Søk

Innhald

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Forbrukarpolitikken skal hjelpe til med å styrkje forbrukarane si stilling som den svakare parten i marknaden. I marknaden står forbrukaren som oftast overfor ein profesjonell, kommersiell aktør som har betre informasjon og kunnskap om produktet, avtalevilkår, prissetjing og andre marknadstilhøve. Eitt av hovudføremåla med forbrukarpolitikken er å vege opp for denne ubalansen. Ein godt fungerande marknad for forbrukarane får vi mellom anna ved å:

  • gi forbrukarane gode rammevilkår og rettar

  • sikre at forbrukarane sine rettar blir handheva

  • gi forbrukarane tilgang på informasjon og hjelpemiddel til å gjere gode val

  • sikre trygge produkt som ikkje er til skade for helse og miljø

  • leggje til rette for god og effektiv løysing av forbrukartvistar.

Ein inkluderande forbrukarpolitikk tek også høgde for at forbrukarane av ulike årsaker kan vere sårbare og ha utfordringar med å meistre forbrukarrolla.

Forbrukarpolitikken har samstundes ein normativ dimensjon. Dette handlar om å støtte opp om forbruk som kan vere positivt for samfunnet.

Forbrukarpolitikken er sektorovergripande. Dette inneber at ansvaret for politikkområde og verkemiddel som har innverknad på forbrukarane, er fordelt på fleire departement og offentlege organ.

Det er 20 år sidan den førre stortingsmeldinga om forbrukarpolitikk blei lagd fram. Sidan den gong har det skjedd store endringar i samfunnet, og forbrukarrolla har også endra seg. Regjeringa byggjer forbrukarpolitikken sin på at gode forbrukarrettar er avgjerande for ein tillitsbasert marknadsøkonomi. Regjeringa sitt hovudmål i forbrukarpolitikken er derfor å styrkje forbrukarane si stilling på område der det er særlege utfordringar. Regjeringa ønskjer med denne meldinga å leggje rammene for ein framtidsretta forbrukarpolitikk der ein tek vare på kunnskapen, rettane og interessene til forbrukarane i den digitale kvardagen.

Regjeringa ønskjer å løfte forbrukarpolitikken og føreslå tiltak som kan styrkje forbrukarane si stilling på område med særlege utfordringar. Regjeringa legg særleg vekt på å styrkje rettane og personvernet til forbrukarane i den digitale økonomien, i tillegg til å styrkje kunnskapen, interessene og rettane til forbrukarane knytt til berekraftig forbruk, marknadsføring, bustadhandel, gjeld og kreditt.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Odd Omland og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Monica Carmen Gåsvatn, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Vetle Langedahl fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, som har som mål å legge rammer for en fremtidsretta forbrukerpolitikk. Meldingen diskuterer tiltak som skal styrke forbrukernes stilling på områder med særlige utfordringer, og vektlegger blant annet rettigheter og personvernet til forbrukerne i den digitale økonomien.

Komiteen viser til at det er 20 år siden forrige stortingsmelding om forbrukerpolitikk, og mye har skjedd siden den gang. Komiteen er derfor glad for at regjeringen har lagt frem meldingen, og merker seg at meldingen drøfter temaer som digital hverdag, gjeld og kreditt, boligmarkedet, bærekraftig forbruk, dagligvarebransjen, forbrukerutfordringer med arbeidslivskriminalitet, forbrukerapparatet og medvirkning til en felles europeisk forbrukerpolitikk.

Komiteen avholdt muntlig høring 5. november 2019, og det har kommet gode og konstruktive innspill fra ulike høringsinstanser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at forbrukermeldingen i stor grad legger opp til at ansvaret legges over på markedet og forbrukerne. Dette innebærer en svekkelse av forbrukerpolitikken i en tid da forbrukerne har et komplisert og uoversiktlig marked å forholde seg til.

Disse medlemmer viser til at en framtidsretta forbrukerpolitikk må ha et gjennomgående og overordna bærekraftsperspektiv, styrke forbrukermakten og forbrukernes rettssikkerhet, bidra til å utjevne forskjeller og styrke et arbeidsliv som bygger opp under etisk og ansvarlig produksjon og leverandørledd, slik utredningen fra Etikkinformasjonsutvalget «Åpenhet om leverandørkjeder» drøfter i sitt forslag til lov, høsten 2019.

Forbrukernes makt og påvirkning må styrkes gjennom strengere regulering, og markedet må ta et større ansvar for å operere innenfor gjeldende lovverk og bidra til bærekraftig produksjon, distribusjon og forbruk. Forbrukerpolitikken må skape og bidra til å lage forutsigbare rammer slik at de store næringene i Norge kan gå foran i utvikling av bærekraftig produksjon, distribusjon og bruk. For eksempel gjennom å utvikle mer klimavennlig oljevirksomhet, anleggsbransje, transport, fiskeri, havbruksnæring og jordbruk i Norge. Mange norske bedrifter er verdensledende innenfor klima- og miljøvennlig produksjon og næringsvirksomhet. Politikken må bidra til å trygge arbeidsplasser samtidig som bransjene omstiller seg til en grønnere, mer miljøvennlig og mer bærekraftig produksjon. Gjennom globalt, europeisk og nordisk samarbeid bør Norge ha ambisjoner om å være i tet for en slik utvikling.

Disse medlemmer mener det er viktig at forbrukernes rettigheter og personvernet styrkes i vår digitale tidsalder, der kommersielle aktører lett kan samle personopplysninger og oversikt over folks forbruksmønstre for å tjene ytterligere på målrettet markedsføring, slik Forbrukerrådet har vist i sin rapport «Out of Control» fra 2020. Forbrukerpolitikken må trygge forbrukerne mot ulovlig markedsføring og salg, og det må utvikles et regelverk som sikrer tilrettelegging og omstilling til sirkulær økonomi.

For å kunne utøve forbrukermakt må informasjon om varene og tjenestene vi kjøper, være lett tilgjengelig for alle. Forståelse av den digitale hverdag er skjevt fordelt i befolkningen, og de økonomiske forskjeller er økende. Dette kan føre til et økende digitalt utenforskap. Kunnskap må sikre at forbrukere får økt bevissthet og kompetanse, slik at de kan ta gode valg som tjener miljøet og fremmer arbeidstakeres rettigheter og andre viktige menneskerettigheter.

Forbrukerpolitikken må være tilpasset enkeltmenneskers møte med den digitale virkelighet, et globalt, internasjonalt marked og økonomi. Etter disse medlemmers mening skal en god forbrukerpolitikk skjerme barn og unge fra ulovlig og skadelig markedsføring og støtte opp under tiltak som fremmer likestilling. Dette forutsetter at forbrukerrettighetene også er godt ivaretatt.

I dag skjer forbruket i økende grad digitalt. I tillegg viskes gradvis de tradisjonelle skillene mellom varer og tjenester ut. Disse medlemmer mener meldingen ikke drøfter disse problemstillingene bredt og grundig nok. Forbrukerrollen er i endring, noe forbrukerpolitikken også må ta hensyn til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens privatiseringspolitikk gir kommersielle aktører tilgang til markeder som tidligere var forbeholdt det offentlige, noe som bidrar til å demontere velferdsstaten. I tillegg gjør det det enda mer krevende for forbruker å finne frem og ivareta sine rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at meldingen ikke tar for seg forbrukers møte med det offentlige, og offentlig sektor som vare- og tjenesteleverandør. Dette er en stor svakhet ved forbrukermeldingen. Og disse medlemmer viser samtidig til at dette var et område som var tillagt vekt i forrige forbrukermelding St.meld. nr. 40 (1998–1999).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at forbrukerpolitikken blir stadig viktigere. Klima- og naturkrisa krever en stor omstilling til et bærekraftig forbruk. Digitalisering og store globale teknologiselskaper som samler forbrukernes informasjon, gir stor makt over forbrukerne til få aktører. Forbruksmønstre endrer seg fra kjøp av varer til kjøp av tjenester. Reklamepresset mot forbrukerne økes gjennom stadig nye flater for reklame. Ny teknologi gjør det mulig å utnytte arbeidstakere gjennom digitale løsarbeidplattformer, men også å dele varer og hjelpemidler med hverandre på en positiv måte.

Dette medlem er derfor skuffet over stortingsmeldingen om forbrukerpolitikken. Meldingen leverer ikke de nye og sterkere tiltakene i forbrukerapparatet som er nødvendig for å møte de nye utfordringene. Derfor vil dette medlem fremme en rekke forslag for å styrke forbrukerens rettigheter i møte med nye utfordringer langs følgende hovedlinjer: gjenbruk og sambruk, sterkere vern i møte med en digital hverdag og teknologigigantene, begrense reklamepresset og strengere regulering av forbrukslån- og kredittbransjen.

1.2.1 Offentlige tjenester

Komiteen registrerer at meldingen ikke drøfter brukerorientering og brukerkrav i møte med offentlig tjenesteyting. Offentlig sektor tilbyr en rekke individuelle tjenester hvor staten, kommunene eller fylkene har ansvaret for at en tjeneste blir levert til brukerne. Komiteen viser til at flere tjenester i dag blir levert av private aktører hvor det offentlige er bestiller på vegne av brukerne. Det være seg innenfor renovasjon, samferdsel, barnehager, legetjenester eller andre velferdsytelser. Brukerbetalingen har også økt på en rekke tjenester som tidligere var offentlig finansiert, slik som bompenger, byggesaksgebyrer, egenandeler ved legebesøk, m.m. Komiteen mener brukere må kunne stille krav til offentlige tjenester og varer, særlig der brukeren selv betaler for tjenesten.

Komiteen mener det er viktig at borgerne har mulighet til å gjøre seg kjent med hvilke rettigheter man har som forbruker av offentlige tjenester, og hvilke muligheter man har for å klage på en tjeneste man ikke finner tilfredsstillende, samt at man har mulighet til å ta kvalifiserte valg.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en omtale av offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den store innbyggerundersøkelsen, som gjennomføres av Difi. Denne gir et viktig kunnskapsgrunnlag om folks vurdering av utviklingen av offentlige tjenester, og kunnskap som kan bidra til å styrke innsatsen. Disse medlemmer viser til behovet for å styrke tjenestene framover og viser i den sammenheng særskilt til Arbeiderpartiets alternative budsjett for kommunene.

Neste kapittel