2. Komiteens merknader

2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget om å innføre en fravikelig samboerlov. Forslagsstillerne viser til at en tredel av dem som lever i samliv i Norge, er samboere. Av dem har bare 15 pst. en samboerkontrakt, og det er ikke kjent hvor mange som sikrer samboer gjennom testamentet. Forslagsstillerne mener at en samboerlov og endringer i arveloven vil kunne sikre både trygghet for de etterlatte etter dødsfall og rettigheter for den dårligere stilte part i etterkant av et samlivsbrudd. Komiteen viser til at det i representantforslaget foreslås å utrede en fravikelig samboerlov og at det skal fremmes forslag om å styrke samboeres rettigheter i arveloven.

2.2 Utredning av en fravikelig samboerlov

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget så sent som i juni 2021 stemte over et tilsvarende forslag om å utrede en fravikelig samboerlov, og viser til mindretallsforslaget fremmet av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 8:209 S (2020–2021), jf. Innst. 602 S (2020–2021). Disse medlemmer viser til at Venstre da stemte mot forslaget og, sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sørget for at forslaget ikke fikk flertall.

Disse medlemmer er opptatt av at folk selv må få velge hvordan de vil regulere livet og forholdet sitt. Staten bør være særlig tilbakeholden med å gripe inn i privatpersoners privatliv. Disse medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig tungtveiende grunner til å innføre lovregler som innebærer inngrep i individets valgfrihet når det gjelder de rettslige rammene for samlivet. Folk står fritt til å sørge for egen regulering av sine formuesforhold ved å inngå en samboeravtale.

Disse medlemmer vil samtidig fremheve at vi i dag vet at det er misforståelser og mangel på kunnskap knyttet til hva samboeravtaler bør og kan inneholde. Vi vet også at det statistisk sett er kvinner som kommer dårligst ut når samboere gjennomgår brudd. Disse medlemmer mener dette er en viktig problematikk. Dette er også grunnen til at disse medlemmer har ønsket å utrede en fravikelig samboerlov. Disse medlemmer understreker at en slik utredning må gjøres for å sikre mer kunnskap, uten at man forskutterer konklusjonen av en utredning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en utredning og et eventuelt vedtak om en fravikelig samboerlov ikke bare reiser praktiske, men også vesentlige verdimessige spørsmål. Det kan være ulike grunner til at par velger samboerskap fremfor ekteskap. Disse medlemmer mener at staten bør være særlig tilbakeholden med å gripe inn i menneskers privatliv, også når det gjelder hvordan ulike samlivsformer reguleres. Et kunnskapsgrunnlag om et eventuelt behov for en samboerlov må derfor inneholde en vurdering av hvilke forhold som ikke er dekket av andre reguleringer, og om det lar seg gjøre å komme frem til en definisjon av samboerskap som rammer inn en eventuell regulering på en god måte. Det må også klargjøres hvem som eventuelt skal omfattes av en samboerlov, og hvordan man kan sikre at de som eventuelt skal omfattes av loven, kan fatte en informert beslutning om hvorvidt de ønsker at loven skal gjelde for dem.

Disse medlemmer vil likevel peke på at man også har kunnskap som viser at samboere i for mange tilfeller stiller svakt ved et samlivsbrudd. En tredel av de som lever i samliv i Norge, er samboere, og av dem har bare 15 prosent samboerkontrakt. Det er ikke kjent hvor mange samboere som sikrer seg gjennom testamente. Rettshjelpsorganisasjonenes og advokaters erfaring er at flertallet av deres klienter ikke har oversikt over sin rettsstilling og tror at de har bedre rettigheter enn de egentlig har. Deres erfaringer er også at de som har inngått en samboeravtale ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva som bør inkluderes i en samboeravtale, slik at avtalene for ofte er mangelfulle.

Disse medlemmer vil peke på at forrige utredning av samboeres rettsstilling ble gjennomført i 1999, og at mye har endret seg siden den gang. I statsrådens svarbrev til komiteen av 15. november 2021 redegjør statsråden for en empirisk undersøkelse i 2016 som skulle gi grunnlag for vurderinger av disse spørsmålene. Det fremstår likevel som om man ikke har et godt nok kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere om det vil være riktig å innføre en samboerlov. Disse medlemmer stiller seg derfor positive til at det gjennomføres en utredning av en fravikelig samboerlov, men vil understreke at en slik utredning skal gjennomføres for å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for senere å kunne ta stilling til om det vil være riktig å innføre en fravikelig samboerlov.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener spørsmålet om enutredning og et eventuelt vedtak om en samboerlov reiser flere praktiske, men også vesentlige verdimessige spørsmål. Når et samboerpar har valgt å flytte sammen uten å gifte seg, er det deres eget valg. For flertallet som gifter seg, er det et poeng at giftermål er noe mer og noe annet enn et samboerskap. Tilsvarende er det også slik at for flertallet som velger samboerskap, er det et poeng at samboerskap er noe annet og mindre forpliktende enn giftermål. I likhet med flertallet i saken om samme tema, som ble behandlet i 2021, står dette medlem fast ved at staten bør være særlig tilbakeholden med å gripe inn i privatpersoners privatliv på dette området. Det er ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner til å innføre lovregler som innebærer inngrep i individets valgfrihet når det gjelder de rettslige rammene for samlivet.

Dette medlem viser til at samboere som ønsker det, står fritt til å sørge for egen regulering av sine formuesforhold ved å inngå en samboeravtale. Et område som det er vanlig at samboere gjør avtaler om, er f.eks. felles eiendom. De fleste tinglyser felles bolig på begge parter. Det er også svært vanlig at den ene kjøper seg inn i partnerens bolig. Hvis ikke dette er mulig, er det vanlig å ha skriftlige avtaler om hvordan faste kostnader til bolig skal fordeles. Her finnes det mange gode eksperter som gir råd om hva man må tenke på når man skriver en samboeravtale. Det er også mye tilgjengelig informasjon om dette lett tilgjengelig i brede medier, og det publiseres stadig vekk artikler om temaet som bidrar til å informere de aller fleste som er i målgruppen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:209 S (2020–2021), jf. Innst. 602 S (2020–2021), der representanter fra Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å innføre en fravikelig samboerlov, og er glad for at forslagene ser ut til å kunne få flertall i denne perioden.

Dette medlem viser til at manglende regulering av samboerskap svekker likestillingen og er en risiko for fattigdom. Dette medlem mener derfor det er behov for en fravikelig lov som samboere kan velge å benytte seg av for å regulere sitt samliv. Dette medlem viser til at en slik lov kan tre inn når et samboerpar har vært samboere et visst antall år, og at paret må bli orientert om at loven er i ferd med å tre inn, slik at de kan velge om den skal regulere deres samboerskap.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at tiden er moden for et lovverk som er tilpasset en moderne samtid der folk velger ulike måter å leve sammen på. Et oppdatert lovverk for samboere vil være et viktig tiltak for å sikre likestilling og unngå at en part havner i en fattigdomsfelle ved samlivsbrudd eller dødsfall. Disse medlemmer mener det fortsatt skal være et skille mellom to personer som velger å inngå et ekteskap, og de som velger å være samboere. En utredning av en ny samboerlov bør reflektere dette. I tillegg vil dette ivaretas ved å gjøre en samboerlov fullt ut fravikelig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at mange samboere blir enige om det økonomiske oppgjøret når de flytter fra hverandre. Dagens løsning, der partene regulerer samlivet selv blant annet ved bruk av samboeravtaler, forutsetter at partene vet om denne muligheten. Disse medlemmer viser til at rettshjelpsorganisasjoner som JURK erfarer at få samboerpar har inngått en samboeravtale, og at inngåtte avtaler ofte er mangelfulle. Svært få parter har en samboerkontrakt der eierforhold til verdiene deres avklares og begge samboernes bidrag til samlivet anerkjennes. Følgelig er ikke dagens løsning god nok.

Disse medlemmer viser til at JURK opplever at det er misforståelser og forvirring rundt dagens rettstilstand. De erfarer at mange mangler kjennskap til sine rettigheter og plikter som samboere, og mange tror at de har bedre rettigheter enn det de egentlig har etter endt samboerskap. Sammenlignet med ektefellers rettsstilling mangler samboere beskyttelse, og det økonomiske oppgjøret mellom dem kan bli vanskelig.

Disse medlemmer viser til at Norge har fått kritikk fra FNs kvinnediskrimineringskomité på grunn av manglende lovregulering for samboere. I komiteens behandling av Norges 8. rapport om oppfølging av kvinnediskrimineringskonvensjonen uttalte komiteen bekymring for

«at kvinner som er samboere fortsatt ikke har noen økonomiske rettigheter og vern når slike forhold går i oppløsning».

Norge ble oppfordret til å

«treffe de juridiske tiltak som er nødvendige for å garantere kvinner i samboerskap samme økonomiske vern som gifte kvinner».

Disse medlemmer viser til at det ofte er kvinner som blir stående på bar bakke ved endt samboerskap. Erfaring viser at det ofte er menn som betaler lånet på boligen og hytta og sparer til pensjon, mens kvinner dekker familiens forbruksutgifter. Konsekvensen er ofte at mannens investeringer øker i verdi, mens kvinnens økonomiske bidrag blir spist opp. Derfor kan mangelen på en samboerlov utgjøre en fattigdomsfelle for kvinner, noe som må regnes som et likestillingsproblem.

Disse medlemmer viser til at en fravikelig samboerlov vil flytte aktivitetsplikten fra den svake til den sterke part. I dag er det i hovedsak den svake part som må ta initiativ til en samboeravtale for å sikre et rettferdig oppgjør.

En samboerlov vil gjøre rettstilstanden mer forutsigbar og lettere tilgjengelig samt gjøre økonomiske oppgjør ved endt samboerskap enklere og mer rettferdige.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at med en samboerlov vil derimot den svake part ha vetorett mot en ugunstig avtale skrevet av den sterke part. Det viktigste argumentet for en fravikelig samboerlov er at denne vil fungere som et nødvendig sikkerhetsnett for de samboere som ikke er økonomisk likestilte.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en fravikelig samboerlov.»

2.3 Styrking av samboeres rettigheter i arveloven

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslag til ny arvelov nylig ble underlagt en grundig behandling i Stortingets justiskomité. I den forbindelse ble det gjennomført en egen høring, og Stortinget ble forelagt flere forslag som gikk ut på å styrke samboeres arverettslige stilling.

Disse medlemmer viser til at Stortinget blant annet tok stilling til om samboere som har bodd sammen i et visst antall år uten å ha felles barn, skulle ha rett til arv etter hverandre, og om denne arveretten skulle kunne begrenses i gjensidig testament mellom samboerne. Heller ikke dette forslaget ble vedtatt av Stortinget. Resultatet av behandlingen i Stortinget ble at reglene om rett til arv og uskifte for samboere i det vesentlige forble uendret. Som en del av lovarbeidet ble det imidlertid vedtatt nye saksbehandlingsregler mv. for å styrke samboeres stilling i arveloven og i husstandsfellesskapsloven. Reglene trådte i kraft 1. januar 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen peker på at samboere i Norge har en noe begrenset rett til arv og en vid adgang til å overta eiendeler i uskifte, og sammenliknet med de aller fleste staters lovgivning har samboere i Norge omfattende arverettigheter etter hverandre. Ingen andre nordiske land har lovregler om rett til arv og rett til uskifte for samboere. Disse medlemmer vil også vise til at Stortinget for kort tid siden behandlet forslag til ny arvelov. Forslaget ble underlagt en grundig behandling i Stortinget, og i høringen av arvelovsutvalgets utredning var det ingen av høringsinstansene som ga uttrykk for generell støtte til forslaget om å innføre en mer omfattende rett til arv og uskifte for samboere. En rekke høringsinstanser hadde derimot innvendinger til utvalgets endringsforslag, bl.a. Den Norske Advokatforening og Den norske dommerforening. Arvelovsutvalgets forslag ble ikke fulgt opp i Prop. 107 L (2017–2018) Lov om arv og dødsboskifte (arveloven). Resultatet av behandlingen i Stortinget ble at reglene om rett til arv og uskifte for samboere i det vesentlige forble uendret. Disse medlemmer mener at det ikke er grunn til å gå inn for endringer nå.

Disse medlemmer viser til at arvereglene har stor praktisk betydning for borgerne, og at borgerne tilpasser seg arvereglene over tid. Arvereglene gjelder langsiktige forhold, og Stortinget som lovgiver har et ansvar for å sørge for stabile regler. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, der det også problematiseres at å snu utgangspunktet for hva som gjelder når samboere ikke har skrevet testament, både vil være utfordrende og ha store konsekvenser for dem det gjelder.

Disse medlemmer viser til at dagens lovgivning gir et betydelig arverettslig vern for samboere med lav eller middels formue som har felles barn. For par som ikke har felles barn, kan det arverettslige vernet utvides ved et testament, slik også statsråden påpeker i sitt svarbrev. På bakgrunn av dette kan ikke disse medlemmer støtte representantforslagets forslag 2.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at dersom det etableres en ny definisjon av samboerskap gjennom en ny samboerlov, vil det også være aktuelt å se på hvorvidt reglene i dagens arvelov om rettigheter til minstearv for samboere bør vurderes på nytt og/eller harmoniseres.

Disse medlemmer viser videre til at samboere etter dagens arvelov ikke har adgang til å testamentere rett til uskifte av felles bolig og fritidseiendom til hverandre, med mindre de har eller har hatt felles barn. Disse medlemmer mener at dette er problematisk med tanke på hvor mange som lever i denne samlivsformen, også i felleseid bolig. Gjennom mulighet til å beslutte rettigheten gjennom testament vil muligheten for et fullt økonomisk selvstendig samliv ivaretas. Et forslag om å styrke samboeres rettigheter i arveloven bør inkludere dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke samboeres rettigheter i arveloven.»