Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at i denne innstillingen behandles Prop. 46 S (2021–2022).

Komiteen viser til at de norske kraftprisene har vært uvanlig høye gjennom 2021. Fram mot vinteren har prisene vært økende og er nå svært høye og har vært det over tid. Det er forventet at kraftprisen vil holde seg på et høyt nivå gjennom vinteren. Utviklingen er likevel usikker og avhenger av værforholdene og kraftsituasjonen i landene rundt oss. Forbruket av strøm er høyest om vinteren, og komiteen ser at situasjonen kan bli belastende, særlig for mange vanskeligstilte husholdninger.

Komiteen viser til proposisjonen, der regjeringens forslag innebærer å videreføre ekstrautbetalingen fra desember 2021 samt å utvide bostøtteordningen slik at om lag 50 000 nye mottakere midlertidig kan komme inn i ordningen. Endringene skal gjelde for bostøtteutbetalinger i perioden januar til og med mars 2022. Regjeringen foreslår også å styrke rammetilskuddet til kommunene med 300 mill. kroner for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp som følge av høye strømpriser.

Komiteen mener det er viktig med tiltak som kan møte de høye strømprisene, som særlig rammer dem med lave inntekter. Komiteen vil vise til at utbetalingen skal gjøres samtidig som ordinær bostøtte utbetales. Komiteen viser videre til at i tråd med avtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om utvidelse av bostøtten fra 1. januar 2022 til og med 31. mars 2022, og flertallsmerknad i Innst. 102 L (2021–2022), har Kommunal- og distriktsdepartementet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet frem til 31.12.2021) startet forberedelsene av en midlertidig utvidelse av bostøtten fra 1. januar 2022 til og med 31. mars 2022. Utvidelsen innebærer en forskriftsendring fra og med desember 2021 for den første utbetalingen i januar 2022 (bostøtten utbetales en måned etterskuddsvis). Endringen innebærer at progresjonen i egenandelen reduseres fra 0,28 pst. til 0,12 pst., og at andelen av netto formue ut over fribeløp som skal legges til inntekten, settes til null. Disse endringene betyr at anslagsvis 50 000 flere enn normalt kan motta bostøtte i januar.

Komiteen legger til grunn at regjeringen vil følge med på utviklingen og komme tilbake til Stortinget ved behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser også til regjeringens strømpakke og det fremforhandlede resultatet i Stortinget 17. desember 2021. Strømpakken sikrer vanlige strømforbrukere mot ekstreme strømpriser gjennom at staten stiller opp og tar 55 pst. av regningen for det overskytende når kilowattprisen overstiger 70 øre. Stortinget har også bedt regjeringen innrette en ordning som gir likebehandling av husholdninger i borettslag, sameier, aksjeleiligheter og eneboliger. Husholdninger i borettslag, sameier og aksjeleiligheter kompenseres for både forbruk av fellesmålt strøm og forbruk målt med individuelle målere, og for samme tidsperiode som andre husholdninger.

Komiteen viser til at mottakere av bostøtte vil motta støtte både fra tiltakene i strømpakken og fra økt bostøtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det de siste månedene har vært en sterk økning i strømprisen, og at dette kan være vanskelig å bære for familier med en anstrengt økonomi fra før av. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om midlertidig styrking av bostøtten og sosialhjelpen for å avhjelpe situasjonen samt utvidelsen som vil gjøre at flere omfattes av ordningene. Disse medlemmer viser til at det ved tre anledninger i 2021 har blitt foretatt ekstra utbetalinger av bostøtte for å dekke økte strømutgifter, og at dette er riktig å gjøre også i januar, februar og mars.

Disse medlemmer viser til at det er mange innbyggere som ikke mottar bostøtte, men som har store utfordringer med å håndtere de høye strømprisene. Det har skapt stor økonomisk utrygghet, og disse medlemmer mener det er viktig å hjelpe disse innbyggerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til svarbrev fra statsråd Bjørn Arild Gram av 6. januar 2022 og foreslår på denne bakgrunn å utbetale 1 000 kroner ekstra ved neste utbetaling til alle som var ledige, permitterte eller mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av desember 2021, og fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

117 000 000

fra kr 14 167 000 000 til kr 14 284 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med

133 000 000

fra kr 33 561 000 000 til kr 33 694 000 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til brev fra statsråd Bjørn Arild Gram av 6. januar 2022. Disse medlemmer viser til at det i brevet fremkommer at det kreves et lovforslag for å gjennomføre en slik utbetaling, men Stortingets forretningsorden § 31 sjette ledd åpner ikke for at det i denne innstillingen kan fremmes et lovforslag. Disse medlemmer varsler derfor at det vil bli fremmet et representantforslag om en lovendring i tråd med innholdet i brevet fra statsråden.

Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger utviklingen i strømprisene tett fremover for å motvirke den vanskelige situasjonen som mange innbyggere nå står i.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er nødvendig at det kommer en forlengelse og utvidelse av strømstøtte til bostøttemottakere, og at flere omfattes av ordningen. Strømutgifter skaper vansker for mange, og det er derfor viktig at ordninger både dekker flest mulig og treffer de som trenger det mest. Flertallet påpeker at det er grupper som faller utenfor, og som heller ikke fyller kriteriene for sosialhjelp. Det er derfor viktig at regjeringen gir tydelig informasjon til kommunene om at det skal gjøres individuelle vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at forventninger som salg av eiendeler og avkortning mot andre økonomiske ordninger ikke må legges til grunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til veilederen for behandling av saker om økonomisk stønad under pandemien, som er besluttet videreført t.o.m. 30. juni 2022. Av veilederen fremkommer det blant annet at kommunene bør være tilbakeholdne med å stille vilkår om avhending av bolig, bil eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp, da behovet antagelig vil være kortvarig. Flertallet viser videre til det pågående arbeidet med en gjennomgang av bostøtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært bekymret over strømregningene vanlige folk får om dagen. Stortingsflertallets støtteordninger fremstår som magre sammenliknet med de enorme inntektene strømprisene gir for staten og kommuner. Disse medlemmer viser til sine forslag i flere ulike saker denne vinteren, som alle ville bidratt til å gjøre situasjonen enklere for folk flest.

Disse medlemmermener at den ekstra bostøtten skal komme på toppen og ikke føre til automatisk trekk i andre ytelser som sosialhjelp. Det er kommuner som har gjort vedtak om at ekstra bostøtte fra staten skal bety tilsvarende redusert sosialhjelp fra kommunen. En slik holdning er ikke i tråd med intensjonen med denne ekstra bostøtten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til merknad i Innst. 97 S (2021–2022) fra medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt angående manglende løsninger for studenter og understreker behovet for at studenter som ikke omfattes av bostøtteordningen, men ofte har en stram økonomisk situasjon, også må omfattes av treffsikre ordninger.

Disse medlemmer understreker behovet for å få ut god informasjon til aktuelle målgrupper, slik at de som kan få hjelp, faktisk søker om denne.

Det må derfor både legges leservennlig informasjon på Husbanken, Nav og energiselskapenes nettsider, i tillegg til at informasjon må gjøres tilgjengelig for innbyggere med begrenset digital kompetanse eller tilgang.

Disse medlemmer merker seg at mottakere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger fra Nav to ganger årlig får tre utbetalinger innenfor samme måned, noe som medfører bortfall av bostøtte. Dette skaper vansker for flere som også mister støtte til strøm. Det er derfor viktig at dette legges inn i individuelle vurderinger. Disse medlemmer mener også at man bør utrede en bedre innretning og et mer samordnet utbetalingssystem for de som mottar ulike ytelser fra det offentlige.

Komiteens medlem fra Rødt er svært bekymret for alle dem som nå mottar skyhøye strømregninger. Dette medlem mener også at regjeringa ikke har gjort tilstrekkelig for å bøte på situasjonen som mange nå står i. Dette medlem mener likevel at alle tiltak som raskt kan igangsettes, og som kan bøte på den prekære strømkrisa, deriblant ekstraordinære utbetalinger av bostøtte, er nødvendige. Dette medlem mener det er stor grunn til å følge den krevende og pågående situasjonen nøye. Dette medlem mener at regjeringa må komme tilbake til Stortinget med flere ekstraordinære utbetalinger av bostøtte ut over det som foreslås i Prop. 46 S (2021–2022), hvis det viser seg nødvendig.

Dette medlem mener at noen av de strukturelle årsakene til strømkrisa som Norge nå befinner seg i, herunder tettere sammenkobling og harmonisering med det europeiske kraftmarkedet samt flere utenlandskabler, ikke bør underdrives. Dette medlem viser til at flere måneder med ekstraordinært høye strømregninger allerede har gjort det svært vanskelig for vanlige folk, og nå frykter mange at ekstreme strømpriser vil knekke privatøkonomien. Dette medlem vil samtidig vise til at de høye strømprisene har gitt økte inntekter til staten gjennom økt utbytte fra de statlige selskapene, økte momsinntekter på strøm og økt grunnrente. Dette medlem mener at det er ingen rettferdighet i at staten tjener seg rik på at folk flest må betale dyrt for strømmen. Inntektene tilhører fellesskapet og bør brukes til fellesskapets beste. Dette medlem viser til Representantforslag 49 S (2021–2022) fra representanter fra Rødt, som ble nedstemt, der det ble foreslått at Stortinget oppretter en ny bevilgningspost for tilbakebetaling av strøminntekter, og at alle landets rundt 2,5 millioner husholdninger skulle få utbetalt 4 400 kroner fra denne posten så raskt som mulig innen jul.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil bemerke at en svakhet ved Prop. 46 S (2021–2022) fra regjeringa, som med både Prop. 38 S (2021–2022) og Prop. 8 S (2021–2022), er at mottakerne av den ekstraordinære utbetalinga av bostøtte risikerer å få fratrekk for andre ytelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til behandlingen av tidligere forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt om at den ekstraordinære utbetalingen av bostøtte ikke skal komme til fratrekk for andre ytelser. Disse medlemmer mener at de foreslåtte ekstra utbetalingene av bostøtte selvsagt ikke skal komme til fratrekk for andre ytelser.

Komiteens medlem fra Rødt mener at dagens bostøtteordning har behov for varig styrking, og dette medlem har derfor store forventninger til den kommende rapporten til regjeringas ekspertgruppe, som er forespeilet innen 1. mai 2022. Dette medlem mener det er gledelig at 50 000 flere husstander inkluderes midlertidig i de foreslåtte ekstraordinære utbetalingene i Prop. 46 S (2021–2022). Dette medlem er likevel av den oppfatning at altfor få inkluderes i ordningen som foreslås. Totalt anslås det at staten samlet sett har fått inn om lag 27,6 mrd. kroner i inntekter gjennom grunnrenteskatt og utbytte fra Statkraft for 2021. Dette fremgår av tall fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen fra Fremskrittspartiet 13. desember 2021 og et skriftlig svar til stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt 15. desember 2021. I lys av disse ekstraordinære inntektene mener dette medlem at regjeringa har mulighet til å sørge for at inntektsgrensen for å søke om bostøtte økes, slik at enda flere kan inkluderes i ordningen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om å midlertidig øke inntektsgrensen for å søke om bostøtte i perioden 1. januar t.o.m. 31. mars 2022, slik at enda flere kan kvalifisere til å motta bostøtte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at det fortsatt er mange grupper i samfunnet som tidligere eller med forslagene som fremkommer i Prop. 46 S (2021–2022), av ulike grunner ikke kvalifiserer til å kunne søke om bostøtte. Disse medlemmer er særlig opptatt av at alle på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og lignende stønader som har uhåndterbare bo- og strømutgifter, skal ha mulighet til å søke om bostøtte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og lignende stønader som har lav inntekt og høye boutgifter, får mulighet til å søke om bostøtte.»