Søk

Innhald

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

21. Andre merknader og forslag

21.1 Utbytteskatt og fritaksmetoden

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at det med skattereformen i 2006 ble innført en varslet utbytteskatt for personer gjennom aksjonærmodellen, som skattlegger utbytte og gevinster som overstiger skjermingsfradraget. Disse medlemmer viser til at formålet med fritaksmetoden er at kapitalen skal flyte fritt mellom selskaper, slik at gevinst og utbytte er skattefrie når mottageren er et selskap, også innen EU, og at gevinst og utbytte bare er skattepliktig ved uttak til privatpersoner som overstiger det akkumulerte, ubenyttede skjermingsfradraget.

Disse medlemmer viser til at det i praksis har skjedd store tilpasninger til dette regelverket gjennom blant annet forbruk i selskapene og utstrakt bruk av holdingselskaper som gjør at aksjeinntekter unntas beskatning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at dette både er med på å skjule eksisterende ulikhet og kan bidra til økt reell ulikhet. Disse medlemmer viser til at senere skattekutt har gagnet de rikeste ytterligere, så som reduksjon av selskapsskatt, kutt i formuesskatt og fjerning av arveavgift.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for en utredning for å avklare reelt omfang av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden, samt hvordan skattereglene kan endres for å tilstrebe at mer av eiernes reelle inntekter kommer til beskatning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2021 med et forslag med sikte på å fjerne utilsiktede tilpasninger. Utredningen må også vurdere alternativer til fritaksmetoden.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2021 med et forslag med sikte på å motvirke utilsiktede tilpasninger.»

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at oppjusteringsfaktoren for utbytte settes til 1,6.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,61 og fjerne påslaget på 0,5 pst. i skjermingsrenten, som er å regne for en skattesubsidie av aksjeutbytte.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,88, samt å fjerne skjermingsfradraget for utbytte.

21.2 Diverse miljøavgifter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for å øke materialgjenvinningen av tekstiler, som for eksempel pant eller pris på tekstiler, og komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede avgifter eller andre virkemidler for å redusere utslippene av metan og NMVOC og andre utslipp fra petroleumssektoren, og komme tilbake til Stortinget med forslag i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på bruk av torv i løpet av 2021 og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en materialavgift på uttak av jomfruelige naturressurser og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike avgiftsmodeller for fossil plast og plastemballasje og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på nitrogen i mineralgjødsel for å prise utslipp av lystgass, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en gjeninnføring av båtmotoravgiften med avgiftsfritak for elmotor og batteri, og komme tilbake til Stortinget med forslag til gjeninnføring i statsbudsjettet for 2022.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til klimabudsjettet i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. For å klare å kutte utslippene med minst 60 pst. innen 2030, relativt til 1990, må avgiftene på forurensende aktivitet øke. I tillegg må det også utredes å innføre nye avgifter for å få ned utslippene og sørge for at forurenseren betaler.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre en avgift på nitrogen i mineralgjødsel på 1,84 kroner per kg.

21.3 Beskatning av arv

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at arv er en betydelig bidragsyter til at økonomiske forskjeller opprettholdes og forsterkes mellom generasjoner. Dette medlem viser videre til at skatt på arv ikke har uheldige vridningseffekter, det er urimelig at alle som jobber og tjener egne penger, må betale skatt på inntekt, mens det er skattefritt å få overført verdier gjennom arv man ikke har lagt ned noen arbeidsinnsats for. Når arbeidslinjen er gjennomgående i resten av samfunnet, er det påfallende etter dette medlems syn at dette ikke gjelder for noen av de aller rikeste i samfunnet.

Dette medlem mener beskatning av arv må gjeninnføres. Denne bør likevel ikke utformes på samme måte som den tidligere arveavgiften, men på en mer treffsikker og omfordelende måte.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 fremme et forslag om en progressiv arveskatt med bunnfradrag på 5 mill. kroner og med laveste sats på 10 pst., med gradvis opptrapping til 50 pst. skatt på arv over 100 mill. kroner.»

21.4 Skatt og avgift på petroleum

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det var en historisk dårlig og hastig beslutning å endre petroleumskatteregimet mange år frem i tid på bakgrunn av en akutt og muligens forbigående problemstilling, uten noen form for utredning og med så kort saksbehandling. På bare få uker satte Stortinget til side et skatteregime og en oljepolitikk som har vært møysommelig bygget opp over tid, uten i det hele tatt å vurdere hvorvidt disse endringene er i tråd med våre klimamålsettinger, eller konsekvensene med tanke på oljeavhengigheten i norsk økonomi. Disse medlemmer viser til at oljeprisen doblet seg bare i løpet av de få ukene Stortinget forhandlet om skatteendringene, noe som understreker hvor overilt det er å gjøre varige endringer på grunnlag av et øyeblikksbilde. Disse medlemmer viser til at petroleumsskatten har vært utformet for å ta hensyn til både oppgangs- og nedgangstider og har ligget stabilt i lang tid. Disse medlemmer forstår ikke hvordan partier som er imot å øke petroleumsskatten når det går godt i næringen, med henvisning til stabile rammebetingelser, er for å redusere skatten når det ikke går godt i næringen.

Disse medlemmer mener endringene i petroleumsskatten nå gir alvorlige feilinsentiver for investeringer i petroleumssektoren vis-a-vis investeringer i grønne næringer og fastlandsindustri. Disse medlemmer registrerer at flertallet av partiene på Stortinget ønsker å låse kapital i fossile investeringer i lang tid fremover, vel vitende om at dette ikke er bærekraftig, og at de resulterende endringene handler om å forsøke å sikre lønnsomhet i prosjektene heller enn likviditet, som i utgangspunktet skulle være formålet. Disse medlemmer mener endringene innebærer at petroleumsselskapene med all sannsynlighet vil investere i prosjekter som vil være ulønnsomme for samfunnet, og hvor staten taper penger.

Disse medlemmer viser til proposisjonen, der det fremgår at skatteendringene har dramatiske konsekvenser for kontantstrømmen fra petroleumssektoren og oljeselskapenes skatteposisjon vis-a-vis staten. Påløpt petroleumsskatt er i 2020 anslått til minus 39,1 mrd. kroner, og særskatten på petroleum er budsjettert med negativ verdi også i 2021. Disse medlemmer mener dette snur skattesystemet bak-frem og representerer et uansvarlig og svært kostbart hasardspill med fellesskapets midler.

Disse medlemmer viser til at endringene i petroleumsskatten har ført til at oljeselskapene bare dekker 10 pst. av investeringskostnadene selv, ned fra 12 pst. før endringene ble gjort. I et nøytralt skatteregime vil selskapene dekke 23 pst. av investeringskostnadene. Disse medlemmer viser videre til at anledningen til umiddelbar utgiftsføring i særskatten er en endring i retning av en kontantstrømskatt på petroleumsvirksomheten. Ved en kontantstrømskatt faller begrunnelsen for friinntekten bort, siden denne er å regne som en kompensasjon for at avskrivningen tas over tid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre kontantstrømbeskatning for petroleumsnæringen.

Dette medlem viser til at vi må redusere oljeproduksjonen for å nå verdens klimamål. Dette medlem mener det snarest mulig må tas grep for å sørge for at den minst lønnsomme oljen blir liggende i bakken. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre en produksjonsavgift på 25 kroner per fat olje. Ved å innføre en slik avgift vil oljeselskapene tilpasse seg ved å la være å investere i de minst lønnsomme feltene og redusere den minst lønnsomme oljeproduksjonen først. En slik avgift er også foreslått av flere av landets ledende økonomer, senest i Klimaomstillingsutvalgets rapport som ble lagt fram i høst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å innføre en produksjonsavgift på 27 kroner per fat olje.

21.5 Skattepolitikk for innovasjon, skaperglede og grønne arbeidsplasser

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er på vei inn i en omstilling der behovet for innovasjon, nyskaping og satsingsvilje er større enn noensinne. Norge har gjennom mange år tjent store penger på å selge olje og gass. Dette er aktivitet som ødelegger livsgrunnlaget vårt og som derfor må fases ut. I dag fører regjeringen Solberg en tilbakeskuende næringspolitikk som bremser denne nødvendige omstillingen. Dette medlem viser til at petroleumsnæringens sterke dominans i norsk økonomi har vært skadelig for fastlandsindustrien og flere andre sektorer fordi petroleumsnæringen har drevet opp lønns- og kostnadsnivået gjennom flere tiår og dermed svekket Norges konkurranseevne på andre områder. I årene som kommer, er det derfor nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Dette medlem foreslår derfor en omfattende liste med skatteletter og andre tiltak som bedrer rammebetingelsene for norske fastlandsnæringer. Miljøpartiet De Grønne vil flytte skattefordelene vekk fra petroleumsindustrien til nye grønne næringer, og legge til rette for skaperglede, gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling. Dette medlem foreslår også skattelettelser rettet mot tradisjonelle næringer som landbruk, fiskeri, vannkraft og skipsverft, som bør gis bedre økonomiske rammebetingelser enn de har i dag. Dette kombineres med tiltak for å stimulere til forskning og utvikling.

21.6 Private helseforsikringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig å prioritere helsekronene til felles beste. Under regjeringen Solberg har antallet helseforsikringer økt med 200 000. Helseforsikringer går hånd i hånd med økt bruk av private helseaktører, og vi får stadig høre eksempler på at folk kommer raskere fram i køen med en privat helseforsikring, fordi private aktører holder av kapasitet. Aleris skriver på sine nettsider:

«Hos oss kan du få røntgen, MR, CT, ultralyd og mammografi helsekontroll nesten uten ventetid, dersom du har helseforsikring eller velger å betale selv. Ønsker du å betale privat eller benytte helseforsikring kan du som regel få time innen 48 timer.»

Et samfunn der bruken av helseforsikringer spiller en stor rolle, er en amerikanisering av helsetjenesten som vi ikke er tjent med. De som har råd til å betale for egne helseforsikringer, har også råd til å bidra til vår felles velferd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å innføre en omsetningsavgift på private helseforsikringer på behandling på 25 pst.

21.7 Omsetningsavgift på finansielle transaksjoner

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker på at et hovedformål med velfungerende finansmarkeder er å sørge for tilgang til kapital i realøkonomien, men er bekymret for at manglende regulering i finanssektoren legger til rette for en betydelig grad av spekulasjon som ikke har noen samfunnsøkonomisk gevinst, men kan true den finansielle stabiliteten. Disse medlemmer viser til mindretallsmerknad i NOU 2011:11:

«Et mindretall i utvalget, bestående av medlemmene Flesland, Lindholt, Reegård og Tranøy, mener det er grunn til å advare mot det som kan kalles finansiell idealisme. Det vil si en tro på at frie finansmarkeder gir en svært god (om ikke optimal) allokering av ressurser over tid og mellom sektorer og geografiske områder, samtidig som de er selvkorrigerende og stabile. Farene ved å legge seg for tett opp til en slik finansiell idealisme er at reguleringsmyndigheter og andre hvis jobb det er å tenke kritisk og årvåkent omkring utviklingen i finansmarkedene, får en uheldig tolkningsramme å forstå løpende utviklingstrekk innenfor. For eksempel er det en fare for at man underspiller de sosiale kostnader forbundet med spekulasjon fordi man i stedet ser ethvert kjøp og salg som et bidrag til at markedet skal ‘finne riktig pris’, såkalt ‘price discovery’. Tilsvarende kan det lede til at all økning i markedets likviditet framstår som et gode, og målet blir å maksimere antallet transaksjoner (noe som nesten alltid vil være i finanssektorens interesse) heller enn å spørre om hva som er et optimalt antall transaksjoner (et spørsmål forankret i de realøkonomiske aktørenes interesse).»

Disse medlemmer vil peke på at en rekke land i OECD har en omsetningsavgift på børsen eller annen form for beskatning av finansielle tjenester, men at Norge ikke har dette, bortsett fra noen avgifter Oslo Børs innkrever selv. Dermed er kjøp og salg av verdipapirer fritatt fra statlige avgifter, i motsetning til de fleste andre varer og tjenester som omsettes i Norge. Disse medlemmer vil peke på at selv en svært lav avgift, f.eks. en 0,5 pst. omsetningsavgift på transaksjoner på Børsen, slik man har i Storbritannia, kan være tilstrekkelig til å forhindre en stor andel spekulative transaksjoner, som kan ha store volumer, men lav margin.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en omsetningsavgift på Oslo Børs eller andre former for beskatning av finansielle transaksjoner, og komme tilbake til Stortinget med dette ifm. med statsbudsjettet for 2022.»

Førre kapittel
Neste kapittel