Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om globale og nasjonale tiltak for renere hav og håndtering av plast

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen spesifisere statsforvalterens ansvar og koordinerende oppgave i arbeidet mot marin forsøpling.

  2. Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi og handlingsplan mot marin forsøpling.

  3. Stortinget ber regjeringen gi faglig støtte og veiledning til kommunene som utarbeider egne plasthandlingsplaner mot marin forsøpling.

  4. Stortinget ber regjeringen utrede en incentivordning for at flere frivillige, inkludert lag- og organisasjoner, vil bidra til rydding av plast.

  5. Stortinget ber regjeringen skjerpe straffen mot dumping av avfall fra skip langs norskekysten.

  6. Stortinget ber regjeringen arbeide for en forpliktende global avtale mot plastforsøpling i havet.

  7. Stortinget ber regjeringen prioritere at en større andel av eksisterende bistandsmidler går til konkrete tiltak rettet mot marin forsøpling.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til representantforslaget om å iverksette en rekke nasjonale og globale tiltak med det formål å stoppe marin plastforsøpling. Plastforsøpling er en av verdens raskest voksende miljøkriser. Det er et naturproblem, et klimaproblem og et folkehelseproblem som det haster å få bukt med både nasjonalt og globalt.

Komiteen viser til at de norske havområdene er en del av et sammenhengende havsystem, og at det som skjer i andre deler av verdenshavene også påvirker norske havområder. Komiteen viser til at hele dette systemet er utsatt for både klimaendringer og andre storskala påvirkninger, som for eksempel plast i havet.

Komiteen viser også til FNs klimapanel som bekrefter at havet er på vei inn i en ny tilstand, med stigende temperaturer, surere havvann, mindre oksygen, redusert biologisk produksjon og endringer i havsirkulasjonen. I tillegg varsles en akselererende økning i det globale havnivået.

Videre viser komiteen til viktigheten av nasjonale tiltak og internasjonale avtaler om å redusere bruken av plast, og til økende fokus på rydding av strender og tiltak for å fjerne plasten som finnes i havet i dag.

Komiteen viser for øvrig til brev av 26. april 2021 fra statsråd Sveinung Rotevatn. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til de trusler havmiljøet står overfor i dag både når det gjelder marin plastforsøpling og klimaendringer, og at vi har et særskilt forvaltningsansvar for å sikre vel fungerende marine økosystemer, rene hav og ren kyst. Endringer i havmiljøet påvirker også grunnlaget for fremtidens havnæringer, og kunnskap om endringene og vår evne til å forutse og motvirke dem er en forutsetning for å ta vare på miljøverdiene i havet og sikre bærekraftig bruk og utvikling i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at man på verdensbasis anslår at mellom 8–10 millioner tonn plast havner i havet årlig, og at man per i dag ikke har nok kunnskap om skadevirkninger dette medfører for både livet i havet og menneskene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2013 har jobbet målrettet med å motvirke marin forsøpling og spredning av plast både nasjonalt og globalt. Strategi mot marin forsøpling (plaststrategien) ble lagt frem i Meld. St. 45 (2016–2017) hvor en rekke nye nasjonale og internasjonale tiltak mot marin forsøpling ble presentert. Videre ble Meld. St. 22 (2016–2017) om hav i utenriks- og utviklingspolitikken lagt frem, med fokus på hvordan utviklingspolitikken kan støtte opp under norske havinteresser og bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Meld. St. 22 (2019–2020) om helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene ser viktige næringer for norsk økonomi som fiskeri og havbruk, skipsfart og petroleumsvirksomhet i sammenheng med hensyn til miljøet og økosystemene i havet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at stadig flere kommuner i Norge jobber med egne handlingsplaner mot marin forsøpling og med tiltak som kan redusere eller stanse utslippene som kommer fra lokale kilder. En god dialog med regjeringen om råd, og om hvilke muligheter kommunene har til å iverksette tiltak og andre anbefalinger, vil være viktig for mange kommuner også i det videre arbeidet med lokal plastforurensning.

Disse medlemmer viser til at staten bidrar med tilskuddsmidler hvor frivillige lag og foreninger får tilskudd for å gjennomføre ryddeaksjoner og drive forebyggende tiltak, og at det i løpet av de siste årene har vært et sterkt økende engasjement mot plastforurensning i samfunnet som også bidrar til betydelige private midler til formålet.

Disse medlemmer viser til forslaget om å øke andelen bistandsmidler til tiltak rettet mot marin forsøpling i andre land, og gjør oppmerksom på bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast som regjeringen lanserte i 2018, der regjeringen over 6 år skal bruke 1,6 mrd. kroner for å redusere omfanget av marin forsøpling i utviklingsland. Norge har i tillegg siden 2014 vært en sterk pådriver under FNs miljøforsamling (UNEA) for et mer forpliktende globalt samarbeid for å bekjempe marin forsøpling.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens nye plaststrategi som legges fram sommeren 2021. Dette er en strategi som også er regjeringens handlingsplan mot marin plastforurensning, der tiltak for plast som ender opp i miljøet og tiltak mot spredning av mikroplast presenteres. Her vil også Statsforvalterens rolle i arbeidet mot marin forsøpling utdypes.

Komiteen viser til at hvert år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plast i havet. Det tilsvarer over 15 tonn hvert eneste minutt. Komiteen mener det er en trussel både mot dyreliv i havet, men også mot mennesker. Komiteen er bekymret for det faktum at plastforsøplingen er økende, og plast på avveie er vår tids største miljøutfordring.

Komiteen er også bekymret for de problemer som er forårsaket av plastforsøpling og dens innvirkning på fisk, fugl, sjøpattedyr og økosystemet generelt. Komiteen viser til at informasjonen en har om kilder til marin forsøpling i Norge, kommer i hovedsak fra frivillig strandrydding. Det er særlig avfall fra fiskeri og havbruk, samt forbrukerrelatert avfall en finner i naturen. Komiteen mener det derfor er viktige produktkategorier å sikre kontroll over.

Komiteen viser til at kunnskapsnivået om forsøpling er generelt likevel svært mangelfullt, og det finnes for eksempel veldig lite data om forsøplingen av havbunnen i havet og langs kysten.

Komiteen mener det er mange gode initiativ for strandrydding, og vil fremheve at frivillige gjør en formidabel innsats. Komiteen viser til at strandrydding engasjerer hele det norske folk, er holdningsskapende og øker terskelen for selv å forsøple.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, opplever at det er utfordrende å få en helhetlig og samlet ansvarsfordeling mellom aktørene for rydding av kysten. Statsforvalteren har fått ansvar for å koordinere arbeidet, men disse medlemmer viser til at det er ikke spesifisert hvordan. Flertallet mener kommuner og renovasjonsselskaper bør ha et definert ansvar og en aktiv rolle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener også det er viktig at det utarbeides forpliktende internasjonale avtaler som hindrer plastforsøpling. Disse medlemmer mener det er naturlig å bruke større deler av eksisterende bistandsmidler på å bekjempe problemet og mener regjeringen må ta en mer aktiv rolle overfor mottakere av bistandsmidler hvor en formidler klare krav og forventninger til landene som mottar bistand. Videre mener disse medlemmer at man bør holde igjen bistandsmidler til land som ikke forplikter seg til og setter inn effektive tiltak mot marin forsøpling.

Disse medlemmer mener også at straffene for organisert marin forsøpling, som for eksempel dumping av avfall fra skip, må skjerpes, og mener regjeringen bør vurdere en karantenetid for utenlandske skip som forsøpler langs norskekysten og innføre strengere sanksjoner.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen spesifisere statsforvalterens ansvar og koordinerende oppgave i arbeidet mot marin forsøpling.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi og handlingsplan mot marin forsøpling.»

«Stortinget ber regjeringen gi faglig støtte og veiledning til kommunene som utarbeider egne plasthandlingsplaner mot marin forsøpling.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en incentivordning for at flere frivillige, inkludert lag og organisasjoner, vil bidra til rydding av plast.»

«Stortinget ber regjeringen arbeide for en forpliktende global avtale mot plastforsøpling i havet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å skjerpe straffen for dumping av avfall fra skip langs norskekysten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere at en større andel av eksisterende bistandsmidler går til konkrete tiltak rettet mot marin forsøpling.»

«Stortinget ber regjeringen holde igjen bistandsmidler til land som ikke har forplikter seg til, og ikke setter inn, effektive tiltak mot marin forsøpling.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er bred tverrpolitisk enighet på dette feltet, og at forslagene på flere punkt er i tråd med eller likner på tidligere forslag som er fremmet og har fått flertall i Stortinget. Flertallet vil vise til forslaget om statsforvalterens ansvar og koordinerende rolle, og er enige i at ansvarsfordelingen når det gjelder håndtering av marin forsøpling, fremstår som litt uklar.

Flertallet har vært opptatt av hvor uheldig det er at for eksempel frivillige blir sittende igjen med regningen for å kjøre vekk avfall etter ryddeaksjoner. Flertallet mener at både klarere ansvarsfordeling og økonomiske ordninger kunne ryddet opp i dette og initiert at flere tok del i arbeidet mot plastforsøpling.

På denne bakgrunn vil flertallet fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en tilskuddsordning som dekker kostnadene forbundet med leveranser av avfall etter frivillige ryddeaksjoner. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, hilser velkommen forslaget fra Fremskrittspartiet om å øke innsatsen i kampen mot bekjempelsen av plastforurensning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at i forslaget skriver forslagsstillerne helt korrekt:

«Hvert år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plast i havet. Det tilsvarer over 15 tonn hvert eneste minutt. Det er en trussel både mot dyreliv som lever i havet, men også mot mennesker. Plastforsøplingen er økende, og plast på avveie er vår tids største miljøutfordring. Forslagsstillerne er bekymret for miljøproblemer forårsaket av plastforsøpling og dens innvirkning på fisk, fugl, sjøpattedyr og økosystemet generelt. Plast omdannes etter hvert til mikroplast og nanoplast.»

Disse medlemmer mener imidlertid at handling er viktigere enn ord, også i kampen mot plastforsøplingen. Og her svikter Fremskrittspartiet totalt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke vil gjøre noe med en av de desidert største kildene til plastforurensning fra Norge, gummigranulat fra kunstgressbanene.

Disse medlemmer viser til at den nest største kilden til plastforurensning av havet fra den norske landjorda er gummigranulat fra norske kunstgressbaner. Nye tall fra Miljødirektoratet viser at det sannsynligvis kommer 3 000 tonn gummigranulat ut i naturen fra kunstgressbanene, kanskje så mye som opp mot 10 000 tonn ifølge en fersk rapport.

Disse medlemmer håper Fremskrittspartiet framover faktisk vil gjøre noe med de miljøproblemene de angivelig er så bekymret for, ikke bare prate om dem.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne hilser forslagsstillernes initiativ for å redusere plastforsøpling velkommen. Samtidig finner disse medlemmer grunn til å sette spørsmålstegn ved hvor dypt engasjementet stikker.

Disse medlemmer viser til Mepex-rapporten «Kartlegging av landbaserte mikroplastkilder i Norge og oppdatering av utslippsestimater», utgitt 26. april 2021, som slår fast at spredningen av mikroplast til naturen er vesentlig større enn tidligere antatt. Den største kilden er dekkslitasje og veistøv, som gir et anslått utslipp på 8 300 tonn mikroplast i naturen hvert år. Likevel har disse medlemmer merket seg at Fremskrittspartiet er blant de ivrigste forkjemperne på Stortinget for mer bilkjøring og veiutbygging i Norge, som vil føre til økte utslipp av mikroplast.

Den nest største kilden til utslipp av mikroplast er, ifølge samme rapport, spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner.

Disse medlemmer har ikke merket seg et eneste initiativ fra forslagsstillerne om å begrense spredning av de nevnte kildene til mikroplastforurensning. Derfor anser disse medlemmer Fremskrittspartiets plutselige plastengasjement som noe hult, all den tid partiet verken støtter forslag fremmet for Stortinget om miljøvennlige alternativer til gummigranulat, eller forslag om å begrense bilkjøring og veibygging – og dermed spredning av mikroplast.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan redusert veitrafikk og en sterkere satsing på sykkel, gange og kollektivtrafikk kan bidra til å redusere spredningen av mikroplast i naturen som følge av reduserte utslipp fra dekkslitasje og veistøv.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen prioritere at en større andel av eksisterende bistandsmidler går til konkrete tiltak rettet mot marin forsøpling.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen holde igjen bistandsmidler til land som ikke har forplikter seg til, og ikke setter inn, effektive tiltak mot marin forsøpling.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan redusert veitrafikk og en sterkere satsing på sykkel, gange og kollektivtrafikk kan bidra til å redusere spredningen av mikroplast i naturen som følge av reduserte utslipp fra dekkslitasje og veistøv.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I–V fremmes av en samlet komité.

Komiteens tilråding VI og VII fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen spesifisere statsforvalterens ansvar og koordinerende oppgave i arbeidet mot marin forsøpling.

II

Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi og handlingsplan mot marin forsøpling.

III

Stortinget ber regjeringen gi faglig støtte og veiledning til kommunene som utarbeider egne plasthandlingsplaner mot marin forsøpling.

IV

Stortinget ber regjeringen utrede en incentivordning for at flere frivillige, inkludert lag og organisasjoner, vil bidra til rydding av plast.

V

Stortinget ber regjeringen arbeide for en forpliktende global avtale mot plastforsøpling i havet.

VI

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å skjerpe straffen for dumping av avfall fra skip langs norskekysten.

VII

Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en tilskuddsordning som dekker kostnadene forbundet med leveranser av avfall etter frivillige ryddeaksjoner. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 18. mai 2021

Ketil Kjenseth

Aase Simonsen

leder

ordfører