Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til
representantforslaget om å iverksette en rekke nasjonale og globale
tiltak med det formål å stoppe marin plastforsøpling. Plastforsøpling
er en av verdens raskest voksende miljøkriser. Det er et naturproblem,
et klimaproblem og et folkehelseproblem som det haster å få bukt
med både nasjonalt og globalt.
Komiteen viser til at de norske
havområdene er en del av et sammenhengende havsystem, og at det
som skjer i andre deler av verdenshavene også påvirker norske havområder. Komiteen viser
til at hele dette systemet er utsatt for både klimaendringer og
andre storskala påvirkninger, som for eksempel plast i havet.
Komiteen viser også til FNs
klimapanel som bekrefter at havet er på vei inn i en ny tilstand,
med stigende temperaturer, surere havvann, mindre oksygen, redusert
biologisk produksjon og endringer i havsirkulasjonen. I tillegg
varsles en akselererende økning i det globale havnivået.
Videre viser komiteen til
viktigheten av nasjonale tiltak og internasjonale avtaler om å redusere
bruken av plast, og til økende fokus på rydding av strender og tiltak
for å fjerne plasten som finnes i havet i dag.
Komiteen viser for øvrig til
brev av 26. april 2021 fra statsråd Sveinung Rotevatn. Brevet er
vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til de trusler
havmiljøet står overfor i dag både når det gjelder marin plastforsøpling
og klimaendringer, og at vi har et særskilt forvaltningsansvar for
å sikre vel fungerende marine økosystemer, rene hav og ren kyst.
Endringer i havmiljøet påvirker også grunnlaget for fremtidens havnæringer,
og kunnskap om endringene og vår evne til å forutse og motvirke dem
er en forutsetning for å ta vare på miljøverdiene i havet og sikre
bærekraftig bruk og utvikling i fremtiden.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at man på verdensbasis anslår at mellom 8–10 millioner tonn
plast havner i havet årlig, og at man per i dag ikke har nok kunnskap
om skadevirkninger dette medfører for både livet i havet og menneskene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen siden 2013 har jobbet målrettet med å motvirke marin
forsøpling og spredning av plast både nasjonalt og globalt. Strategi
mot marin forsøpling (plaststrategien) ble lagt frem i Meld. St.
45 (2016–2017) hvor en rekke nye nasjonale og internasjonale tiltak
mot marin forsøpling ble presentert. Videre ble Meld. St. 22 (2016–2017)
om hav i utenriks- og utviklingspolitikken lagt frem, med fokus på
hvordan utviklingspolitikken kan støtte opp under norske havinteresser
og bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Meld. St. 22 (2019–2020) om
helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene ser viktige
næringer for norsk økonomi som fiskeri og havbruk, skipsfart og
petroleumsvirksomhet i sammenheng med hensyn til miljøet og økosystemene
i havet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at stadig
flere kommuner i Norge jobber med egne handlingsplaner mot marin
forsøpling og med tiltak som kan redusere eller stanse utslippene
som kommer fra lokale kilder. En god dialog med regjeringen om råd, og
om hvilke muligheter kommunene har til å iverksette tiltak og andre
anbefalinger, vil være viktig for mange kommuner også i det videre
arbeidet med lokal plastforurensning.
Disse medlemmer viser til at
staten bidrar med tilskuddsmidler hvor frivillige lag og foreninger
får tilskudd for å gjennomføre ryddeaksjoner og drive forebyggende
tiltak, og at det i løpet av de siste årene har vært et sterkt økende
engasjement mot plastforurensning i samfunnet som også bidrar til
betydelige private midler til formålet.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å øke andelen bistandsmidler til tiltak rettet mot marin forsøpling
i andre land, og gjør oppmerksom på bistandsprogrammet mot marin
forsøpling og mikroplast som regjeringen lanserte i 2018, der regjeringen
over 6 år skal bruke 1,6 mrd. kroner for å redusere omfanget av
marin forsøpling i utviklingsland. Norge har i tillegg siden 2014
vært en sterk pådriver under FNs miljøforsamling (UNEA) for et mer
forpliktende globalt samarbeid for å bekjempe marin forsøpling.
Disse medlemmer viser videre
til regjeringens nye plaststrategi som legges fram sommeren 2021.
Dette er en strategi som også er regjeringens handlingsplan mot
marin plastforurensning, der tiltak for plast som ender opp i miljøet
og tiltak mot spredning av mikroplast presenteres. Her vil også
Statsforvalterens rolle i arbeidet mot marin forsøpling utdypes.
Komiteen viser
til at hvert år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plast
i havet. Det tilsvarer over 15 tonn hvert eneste minutt. Komiteen mener
det er en trussel både mot dyreliv i havet, men også mot mennesker. Komiteen er
bekymret for det faktum at plastforsøplingen er økende, og plast
på avveie er vår tids største miljøutfordring.
Komiteen er også bekymret for
de problemer som er forårsaket av plastforsøpling og dens innvirkning
på fisk, fugl, sjøpattedyr og økosystemet generelt. Komiteen viser
til at informasjonen en har om kilder til marin forsøpling i Norge,
kommer i hovedsak fra frivillig strandrydding. Det er særlig avfall
fra fiskeri og havbruk, samt forbrukerrelatert avfall en finner
i naturen. Komiteen mener
det derfor er viktige produktkategorier å sikre kontroll over.
Komiteen viser til at kunnskapsnivået
om forsøpling er generelt likevel svært mangelfullt, og det finnes for
eksempel veldig lite data om forsøplingen av havbunnen i havet og
langs kysten.
Komiteen mener det er mange
gode initiativ for strandrydding, og vil fremheve at frivillige
gjør en formidabel innsats. Komiteen viser til at strandrydding
engasjerer hele det norske folk, er holdningsskapende og øker terskelen
for selv å forsøple.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, opplever at det er utfordrende å
få en helhetlig og samlet ansvarsfordeling mellom aktørene for rydding
av kysten. Statsforvalteren har fått ansvar for å koordinere arbeidet,
men disse medlemmer viser til at det er ikke spesifisert hvordan. Flertallet mener
kommuner og renovasjonsselskaper bør ha et definert ansvar og en
aktiv rolle.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener også det er
viktig at det utarbeides forpliktende internasjonale avtaler som
hindrer plastforsøpling. Disse medlemmer mener det er
naturlig å bruke større deler av eksisterende bistandsmidler på
å bekjempe problemet og mener regjeringen må ta en mer aktiv rolle
overfor mottakere av bistandsmidler hvor en formidler klare krav og
forventninger til landene som mottar bistand. Videre mener disse medlemmer at
man bør holde igjen bistandsmidler til land som ikke forplikter
seg til og setter inn effektive tiltak mot marin forsøpling.
Disse medlemmer mener også
at straffene for organisert marin forsøpling, som for eksempel dumping
av avfall fra skip, må skjerpes, og mener regjeringen bør vurdere
en karantenetid for utenlandske skip som forsøpler langs norskekysten
og innføre strengere sanksjoner.
På denne
bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen spesifisere statsforvalterens ansvar og koordinerende
oppgave i arbeidet mot marin forsøpling.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi og handlingsplan
mot marin forsøpling.»
«Stortinget
ber regjeringen gi faglig støtte og veiledning til kommunene som
utarbeider egne plasthandlingsplaner mot marin forsøpling.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en incentivordning for at flere frivillige,
inkludert lag og organisasjoner, vil bidra til rydding av plast.»
«Stortinget
ber regjeringen arbeide for en forpliktende global avtale mot plastforsøpling
i havet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å skjerpe
straffen for dumping av avfall fra skip langs norskekysten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen prioritere at en større andel av eksisterende bistandsmidler
går til konkrete tiltak rettet mot marin forsøpling.»
«Stortinget
ber regjeringen holde igjen bistandsmidler til land som ikke har
forplikter seg til, og ikke setter inn, effektive tiltak mot marin
forsøpling.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at det er bred tverrpolitisk enighet på dette feltet, og at
forslagene på flere punkt er i tråd med eller likner på tidligere
forslag som er fremmet og har fått flertall i Stortinget. Flertallet vil
vise til forslaget om statsforvalterens ansvar og koordinerende
rolle, og er enige i at ansvarsfordelingen når det gjelder håndtering
av marin forsøpling, fremstår som litt uklar.
Flertallet har vært opptatt
av hvor uheldig det er at for eksempel frivillige blir sittende
igjen med regningen for å kjøre vekk avfall etter ryddeaksjoner. Flertallet mener
at både klarere ansvarsfordeling og økonomiske ordninger kunne ryddet
opp i dette og initiert at flere tok del i arbeidet mot plastforsøpling.
På denne bakgrunn
vil flertallet fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å innføre en tilskuddsordning som dekker
kostnadene forbundet med leveranser av avfall etter frivillige ryddeaksjoner.
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om dette i forbindelse
med statsbudsjettet for 2022.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, hilser velkommen forslaget
fra Fremskrittspartiet om å øke innsatsen i kampen mot bekjempelsen av
plastforurensning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at i forslaget skriver forslagsstillerne
helt korrekt:
«Hvert år havner
mellom åtte og tolv millioner tonn plast i havet. Det tilsvarer
over 15 tonn hvert eneste minutt. Det er en trussel både mot dyreliv
som lever i havet, men også mot mennesker. Plastforsøplingen er økende,
og plast på avveie er vår tids største miljøutfordring. Forslagsstillerne
er bekymret for miljøproblemer forårsaket av plastforsøpling og
dens innvirkning på fisk, fugl, sjøpattedyr og økosystemet generelt.
Plast omdannes etter hvert til mikroplast og nanoplast.»
Disse medlemmer mener imidlertid
at handling er viktigere enn ord, også i kampen mot plastforsøplingen.
Og her svikter Fremskrittspartiet totalt. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet ikke vil gjøre noe med en av de desidert største
kildene til plastforurensning fra Norge, gummigranulat fra kunstgressbanene.
Disse medlemmer viser til
at den nest største kilden til plastforurensning av havet fra den
norske landjorda er gummigranulat fra norske kunstgressbaner. Nye
tall fra Miljødirektoratet viser at det sannsynligvis kommer 3 000
tonn gummigranulat ut i naturen fra kunstgressbanene, kanskje så
mye som opp mot 10 000 tonn ifølge en fersk rapport.
Disse medlemmer håper Fremskrittspartiet framover
faktisk vil gjøre noe med de miljøproblemene de angivelig er så
bekymret for, ikke bare prate om dem.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne hilser
forslagsstillernes initiativ for å redusere plastforsøpling velkommen.
Samtidig finner disse medlemmer grunn
til å sette spørsmålstegn ved hvor dypt engasjementet stikker.
Disse medlemmer viser til
Mepex-rapporten «Kartlegging av landbaserte mikroplastkilder i Norge
og oppdatering av utslippsestimater», utgitt 26. april 2021, som
slår fast at spredningen av mikroplast til naturen er vesentlig
større enn tidligere antatt. Den største kilden er dekkslitasje
og veistøv, som gir et anslått utslipp på 8 300 tonn mikroplast
i naturen hvert år. Likevel har disse medlemmer merket seg
at Fremskrittspartiet er blant de ivrigste forkjemperne på Stortinget
for mer bilkjøring og veiutbygging i Norge, som vil føre til økte utslipp
av mikroplast.
Den nest største
kilden til utslipp av mikroplast er, ifølge samme rapport, spredning
av gummigranulat fra kunstgressbaner.
Disse medlemmer har ikke merket
seg et eneste initiativ fra forslagsstillerne om å begrense spredning
av de nevnte kildene til mikroplastforurensning. Derfor anser disse medlemmer Fremskrittspartiets
plutselige plastengasjement som noe hult, all den tid partiet verken
støtter forslag fremmet for Stortinget om miljøvennlige alternativer
til gummigranulat, eller forslag om å begrense bilkjøring og veibygging
– og dermed spredning av mikroplast.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan redusert
veitrafikk og en sterkere satsing på sykkel, gange og kollektivtrafikk
kan bidra til å redusere spredningen av mikroplast i naturen som følge
av reduserte utslipp fra dekkslitasje og veistøv.»