Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til regjeringens arbeid med oppfølging av Representantforslag 42 S (2017–2018) om andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven og anmodningsvedtak 542 (2017–2018), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige hensyn tilsier det, som hensynet til barnets beste.»

Komiteen viser til at departementet, som ledd i oppfølgingen av det siterte anmodningsvedtaket, har hatt på høring et forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Flere av høringsinstansene har i denne høringen vist til en rapport fra Redd Barna og NOAS om barnets beste i utvisningssaker og punkter i denne, som også utgjør et sentralt grunnlag for flere av forslagene i det representantforslaget komiteen nå behandler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener regjeringen har brukt lang tid på oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket, og imøteser at denne saken uten unødig opphold blir fremlagt for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at den omtalte rapporten fra NOAS og Redd Barna viser mangler i utlendingsforvaltningens vurderinger av barnets beste i utvisningssaker, og at det er svært sjelden barn får mulighet til å møte personlig og forklare seg muntlig hos UDI eller UNE i saker som berører dem. Tidligere har også det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget påpekt behovet for å styrke rettssikkerheten ved UNEs klagesaksbehandling og anbefalt regelendringer som styrker kontradiksjonsretten ved økt bruk av muntlighet og personlig oppmøte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet med en forventning om at dette innebærer en styrking av rettssikkerheten, herunder økt bruk av kontradiksjon og muntlighet i klageordningen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter intensjonen i Arbeiderpartiets forslag, men vil understreke at det ikke er behov for en ny gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet. Graver-utvalgets anbefalinger og kritikk av dagens ordning ble forsterket i rapporten fra det regjeringsoppnevnte rettshjelpsutvalget tidligere i år, der utvalget viser til det skjeve maktforholdet i utlendingssaker og behovet for styrket rettshjelp. Dette medlem mener det nå er på tide med handling, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en topartsprosess i Utlendingsnemnda for å sikre full kontradiksjon og muntlig høring.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener representantforslaget foregriper det forslaget om endringer i utlendingsloven som regjeringen har hatt på høring frem til juni inneværende år. Høringsforslaget er en oppfølging av anmodningsvedtak 542 (2017–2018) om å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige hensyn tilsier det, som hensynet til barnets beste. Disse medlemmer imøteser en grundigere saksforberedelse med høringsinnspill og andre forslag før man tar stilling til de enkelte forslagene. Det forutsettes at det kommer en sak til Stortinget med forslag som følger opp Stortingets vedtak, som sørger for å ivareta barns beste i utvisningssaker, både når utvisningen gjelder dem selv og deres foreldre, og som sørger for at barns beste skal vektlegges og vurderes i hver enkelt sak. Disse medlemmer ønsker derfor å komme tilbake til de enkelte forslagene i behandlingen av kommende sak fra regjeringen og støtter på denne bakgrunn ikke forslagene slik de nå foreligger. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å sikre barns rett og mulighet til å bli hørt, og at barnets beste vektlegges som et grunnleggende hensyn.

Representantforslagets punkt 1

Komiteen viser til at i punkt 1 i representantforslaget legges det opp til en regulering i forskrift av hvilke momenter som skal utredes og vektlegges når hensynet til barnets beste skal vurderes i utvisningssaker. Det legges også opp til en uttrykkelig bestemmelse om at utvisning skal være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser det er en forskjell mellom saker om lengeværende barn og enslige mindreårige på den ene side og saker om utvisning av én eller begge av barnets foreldre på den andre side. Mens den første typen vedtak tar utgangspunkt i barnets situasjon og retter seg direkte mot barnet, retter utvisningsvedtak seg direkte mot en voksenperson. Utvisning er i de aktuelle sakene en forvaltningsreaksjon mot en forelder som har brutt norsk lov. Særlig i tilfeller hvor utvisning er begrunnet i ilagt straff, er utvisning et viktig element i kriminalitetsbekjempelsen. Saker om utvisning kan også gjelde svært ulike situasjoner, og det kan variere veldig både hvor inngripende utvisning vil virke overfor barn som blir berørt, og hvilke belastninger for barnet som kan regnes som forholdsmessige. I noen tilfeller er vedtakene lite inngripende, f.eks. fordi det er liten eller ingen kontakt mellom barnet og den aktuelle forelderen, eller fordi tilknytningen til Norge er så svak at det uansett er uproblematisk for barnet og den andre forelderen å følge med tilbake til den utvistes hjemland. I andre tilfeller vil vedtaket innebære en familiesplittelse. I noen tilfeller har utvisningsgrunnlaget et slikt alvor at det er klart at utvisning er en nødvendig og riktig reaksjon selv om det også rammer barnet hardt.

Motsatt kan utvisningsgrunnlaget være mindre alvorlig, og det kan være opplagt at hensynet til barnet må veie tyngst.

Disse medlemmer mener ut fra en totalvurdering at det verken er nødvendig eller hensiktsmessig med en mer detaljert regulering i forskrift av hvilke hensyn som kan være relevante for vurderingen av barnets beste, eller hvilken vekt de ulike forhold skal ha. Det sentrale er at både Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) er bevisste på viktigheten av konkrete og individuelle helhetsvurderinger, slik Høyesterett har vektlagt, og at disse vurderingene gjennomføres og dokumenteres på en grundig og samvittighetsfull måte. Disse medlemmer registrerer at UDI har inngått en avtale med Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø om å utarbeide en digital juridisk veileder om barnets beste i saker om beskyttelse, sterke menneskelige hensyn, familieinnvandring og utvisning.

Disse medlemmer viser også til regjeringens arbeid med å utrede alternativer til utvisning når særlige forhold tilsier det, som hensynet til barnets beste, og at de vil komme tilbake til Stortinget om det i en egen proposisjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev til komiteen, hvor de gjennomgående bruker mye plass på å vise til rettens tolkning av lover og lovgivers intensjon i stedet for å vise vilje til å utøve politikk gjennom et tydeligere regelverk.

Dette medlem er uenig i at det er en vesensforskjell mellom saker om lengeværende barn og enslige mindreårige på den ene side og saker om utvisning av en eller begge av barnets foreldre på den andre side, når det gjelder regulering av barnets beste. Uavhengig av sakskomplekset skal barnets beste vurderes og tillegges vekt som et grunnleggende hensyn når vedtaket berører barn, jf. FNs Barnekonvensjon og Grunnloven.

Dette medlem viser til at utfordringen i dag er at verken UDI eller UNE ivaretar hensynet til barnets beste i utvisningssaker godt nok, til tross for hva Høyesterett har vektlagt. I praksis er det ikke tilstrekkelige rutiner eller retningslinjer for innhenting av informasjon om barnet. Uten informasjon om barnet kan heller ikke barnets beste vurderes i den individuelle saken. Tydelig regulering i forskrift kan bidra til å sikre at det gjøres konkrete, individuelle vurderinger – som synliggjøres i vedtak. Erfaringsmessig blir vurderingene bedre når det presiseres i forskrift i tilknytning til den enkelte sakstypen – dvs. ikke bare i generelle bestemmelser som gjelder alle sakstyper etter utlendingsloven. Dette medlem mener det er behov for at forskriften er svært tydelig på hva slags vurderinger det forventes at forvaltningen gjør.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre § 14-1 i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) slik at det spesifiseres hvilke momenter som skal utredes og vektlegges i vurderingen av barnets beste i utvisningssaker, og slik at det fremgår at vedtak om utvisning skal være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.»

Representantforslagets punkt 2

Komiteen viser til punkt 2 i representantforslaget, der det foreslås å utrede om UDI og UNE i utvisningssaker som berører barn, som hovedregel skal innhente en ekstern, sakkyndig vurdering.

Komiteen viser til at det i de senere år blitt lagt stor vekt på å styrke den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen. UNE har bl.a. en egen rådgivende barnepsykolog som bistår med generelle faglige vurderinger også underveis i saksbehandlingen, og som også har bistått med å utforme et internt verktøy for vurdering av ulike situasjoner med mulig familiesplittelse i utvisningssaker. I den grad det foreligger sakkyndige vurderinger eller utredninger om barns helsemessige, sosiale eller familiemessige situasjon som er utarbeidet som ledd i behandling eller oppfølging av det enkelte barn, vil slike uttalelser kunne være opplysende også i forbindelse med utvisningssaken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at det ikke er grunnlag for regler om at utlendingsforvaltningen selv skal initiere utredninger av det enkelte barns situasjon for bruk i en utvisningssak, og viser til at situasjonen er ulik det som gjelder i saker etter barneloven og barnevernloven, hvor tiltakene direkte gjelder barnet, og hvor barnets beste skal være det avgjørende hensynet. I disse sakene vil det ofte også være særlig grunn til å søke sakkyndig bistand fordi interessene til barnet og dets foreldre ikke uten videre og fullt ut vil være sammenfallende. Det er derfor spesielt viktig at en sørger for at barnets egne interesser, uavhengig av foreldrenes behov, blir grundig kartlagt.

Disse medlemmer viser til at i utvisningssammenheng gjelder spørsmålet hvorvidt en av barnets foreldre skal utvises som følge av brudd på norsk lov. Utlendingsmyndighetene har som utgangspunkt at det vil virke belastende for barnet dersom et utvisningsvedtak fører til inngrep i et etablert familieliv. Disse medlemmer ser innvendingene mot å iverksette helsefaglige eller andre typer utredninger av konsekvensene for barnets personlige situasjon i en utvisningssak mot barnets forelder. I denne sammenheng må det også legges vekt på hvordan en slik type prosess vil kunne føre til skyldfølelse for barnet i de sakene hvor resultatet uansett blir at det treffes vedtak om utvisning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er en forpliktelse etter barnekonvensjonen og Grunnloven å utrede barnets situasjon, også i saker som ikke direkte gjelder barnet. Så lenge barn berøres, noe de åpenbart gjør dersom en av foreldrene utvises, må situasjonen til barnet undersøkes.

Dette medlem mener det ikke kan brukes som et argument mot en sakkyndig vurdering at det kan føre til skyldfølelse for barnet i de sakene der det uansett treffes vedtak mot utvisning. Dette medlem viser til at i saker etter barnevernloven og barneloven kan det oppnevnes psykologisk sakkyndig til å vurdere barnets omsorgssituasjon og behov, blant annet barnets tilknytning til omsorgspersoner og konsekvenser av relasjonsbrudd. I utvisningssaker hvor mor eller far står i fare for å bli utvist, er det lignende dramatiske konsekvenser for barna. Dette medlem mener det er et klart behov for at UDI må innhente sakkyndige som utreder barnets beste, tilknytning til foreldrene og negative konsekvenser av et utvisningsvedtak, for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst før vedtak om utvisning kan fattes. Utredningen må gjøres av kvalifiserte personer som kan ivareta barnet i prosessen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda i utvisningssaker som berører barn, som hovedregel skal innhente en ekstern, sakkyndig vurdering.»

Representantforslagets punkt 3

Komiteen viser til punkt 3 i representantforslaget, der det foreslås å endre stykkprisforskriften slik at hvert barn som berøres i utvisningssaker, gis tre timers rettshjelp på selvstendig grunnlag ved forhåndsvarsel og tillegg på to timer ved klage.

Komiteen viser til rettshjelpsutvalgets NOU 2020:5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelploven). Rettshjelpsutvalget foreslår i sin utredning blant annet en ny lov om støtte til rettshjelp samt forslag til endringer i rettshjelpstilbudet blant annet når det gjelder utvisningssaker. Komiteen registrerer at regjeringen i oppfølgingen av denne høringen vil se nærmere på spørsmålet om rettshjelp i utvisningssaker i forbindelse med oppfølgingen av utredningen og høringsinnspillene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at rettshjelp er avgjørende for at barn som rammes av utvisning, skal få sine rettigheter ivaretatt som selvstendige rettssubjekter. Dette medlem viser til at tre timers rettshjelp før UDI fatter vedtak, er lite, og at det ikke gis ekstra rettshjelp til barn som rammes i utvisningssaker. Advokaten har derfor i utgangspunktet ikke tid til å gi rettshjelp til barnet i forbindelse med en av foreldrenes utvisningssak. For å sikre at barnets beste blir vurdert godt nok i disse sakene, mener dette medlem at salærforskriften må endres slik at hvert barn som berøres i utvisningssaker, gis rettshjelp på selvstendig grunnlag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om salær fra det offentlige til advokater mv. etter faste satser (stykkprissatser) ved fri rettshjelp og i straffesaker, slik at hvert barn som berøres i utvisningssaker, gis tre timers rettshjelp på selvstendig grunnlag ved forhåndsvarsel og tillegg på to timer ved klage.»

Representantforslagets punkt 4

Komiteen viser til punkt 4 i representantforslaget, der det foreslås tiltak for å «sikre barn som berøres av utvisningssaker, retten til å bli hørt, og sikre at barna høres direkte og muntlig i langt større grad enn i dag».

Komiteen viser til at det følger av barnekonvensjonen artikkel 12 at barn har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører dem, og at disse synspunktene skal tillegges behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barnet kan høres gjennom en representant for barnet. I en del tilfeller hvor barn blir berørt av utvisningsvedtak, gjelder det så unge barn at en direkte høring av barnet uansett ikke er aktuelt. UNE har også tilrettelagt for høring av barn gjennom egne interne retningslinjer for gjennomføring av slike samtaler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at statsråden vurderer en utredning om direkte høring av barn i utvisningssaker for å avklare hvilke tiltak som vil være de rette for best mulige ordninger rundt dette.

Disse medlemmer ser frem til nærmere informasjon fra statsråden om denne utredningen, som disse medlemmer mener det er viktig å gjennomføre.

Disse medlemmer legger til grunn at det vil bli sett på høring av barn både i tilknytning til den første vurderingen i UDI og i tilknytning til klagebehandlingen i UNE. Det er viktig å sikre barns rett og mulighet til å bli hørt og at barnets beste vektlegges som et grunnleggende hensyn. Det er avgjørende at høring av barn foregår innenfor trygge rammer og gjennomføres på en måte som ivaretar barnet. Disse medlemmer oppfordrer statsråden til å inkludere dette i det videre arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til punktet fra Granavolden-plattformen om at regjeringen vil sikre at barn i større grad blir hørt muntlig ved behandling av klager i utlendingssaker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er svært viktig å sikre barn som berøres av utvisningssaker, retten til å bli hørt, også for å opplyse saken best mulig. Dette medlem viser til at UNE i altfor få saker hører barn muntlig, men heller legger til grunn at barnets rett til å bli hørt er tilstrekkelig ivaretatt ved opplysninger fremsatt ved advokat/foreldre. Dette medlem vil understreke at det er problematisk at forvaltningen forventer at advokaten påtar seg oppgaven med å høre barnet, når advokaten ikke får betalt for dette – og det må gjøres innenfor de allerede for få timene med gratis rettshjelp som gis. Høring via advokat kan heller ikke erstatte barnets mulighet til å forklare seg muntlig og direkte for beslutningsorganet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre barn som berøres av utvisningssaker, retten til å bli hørt, og sikre at barna høres direkte og muntlig i langt større grad enn i dag.»

Representantforslagets punkt 5

Komiteen viser til punkt 5 i representantforslaget, der det foreslås å sikre at klager til UNE i utvisningssaker som berører barn, skal behandles i nemndmøte med rett til personlig fremmøte for den som vurderes utvist, og dennes barn.

Komiteen viser til at utlendingslovens ordning er at saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av en nemndleder uten nemndmøtebehandling. Det følger av utlendingsforskriften § 16-9 at en sak skal anses å by på vesentlige tvilsspørsmål og avgjøres i nemndmøte dersom det er tvil om spørsmål som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken.

Komiteen viser til at det videre er fremhevet i utlendingsforskriften § 16-12 fjerde ledd at det etter en konkret vurdering kan være aktuelt med adgang til personlig fremmøte i saker om utvisning som behandles i nemndmøte, dersom utlending har barn med fast bopel i Norge, og utlendingen selv har fast bopel her.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti deler regjeringens syn på at utvisning kan være et svært inngripende vedtak, samt at regjeringen vil se nærmere på terskelen for nemndmøtebehandling i utvisningssaker hvor det foreligger sterk tilknytning til Norge, for å vurdere om det er grunn til noen justeringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til barnets beste er et førende hensyn i hele utlendingsforvaltningen. Derfor har det gjennom mange år vært en prioritert oppgave å bygge opp den barnefaglige kompetansen i alle ledd av utlendingsforvaltningen. Disse medlemmer viser blant annet til at det så sent som i 2018 ble inngått en samarbeidsavtale med UDI, UNE, Politiets utlendingsenhet (PU) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) om å styrke den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen. Disse medlemmer understreker at det er et gjennomgående høyt faglig nivå i norsk utlendingsforvaltning, også hva gjelder spørsmål om barn. Disse medlemmer er derfor trygge på at det på generelt grunnlag gjøres tilstrekkelig gode vurderinger i disse spørsmålene i dag, og finner det derfor på denne bakgrunn lite hensiktsmessig å utvide adgangen til nemndmøtebehandling ut over dagens praksis.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at i klagesaker hvor barnet er for lite til å bli hørt muntlig, er det viktig med nemndmøte der mor/far får møte personlig og forklare seg om alle forhold knyttet til barnets generelle situasjon, behov og omsorgssituasjon. Det er en forutsetning for å få saken tilstrekkelig opplyst.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ved behandling av et påklaget vedtak om utvisning av en utlending som har barn i Norge, skal den som saken gjelder, og barn som berøres, gis adgang til å møte personlig og uttale seg i nemndmøte.»

Representantforslagets punkt 6

Komiteen viser til punkt 6 i representantforslaget, der det legges opp til at det alltid skal utredes og vurderes hvilken reell mulighet barnet har til å bli gjenforent med mor eller far etter at innreiseforbudet opphører m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti deler regjeringens syn på at det ikke skal forutsettes forhåndsvurdering av muligheten for oppholdstillatelse etter at innreiseforbudet utløper eller av forventet saksbehandlingstid i hvert enkelt tilfelle. Den nærmere vurdering må skje konkret i den enkelte sak. En fremtidig søknad om oppholdstillatelse vil regelverket om oppholdstillatelse sikre at rettighetene etter EMK og barnekonvensjonen blir vurdert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen vil be UDI vurdere om det er grunn til å tydeliggjøre i direktoratets rundskriv at usikkerhet knyttet til en senere oppholdssak kan være et moment ved vurderingen av hvordan utvisningsvedtaket rammer barna i den enkelte sak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ifølge § 14-2 i utlendingsforskriften skal et innreiseforbud som hovedregel ikke gjøres varig «dersom utlendingen har barn i Norge som vedkommende i lengre tid har bodd fast sammen med eller har utøvd samvær med av et visst omfang, og utlendingen skal fortsette å bo sammen med eller videreføre samværet med barnet». Er disse vilkårene oppfylt, skal innreiseforbudet som hovedregel ikke settes til mer enn to år.

Dette medlem vil likevel understreke at selv om innreiseforbudet settes til to år, vil den faktiske familiesplittelsen vare mye lenger. Skal den utviste søke om familiegjenforening, må han/hun først vente to år i hjemlandet før søknaden kan fremmes. Deretter kommer forvaltningens saksbehandlingstid, som kan være opp mot to år. Det er heller ingen garanti for at familiegjenforening på noe tidspunkt innvilges. Høyt inntektskrav og andre strenge kriterier kan føre til at familien ikke tilfredsstiller disse og søknad om familiegjenforening avslås, og at familiesplittelsen blir varig.

Dette medlem viser til at rapporten fra NOAS og Redd Barna viser at UDI og UNE ikke vurderer den reelle muligheten barna har til å bli gjenforent med mor eller far etter en utvisning. Dette medlem mener det er vesentlig for vurderingen av barnets beste hvor lang den reelle atskillelsen fra mor eller far blir.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i utvisningssaker som berører barn, alltid utredes og vurderes hvilken reell mulighet barnet har til å bli gjenforent med mor eller far etter at innreiseforbudet opphører, at tidsperspektivet utredes, og at dette vektlegges i vurderingen av hensynet til barnets beste.»

Representantforslagets punkt 7

Komiteen viser til punkt 7 i representantforslaget, der det foreslås at når barn er født eller får oppholdstillatelse etter et utvisningsvedtak for en av foreldrene, bør utvisningssaken behandles på nytt i to instanser og barnet gis rettshjelp på selvstendig grunnlag.

Komiteen viser til at når det gjelder endringer i familieforholdene etter at spørsmålet om utvisning ble aktualisert, er det et fastslått prinsipp både i norsk praksis og i praksis fra EMD at det kreves eksepsjonelle omstendigheter for at et avslag på opphold eller en utvisning skal anses som en krenkelse av EMK artikkel 8. I praksis vil en likevel kunne fremme en omgjøringsanmodning for å få vurdert om omstendigheter rundt et barn som er født etter utvisningsvedtaket, tilsier at vedtaket skal omgjøres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det ikke er nødvendig eller hensiktsmessig å legge opp til en ny toinstansbehandling av utvisningsspørsmålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig, både fra et barneperspektiv og fra et rettssikkerhetsperspektiv, at saker bør behandles på nytt i to instanser når et barn, født etter utvisningsvedtaket, får oppholdstillatelse i Norge etter at en av foreldrene er utvist. Oppholdstillatelsen vil utgjøre et nytt moment det må tas hensyn til i vurderingen av barnets beste. Dette medlem viser til at det ikke utløses noen rettshjelpsmidler i forbindelse med omgjøringsanmodninger. Å sørge for rettssikkerhet for barnet og en toinstansbehandling med rettshjelp vil bidra til det.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at når barn er født eller får oppholdstillatelse i etterkant av et utvisningsvedtak, bør utvisningssaken behandles på nytt i to instanser og barnet gis rettshjelp på selvstendig grunnlag.»