Forsvarsdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer forsvarsloven mv. (militær disiplinærmyndighet). Samtidig foreslås det å oppheve lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet (disiplinærloven).

Det foreslås i hovedsak å videreføre gjeldende rett om militær disiplinærmyndighet, som i dag fremgår av disiplinærloven, men å forenkle regelverket og ta utgangspunkt i de alminnelige reglene for administrative sanksjoner i forvaltningsloven. Det foreslås å flytte aktuelle disiplinærbestemmelser til lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven). Dette bidrar til å samle regelverket om verneplikt og tjeneste i Forsvaret i én felles lov, i tråd med formålet bak sammenslåingen av vernepliktsloven, heimevernloven, forsvarspersonelloven og militærnekterloven til forsvarsloven i 2016. Av andre endringer foreslås det blant annet å fjerne arrest som refselsesmiddel i fredstid og krigstid, å innføre klageadgang for den som er personlig fornærmet i en disiplinærsak, og å forenkle klage- og kontrollordningen i disiplinærsaker.

I tillegg foreslås endringer i den påtalemessige behandlingen av militære straffesaker, hvilket innebærer forslag om endringer i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) tiende del. Det foreslås å avvikle Generaladvokatembetet som egen etat og at samtlige oppgaver videreføres i henholdsvis den sivile påtalemyndigheten og Forsvaret. Forslaget innebærer å avvikle den militære rettergangsordningen og at ordningen med et særskilt militært rettsvesen bortfaller.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til en ny lov om militær politimyndighet (Prop. 134 L (2022–2023)).

Departementet foreslår videre å gjøre tekniske endringer i andre lover for å oppdatere regelverket til endringene i forsvarsloven samt å rette inkurier i lover Forsvarsdepartementet forvalter. Inkuriene består av henvisninger til lover som er opphevet, eller overgangsbestemmelser uten praktisk betydning.

Lovforslaget innebærer å avvikle Generaladvokatembetet som egen etat og å overføre oppgavene som i dag er lagt til Generaladvokatembetet, til henholdsvis sivil påtalemyndighet og til Forsvaret. Det antas at forslaget vil innebære en innsparing for staten på lengre sikt, men at det må påregnes noen engangskostnader forbundet med omorganisering av Generaladvokatembetet.