania. Der orienterte jeg utvalget den 25. april om dette. Nå har kommisjonen siden den gang besluttet å vente til begynnelsen av oktober med å bestemme om den vil anbefalte at Bulgaria og Romania blir medlemmer av EU fra 1. januar 2007. Årsaken til dette er betydelig mangel på framdrift i de to landene, særlig i Bulgaria. Det legges vekt på mangler innenfor bekjempelse av korrupsjon, bekjempelse av organisert kriminalitet og justisområdet som helhet. Nå betyr ikke kommisjonens utsettelse at man ønsker å forskyve selve tiltredelsen til f.eks. 2008, slik det er åpnet for i traktaten, men heller at man ønsker å bidra til at landene aktivt tar fatt i reformarbeidet.
I forhold til arbeidet med EØS-utvidelsen legger vi fortsatt til grunn at denne vil kunne finne sted fra 1. januar 2007. Vi arbeider med å fastlegge forhandlingsopplegget med det utgangspunktet. Det ville være galt å slakke av på tempoet der.
Som jeg nevnte i min orientering i forrige måned, vil finansielle bidrag bli hovedspørsmålet under forhandlingene. Regjeringens grunnholdning er at også Norge bør bidra til økonomisk og sosial utjevning i Europa, men at de økonomiske kontantbidragene til Bulgaria og Romania bør begrenses. Med det mener jeg at vi vil legge særlig vekt på at vi relativt sett ikke skal bidra mer til sosial og økonomisk utjevning enn det EU selv gjør. Norges handel med Bulgaria og Romania er meget beskjeden, og utvidelsen med disse to landene betyr lite økonomisk og handelsmessig for Norge, iallfall i dag. Jeg ønsker å ha nær kontakt med de andre EØS/EFTA-statene om disse spørsmålene, selv om Norge selv bestemmer sitt forhandlingsopplegg. Jeg tar sikte på å informere Den utvidede utenrikskomite om forhandlingsopplegget ved forhandlingsstart.
La meg bare nevne at det ikke finnes noen klar modell for hvordan dette løses, men når vi snakker om opplegget, har jeg til hensikt å komme tilbake til at Norge er tidlig på banen med å definere noen premisser for hvordan vi vil nærme oss dette tallet, slik at det ikke bare er EU som får definere hvilken størrelse vi snakker om.
Så er det en annen sak som det har vært fokusert litt på, og det gjelder en sak der vi har fått medhold i EFTA-domstolen i forhold til ESA. Det gjelder dommen i sak om finnmarkstillegget i barnetrygden. Der avsa domstolen dom den 3. mai i saken ESA hadde anlagt mot Norge om finnmarkstillegget i barnetrygden. Saken om finnmarkstillegget har sin bakgrunn i at en kvinne som arbeider i Finnmark, men er bosatt i Finland, klagde til ESA fordi hun ikke fikk utbetalt finnmarkstillegget i barnetrygden for sine barn, som også er bosatt i Finland. Domstolen avviste ESAs påstand om at det er i strid med EØS-avtalen å kreve bosetting i tiltakssonen, Nord-Troms og Finnmark, for rett til finnmarkstillegget. Etter EØS-avtalen skal man være trygdet i det landet man arbeider i. En som arbeider i Norge, vil dermed få ordinær barnetrygd herfra, selv om barnet ikke er bosatt her. Finnmarkstillegget er imidlertid et virkemiddel for bosetting i tiltakssonen, Nord-Troms og Finnmark, og er forbeholdt dem som er bosatt nettopp her.
Riktignok mener domstolen at bosettingskravet er indirekte diskriminerende overfor arbeidstakere fra andre EØS-land. Den kom imidlertid til at kravet er objektivt begrunnet med tanke på å fremme bærekraftig bosetting i tiltakssonen. Ordningen er ikke i strid med EØSavtalen og kan dermed videreføres som i dag. Saken illustrerer at EØSavtalen ikke stenger for politiske grep, forutsatt at begrunnelsen er god og tiltaket proporsjonalt. Det har vært en tett oppfølging av saken, og jeg mener at en gjennomarbeidet forklaring av og en begrunnelse for norske forhold og tiltak har bidratt til et positivt resultat.
Så gjelder det spørsmålet om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygget – det såkalte EFSA – og EUs næringsmiddelforordning. Dette er en forordning som fastsetter hva som skal til for at fôr og næringsmidler skal anses som helsemessig trygge og oppretter samtidig Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygget. Arbeidet med og forhandlingene om innlemmelse av forordingen med EØS-avtalen har tatt lang tid, spesielt fordi kommisjonen i november 2004 krevde at Island må innarbeide regelverket for alle produkter som omfattes av forordningen. Island har for sin del siden EØS-avtalen trådte i kraft, hatt unntak fra EØS-avtalens vedlegg I om veterinære og plantesanitære forhold, bortsett fra regelverket for produkter i fiskerisektoren.
Island gjennomførte i siste halvdel av 2005 visse forstudier og hadde to forhandlingsmøter med kommisjonen om overtakelse av hele vedlegget, med unntak av handel med levende dyr. Målet var å komme til enighet tidlig på våren 2006, slik at en EØS-komitebeslutning kunne tas før sommeren. Det vil imidlertid måtte utarbeides tilpasningstekster for Island, som må klareres med kommisjonen og rådet før EØS-komiteen kan ta en beslutning i saken. Det er neppe realistisk å anta at en slik beslutning kan tas før oktober/november. Deretter vil saken bli forelagt Stortinget i en samtykkeproposisjon, idet medlemskapet i denne organisasjonen, EFSA, påfører Norge folkerettslige forpliktelser av økonomisk art i årene framover.
Regjeringen er opptatt av at EUs regelverk, som trådte i kraft 1. januar 2006, kommer på plass så raskt som mulig. Inntil en EØSkomitebeslutning har trådt i kraft har Norge regler på området som ikke er helt i samsvar med EU-reglene. Foreløpig har dette ikke medført problemer for norsk eksport, men risikoen kan ligge der. Regjeringen og Landbruks- og matdepartmentet er motivert for å drive en aktiv og engasjert politikk på viktige næringsspørsmål av betydning for ambisjonen om trygg mat, som deltaker i EFSA-prosessene.
La meg så omtale EØS-rådets møte den 12. juni. Det er jo en halvårlig festforestilling. Det 25. EØS-rådsmøtet finner sted i Luxembourg 12. juni. Rådet er det eneste formelle samarbeidsorganet på ministernivå innenfor EØS-samarbeidet, og jeg derfor sikte på å delta. Rådet er ansvarlig for å vurdere hvordan avtalen samlet sett utvikler seg, og møter i rådet holdes som sagt to ganger i året. Det forrige fant sted i Brussel i november i fjor. Det er fortsatt vår vurdering, overordnet sett, at EØS-samarbeidet fungerer godt og tjener norske interesser.
Møtet i rådet er todelt, en formell del og en uformell politisk dialog. Møtet er derfor også en anledning til å drøfte utenrikspolitiske saker med representanter for kommisjonen og det utgående østerrikske formannskapet. Denne gang vil den politiske dialogen dreie seg om Midtøsten, Vest-Balkan og Darfur. Vi vil fra norsk side også fokusere på Europakommisjonens Grønnbok, framlagt i mars, om en europeisk strategi for bærekraftig, konkurransedyktig og sikker energiforsyning, som vi også har omtalt i denne komiteen. Det blir en såkalt orienteringsdebatt i den formelle delen av møtet. Norges anses jo her som en attraktiv samarbeidspartner som har mye å bidra med på dette området, og store deler av Grønnboken omhandler spørsmål som er relevante og av sentral betydning for vår nordområdepolitikk.
En siste møteorientering er om EFTAs ministermøtet den 26. juni. Det er også et halvårlig ministermøte. Det finner sted på Island. Næringsog handelsministeren vil delta fra norsk side. Island overlater formannskapet i EFTA til Sveits for høsten 2006. Hovedpunktene på denne dagsordenen er forholdet til EU, herunder EØS-avtalen samt det bilaterale forholdet mellom EU og Sveits, og forholdet mellom EFTAlandene og EFTAs forhold til tredjeland, herunder status for pågående frihandelsforhandlinger.
Når det gjelder EFTAs forhold til tredjeland, vil sentrale samtaletema være ønsket om og muligheten for frihandelsavtaleforhandlinger med viktige land som Russland, India, Kina og Japan. Dette er land vi fra norsk side også prioriterer. Det må jo også ses lys av hele WTO-komplekset.
Under punktet om EØS forventes utveksling av synspunkter om Lisboa-strategien, tjenestedirektivet og EUs nabolandspolitikk. Det er viktig å gi denne delen av diskusjonen politisk innhold. EFTAs rolle er langt viktigere enn en forvalter av frihandelsavtaler med tredjeland alene.
Tradisjonelt ønsker også EFTAs ministre å drøfte utviklingen i WTO i forbindelse med de halvårlige ministermøtene. Dette møtet vil antakelig finne sted midt oppe i det som kan bli et slags høydepunkt i WTO-forhandlingene i slutten av juni.
I tillegg til møtet mellom ministrene er det satt av vel en times møtet med henholdsvis EFTAs parlamentarikerkomite, som noen av dere vil delta på, og Den rådgivende komite for EØS. Begge komiteer ønsker å drøfte så vel tredjelandsforhold som sentrale temaer i EØSsammenheng, som EUs nabolandspolitikk og Lisboa-strategien.
Så tenkte jeg utenom dagsordenen bare å si noen ord om tjenestedirektivet. Der la kommisjonen 4. april fram et nytt utkast til direktiv. Ifølge kommisjonen er utkastet basert på kompromisset i Parlamentet 16. februar. I tillegg er det foretatt mindre justeringer som følge av rådets diskusjoner, som har gått parallelt med parlamentsbehandlingen. I denne perioden har Norge vært aktiv med å spille inn våre syn.
Regjeringen arbeider videre for å påvirke tjenestedirektivet på bakgrunn av norske posisjoner. Vi sendte kommentarer til forslaget i februar og har nå sendt nye norske kommentarer om tjenestedirektivet til rådet og Parlamentet. Det er et hovedmål å sikre en god sosial modell, samtidig som man reduserer handelsbarrierer. Tjenestedirektivet går i riktig retning i forhold til det første forslaget fra kommisjonen i 2004. De norske innspillene ser ut til å ha blitt ivaretatt i det nye forslaget. Vi har likevel bedt om klargjøring av enkelte punkter. De norske kommentarene ligger for øvrig ute på NHDs nettsider.
Medlemsstatene kom fram til politisk enighet på det formelle rådsmøtet den 29. mai, i tråd med signalene som ble gitt på Det europeiske råds møte i mars. Direktivteksten vil nå bli oversendt parlamentet for annen gangs høring. Det endelige vedtaket vil trolig bli fattet i den finske formannskapsperioden til høsten, eller i den tyske neste vår.
Fung. leder: Er det noen som har spørsmål eller kommentarer til utenriksministerens redegjørelse om disse sakene?
Steinar Gullvåg (A): Jeg går ut fra at dette også omfatter de saker som er nevnt under punkt 2.
Fung. leder: Jeg tenkte vi skulle ta dem etterpå.
Steinar Gullvåg (A): Da venter jeg til da.
Fung. leder: Men er det noen som har spørsmål til utenriksministerens redegjørelse?
Marit Nybakk (A): Først er det bare å ta til etterretning det som utenriksministeren sa om EU-utvidelsen. Vi opplever også blant våre kollegaer i noen EU-land en viss skepsis mot Romania og Bulgaria, og at det kanskje kan ligge noe der i forhold til at dette går litt sent. Men jeg forstår at det dreier seg om at de to landene ikke har gjort det som var forventet, bl.a. når det gjelder korrupsjon og menneskerettigheter. La meg bare understreke at vi selvfølgelig er helt enig med utenriksministeren når det gjelder kontantbidragene, også sett i lys av at dette ikke er land som vi handler mye med.
Men det var egentlig ikke derfor jeg tok ordet. Det er ikke sikkert at utenriksministeren kan svare på det jeg vil spørre om, men da kan ha ta det med seg videre. Når det gjelder myndighet for næringsmiddeltrygghet, og jeg forstår at det er litt ulike regler mellom Norge og EU, er det slik at Norge har et veldig stort eksportprodukt, og det er det Alpharma – det gamle Apotekernes Laboratorium – som har.
Det dreier seg ikke om medisiner for mennesker, men det utgjør 70 pst. av det firmaets eksport. Det er et veterinært produkt som det har vært tvil om, og som har vært oppe i dette forum mange ganger tidligere, fordi det ikke tilfredsstilte EUs krav. Jeg vil bare be utenriksministeren sjekke dette med næringsministeren.
Fung. leder: Jeg vet ikke om utenriksministeren på stående fot kan ta det.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg vil gi representanten rett i at jeg ikke kan svare på det. Men jeg har notert det og skal ta det med meg.
Fung. leder: Er det andre som vil si noe? – Ja, Alf Ivar Samuelsen.
Alf Ivar Samuelsen (Sp): Er det mulig å stille spørsmål i forbindelse med rettsaktene som skal behandles EØS-komiteen den 2. juni?
Fung. leder: Det var det jeg skulle komme tilbake til. Hvis det er det det er stilt spørsmål om, tror jeg vi kan ta det med en gang.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Kan jeg bare få si noe når det gjelder Romania og Bulgaria, som representanten Nybakk nevnte. Jeg mener at vi skal ta utsettelsen veldig alvorlig. Det er viktig at kommisjonen er veldig grundig når det gjelder de krav som er stilt. Jeg tror at denne utvidelsen i tillegg til den forrige utvidelsen setter EU på en mye større prøve enn vi kanskje forestiller oss, og at de eksisterende medlemslandene ser på utvidelsen med mildt sagt blandet popularitet.
Spørsmål knyttet til korrupsjon, menneskehandel og organisert kriminalitet rammer selvfølgelig rett inn i rånervene når det gjelder folks opplevelse av trygghet. Hvis det er noe EU ikke har godt av nå, er det en ytterligere følelse av utrygghet hos folk.
Derfor tror jeg det er klokt at kommisjonen er veldig tydelig på dette overfor de to landene, for det man ser, i hvert fall har jeg erfart til nå, er at både i forhold til NATO og i forhold til EU, når det er utsikter til medlemskap eller en nærmere status, og hvor det er festet kriterier til en slik status, går ofte reformarbeidet over fra å bli iherdig arbeid med reformer til å bli iherdige forberedelser til å komme inn, noe som er to forskjellige ting – altså reformene stopper opp. Jeg skal jo reise til Ukraina i dag, som har denne prosessen med NATO, og hvor man føler veldig nøye med: Fortsetter reformene, eller stopper de fordi man bare forbereder seg på å komme inn det siste stykket? Så at EU sender et veldig tydelig signal på dette, tror jeg er politisk veldig viktig, fordi det er så mye som gjenstår i de to landene. Jeg vil bare ha lagt til det.
Finn Martin Vallersnes (H): Bare et ganske kort spørsmål når det gjelder næringsmiddeltrygghet. Vet en på dette tidspunkt om en tar sikte på en amerikansk modell, food and drug, medikamenter og mat, eller ser en særskilt på det?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Nei, som jeg sa, forordningen som omfatter dette, handler om fôr og næringsmidler, og de snakker om et eget agency på drugs, altså medikamenter, så det er ikke en amerikansk modell.
Fung. leder: Tegnet Ågot Valle seg i stad?
Ågot Valle (SV): Ja, men det var ikke til denne saken.
Fung. leder: Hvis det ikke er flere som ønsker ordet til dette, går vi til rettsaktene. Da var det Gullvåg.
Steinar Gullvåg (A): Jeg er noe usikker på hvordan man behandler saker som dette, så skulle jeg fare litt vill i akkurat det, håper jeg at jeg er unnskyldt.
Det jeg har festet meg ved, er selvfølgelig transportområdet, som så vidt jeg kan se, blir viet betydelig oppmerksomhet i tida framover, og da spesielt i sammenheng med utviklingen av et transeuropeisk transportnettverk. Uten at det helt går fram av omtalen under kapittel II i dette dokumentet, vil jeg tro at utviklingen av dette nettverket, som omfatter alle former for infrastruktur i hele Europa, vil få betydelige konsekvenser for norsk transportpolitikk og ikke minst norsk transportplanlegging i årene framover. Det gjelder alt fra detaljer som kjøreopplæring til havnesikkerhet, og ikke minst utviklingen av luftfarten og luftfartspolitikken i framtida. Så mitt spørsmål er: Hvordan tar man sikte på å gjennomføre disse direktivene i norsk lovverk, norsk planlegging og norsk transportpolitikk i årene framover? For det man i realiteten gjør ved å slutte seg til disse rettsaktene nå, er å stille krav til vår egen utvikling i årene framover.
Alf Ivar Samuelsen (Sp): Jeg har et spørsmål om rettsakt 32003 på side 16, om grunnleggende kvalifikasjoner og etterutdanningskrav for sjåfører i gods- og persontransport. Det står på side 17: ”Det antas at harmonisering av kompetansenivå innen EØSområdet vil ha en positiv effekt for trafikksikkerheten i Norge”. Litt lenger opp på siden står det: ”Det vil også måtte påregnes økonomiske konsekvenser”. Jeg blir jo ikke overvettes, for å bruke et nordnorsk uttrykk, imponert over kvaliteten på en del av de sjåførene som kommer fra Europa og trafikkerer på norske veier. Mitt spørsmål er: Blir dette et ensidig norsk tiltak uten at det får konsekvenser for sjåfører på andre siden?
I forbindelse med rettsakt 32004, på side 23, det gjelder energiforsyning samt transport, står det at ”posttjenester tas inn” i dette området. Det står ikke beskrevet hvilke konsekvenser det kan få for vår posttjeneste.
Så til dette med selskapsrett, side 30, grensekryssende fusjoner av selskaper. Det hadde vært veldig greit om det kunne ha vært litt nærmere beskrevet hvilke konsekvenser det har for oss i Norge.
Til slutt, side 20, der står det at rettsaktene ”har vært behandlet i Spesialutvalget for transport”, men det står ingen konklusjon. Det gjelder endringer i fastsettelse av rammen for opprettelse av et felles europeisk luftrom – ”Single European Sky”. Det står at dette vil medføre ”betydelige utfordringer, bl.a. for Luftfartstilsynet, Avinor og Meteorologisk institutt”. Og så står det, under ”Sakkyndige instansers merknader”, litt under midten på siden, at dette har vært behandlet i Spesialutvalget, men konklusjonen mangler. Det hadde vært veldig greit hvis man ved behandling, den andre, kunne ha vært litt mer utfyllende i de kommentarene vi får.
Fung. leder: Jeg forstår at ditt spørsmål egentlig dreier seg om at det var for lite kommentarer, og så var det om sjåførene.
Ågot Valle (SV): Jeg vil først ta fatt i det ene av de direktivene som Samuelsen også tok fatt i, og det gjelder direktivet om selskapsrett, grensekryssende fusjoner av selskaper, på side 30. Dette er et direktiv som, ettersom det kommer fram av sakspapirene, bare er vurdert av Justisdepartementet og ikke av partene i arbeidslivet. Så er det videre slik at det arbeides med lovregulering som erstatning for den ervervsloven vi hadde. På bakgrunn av det er vårt ønske at denne saken bør utsettes, for vi vet ikke hvilke begrensninger det vil sette for mulighetene for bedre styring av næringsutviklingen i landet, og hvordan dette vurderes av partene i arbeidslivet. Jeg vil gjerne høre utenriksministerens kommentar til det, og hva slags følger det får hvis vi utsetter akkurat den.
Så har jeg en kommentar til direktivet om gjenforsikring, på side 13. Dette er et direktiv med virkninger som SV ønsket å unngå da EØSavtalen var oppe til behandling i 1992-93, og som førte til at SV stemte mot å godkjenne EØS-avtalen. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på det, at dette var vårt også prinsipale standpunkt til EØS-direktiv, og at det var kjent da, men vi vil sjølsagt likevel ikke gå videre på det nå.
Så har jeg et spørsmål til direktiv om styrket sikkerhet i havner, på side 18. Som det går fram av sakspapirene, erkjenner alle høringsinstansene behovet for tiltak mot terroranslag i havner, men de har likevel noen innvendinger eller spørsmål, slik jeg forstår det, og mitt spørsmål er at vi ikke vet hva slags havner dette vil omfatte, og særlig hvor små havner som omfattes av direktivet. Så vårt ønske er at man nå forhandler med EU om hvordan direktivet kan tilpasses norske forhold på en smidig måte, og vi ønsker utenriksministerens kommentar til det.
Marit Nybakk (A): Jeg skal være veldig kort. Jeg har et spørsmål som egentlig er en videreformidling fra våre folk i justiskomiteen, og det dreier seg om direktivet om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter osv., og det dreier seg da om funksjonshemmede, om det er slik at direktivet innebærer vekting av tildelingskriterier, og et ønske fra våre folk i justiskomiteen om at universalprinsippet fortsatt gjelder.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Er dette et foreliggende?
Marit Nybakk (A): Dette er bare en videreformidling, så ta det med.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg kan kanskje få det skriftlig.
Marit Nybakk (A): Ja.
Fung. leder: Er det andre som har tegnet seg, som jeg ikke har sett? Hvis ikke gir jeg ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg tror jeg begynner bakfra, med Ågot Valle. Dette med havner skal jeg ta med. Det berører jo en av de problemstillingene som Norges særlige geografi innebærer. Jeg vil anta at det er forhold som vi har gjort oppmerksom på i prosessen, men jeg noterer det og skal sjekke det. Det pleier å være ting som finner sin løsning, fordi det er basert på noe som må være funksjonelt. Konflikten rundt havnepolitikk har ligget på et annet område enn dette i EU den siste tiden, altså styring og eierskap osv.
Det med forsikring var mer et synspunkt, som vi noterer oss.
Når det gjelder fusjoner, hadde vi lagt opp til å la det gå en resolusjon på det på fredag for å holde tritt, men det er ikke noen katastrofe så vidt jeg vet, om vi trekker det og gjør den øvelsen som Ågot Valle ber om. Det kan til og med være klokt å la partene se på det. Jeg føler meg trygg på at siktemålet her er å regulere på en mer ordnet måte, også i forhold til partene, hvordan fusjoner skjer over grensene, bl.a. at man ikke kan unndra seg at arbeidslivets parter har rettigheter. Men det kan vi jo klargjøre. Så med mindre det, når vi sjekker det, skulle være noe som brenner veldig, tror jeg vi kan trekke den og la den gå en ny runde. Jeg vil også minne spesialutvalgene på det du der nevner, om snarere, oftere enn sjeldnere, og la det gå runden om de sosiale partene på denne type spørsmål.
Så var det Gullvåg og transport. Det spørsmålet han stilte, var: Det kommer her felles krav, hvordan tar vi sikte på å forholde oss til det?
Vel, dette er en kjerne av det indre marked, og med betydelig regelverksutvikling. Så det treffer jo kjernen i ideen med EØS-avtalen om like standarder i Norge og i EU-landene. Transport og Samferdselsdepartementets rolle er jo egentlig en hel nøkkeldel av vårt forhold til EU gjennom EØS. Generelt sett er svaret ja, dette er direktivforslag som det er hjemmel for.
Det blir utarbeidet, og det kommer til oss. Men det er av de områdene i henhold til det som vi vil legge fram i denne "EØS Pluss"- stortingsmeldingen, hvor vi må bruke mer tid strategisk tidligere for å påvirke, fordi vi har transportutfordringer som både grunnet klima og geografi er spesielle. Jeg er veldig bevisst at transport, langtransportbiten, er et område som vi i tillegg til de andre transportbærerne også må være veldig fokusert på hvordan vi kan påvirke. I den opprustningen vi tar sikte på av virkelig alles kompetanse og innretningen på dette, blir samferdsel helt klart tema.
Så var Samuelsen inne på noen konkrete områder, bl.a. vår erfaring med utenlandske sjåfører. I lys av det må jeg si at det er veldig positivt at EU nå tar tak i dette og vedtar direktiver som landene må gjennomføre. Jeg ser ikke noe annet virkemiddel for hånden som gjør at vi kan påvirke estiske, polske, portugisiske og danske sjåfører til både å kjøre med kjetting og holde begge hendene på rattet, for å si det sånn. Så at det blir et europeisk løft, tror jeg er et av de bedre virkemidlene vi har. Det kommer iallfall ikke til å trekke våre standarder nedover, det kan vi være helt sikre på.
Samuelsen var også inne på side 24 og post. Nå kom det mange tekniske spørsmål – hva var bekymringen der?
Alf Ivar Samuelsen (Sp): Det står på side 24, litt over midten: "Lov om offentlige anskaffelser må justeres som følge av at virkeområdet endres ved at telekommunikasjon tas ut av forsyningssektoren og posttjenester tas inn." Jeg spør: Hvilke konsekvenser?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg kan ikke på stående fot bedømme det, annet enn at det har vært vurdert av Spesialutvalget for offentlige anskaffelser. Der sitter fagkompetanse fra departementene, og de har kommet til at dette er relevant og akseptabelt. Jeg er ikke i stand til å gi noen utdypende kommentar utover at jeg har tillit til at hvis det lå noe her som svekket vår nasjonale styring med posten eller noe lignende, ville de sagt klart fra.
Så var Samuelsen også inne på det samme som Ågot Valle var. Det får vi da en ny runde på. Jeg håper å komme tilbake med en litt utfyllende merknad på det.
Og det siste var dette med Avinor, på side 20.
Alf Ivar Samuelsen (Sp): Side 20, ja. De sakkyndige instansers merknader har ikke kommet med.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Det er riktig. Men en av grunnene til det, er at det har vært behandlet atskillige ganger. Det har vært inne flere ganger der. Det er ikke noen grunn til at ikke merknaden skal stå, jeg er enig i det. Men mine notater sier at dette har vært inne der og grundig behandlet. Vi kan jo bringe på det rene hva de kommentarene har vært, og få dem formidlet til komiteen, hvis det er interesse for det.
Finn Martin Vallersnes (H): Jeg synes det var flere interessante oppfølgingsspørsmål fra ulike parter her, og jeg må si at jeg misunner egentlig ikke utenriksministeren som på stående fot skal svare på relativt kompliserte og tekniske ting. Det minner meg om en uformell avtale som vi hadde i forrige periode: Når vi får disse sakspapirene, er det kanskje en idé at hvis en kommer over slike ting, sender en det inn på forhånd, slik at utenriksministeren vet hvilke av alle disse rettsaktene en ønsker en utdyping på. Det er kanskje en praksis som det kan være lurt å følge i denne perioden også.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg kan få si, uten å nevne navn, at en av representantene har gjort det, og det var til betydelig hjelp!
Fung. leder: Da har ikke flere bedt om ordet til rettsaktene.