Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i boligbyggelagsloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven (samlet benevnt som «boliglovene»). Det fremgår av proposisjonen at formålet med forslagene er å tilpasse lovene til dagens digitale virkelighet, ved å åpne opp for å ta i bruk elektroniske løsninger i flere sammenhenger.

Det vises i proposisjonen til at forslagene bygger på et premiss om at nye teknologiske muligheter kan forenkle beslutningsprosessene i boligbyggelagene, borettslagene og eierseksjonssameiene (samlet benevnt som «boligselskapene»). Forslagene bygger også på et premiss om at de styrende organers kommunikasjon med andels- og seksjonseierne kan forenkles. Departementet presiserer at en viktig forutsetning for forslagene er at ingen andels- eller seksjonseiere faller utenfor når viktige avgjørelser skal tas, eller når viktig informasjon gis. For å sikre dette, og derved ivareta beboerdemokratiet, foreslår departementet regler som stiller krav til informasjons- og beslutningsprosessene, og som legger til rette for god meningsutveksling.

Endringsforslagene innebærer en rettslig likestilling av:

• Generalforsamlinger, årsmøter og styremøter med og uten fysisk oppmøte

• Skriftlig (papirbasert) og elektronisk kommunikasjon mellom boligselskapene og dets eiere (beboere)

• Skriftlig (fysisk) underskrift og elektronisk signatur på protokoller, stiftelsesdokumenter mv.

I proposisjonens kapittel 2 behandles bakgrunnen for lovforslaget. Kapittelet inneholder en referanse til de midlertidige reglene som gjaldt under koranapandemien i 2020. Videre blir høringen av forslagene omtalt. Høringsinstansenes syn fremkommer under omtalen av de enkelte forslagene.

Proposisjonens kapittel 3 inneholder en omtale av kravene i personvernforordningen. Det vises til at boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier som velger å ta i bruk de digitale løsningene dette lovforslaget åpner for, vil behandle personopplysninger og må forholde seg til kravene i personvernforordningen. Departementet presiserer at det er viktig at boligselskapene implementerer gode rutiner som ivaretar personvernet. Under departementets vurderinger gis blant annet en omtale av valg av behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger når det gjelder digitale generalforsamlinger og årsmøter, og når det gjelder elektroniske meldinger til andelseiere og seksjonseiere.

I proposisjonens kapittel 4 foreslår departementet å fjerne boliglovenes absolutte krav om fysisk oppmøte på generalforsamling og årsmøte. Departementet foreslår lovendringer som gir det enkelte boligselskap rett til selv å bestemme hvordan det vil gjennomføre generalforsamling og årsmøte. Under departementets vurderinger gis en omtale av: innvendinger mot digitale møter, kompetanse til å bestemme møteform, relevante momenter ved valg av møteform, ytre rammer og føringer for gjennomføring av digitale møter, bruk av forhåndsstemmer og om avvikende bestemmelser i vedtektene.

Proposisjonens kapittel 5 inneholder forslag om lovendringer som opphever boliglovenes krav om at styremøtene skal være med fysisk oppmøte. Departementet foreslår at det i utgangspunktet skal være opp til styreleder å bestemme møteform, samtidig som hvert enkelt styremedlem får rett til å kreve fysisk møte.

Proposisjonens kapittel 6 inneholder forslag om å oppheve kravene i boligbyggelagsloven og borettslagsloven om at styret må innhente forhåndssamtykke fra andelseierne for å sende informasjon elektronisk. Departementet foreslår at styret skal bestemme kommunikasjonsmåte, men at den enkelte skal ha rett til å reservere seg mot å motta informasjon elektronisk. Tilsvarende regel foreslås innført i eierseksjonsloven.

I proposisjonens kapittel 7 foreslår departementet flere lovendringer som vil likestille elektronisk signatur med fysisk underskrift, blant annet på protokoller og stiftelsesdokumenter.

I proposisjonens kapittel 8 foreslår departementet å innføre nye regler om utarbeidelse og oppbevaring av boligselskapenes dokumentasjon. Forslaget går ut på at dokumentasjonen må utarbeides og oppbevares på en «trygg og forsvarlig måte».

Proposisjonens kapittel 9 inneholder departementets vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av de forslagene som fremmes i denne proposisjonen. Det vises til at over 800 000 boliger med tilhørende husstander omfattes av forslagene. Det vises videre til at forslaget totalt vil gi vesentlig større besparelser enn kostnader, og at lovendringene ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Proposisjonens kapittel 10 inneholder merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.