Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til regjeringens
arbeid med oppfølging av Representantforslag 42 S (2017–2018) om
andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud ved brudd
på utlendingsloven og anmodningsvedtak 542 (2017–2018), som lyder:
«Stortinget ber regjeringen
utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven
som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av
utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer
når særlige hensyn tilsier det, som hensynet til barnets beste.»
Komiteen viser til at departementet,
som ledd i oppfølgingen av det siterte anmodningsvedtaket, har hatt
på høring et forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften.
Flere av høringsinstansene har i denne høringen vist til en rapport
fra Redd Barna og NOAS om barnets beste i utvisningssaker og punkter i
denne, som også utgjør et sentralt grunnlag for flere av forslagene
i det representantforslaget komiteen nå behandler.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener regjeringen har brukt lang tid på oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket, og
imøteser at denne saken uten unødig opphold blir fremlagt for Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre
til at den omtalte rapporten fra NOAS og Redd Barna viser mangler
i utlendingsforvaltningens vurderinger av barnets beste i utvisningssaker,
og at det er svært sjelden barn får mulighet til å møte personlig
og forklare seg muntlig hos UDI eller UNE i saker som berører dem.
Tidligere har også det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget påpekt
behovet for å styrke rettssikkerheten ved UNEs klagesaksbehandling
og anbefalt regelendringer som styrker kontradiksjonsretten ved
økt bruk av muntlighet og personlig oppmøte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer på bakgrunn av dette følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet
med en forventning om at dette innebærer en styrking av rettssikkerheten,
herunder økt bruk av kontradiksjon og muntlighet i klageordningen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter intensjonen i Arbeiderpartiets
forslag, men vil understreke at det ikke er behov for en ny gjennomgang
av klageordningen på utlendingsfeltet. Graver-utvalgets anbefalinger
og kritikk av dagens ordning ble forsterket i rapporten fra det
regjeringsoppnevnte rettshjelpsutvalget tidligere i år, der utvalget viser
til det skjeve maktforholdet i utlendingssaker og behovet for styrket
rettshjelp. Dette
medlem mener det nå er på tide med handling, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en topartsprosess i Utlendingsnemnda for
å sikre full kontradiksjon og muntlig høring.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener representantforslaget foregriper det
forslaget om endringer i utlendingsloven som regjeringen har hatt
på høring frem til juni inneværende år. Høringsforslaget er en oppfølging
av anmodningsvedtak 542 (2017–2018) om å supplere bruk av utvisning
og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige
hensyn tilsier det, som hensynet til barnets beste. Disse medlemmer imøteser
en grundigere saksforberedelse med høringsinnspill og andre forslag
før man tar stilling til de enkelte forslagene. Det forutsettes at
det kommer en sak til Stortinget med forslag som følger opp Stortingets
vedtak, som sørger for å ivareta barns beste i utvisningssaker,
både når utvisningen gjelder dem selv og deres foreldre, og som
sørger for at barns beste skal vektlegges og vurderes i hver enkelt
sak. Disse medlemmer ønsker
derfor å komme tilbake til de enkelte forslagene i behandlingen
av kommende sak fra regjeringen og støtter på denne bakgrunn ikke forslagene
slik de nå foreligger. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å sikre barns rett
og mulighet til å bli hørt, og at barnets beste vektlegges som et grunnleggende
hensyn.