Meld feil

Merknad

4. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop.1 S (2019–2020) med Tillegg 1 (2019–2020) for rammeområde 18.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 (2019–2020)
Utgifter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	34 542 000
	60	Innbyggertilskudd	137 050 768 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge	785 079 000
	62	Distriktstilskudd Nord-Norge	2 204 969 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64	1 084 000 000
	65	Regionsentertilskudd	196 855 000
	66	Veksttilskudd	203 885 000
	67	Storbytilskudd	581 233 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	36 960 708 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	697 702 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64	382 000 000
573		Kommunereform
	60	Kommunesammenslåing	871 786 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	10 767 694 000
578		Valgdirektoratet
	1	Driftsutgifter	57 436 000
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	11 662 000
		Sum utgifter rammeområde 18	191 890 319 000
		Netto rammeområde 18	191 890 319 000

4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Komiteens tilråding under kapittel 7 i innstillingen.

Dette forslaget summerer seg til 191 890 319 000 kroner, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020). Nettobeløpet avviker ikke fra forslagene i Prop. 1 S (2019–2020) med Tillegg 1 (2019–2020). Se tabell 3a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 18 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 3a. Det blir vist til Innst. 2 S (2019–2020), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2019–2020), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgningen under ramme 18.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter opp om regjeringens politikk, der det overordnede målet er å gi muligheter for alle. Disse medlemmer understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati og støtter målet om en enklere hverdag for innbyggerne, og fortsatt styrking av de sosiale sikkerhetsnettene. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er således et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Fra 2020 etableres 43 nye kommuner. Dette kan gi muligheter for større fagmiljøer og hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunereformen fortsetter, gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte fremtidens utfordringer. Disse medlemmer merker seg at det for 2020 legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på knapt 3,2 mrd. kroner. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen for 2020.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene regjeringen har styrt, og at man nå har det laveste antallet kommuner på ROBEK siden registeret ble opprettet i 2001.

Disse medlemmer viser til at det blant annet gir rom for oppfølging av opptrappingsplan på rusfeltet med 150 mill. kroner, og med 400 mill. kroner til tidlig innsats i skolen. Disse medlemmer støtter også innlemming i rammetilskuddet av tilskudd til etablering og tilpasning av bolig på om lag 500 mill. kroner og regional- og distriktspolitiske tilskudd på 100 mill. kroner.

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktige tjenester i folks hverdag og noe av det viktigste man kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene mener disse medlemmer vi må prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi. Derfor har Arbeiderpartiet de siste årene foreslått mer penger til kommunene enn regjeringen.

Disse medlemmer viser til at kommunene har store uløste oppgaver. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2020 presentert det dårligste økonomiske opplegget for de frie inntektene i kommunesektoren med en realvekst på kun 0,3 prosent. Det er den laveste veksten noen regjering har presentert de siste 15 årene. Regjeringens opplegg svarer ikke på de utfordringene kommunene står overfor.

Disse medlemmer har større ambisjoner for velferden til vanlige folk, og derfor prioriteres kommunenes økonomiske handlingsrom i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020. Dette vil legge til rette for at kommunene skal kunne gi bedre tjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer mener det er påkrevd med en kraftig økning i veksten i kommunene og fylkeskommunenes inntekter.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet prioriterer en inntektsvekst for kommunesektoren på 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2020. Veksten fordeles mellom kommunene og fylkeskommunene. I tillegg styrkes toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. Arbeiderpartiets budsjettforslag inneholder også en rekke andre satsinger som er bra for tjenestetilbudet kommunene gir til innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil styrke kommunenes inntekter med 2,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil gi rom for at kommunene blant annet kan satse på flere barnehageplasser, styrke kvaliteten i barnehagene, sørge for flere lærere og tidlig innsats i skolen og styrke eldreomsorgen og forebyggende helsearbeid blant barn og unge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen, i tillegg til et dårlig kommuneopplegg, nok en gang velger å sende en ekstraregning til kommunene på ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke ordningen med 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil styrke fylkeskommunenes inntekter med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil bety en økt innsats for videregående opplæring med vekt på yrkesfagene, fornying og opprusting av fylkesveinettet og et bedre tilbud innen kollektivtransport. I tillegg styrkes satsingen på arbeidsplasser og verdiskaping lokalt og regionalt gjennom å øke midler til regionale utvikling med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2020 gir kommunene en trippel smell:

1. Svært lav inntektsvekst som gjør at mange kommuner må kutte i tjenestetilbudet.
2. Kutter i ordninger slik at kommunene må ta en større del av regningen, eller gir kommunene pålegg og oppgaver som ikke fullfinansieres.
3. Innskrenker kommunenes mulighet til å skaffe seg egne inntekter til velferdssatsinger gjennom eiendomsskatt.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 har presentert det dårligste økonomiske opplegget for de frie inntektene i kommunesektoren noen regjering har presentert de siste 15 årene. Regjeringen foreslår en vekst i de frie inntektene på kun 0,3 pst.

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte veksten i de frie inntektene de to siste årene er den laveste på lang tid – der 2020-budsjettet er spesielt dårlig. Regjeringen sørger for en svært stram kommuneøkonomi.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner får en realnedgang i sine inntekter neste år. 84 pst. av kommunene vil få mindre å rutte med i frie inntekter i 2020 enn de har i 2019, fremgår det av statsbudsjettet. KS har gjennomført en undersøkelse som viser at netto driftsresultat i kommunene neste år kan bli svært lavt, og langt under anbefalt nivå.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i tillegg sender ekstraregninger til kommunene, overfører oppgaver som ikke fullfinansieres, og strammer inn på kommunenes mulighet til å skaffe seg egne inntekter.

Eksempler på dette er:

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen å svekke denne ordningen med ytterligere 350 mill. kroner. Totalt har kommunenes egenfinansiering i denne ordningen økt med rundt 1 mrd. kroner de siste årene.
Innskrenke mulighetene til å kreve inn eiendomsskatt. Kutter makssatsen til 5 promille og skal ytterligere ned til 4 promille. Innfører reduksjonsfaktor som gir lavere skattegrunnlag – dette rammer mange kommuner som vil merke at inntektsmulighetene begrenses.
AAP og sosialhjelp. Trolig underfinansiert ved at kommunene får høyere sosialhjelpskostnader enn de er kompensert for.
Kommunenes utgifter innenfor pleie- og omsorgsområdet har økt mer enn befolkningsutviklingen tilsier de siste årene. Når kommuneoppleggene fra regjeringen er dårlige, betyr det ekstra stramme kommunebudsjetter. Regjeringens svake kommuneopplegg ruster ikke kommunene for det økende behovet innenfor pleie- og omsorgsområdet.
Innlemming i rammen av tilskuddet til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende person med demens før ordningen er fullt opptrappet. Mange kommuner taper penger på det.

Disse medlemmer mener summen av alt dette gjør at mange kommuner er i en svært vanskelig økonomisk situasjon når budsjettene skal vedtas rundt omkring i kommunestyrene. Disse medlemmer mener regjeringen har hovedansvaret for at mange kommuner har trang kommuneøkonomi. Det er ikke slik at det nå er enkeltkommuner som sliter med å få budsjettene til å gå opp. Det er en lang rekke med kommuner som sliter. Årsaken er at landet har en regjering som ikke prioriterer velferd og arbeidsplasser i hele landet.

4.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener kommunene og fylkeskommunene som tjenesteprodusenter og samfunnsutviklere er grunnmuren i vårt folkestyre. Motstanden mot kommune- og regionreformen skyldes at det fører til sentralisering og svekket folkestyre. Målet om desentralisering, og behovet for å dele makt og innflytelse mellom ulike deler av landet, er forankret i ideen om et aktivt folkestyre.

Kommunene

Disse medlemmer viser til at kommuner og fylkeskommuner sørger for de grunnleggende velferdstjenestene til innbyggerne. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 gir ikke kostnadsdekning for summen av oppgaver som pålegges kommunene. Midlene bindes opp i statlige satsinger, kommunenes inntektsmuligheter strammes inn og økte utgifter er ikke kompensert. Blant annet har økt kommunalt ansvar for finansiering av ressurskrevende tjenester alene påført kommunene ca. 1 mrd. kroner i økte kostnader over fire år. I tillegg er bemannings- og pedagognormen som er innført for barnehagene, underfinansiert. Dette kommer i tillegg til at kommunene har opplevd en sterk økning i utgifter til pleie- og omsorgstjenester de senere år. Disse medlemmer viser til at endringen i AAP-ordningen gjør at flere trenger sosialstønad fra kommunen. Dette er økte utgifter som kommunene ikke kompenseres for. Summen av dette betyr trangere økonomiske tider for mange kommuner og dårligere tjenester til folk.

Disse medlemmer viser til at endringene i inntektssystemet for kommunene fra 2017 har gitt store omfordelingsvirkninger som særlig rammer distriktene og små og mellomstore kommuner. Regjeringen innførte begrepene «ufrivillige og frivillige små kommuner», og smådriftsulemper som tidligere ble kompensert gjennom et likt basistilskudd til alle kommuner, ble endret til et gradert basiskriterium basert på gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5 000 innbyggere. Endringene i inntektssystemet fra 2017 har slått uheldig ut ved å bidra til økte ulikheter kommunene imellom. Disse medlemmer legger til grunn at statens overføringer til kommunene skal legge til rette for at alle kommuner har likeverdige økonomiske forutsetninger for å løse sine oppgaver.

Fylkeskommunene

Disse medlemmer er bekymret for fylkeskommunenes muligheter til å ivareta sine oppgaver innenfor de økonomiske rammene som foreslås i budsjettet. Særlig gjelder dette behovet for å øke innsatsen på vedlikehold og fornying av fylkesveinettet. Ifølge KS er det et årlig behov for 1,5 til 2 mrd. kroner for å opprettholde standarden på fylkesveiene. I regjeringens budsjettforslag for 2020 foreslås det null vekst til fylkene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2020 foreslår økte rammer til fylkeskommunene for å gi mulighet til å styrke bevilgningene til vedlikehold og fornying av fylkesveinettet, følge opp skred- og flomforebygging og bidra til fylkenes omstilling til null- og lavutslippsløsninger på båt og ferje.

Likevel ble det redegjort for en rekke avklaringer rundt overføring av oppgaver til fylkeskommunene først i en tilleggsproposisjon fremlagt den 8. november 2019. Spørsmål knyttet til blant annet utstyr anses ikke tilstrekkelig avklart etter denne proposisjonen heller.

Fiskerihavner er et annet viktig område som er kraftig underfinansiert. Dette er store usikkerhetsmomenter for fylkeskommunene som kan få store budsjettkonsekvenser allerede fra 2020. Disse medlemmer mener oppgavene må fullfinansieres gjennom en tilsvarende reduksjon på den statlige forvaltningen. Fylkeskommunene er forespeilet en betydelig styrket rolle som regional utvikler. Likevel har regjeringen kraftig redusert midlene til dette arbeidet i de senere årene. Fylkeskommunene må få tilført midler slik at de er i stand til å fylle denne rollen.

4.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Velferd starter i kommunene

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener sterke fellesskap gir mennesker frihet og muligheter uavhengig av bakgrunn. Kommunene er grunnmuren i slike fellesskap og må styrkes for å sikre gode liv for de mange, og ikke kun mer frihet og mindre forpliktelser til å bidra for de få og privilegerte. Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på trygg oppvekst og god utdanning. Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme og framtidsrettede investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige og trygge investeringer enn skattekutt.

Alle bor og lever livene sine i en kommune. Her skal barna vokse opp, innbyggerne bli gamle, og arbeidsplassen og hverdagslivet fungere. Dette medlem mener god offentlig velferd og service er en bærebjelke for et godt og livskraftig samfunn og helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Da må kommuneøkonomien gi rom for denne store oppgaven. Sterk kommuneøkonomi bidrar til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet og gjøre kommunesektoren til en bedre samarbeidspartner for næringslivet. Derfor er god kommuneøkonomi så viktig og et verdivalg for Sosialistisk Venstreparti, der fellesskapet for de mange settes foran skattelette for de få rikeste.

Dette medlem viser til at forskjellen mellom partiene vises i hvor høyt man prioriterer velferd. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for dyr. Det som mangler, er mot og evne til å prioritere det som er viktigst, til å fordele goder og byrder mer rettferdig og til å sette inn en storoffensiv mot økonomisk kriminalitet, noe som tapper fellesskapet for milliarder av kroner hvert år.

I altfor mange kommuner melder lærere og ansatte i helseomsorgen at de ikke får dagene til å strekke til. Det trengs flere ansatte, og det koster penger. Framover vil det være behov for enda flere kvalifiserte ansatte, for befolkningen blir eldre. Det trengs også mer penger til rehabilitering, hjelpen til psykisk syke må bli bedre, og barnevernet og skolehelsetjenesten trenger flere ansatte.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås flere lærere i barnehagene, mer kultur i skolen, flere ansatte i omsorg og pleie, opptrapping av lavterskel psykisk helsevern og rusfeltet og bedre barnevern og skolehelsetjeneste. I tillegg må kommuner og fylker kunne redusere sine farlige klimautslipp og kunne gjøre nødvendige tilpasninger til klimaendringene. Da trenger de penger til bedre kollektivtrafikk, flere gang- og sykkelveier og til flom- og skredforebygging. Gjør vi disse oppgavene godt, vil det gi arbeid til mange, og et tryggere og bedre liv for store og små.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å styrke kommunene og fylkeskommunene med over 5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag, herunder 4 mrd. kroner til kommunene og 1,145 mrd. kroner til fylkene. I tillegg foreslås det en rekke tiltak som vil påvirke kommuneøkonomien positivt, blant annet styrket kommunalt barnevern og økning i regionale utviklingsmidler.

Dette medlem mener dagens regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste prioriteres foran velferd og fellesskap, uten at det gir vekst og utvikling i næringslivet. Kutt i velferd, mange tusen færre som får bostøtte, og kutt til arbeidsledige og flyktninger gjør at forskjellene og fattigdommen øker. Antall fattige barn øker, og reduksjon i statlig bostøtte og kutt i AAP-ordningen skyver stadig flere mennesker over på sosialhjelp. Kommuneøkonomien og statsbudsjettet for 2020 må i større grad sette kommuner og fylkeskommuner i stand til å møte disse menneskelige og nasjonale utfordringene.

Dette medlem viser til at mange kommuner melder at de har skåret kraftig ned på kvalitet og omfang på kommunale tjenester for å oppfylle kravene til budsjettbalanse. Med regjeringens forslag vil det i realiteten ikke bli rom for den kvaliteten eller det volumet som er nødvendig for å dekke innbyggernes behov eller kvalitetskrav som stilles i lovverk og andre styringsdokumenter.

Dette medlem er glad for at flere kommuner nå er ute av ROBEK-listen, men vil gjøre oppmerksom på at det for mange kommuner har medført kutt som gjør at tilbudet til innbyggerne ikke har det omfang og kvalitet som er forutsatt. Dette medlem vil bl.a. vise til NOU 2016:17 På lik linje. Utredningen viser at mennesker med utviklingshemming diskrimineres på alle livsområder. Det har vært fire nasjonale tilsyn med kommunenes tjenester til mennesker med utviklingshemming. Tilsynene avdekker ulovligheter i 77 til 90 pst. av tilfellene. Dette medlem viser til flere saker der familier med funksjonshemmede barn ikke får den hjelpen de trenger for å klare hverdagen. Dette medlem er imot svekkelse av nasjonale rettigheter for enkeltmennesker og imot svekkelse av tilsyn og kontroll som skal sikre at de mest sårbare faktisk får sine rettigheter.

Dette medlem viser til FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne og at regjeringen har motsatt seg at den skal implementeres i norsk lov om menneskerettigheter på linje med andre grupper og minoriteters rettigheter. I lys av Nav-skandalen vet man at lovverket må bli mye tydeligere på vanskeligstilte menneskers rettigheter for å sikre at de ikke lider rettstap både i forvaltningen i stat og kommune og i rettsvesenet. Av konvensjonens artikkel 4, som fastsetter statenes generelle forpliktelser, følger det at staten også i utviklingsfasen av saker plikter aktivt å trekke inn, og rådføre seg inngående med, mennesker med nedsatt funksjonsevne og de organisasjoner som representerer dem.

Dette medlem påpeker at regjeringen ikke har gjennomført slike drøftelser når svært sentrale områder nettopp for mennesker som er omfattet av konvensjonen, endres. Dette medlem viser også til at flere saker viser lang behandlingstid i barnevernet, og mange eldre må vente lenge eller får for lite nødvendig hjelp. Dette medlem understreker at dette er mennesker som i liten grad selv kan fremme sine krav, og at nettopp de får sine rettigheter og behov dekket, er svært viktig. Dette er selvsagt også avhengig av kommunale prioriteringer, men dette lar seg ikke løse uten at kommunene får økonomi til å oppfylle lovkravene og innbyggernes behov.

Dette medlem mener at i forsøket på å profesjonalisere velferden har flere kommuner endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Det gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende. Det er behov for styringsformer basert på mer tillit og faglighet i omsorgen. Ledere og de ansatte skal bruke tiden på de faglige utfordringene og brukernes behov og ønsker, framfor på detaljstyring og måling av oppgaver som ikke sier noe om kvaliteten på tilbudet og omsorgen. Dette medlem mener derfor at kommunene bør få rom til både å ansette flere i omsorgen og å gjennomføre forsøk med tillitsreform.

Dette medlem konstaterer at regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne et nytt kommunekart og bruke penger på en dyr kommune- og regionreform, enn av å sikre innbyggerne kvalitet i velferd, omsorg og skole.

Dette medlem er imot å legge til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på anbud. Dette medlem er sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellige fra forretningsvirksomhet og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet, fellesskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene. Ved å sette omsorg, velferd og offentlige oppgaver ut på anbud vil det være svært vanskelig å sikre at pengene går til formålet, i stedet for å gå til profitt i selskapene.

Dette medlem viser til merknader og forslag om nødvendig innsyn også i regnskaper og pengestrømmer ved anbudsutsettelse framsatt under behandlingen av Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

Dette medlem viser til at anbud i tillegg ofte fører til kutt i pensjon for mange ansatte. Det er totalt urimelig at noen skal tjene penger på å kutte hjelpepleieres og renholderes pensjon, og dette medlem viser til egne forslag i Dokument 8:101 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Gina Barstad og Kari Elisabeth Kaski om å lovfeste retten til trygge pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting av offentlige virksomheter – om å sikre likeverdige pensjonsordninger uavhengig av driftsform, jf. sykepleierordningen, slik at ansatte beholder minst like gode pensjonsytelser som før ved anbudsutsetting av virksomhet i offentlig sektor.

Dette medlem mener det er manglende full statlig finansiering av satsinger og systematisk underfinansiering av kommunesektoren som gjør at det ikke blir nødvendig lokalt økonomisk handlingsrom. Dette er et hovedproblem, ikke øremerking av satsinger fra statens side. Dette medlem viser til at det er viktig for tilliten til fellesskapet at dersom det loves et løft for barnevern eller rusomsorgen, så skal det også merkes ute i hverdagen i kommunene. Da er øremerking nødvendig. På samme måte er det viktig at øremerking synliggjør statens faktiske bidrag til ønskede eller pålagte satsinger, noe som ikke er mulig ved rene rammebevilgninger.

Dette medlem mener det er behov for sterkere inntektsutjamning mellom kommunene enn i dagens system, og at skatteandelen av inntektene bør vurderes økt for å jamne ut inntektsforskjellene mer enn i dag.

Dette medlem viser til at mange kommuner har et stort vedlikeholdsetterslep og har vært nødt til å øke eiendomsskatten. Mange nye kommuner har innført eiendomsskatt under denne regjeringen, og den er en viktigere inntektskilde for kommunene nå. Det er reist kritikk mot ordningen fordi det er for lite rom til å ta sosiale hensyn, og fordi administrasjonskostnadene, særlig knyttet til taksering, er høye.

Dette medlem viser til at regjeringen vil redusere kommunenes inntekter fra eiendomsskatten ytterligere.

Dette medlem viser til at kommunene trenger disse inntektene til eldreomsorg og bedre veier, men det trengs en enklere ordning som gir kommunene sikre inntekter, med mindre byråkrati og med obligatoriske skjermingsfradrag slik at skatten blir mer rettferdig.

Dette medlem mener det er grunn til å få utredet en ny og mer sosial modell for kommunal eiendomsskatt med bruk av ligningstakst for verdifastsettelse. Da slipper kommunene mye arbeid med taksering for alle, og ulikheter når det gjelder hva som er grunnlaget fra kommune til kommune, blir borte. Det er også behov for et obligatorisk skjermingsfradrag i bunnen så skatten blir mer rettferdig. Det må også innføres obligatoriske ordninger med for eksempel utsatt skatt til eierskifte, der for eksempel en eldre minstepensjonist med stor bolig kan slippe å betale nå, og at skatten utsettes til arveoppgjøret.

Ut fra en slik modell kunne en sette skattesatser som gjør at kommunene kan få inntekter omtrent tilsvarende dagens modell.

Dette medlem viser til Innst. 2 S (2019–2020), der dette medlem fremmer forslag om en mer sosial ordning for kommunal eiendomsskatt.

Dette medlem viser til at mange kommuner opplevde å få en kraftig reduksjon i inntekter etter endringene i eiendomsskatt på verker og bruk, og at regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak er mangelfull og ingen varig ordning, noe som var Stortingets forutsetning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en varig kompensasjonsordning for bortfallet av inntekter som følge av endringene i eiendomsskatt på verker og bruk, som sikrer tilnærmet full kompensasjon.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag til kompensasjon også i år under høringen ble sterkt kritisert av berørte kommuner fordi det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å vite hva tapet for kommunene beløper seg til. Dette medlem forutsetter at regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2020 korrigerer bevilgningen slik at den dekker reelle tap.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i arbeidet med regjeringens oppgaveoverføring til fylkeskommunene hele tiden har understreket at oppgaveoverføringen forutsetter overføring av midler til å løse oppgavene. Tilbakemeldingene fra fylkeskommunene i høringsrunden om statsbudsjettet for 2020 viser at med oppgavene har det ikke fulgt med nok ressurser. Dette medlem viser til at særlig kulturminneforvaltningen ble trukket fram som underfinansiert, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der bevilgningen til dette arbeidet foreslås økt med 70 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2020.

Dette medlem viser til at kommunene har økte utgifter fordi brannvesenet i noen tilfeller gjør politiets oppgaver pga. manglende tilstedeværelse fra politiet og at det går lang tid før ambulanse og politi kommer til ulykkesstedet.

Dette medlem mener kommunene må kompenseres for dette, slik staten krever kompensasjon fra kommunene hvis statlige etater må bistå kommunene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene for de utgiftene de har ved at brannvesenet må gjøre oppgaver som er statlige nødetaters ansvar.»

En sterk distriktspolitikk

Dette medlem vil bidra til å bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Dette medlem viser til at for Sosialistisk Venstreparti handler distriktspolitikk om moderne lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. En sterk kommuneøkonomi er bærebjelke i distriktspolitikken. I årene som kommer, skal det kuttes utslipp og skapes arbeidsplasser vi kan leve av. Dette medlem mener fylkeskommunene skal ha en viktig rolle i dette arbeidet, som kalles «Ny grønn deal». Det gjelder utvikling av fornybart og lønnsomt næringsliv, og derfor må bevilgningene til fylkenes arbeid med dette økes, og innretningen på midlene må sikre utslippskutt og omstilling til klimanøytrale arbeidsplasser.

Dette medlem mener det må være høy kvalitet på fellesskapet, som barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud i hele landet, og det må være mulig å starte bedrifter og videreutdanne seg uten å måtte flytte. Alle skal ha tilgang til høyere utdanning, derfor vil Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2020 øke støtten til desentralisert høyere utdannelse og ruste opp utstyrsparken på yrkesfag.

Tilskudd til bedrifter og lokalsamfunn i distriktene gir flere arbeidsplasser, høyere fortjeneste, god samfunnsutvikling og flere skatteinntekter. Dette styrker også lokaldemokratiet ved at de folkevalgte i fylkeskommunene kan prioritere midlene. På tross av dette har regjeringen mer enn halvert disse regionale tilskuddene siden 2014. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å øke satsingen på ulike regionale tilskudd for næringsutvikling med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, og styre satsingen over til utvikling og etablering av fornybare bedrifter, samt økningen til fylker og kommuner på over 5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Sosiale saker

Dette medlem understreker at kommunene har en svært viktig rolle i å forebygge fattigdom og utstøting og i å bistå vanskeligstilte slik at de kan komme ut av en vanskelig livssituasjon. Dette medlem viser til at fattigdommen blant barnefamilier har økt under denne regjeringen. Derfor trenger kommunene rammer til å drive godt forebyggende arbeid for alle aldersgrupper og at de gjennom egne tiltak ikke bidrar til fattigdom ved eksempelvis å avkorte sosialhjelpen for barnetrygden for fattige barnefamilier. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å endre lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen slik at barnefamilier skal få nytte av barnetrygden fullt ut ved at barnetrygden i sin helhet holdes utenom ved beregning av sosialhjelp, jf. Representantforslag 20 S (2017–2018) og Innst. 149 S (2017–2018). Dersom dette ikke blir gjennomført, betyr det at Norge fortsetter å gi alle barnefamilier barnetrygd bortsett fra de barnefamiliene som trenger den mest, i og med at de får sosialhjelpen avkortet for tilsvarende beløp. Dette medlem vil derfor kompensere kommunene for merutgiftene dette gir og sette av midler til kommunene for å kunne øke hjelpen til sårbare familier med 400 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2020.

Dette medlem viser til eget Representantforslag 20 S (2017–2018) om rettferdig og fattigdomsbekjempende barnetrygd og til Innst. 149 S (2017–2018), der det ble flertall for å utrede stopp i kommunenes adgang til å avkorte sosialhjelpen med tilsvarende sum familiene får i barnetrygd, uten at regjeringen har fulgt opp.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har endret loven når den har økt barnetrygden som småbarnsfamilier får, men kun økt de veiledende satsene, noe som på ingen måte garanterer at familiene får mer å leve for. Dette medlem påpeker at familier med større barn også trenger økt barnetrygd. Det gjelder særlig for familier med enslig forsørger og de med tre barn eller flere. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig opptrapping av barnetrygden til 1996-nivå i løpet av fem år. Det første året foreslås det å øke barnetrygden med 1 200 kroner i året, og innføre søskentillegg med 25 pst. av ordinær sats i tillegg per barn fra og med det tredje barnet. Dette medlem viser til forslag til lovendring som sikrer at sosialhjelp ikke skal avkortes for verdien av barnetrygden, under ramme 7.

Dette medlem viser til kuttene regjeringen har fått gjennom for uføre og arbeidsledige. Det faktum at bare siste år er det ti tusen færre som får bostøtte, og negativ inntektsutvikling for mange pensjonister, skyver utgifter fra staten over på kommunene. Dette vises ved at flere trenger sosialhjelp nå. Dette medlem viser til at dette gir behov for økt satsing på boligsosialt arbeid både gjennom Husbanken og i kommunene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 hvor det settes av 460 mill. kroner til dette arbeidet ut over regjeringens budsjettforslag.

Skole

Dette medlem mener at flere lærere per elev er et viktig tiltak for å sikre skolens og lærernes mulighet til å tilpasse opplæringen ut ifra elevenes behov, bidra til mer praktisk og variert undervisning og skape et inkluderende og trygt læringsmiljø. Dette medlem er glad for at Stortinget nå har vedtatt å innføre en nasjonal norm for økt lærertetthet, i tråd med Sosialistisk Venstrepartis forslag.

Dette medlem mener framtidens skole skal ivareta et bredt kunnskapssyn, der elever får mulighet til å utvikle sine talenter og seg selv som et helt menneske, i samvirke med andre i et trygt og inkluderende læringsmiljø. Heldagsskolen kan bidra til å gi elever og lærere tid og muligheter for en praktisk, variert og motiverende skolehverdag der læring, trivsel, kreativitet, fysisk aktivitet og helse skaper en naturlig helhet. I heldagsskolen er det bedre tid til dybdelæring og kreativ læring med kunnskap som virkelig sitter. Flere lærere gir mer tid til hver elev. Leksene gjøres på skolen med lærer til stede, så barn og familie faktisk har fri når skoledagen er over. Fysisk aktivitet hver dag har Stortinget vedtatt, og det blir en viktig del av en heldagsskole.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om og fått gjennomslag for å innføre en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere i skole og barnehage etter vedtak i Innst. 182 S (2016–2017) om opptakskrav til lærerutdanningen og nasjonal veiledningsordning. Dette medlem viser til at det i budsjettforslaget til regjeringen er satt av for lite midler til dette, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 der det er satt av 60 mill. kroner til dette ut over regjeringens forslag.

Barnehage

Dette medlem mener det er viktig for kvaliteten i barnehagene at det er nok kvalifiserte ansatte, noe som krever at kommunene har økonomisk mulighet til å ansette flere barnehagelærere og faglærte personer. Dette medlem viser til at det er tverrpolitisk enighet om å innføre en nasjonal bemanningsnorm i barnehagene, men mener regjeringens forslag ikke sikrer nok fagpersonell, og er særlig kritisk til at regjeringen ikke legger inn nok friske midler for å kompensere kommunene for de økte utgiftene normen utløser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 med økninger for flere barnehagelærere og fullfinansiering av bemanningsnormen, reduksjon av maksprisen med 100 kroner pr. måned fra 1. august 2020 og ventestøtte med over 1,2 mrd. kroner.

Kulturskolen

Dette medlem vil vise til at deltakelsen i kulturskolen hadde en jevn økning ut over 2000-tallet. Trenden har snudd. 2016 var det laveste elevtallet i norske kulturskoler på 15 år. Dette medlem er kritisk til at regjeringen ikke videreførte det arbeidet som forrige regjering igangsatte for å gjøre kulturskolen mer tilgjengelig for alle barn, uavhengig av familiens økonomi, og mener at ekspertutvalgets rapport viser at fjerningen av en gratis kulturskoletime og de statlige stimuleringsmidlene har vært svært uheldig.

Dette medlem viser til kulturskolens betydning og at det ikke er gjort endringer for å forsterke tilbudet og sikre at flere barn får mulighet til å delta. Dette medlem mener målet må være at det er kulturskoletilbud til alle, og at det som et første trinn innføres en maksimalpris, slik at flere kan delta.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan en maksprisordning i kulturskolen kan gjennomføres.»

Storby og vekstkommuner

Dette medlem mener det må gjøres en offensiv satsing for at byer og vekstkommuner skal ha gode, inkluderende boområder. Derfor trengs det en økt områdesatsing for å hindre utvikling av parallellsamfunn og byer delt etter økonomiske skiller. Dette medlem viser til egne forslag i Innst. 393 S (2017–2018) om å finansiere vekst- og storbytilskuddene som et rent påslag til disse kommunene og ikke som et fratrekk for alle kommunene.

Lokale helsetjenester

Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen i Dokument 3:5 (2018–2019), der det går fram at det er alvorlige mangler i eldreomsorgen i mange kommuner – at det er manglende oppfølging av kvaliteten både i institusjons- og hjemmeomsorgen. Riksrevisjonen påpeker at eldre tildeles hjelp uten at deres egne ønsker er utredet, og at omsorgstjenesten har store utfordringer med å ivareta sikkerhet, fare for underernæring og unngå feil bruk av legemidler og forebygge fall. Riksrevisjonen påpeker også at mye vikarbruk og mange deltidsstillinger og ufaglærte går ut over pasientsikkerheten. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der kommunesektoren styrkes med 5,1 mrd. kroner på ramme 18 og forslag på andre rammeområder som vil styrke kommunesektorens inntekter betraktelig.

Dette medlem viser til det store behovet for lavterskeltilbud i psykiatrien i kommunene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 med foreslått bevilgning på 300 mill. kroner. Videre viser dette medlem til satsinger i alternativt statsbudsjett for 2020 på å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA) med 50 mill. kroner, forslag om å styrke bemanningen og muligheten for hele stillinger med 250 mill. kroner i omsorgen og satsingen på rusfeltet med 250 mill. kroner samt øremerke opptrappingen på rehabilitering. I tillegg foreslås en økt satsing på helsestasjoner, jordmødre og skolehelsetjeneste med 250 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett for 2020 hvor det foreslås å øke bevilgningen med 35 mill. kroner ut over regjeringens forslag, som skal gå til voldsforebyggende arbeid, økt støtte til incest- og voldtektssentrene, og utvidet åpningstid og videreutvikling av alarmtelefonen for barn og unge. Dette medlem viser at det også foreslås å øremerke 301,3 mill. kroner over kommunerammen for å sikre 80 pst. statlig finansiering av krisesentrene, jf. representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om et styrket krisesentertilbud for voldsutsatte, Representantforslag 168 S (2018–2019).

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk mot endret finansieringsmodell for frivilligsentralene og understreker at regjeringens modell vil ramme frivilligheten i distriktskommunene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 der det øremerkes midler til frivilligsentralene.

Særlig ressurskrevende tjenester

Dette medlem viser til at regjeringen igjen reduserer tilskuddet til særlig ressurskrevende tjenester, og at tilskuddets betydning for kommunene er redusert med over 1 mrd. kroner siden 2015. Dette er kanskje den aller viktigste ordningen for utjamning av uforutsette og uunngåelige utgifter for kommunene, fordi dette tilskuddet fanger opp ulikhetene i utgifter veldig godt, men da må alle utgifter som er nødvendige, regnes med. Dette medlem mener ordningen må styrkes kraftig og foreslår en økning på 350 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, i forhold til regjeringens forslag, for å kunne senke innslagspunktet til 2019-nivå.

Klima

Dette medlem vil vise til at kommunene og fylkeskommunene må spille en viktig rolle for å kutte klimagassutslippene og redusere skader fra farlige klimaendringer som skader veier, hus og vannforsyningen. Ekstremvær gjør det nødvendig å styrke kommunenes mulighet til å foreta klimatilpasninger av viktig infrastruktur både i kommuner og fylker. Da trenger de penger til bedre kollektivtrafikk, mer gang- og sykkelveier og flom- og skredforebygging.

Dette medlem mener det er nødvendig å øke totalrammene for kommuner og fylkeskommuner til dette formålet, og foreslår derfor i alternativt statsbudsjett for 2020 å øke med over 1,5 mrd. kroner til formålet sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem vil derfor foreslå at det opprettes en permanent finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling, og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 er satt av 350 mill. kroner til formålet.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig rentekompensasjonsordning for nødvendige investeringer i infrastruktur i kommunesektoren som følge av ekstremvær.»

Dette medlem viser til det store behovet i kommunesektoren for å sikre at det er høy kompetanse når det gjelder biologisk mangfold, miljø og klima. Kommunesektoren har et stort ansvar på disse feltene og får stadig nye oppgaver. Biologisk mangfold, naturverdier, jordvern og klima handler om forvaltning av nasjonale verdier og kan ha globale konsekvenser. Det er derfor viktig å sikre at beslutningsgrunnlaget for lokale politikere som skal ta beslutninger i disse sakene, har høy kvalitet, og at det gis full informasjon om virkninger ut over de rent lokale.

Dette medlem viser til forskningsprosjektet EvaPlan, som dokumenterer at klima, naturvern og miljø ofte taper i planprosesser lokalt. Det er uholdbart og må endres. Det er derfor behov for å stille klare krav om kompetanse i kommunesektoren. Dette kan ivaretas også gjennom interkommunalt samarbeid.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette nødvendige krav til kompetanse i kommunesektoren når det gjelder miljø, biologisk mangfold og klima.»

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 der det foreslås å sette av 150 mill. kroner for å sikre at flere kommuner har egne miljørådgivere i kommunene. Dette medlem viser til at 100 mill. kroner foreslås bevilget på rammeområde 18, mens 50 mill. kroner foreslås bevilget på rammeområde 13.

Det er helt nødvendig med et grønt skifte i hele landet. Utslippsfri kollektivtrafikk kutter store utslipp og bidrar til viktig næringsutvikling i industrien. Alle nye anbud på kollektivtrafikk må baseres på nullutslipp, og Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2020 at staten må kompensere mye mer for fylkenes økte utgifter til elferger, elhurtigbåter og utslippsfrie busser. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2020 foreslår en rentekompensasjon til kommuner for nødvendig investering i vann og avløp.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ha en Grønn ny deal som forener klima- og næringspolitikken for fremtidsrettet verdiskaping i Norge. Vi må bygge nye næringer som ikke forurenser, samtidig som vi reduserer våre klimagassutslipp dramatisk. Vår velferd, velstand og våre arbeidsplasser er avhengig av at vi klarer dette skiftet.

Selv om utfordringen er stor, har Norge gode forutsetninger: Norge har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi, og høykompetente arbeidere. For at landet skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever økte satsinger i budsjettet og at virkemidlene vris fra forurensende til fornybare satsinger.

Norge må kutte så mye klimagassutslipp som mulig, så fort som mulig. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett for 2020 å forsterke ordninger som Enova og Miljøteknologiordningen vesentlig, trappe opp bevilgningen til Nysnø betydelig, og øke Innovasjon Norges støtte til bioøkonomi.

Dette medlem mener fylkeskommunene må spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Dette medlem viser til at det samlet på ramme 18 i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 foreslås en økt bevilgning på 7004,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette er en reell styrking av kommunal sektor som gir et faktisk handlingsrom i frie midler, men også i styrkinger av tilskudd som frigjør midler indirekte.

Konkret viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 med følgende endringer i bevilgninger til kommunesektoren i forhold til regjeringens forslag:

Rammeområde 18: Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Sak	Beløp	Kapittel	Post
Fylker
Økt satsing på kollektivtrafikk i fylkeskommunene	100	572	60
Tilskudd til nullutslipp-kollektivtrafikk (elferger og biogass)	300	572	60
Opprusting av utstyrsparken på yrkesfag	100	572	60
Skolehelsetjenesten i videregående skole	80	572	60
Bedre ras- og skredsikring av fylkesveier	184	572	60
Tilskudd til fylkenes tilrettelegging for desentralisert høyere utdanning	50	572	60
Fylkeskommunenes arbeid med å styrke gjennomføringen i yrkesfag	100	572	60
Kulturminneforvaltning, kompensasjon for underfinansiert oppgavereform	11	572	60
Tilskudd til gang- og sykkelvei i kommunene	100	572	60
Øke støtten til bredbåndsutbygging	50	572	60
Nye havneanlegg og vedlikehold, kompensasjon for underfinansiert oppgavereform	30	572	60
Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kompensasjon for underfinansiert oppgavereform	40	572	60

Kommuner
Heldagsskolen
Tid til å gjøre leksene på skolen med hjelp fra lærer	90	571	60
En ekstra time praktisk-estetisk fag	100	571	60
Gratis og frivillig kulturskoletime 1.–4. trinn	90	571	60
Veiledning nyutdannede lærere i barnehage og videregående skole	60	571	60
Fysisk aktivitet i skolen	50	571	60

Barnehage
Styrket barnehagelærernorm 50 pst.	215	571	60
Finansiere bemanningsnorm	500	571	60
Redusere maksprisen i barnehagen med 100 kroner per måned	126,86	571	60
Bygge flere barnehageplasser i forbindelse med fjerning av kontantstøtta	331	571	60
Innføre kommunal ventestøtte fra 1. juli	333	571	60

Sosial
Barnefattigdomssatsing i kommunene, oppfølging av lavinntektsfamilier/sårbare familier	400	571	60
Krisesenter, midlene øremerkes formålet, 301,3 mill. kroner		571	60
Etablering og tilpasning av bolig, flytting av penger ut av kommuneramma	-481	571	60
Øremerke midlene til frivillighetssentralene på 200,2 mill. kroner		571	60

Helse
Avslutte forsøk med statlig eldreomsorg. Kostnaden er flyttet fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett	1 518,4	571	60
Øke stillinger til helsestasjon, jordmødre og skolehelsetjeneste	250	571	60
Opptrapping lavterskel psykisk helsevern	300	571	60
Opptrapping på rusfeltet	250	571	60
Øremerke 200 mill. kroner til habilitering /rehabilitering		571	60
Styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistent	50	571	60
Økt bemanning helse, omsorg og sosial, og rett til hele stillinger	250	571	60
Senke innslagspunktet for refusjon for ressurskrevende tjenester tilbake til 2019	350	575	60

Miljø/klima
Klimatilpasning i kommuner	350	571	60
Rentekompensasjon til kommuner for investering i vann og avløp. Innføres fra 1. juli	75	571	60
Miljørådgiver i kommunene	100	571	60
Tilskudd til gang- og sykkelvei i kommunene	100	571	60

Diverse
Beholde skattekontorstrukturen som i dag (nettoeffekt på 86,4 mill. kroner siden bevilgningen til Skatteetaten også tas ned)	644,4	571	60
Regionsentertilskudd	-192,855	571	65
Sum utgifter	7 004,787
Sum inntekter	0
Sum rammeområde 18	-7 004,787

Nøkkeltall for SVs kommunebudsjett	Beløp (i mill. kroner)
Frie midler til fylkene	311
Øremerkede midler til fylkene	834
Økning til fylkene	1 145
Frie midler til kommunene	2 801,305
Øremerkede midler til kommunene	1 200
Økning til kommunene	4 001,305
Satsing på kommuneramma	5 146,305

Tabell 3a. Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 18 med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	H, FrP og KrF	A	Sp	SV
Utgifter rammeområde 18 (i tusen kroner)
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Spesielle driftsutgifter	34 542	34 542(0)	34 542(0)	21 542(-13 000)	34 542(0)
	60	Innbyggertilskudd	137 050 768	137 050 768(0)	139 147 668(+2 096 900)	140 861 468(+3 810 700)	142 753 410(+5 702 642)
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge	785 079	785 079(0)	785 079(0)	787 079(+2 000)	785 079(0)
	65	Regionsentertilskudd	196 855	196 855(0)	-145(-197 000)	0(-196 855)	4 000(-192 855)
	67	Storbytilskudd	581 233	581 233(0)	581 233(0)	391 233(-190 000)	581 233(0)
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	36 960 708	36 960 708(0)	37 762 858(+802 150)	38 860 708(+1 900 000)	38 105 708(+1 145 000)
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning	10 767 694	10 767 694(0)	11 117 694(+350 000)	10 767 694(0)	11 117 694(+350 000)
578		Valgdirektoratet
	1	Driftsutgifter	57 436	57 436(0)	57 436(0)	20 436(-37 000)	57 436(0)
		Sum inntekter rammeområde 18	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)
		Sum netto rammeområde 18	191 890 319	191 890 319(0)	194 942 369(+3 052 050)	197 166 164(+5 275 845)	198 895 106(+7 004 787)

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2019–2020) og Prop. 1 S (2019–2020) Tillegg 1, jf. Innst. 2 S (2019–2020), og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteen viser til at kommunene er et selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå med ansvar for grunnleggende velferdstjenester til sine innbyggere. Kommunenes rolle som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena er helt sentral. Komiteen mener at lokaldemokratiet utgjør kjernen i folkestyret, og at lokale folkevalgte skal få tillit og ansvar i rollen som folkevalgt. For å sikre gode velferdstjenester til innbyggerne må kommunene sikres gode rammevilkår, og det lokale selvstyret må respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter. Komiteen merker seg at det legges opp til en vekst i frie inntekter på 1,3 mrd. kroner i 2020. I departementets omtale i budsjettet er 550 mill. kroner satt av til satsinger innenfor rusfeltet, og tidlig innsats i skolen, samt at merkostnader til demografi vil utgjøre 900 mill. kroner av den totale rammen av frie inntekter. Reduserte kostnader til pensjon på 450 mill. kroner gjør at det reelle økte handlingsrommet for kommunesektoren er 300 mill. kroner. Midlene går til kommunene, mens fylkene får null vekst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til KS’ kommentarer til statsbudsjettet hvor det vises til underfinansiering av bemanningsnormen i de kommunale barnehagene med 275 mill. kroner og nye kutt i finansieringsordningen til ressurskrevende tjenester tilsvarende 350 mill. kroner i merutgifter til kommunene. Flertallet merker seg kommunene og KS’ bekymring for en sterk økning i utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene de siste år. Flertallet merker seg ettervirkningene av omleggingen av inntektssystemet for kommunene, som sammen med økende utgifter, innskrenkede muligheter for inntekter gjennom lokal beskatning og mindre utjevning av forskjeller mellom kommunene, bidrar til økende forskjeller blant kommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommuneøkonomien er styrket med om lag 30 mrd. kroner med denne regjeringen, og at driftsresultatene i kommunene er høye. Det har blant annet resultert i det laveste antallet kommuner på ROBEK-listen siden listen ble etablert på tidlig 2000-tall. Videre viser disse medlemmer til at den årlige veksten i frie inntekter per innbygger har vært om lag på samme nivå som under forrige regjering, som medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti den gang omtalte som svært gode. Disse medlemmer mener derfor kritikken de samme medlemmene kommer med nå, lyder hult.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens egne tall som viser at veksten i de frie inntektene i perioden med rød-grønn regjering i snitt økte med 1,8 pst. årlig. Med dagens regjering og budsjettforslaget for 2020 er den årlige veksten nede i 1,2 pst. En forskjell på 0,6 prosentpoeng årlig tilsvarer om lag 2,4 mrd. 2020-kroner. Over år har dermed kommunene med dagens regjering gått glipp av mange milliarder kroner.

Flertallet viser til de generelle merknadene når det gjelder prioritering av vekst i kommuneøkonomien.

Flertallet viser til at disse partier er imot å overføre ansvaret for skatteinnkrevingen fra kommunene til staten.

Flertallet viser til Stortingsvedtak nr. 81, 3. desember 2018, og ber regjeringen gjøre ny vurdering av kompensasjonsordningen slik at bortfall av eiendomsskatten for kommunene kommer nærmere faktisk tap.

Flertallet mener regjeringens erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig i overføringene til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er historisk høyt, og rekordmange kommuner har innført eiendomsskatt i perioden med regjeringen Solberg. Regjeringens politikk har en stor del av skylden for dette. Kommunene har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å håndtere de utgiftene de har, og regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er for store forskjeller på kommunenes inntekter nå. Det er viktig at alle kommuner har mulighet til å både innfri sine forpliktelser og til å drive god samfunnsutvikling til beste for innbyggerne og alle ulike virksomheter og aktiviteter som foregår i lokalsamfunnene. Inntektssystemets inntektsutjamning må derfor skjerpes.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2021 legge fram forslag om sterkere inntektsutjamning i kommunesektoren.»

Dette medlem viser til eget forslag i Innst. 405 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, om en ny og mer sosial modell for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, obligatorisk bunnfradrag og skjermingsordninger for vanskeligstilte som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag om å legge ned kommunale skattekontorer og overføre oppgavene til Skatteetaten. Flertallet mener det er uheldig at regjeringen nok en gang velger å gå inn for en sentraliseringsreform, og viser til at mange distriktskommuner med dette forslaget mister lokale arbeidsplasser. Flertallet merker seg at regjeringen argumenterer med at denne sentraliseringen vil gi en bedre og mer effektiv innkreving. Flertallet vil likevel påpeke at denne typen argumenter har blitt brukt for en rekke av regjeringens sentraliseringsprosjekter, hvor resultatet ofte har blitt det stikk motsatte. Flertallet viser til de respektive partiers alternative statsbudsjetter hvor det foreslås å gå imot denne endringen.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke gjennomføre den planlagte sentraliseringen av de kommunale skattekontorene og videreføre nåværende ansvarsfordeling mellom stat og kommune.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til merknader i Innst. 4 L (2019–2020).

4.3.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommune- og regionreformen er en omfattende omstrukturering med mål om sterkere folkevalgte enheter. Derfor er det viktig at disse fylkene og kommunene nå får ro til å gjennomføre denne omstruktureringen og rigge seg for å kunne ta imot større oppgaver for staten, fremfor å rigge seg for demontering med støtte fra nasjonale opposisjonspartier.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 2017 vedtok at inntektssystemet ikke skal brukes til videreføring av kommunereformen. Dette vedtaket har delvis begrenset regjeringens muligheter til å tvinge frem kommunesammenslåinger. Likevel har fylkesmennene fått oppdrag om å jobbe for å få på plass flere kommunesammenslåinger i sitt fylke. Disse medlemmer mener det er unødvendig å ha flere runder med kommunesammenslåing. Kommuner som har sagt nei til sammenslåing for få år siden, skal ikke trenge å gjennomføre samme prosess igjen. Kommunene må få ro til å konsentrere seg om å tilby gode tjenester til sine innbyggere, sammenslåingsprosesser er svært ressurskrevende både i form av administrative, politiske og økonomiske ressurser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2020 kutter støtten til fylkesmennenes arbeid med nye runder med kommunesammenslåing. Posten er følgelig redusert med 13 mill. kroner i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020.

4.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under ramme 18.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at kommuner og fylkeskommuner tilbyr grunnleggende tjenester til innbyggerne. Ved å styrke rammeoverføringene prioriterer Senterpartiet kommunenes muligheter til å gi gode tjenester nær folk også i årene fremover. Økte overføringer til kommuner og fylkeskommuner gir en styrking av barnehage, skole og eldreomsorg – tjenester som kommer alle innbyggere til gode. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en generell styrking av kap. 571 Rammetilskudd til kommuner med 2 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Kommunene har fått en rekke økte utgifter til bemannings- og pedagognorm i barnehage og grunnskole, og økte kostnader til sosialutgifter særlig som følge av endringene i regelverket om arbeidsavklaringspenger. En betydelig større del av utgiftene knyttet til ressurskrevende tjenester og økte utgifter til helse- og omsorgssektoren de senere årene er betydelige ansvarsområder for kommunene som blir mer ressurskrevende for hvert år. De økte utgiftene må dekkes av kommunenes frie inntekter, derfor er det spesielt viktig å styrke kommuneøkonomien.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er imot statlig finansiering av eldreomsorg. Derfor foreslås det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 å avslutte prøveordningen med statlig finansiert eldreomsorg fra 1. mai 2020 og overføre midlene (666,3 mill. kroner) til kommunene som er del av forsøksordningen.

Disse medlemmer vil videreføre dagens ordning med kommunal skatteoppkreving. I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 foreslås det derfor å videreføre bevilgningene til kommunene (644,4 mill. kroner) motregnet mot bevilgning på finansdepartementets budsjett (558,3 mill. kroner). Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foreslått 3,8 mrd. kroner i økte overføringer til kap. 571.60, hvorav 2500 mill. kroner er til frie inntekter til kommunene, mens 666,3 mill. kroner er begrunnet med avvikling av statlig finansiering av eldreomsorg og 644,4 mill. kroner er begrunnet med videreføring av kommunal skatteoppkreving.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin generelle merknader og egen tabell under ramme 18.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 2016 vedtok å overføre finansieringsansvaret for frivilligsentralene til kommunene. Det ble lagt opp til en overgangsperiode på fire år fra 2017. Tidligere har alle kommuner som har frivilligsentral fått tildelt et likt beløp og med ekstra midler til kommuner som har flere sentraler. Dette er vedtatt endret fra 2021, hvor tilskuddet i stedet skal fordeles basert på innbyggertall. Dette fører til en betydelig omfordeling av midler, hvor de største kommunene får mer, mens mindre kommuner mister mesteparten av støtten til sin frivilligsentral. Frivilligsentralene er viktige møteplasser i lokalområder i hele landet. Disse medlemmer mener endringen er ødeleggende og ønsker derfor å sikre videre drift av frivilligsentralene ved å videreføre tilskuddene med samme fordeling som tidligere. Dette har skjedd med tilskuddet til veterinærvaktordningen som ble varslet omlagt våren 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener regjeringen bør snu når det gjelder tilskuddet til frivilligsentralene. Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett er foreslått 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til fordeling til frivilligsentralene i kommunene og 2 mill. kroner til driftstilskudd til Norges frivilligsentraler.

4.3.1.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at tilskudd til frivilligsentraler ved en inkurie ble postert på feil kapittel. Tiltaket og midlene på 2 mill. kroner ble oppført på kap. 571, post 61, men skulle stått oppført på kap. 571, post 60.

4.3.1.4 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 572, post 64

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener skjønnsmidlene ikke skal brukes til å kompensere for eller stimulere til flere kommunesammenslåinger. Skjønnsmidlene er tiltenkt situasjoner når kommunene har uforholdsmessig store utgifter som ikke fanges opp i den faste delen i inntektssystemet, og ikke brukes til å smøre regjeringens kommune- og regionreformer.

4.3.1.5 Post 65 Regionsentertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener regionsentertilskuddet ikke er godt begrunnet, men et lokkemiddel for å få til kommunesammenslåinger det ellers ikke ville vært flertall for. Det er mange behov som det er mer påtrengende å få finansiert og som gjelder de fleste kommunene. Flertallet viser til de respektive partiers merknader og forslag i Innst. 405 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, samt alternative statsbudsjett for 2020, med forslag om å avvikle tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regionsentertilskuddet går til kommuner som etter en sammenslåing får mer enn om lag 8 000 innbyggere, og som blir et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet ble innført i 2017, etter omleggingen av inntektssystemet, og er videreført i perioden etter. Disse medlemmer legger til grunn at regionsentertilskuddet er et ordinært tilskudd i inntektssystemet, på samme måte som andre ulike regionalpolitiske tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regionsentertilskuddet er å oppfatte som et stimuleringstilskudd som ikke har noen begrunnelse i seg selv. I 2017 vedtok Stortinget at inntektssystemet ikke skal brukes til videreføring av kommunereformen, og disse medlemmer mener videreføringen av regionsentertilskuddet strider med vedtak 94 fattet i forbindelse med behandling av Dokument 8:2 S (2017–2018), Innst. 52 S (2017–2018). Disse medlemmer mener det er uheldig at overføringene til kommunesektorens ramme omfordeles på bakgrunn av vedtak om kommunesammenslåing, og ikke på bakgrunn av objektive kriterier med basis i demografi og geografi. Kommunerammen skal gi norske kommuner likeverdige muligheter til å yte tjenester til innbyggerne og å løse sine utviklingsoppgaver, ikke omfordeles som en form for premiering av kommuner som følger regjeringens ønsker i kommunereformen. Disse medlemmer viser til de respektives partiers alternative statsbudsjett for 2020, hvor regionsentertilskuddet er foreslått avviklet og bevilgningen omprioritert til fylkenes arbeid med distriktspolitikk og regional utvikling.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at et regionsentertilskudd for kommuner som får om lag 8 000 innbyggere etter sammenslåing, er innført som et tilskudd for å oppfordre til kommunesammenslåinger, og mener dette ikke har en naturlig plass i inntektssystemet. Reformtilskudd og engangstilskudd til sammenslåtte kommuner er innført for å dekke de omfattende kostnadene som følger av kommunesammenslåinger.

4.3.1.6 Post 67 Storbytilskudd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor storbytilskuddet er foreslått avviklet og bevilgningen omprioritert til fylkenes arbeid med distriktspolitikk og regional utvikling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at både vekstilskudd og storbystilskudd bør finansieres som et påslag til kommuneøkonomien uten uttrekk fra ramma, og viser til forslag om dette i Innst. 16 S (2018–2019).

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre ordningen med storby- og vekstkommunetilskudd slik at de legges som et påslag til de kommunene som kvalifiserer for tilskuddet uten fratrekk i rammen til alle kommuner.»

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteen viser til at fylkeskommunene har ansvaret for viktige oppgaver som blant annet videregående skoler og fagskoler, samferdsel, kultur og regionalt plan- og utviklingsarbeid. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Komiteen understreker viktigheten av rammetilskuddene for å sikre videre utvikling av fylkeskommunens ansvarsområder. Komiteen vil understreke fylkeskommunenes sentrale rolle som samfunnsutvikler, på kunnskapsfeltet, på samferdselsområdet og som tilrettelegger for næringslivet. For å kunne ivareta alle oppgaver tillagt fylkeskommunen, samt de nye oppgavene fylkene har fra 2020 i forbindelse med regionreformen, er det avgjørende at fylkeskommunene får økonomisk handlingsrom gjennom rammetilskuddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at budsjettforslaget legger opp til nullvekst til fylkeskommunene. Fylkene får følgelig redusert sitt økonomiske handlingsrom samtidig som regjeringens uttalte mål med regionreformen er å styrke fylkeskommunenes ansvar som regional utviklingsaktør. Nye oppgaver og en utvidet rolle som samfunnsutvikler skal følgelig løses innenfor reduserte rammer. Videre er flere av bevilgningene som overføres til fylkeskommunene fra 2020 redusert de senere år, noe som gjør at finansieringen av de nye oppgavene fra 2020 er underfinansiert.

Disse medlemmer viser til at nullvekst ikke betyr reduserte rammer. Det betyr at det videreføres reelt på samme nivå som i 2019. Disse medlemmer viser videre til at flere fylkeskommuner har reduserte utgifter knyttet særlig til færre elever i videregående opplæring, og at det foreslåtte opplegget dermed kan gi større handlingsrom dersom fylkeskommunene klarer å redusere sine utgifter i takt med utgiftsbehovet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fylkeskommunene må finansiere hele klasser og ikke nødvendigvis får reduserte utgifter av elevtallsnedgang. Flertallet viser til at både for fylker som opplever midlertidig nedgang i elevtall og for de som opplever varig nedgang, vil resultatet av regjeringens manglende finansiering bety redusert kvalitet, tilgjengelighet, færre valgmuligheter og flere unge elever på hybel. Det er en uønsket utvikling som regjeringen overser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de generelle merknadene når det gjelder prioritering av vekst i fylkeskommuneøkonomien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at situasjonen rundt overføring av ansatte og utstyr til veiadministrasjonen i fylkeskommunen ikke ble redegjort for før i en tilleggsproposisjon i november 2019, dette til tross for at ansvaret overføres til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Dette har skapt en svært krevende situasjon for fylkeskommunenes budsjettarbeid i høst, da redegjørelsen kom svært sent.

Det mangler fortsatt en rekke avklaringer rundt finansiering av utstyr og omstillingskostnader. Dette vil medføre betydelig økte utgifter for fylkeskommunene.

Flertallet merker seg at de sene og manglende avklaringene sammen med store omstillinger i Statens vegvesen bidrar til stor usikkerhet hos de ansatte. Flertallet mener denne situasjonen burde vært unngått.

Flertallet viser til KS’ kommentarer om at flere oppgaver overføres fra staten uten årsverkskompensasjon. Dette gjelder blant annet oppgaver tilknyttet Riksantikvaren, bredbånd, fiskerihavner, arbeidsmarkedstiltak og diverse forvaltningsoppgaver. Flertallet forventer at fylkeskommunene får overført de midler som staten har hatt i forbindelse med forvaltning av oppgaven, da hele reformen må fullfinansieres. Flertallet viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen ved behandling av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, understrekte at oppgavene må overføres sammen med ressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen fredag den 8. november 2019 fremmet et tilleggsnummer til statsbudsjettet som avklarer forholdene relatert til overføring av Sams vegadministrasjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2019–2020). Disse medlemmer merker seg at dette medfører at fylkene får tilført midler tilsvarende det som ble brukt til å utføre disse oppgavene i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener fylkeskommunene må få overført tilstrekkelig med utstyr som trengs til drift og vedlikehold av fylkesveiene. Løsningen hvor overføringen av utstyr vil ta utgangspunkt i det Statens vegvesen ikke trenger til arbeid med riksvei, sikrer at Statens vegvesen har det utstyret etaten trenger til drift av riksveier, men er ikke en optimal løsning for fylkeskommunene. Dette vil kunne gi store variasjoner i hvor mye nytt utstyr fylkeskommunene må anskaffe, og kostnadene knyttet til det vil variere deretter. Stramme rammeoverføringer til fylkeskommunene, manglende overføring av utstyr og mangel på omstillingsmidler i overføringsprosessen vil føre til at fylkeskommunene må kutte i vedlikeholdsarbeid for å finansiere utstyr og organisering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil minne om det massive vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei og viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett for 2020 er prioritert 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til vedlikehold av fylkesvei.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener regjeringen viser liten vilje til å styrke det regionale folkevalgte nivå. Flertallet mener regionreformen bærer preg av å bli drevet fram av en regjering som primært ønsker å avvikle det folkevalgte nivået i fylkeskommunene. Flertallet mener at regjeringen og støttepartiene gjennom denne reformen driver med styrt avvikling av fylkesnivået, ikke styrking av det.

Flertallet mener at det er svært kritikkverdig av regjeringen å tvinge fylkeskommunene til å bruke så mye tid og ressurser på en reform som i realiteten svekker fylkesnivået kraftig. Flertallet mener det er feil å kaste bort tid og penger på å ommøblere hele norgeskartet uten å komme nærmere å løse de store utfordringene på klima og natur, på behovet for mer samarbeid mellom kommuner rundt byene om klima og miljøvennlig arealdisponering og transport. Det må løses, og det gir verken kommunereformen eller regionreformen svar på. Det er ikke mangelen på felles planlegging mellom geografisk store kommuner i Distrikts-Norge som er problematisk. Hovedproblemet er hvordan en kan få til vekst og utvikling i distrikt med fraflytting. Større kommuner og fylker løser ikke dette. Kommunereform og regionreform er i realiteten en sentraliserings- og sparereform som i noen tilfeller vil forsterke problemene, fordi regjeringen ikke vil bruke virkemidler for å motvirke de tunge trendene som driver utviklingen.

Flertallet mener at skal regionnivået ha politisk legitimitet i befolkningen og bidra til mer deltakelse fra befolkningen i viktige beslutninger, må regionnivået ha økonomi til å løse sine primæroppgaver og myndighet over oppgaver som angår folk og skaper engasjement og som krever at en ser et stort geografisk område under ett for å løse oppgaven.

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det mangler en tydelig overføring av midler fra staten til fylkeskommunene som står i stil med de utgiftene fylkene får i forbindelse med regionreformen. Ressursoverføring knyttet til integreringsoppgaver og kulturminneforvaltning samsvarer ikke med fylkenes ressursbehov. Flertallet viser til at vedtaket om å overføre ansvaret for forvaltning, utbygging og drift av fiskerihavneanlegg til de nye regionene har ført til at all planlegging av fiskerihavnprosjekter har stoppet helt opp. Prosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan etter 2019, vil gå en svært usikker framtid i møte. Flertallet viser til at flere fylkeskommuner uttrykker at de vurderer det som direkte uansvarlig å gå inn på en avtale om overtakelse av fiskerihavner fra staten, før rammetilskuddet økes til et nivå som gjør regionene i stand til å ivareta disse oppgavene. Fylkeskommunene viser samtidig til gamle tilstandsrapporter på havnene og krever oppjusterte anslag på vedlikeholdsbehov, samt at behov for klimatilpasning av havnene tas med inn i budsjettet. Vedlikehold og utbygging av disse anleggene krever en svært spesiell kompetanse, som Kystverket besitter. En fragmentering av ansvar og finansiering vil gi en dårligere forvaltning av eksisterende og nye fiskerihavneanlegg og vil kunne medføre lavere kompetanse og økt byråkrati samlet sett. Flertallet mener gjennomføringen av regionreformen og oppgaveoverføringen er særdeles mangelfull og uryddig. Fylkeskommunene må få kompensert økonomisk for de oppgavene de skal løse, og de statlige virksomhetene som skal få færre oppgaver må få en tilsvarende budsjettreduksjon for å sikre at fylkene faktisk har ressurser til å løse sine oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under ramme 18.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foreslått en styrking av rammetilskudd til fylkeskommuner med 1,9 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Innenfor denne rammen gis det rom for følgende satsinger:
Fylkesvei (særskilt fordeling)	1 000
Regional utvikling	300
Klimavennlige ferjer og båter (særskilt fordeling)	200
Ras og skredsikring på fylkesveier (særskilt fordeling)	200
Yrkesfag. Øke lærlingtilskuddet med 3 000 kr (særskilt fordeling)	60
Yrkesfag. Etablere vekslingsmodeller i alle fylker	7
Yrkesfag. Oppdatering av utstyr	63
Yrkesfag. Formidling av læreplasser	10
Styrke tannhelsetilbudet til eldre	21

Disse medlemmer mener regjeringens såkalte satsing på 100 mill. kroner til næringsviktige fylkesveier ikke er i nærheten av å stå i stil med behovet. I tillegg har mer ekstremvær medført store ødeleggelser som følge av flom og ras. Behovet for forebyggende arbeid med flom- og skredsikring blir en omfattende oppgave i årene fremover. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor prioriterer å styrke bevilgningene til tiltak mot ras, skred og flom i sitt alternative statsbudsjett for 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og egen tabell under ramme 18 om styrking av fylkeskommunens økonomi.

Dette medlem viser til egne forslag og merknader i Innst. 405 (2018–2019) om å styrke fylkeskommunenes mulighet til å bidra til omstilling til fornybare og klimavennlige arbeidsplasser og næringsarbeid. Inntil dette er avklart, må regionale tilskuddsmidler beholdes som tilskudd og ikke innlemmes i rammebevilgningen. Dette medlem viser også til egne forslag i alternativt budsjett om å styrke disse tilskuddene på ramme 6 med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange fylker melder om at det følger for lite penger med til oppgaveoverføringen som innebærer at de må foreta kutt. Dette medlem påpeker at fylkene ikke har fått kompensert ekstrautgiftene de får ved overføring av oppgaver innen kulturminneforvaltningen, fiskerihavnene og fylkesveiadministrasjon og viser til egne forslag i alternativt budsjett om å styrke statens bidrag til disse oppgavene med 70 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til egne merknader i innstillingen om regionreformen om at overføringen av fylkesveiadministrasjon var altfor dårlig utredet. Flertallet viser for øvrig til egne merknader og forslag i Innst. 312 L (2018–2019). I ettertid har det vist seg at kritikken var riktig. Det er uansvarlig saksbehandling når regjeringen først i november 2019 kom med sine forslag til økonomisk opplegg for overføringene av fylkesveiadministrasjonen til Stortinget, der det fremdeles er mange spørsmål som er uavklart og finansiering som mangler.

Flertallet mener prinsipper for overføring av fylkesveiadministrasjon må være at det er kostnadene ved å utføre oppgaven som skal legges til grunn for den økonomiske overføringen fra staten til fylkeskommunen. Flertallet mener at også midler til IKT, en del av utstyrsparken og utgifter til administrasjon må overføres fra staten til fylkeskommunene.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig komme til Stortinget med full finansiering av overføringen av fylkesveiadministrasjonen fra staten til fylkeskommunene.»

Flertallet viser til at konsekvensene for noen av kystfylkene grunnet omlegging av delkostnadsnøkkelen for båt og ferger er uheldig. Flertallet viser til Dokument 8:75 S (2018–2019) og Innst. 249 S (2018–2019) om å styrke fylkene som har store utgifter til ferge og båtdrift. Flertallet viser til at det er uttrykt stor bekymring fra Rogaland, Nordland og andre kystfylker over at omleggingen fører til kutt i tilbudet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige bevilgninger til hurtigbåter snarest mulig.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak om at all kollektivtransport på sjø skal være null- og lavutslippstransport innen 2025. Dette har ført til store ekstrakostnader i en overgangsfase.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til satsinger på klimavennlige ferjer og båter, jf. Innst. 2 S (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til satsinger på klimavennlige ferjer og båter i de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det ikke foreslås noen endringer i finansieringsordningen for fylkene til ferjer og hurtigbåter i 2020, og at det foreslås at det gis samme støttenivå til fylkene om de velger å kjøre gamle dieselferjer eller investere i omlegging til nullutslipp i tråd med stortingsvedtaket. Dette er et område der klimagassutslippene kan kuttes raskt og mye, samtidig som det gir gode ringvirkninger i industrien. Flertallet viser til at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak 957 (2016–2017)) som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig.»

Flertallet viser til at det i nærmeste tid skal inngås et stort antall nye kontrakter for fylkeskommunal kollektivtrafikk som vil vare i åtte–ti år. Hvis ikke fylkene har tilstrekkelig sikkerhet for merkostnaden ved å investere i utslippsfrie løsninger, risikerer vi at anbudene låses til ferjer med fossilt drivstoff helt til 2030. Flertallet viser til Sogn og Fjordane, som skal ha 18 hurtigbåtsamband på anbud i år. Flertallet viser til at det trengs økonomisk forutsigbarhet for fylkene for hele kontraktsperioden, ti år fram i tid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2021 legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk heretter skal baseres på nullutslippsteknologi, og at inntektssystemet til fylkene heretter sikrer finansiering av nødvendig omstilling til nullutslippsløsninger i all kollektivtrafikk.»

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 hvor det foreslås en økt satsing på kollektivtilbudet i fylkene med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, samt 300 mill. kroner ekstra i tilskudd til nullutslipps-kollektivtrafikk, som for eksempel elferjer.

4.3.3 Kap. 573 Kommunereform

4.3.3.1 Post 60 Kommunesammenslåing

Komiteen viser til at i kommunereformen er hittil 119 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Fra 1. januar 2020 vil det være 356 kommuner i Norge.

Komiteen merker seg at de sammenslåtte kommunene får utbetalt 820,4 mill. kroner i 2020 i reformstøtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er fornuftig med endringer i kommunestrukturen der dette betyr en styrking av tjenestetilbudet for innbyggerne. Endringene skal baseres på frivillighet og gode lokale prosesser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier er motstander av kommune- og regionreformene fordi de fører til sentralisering og svekket folkestyre. Disse medlemmer mener at eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige, og at det bør gjennomføres lokale folkeavstemninger før det treffes vedtak. Signalene fra regjeringen om ytterligere runder med kommunesammenslåing vitner om manglende respekt for lokaldemokratiet. Nå må kommunene få ro til å konsentrere seg om å tilby gode tjenester til sine innbyggere.

Disse medlemmer viser til at det er store demografiske utfordringer i mange distriktskommuner. Disse forsvinner ikke ved kommunesammenslåing som selvsagt heller ikke gjør befolkningen yngre. Skal disse kommunene kunne rekruttere og beholde nødvendig kvalifisert personell og kunne ta i bruk fornuftig velferdsteknologi, kreves det god kommuneøkonomi, samarbeid med nabokommuner om spesialiserte funksjoner og systematisk jobbing for heltid.

Disse medlemmer viser til at det er behov for en tillitsreform også i kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å bruke mindre tid på rigide kontrollsystemer basert på NPM. Disse medlemmer mener fagkompetansen må brukes mer i direkte oppgaveløsning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Stangehjelpen som gir et lavterskeltilbud innen psykisk helse med høy faglig kompetanse og med redusert byråkrati. Det er utformet og organisert slik at en ikke trenger henvisning. Det er kort eller ingen ventetid, tilbudet er ofte gratis, og det handler nettopp om det som er viktig for å mestre livet sitt. Det senker terskelen for å ta kontakt.

Dette medlem vil også vise til at Oslo kommune har utviklet en tillitsmodell innen hjemmebaserte tjenester.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og normer, men underfinansiering. Dette medlem viser til en rekke undersøkelser som viser til dels grove brudd på rettigheter til sårbare mennesker, innen barnevern, omsorg for utviklingshemmede, brudd på menneskerettigheter i eldreomsorg og manglende individuell tilrettelegging i skolen. Dette viser at enkeltmenneskers rettigheter ikke ivaretas godt nok i dag, og det er ikke større slingringsmonn i lovverket som er riktig veg å gå. Tvert imot trengs høyere kvalitet, mer handlingsrom til faglig godt arbeid og ivaretakelse av behov og rettigheter til mennesker med store omsorgsbehov og i skolen.

Dette medlem viser til at både de usosiale kuttene i AAP og det faktum at bostøtten er sterkt svekket, gjør at mange flere arbeidsløse mennesker med helseproblemer blir fattige og påfører kommunene økte utgifter til sosialhjelp. Regjeringen har ikke kompensert kommunene for de reelle ekstrautgiftene, og heller ikke satt kommunene i stand til å følge opp disse menneskene med kvalifiseringsprogram eller andre tiltak slik regjeringen sier de forventer. Dette er svært kritikkverdig. De 90 mill. kroner som kompensasjon til kommunene foreslått i revidert nasjonalbudsjett for 2019 er svært lite sett opp mot de reelle utfordringene kommunene møter etter regjeringens innstramninger.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil endre reglene for AAP slik at tiltakene og oppfølgingen skal ta utgangspunkt i behovene og den tiden det tar å avklare, enten til arbeid eller uføretrygd, bemanne Nav slik at de kan gi raskere og tettere oppfølging og endre tiltakene slik at kvaliteten heves og blir mer reelt kompetansehevende slik at mulighetene for å komme i arbeid økes. Dette medlem viser til Representantforslag 80 S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Arne Nævra, Karin Andersen, Sheida Sangtarash, Freddy André Øvstegård, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om trygghet, verdighet og skikkelig hjelp for folk som trenger arbeidsavklaringspenger og forslag fremmet i Innst. 266 S (2018–2019).

Dette medlem viser til at regjeringen vil innlemme en rekke målrettede tilskudd i rammen til kommunene. Det er fortsatt mangel på psykologer i kommunene. Dette medlem mener det fortsatt er behov for øremerking av dette tilskuddet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fortsatt øremerke tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.»

Dette medlem viser til at regjeringen vil innlemme tilskudd til dagaktivitet til hjemmeboende personer med demens i rammen til kommunene. Det er fortsatt veldig langt igjen til vi har en trygg demensoppfølging for alle som trenger det, og det er derfor fortsatt behov for å sikre at det er særlige midler til denne opptrappingen.

Dette medlem viser til at regjeringen vil utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. De seks kommunene som allerede deltar i forsøket, og tre av kommunene som disse skal slå seg sammen med, vil delta i forsøket ut 2022.

Dette medlem viser til at til tross for at forsøkskommunene har fått økt sine overføringer til eldreomsorgen mer enn de andre kommunene, så har forsøket hittil ikke bidratt til å utvikle omsorgen for eldre på en måte som får vesentlig betydning for kvaliteten. Dette medlem viser til forslag om økt kommuneramme og ulike satsinger for bedre omsorg i alle kommuner, og at det er en bedre metode for økt kvalitet enn stykkprisfinansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i Innst. 119 S (2018–2019) om behovet for å sikre og styrke kompetansen i kommunesektoren når det gjelder klima, miljø og naturforvaltning. Dette medlem viser til at tap av natur og biologisk mangfold er en stor og alvorlig trussel på linje med klimatrusselen. Kommunesektoren har et stort forvalteransvar for natur og artsmangfoldet. Dette medlem viser til at Det internasjonale naturpanelet (IPBES) la fram sin rapport i mai 2019 som viser at tapet av natur er alarmerende også i Norge. Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 151 S (2018–2019) fra Sosialistisk Venstreparti om å ta bedre vare på naturmangfold og viktig norsk natur.

4.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

4.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser til at det er hver enkelt kommune som har ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til de som har krav på dette. Komiteen viser til helse- og omsorgstjenesteloven.

Komiteen viser til at det i utgangspunktet skal være kommunens frie inntekter som skal finansiere helse- og omsorgstjenester, inkludert ressurskrevende tjenester. Det er store variasjoner i behovet for ressurskrevende tjenester blant kommunene. Det har foreløpig vært vanskelig å finne objektive kriterier i inntektssystemet som kan fange opp denne kostnadsvariasjonen. Komiteen viser til egen tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester som et supplement til kommunenes frie inntekter.

Komiteen viser til at kommunene får refundert deler av utgiftene til brukere som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester. Det kan blant annet være mennesker med nedsatt funksjonsevne, psykisk utviklingshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. Komiteen viser til forslag til statsbudsjett for 2020 hvor det foreslås at kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2019 til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på 1 361 000 kroner. Dette er en økning i innslagspunktet på 50 000 kroner ut over det som følger av anslått lønnsvekst for 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen med statsbudsjettet for 2020 sender en ekstraregning til kommunene på 350 mill. kroner på ordningen med ressurskrevende tjenester. Tall fra KS viser at kommunenes egenfinansiering i denne ordningen har økt med rundt 1 mrd. kroner de siste årene. Dette reduserer kommunenes økonomiske handlingsrom. Flertallet viser til respektive partiers alternative statsbudsjetter der regjeringens kutt reverseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det har vært en betydelig vekst i ordningen. Fra 2013 har statens bidrag til dekning av kommunenes utgifter reelt sett økt med om lag 2,7 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at innslagspunktet for den statlige andelen av ressurskrevende tjenester har økt kraftig under dagens regjering. De siste fire årene har dette påført kommunene betydelige kostnadsøkninger. I noen kommuner har den kommunale andelen økt så kraftig at man lokalt vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunens kostnader til denne oppgaven. Disse medlemmer mener dette kan være en betydelig belastning for menneskene som mottar disse tjenestene ettersom finansieringen stadig vokser på kommunenes budsjetter. Disse medlemmer mener dette er uholdbart og at staten må sikre en stabil finansieringsmodell til det beste for menneskene som trenger disse tjenestene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i innstillingene om kommuneproposisjonen for 2019 og for 2020 om det store behovet for å styrke den statlige medfinansieringen i ordningen med særlig ressurskrevende tjenester. På tross av at utskrivingspraksisen fra sykehus gjør at kommunene får ansvar for stadig flere og stadig alvorligere syke pasienter, tar ikke regjeringen høyde for dette i budsjettforslaget. Kommunene er underfinansiert for å klare disse oppgavene generelt, og dette slår spesielt tungt ut i mindre kommuner, der demografien også på generelt grunnlag ofte gir høye kostnader i omsorgen. Skal kommunene kunne ta ansvar for disse innbyggerne som trenger høykompetente og kostbare tjenester, må staten ta et større finansielt medansvar enn i dagens ordning som dagens regjering har svekket gjentatte ganger.

Dette medlem viser til at regjeringen nok en gang har økt kommunenes egenandel og vil gå imot dette. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det er foreslått at posten økes med 350 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at relevante kostnader kommunene har, som bl.a. følger av kvalitetsforskriften og tidlig utskriving av pasienter, regnes med i grunnlaget for den kommunale egenandelen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram ulike modeller for å øke statens medfinansiering av ordningen med særlig ressurskrevende tjenester og utvide ordningen til innbyggere over 67 år.»

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Dette medlem viser til rapporten «Mitt liv – mitt ansvar!» fra ULOBA – Independent Living Norge, som dokumenterer at flere opplever å få redusert sitt tilbud, kampen om å få nok timer er blitt hardere, mange gis mindre selvbestemmelse, det settes mer fokus på basale krav enn selvbestemmelse, det er økt kontroll og rapportering, reiseforbud med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og mer institusjonalisering. Dette medlem mener dette er svært alvorlig, og viser til egne forslag og merknader under behandlingen av lovfestingen, jf. Innst. 294 L (2013–2014) og Prop. 86 L (2013–2014).

Dette medlem viser også til behandlingen av Representantforslag 50 S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Sheida Sangtarash og Solfrid Lerbrekk om tiltak for familier med store pleie- og omsorgsbehov hvor en rekke forslag om styrking av BPA ble fremmet i Innst. 216 S (2018–2019).

Dette medlem mener at BPA må bli et hjelpemiddel lagt til og finansiert over folketrygden. Dette medlem mener også det raskt må innføres forskriftshjemmel om retten til brukerstyrt personlig assistanse.

4.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser også til at likestilt demokrati forutsetter at alle som vil, får avgi stemme hemmelig. Dette var ikke tilfelle ved siste valg, der over 50 blinde og svaksynte ikke fikk mulighet til å stemme hemmelig. Flertallet viser til forslag i Innst. 16 S (2017–2018) om å sikre en digital e-valgløsning for kommende valg og ut fra disse erfaringene etablere en permanent ordning for både stortingsvalg og kommunevalg.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre e-valgløsninger for blinde og svaksynte ved kommende kommune- og fylkestingsvalg og stortingsvalg.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Valgdirektoratet har fått gjennomført en ekstern evaluering av tilgjengeligheten for velgere med nedsatt syns- og bevegelsesevne ved valget i 2019, basert på spørreundersøkelser og observasjonsstudier. Direktoratet vil frem mot stortingsvalget i 2021 følge opp denne evalueringen, og foreslå tiltak med sikte på enda bedre tilgjengelighet for velgere med særskilte behov. Det vil være naturlig å involvere brukerorganisasjonene i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser videre til at Valglovutvalget skal levere sin utredning med forslag til ny valglov innen utgangen av mai 2020. Utvalget ser på alle deler av valgordningen og valggjennomføringen, herunder bruk av teknologi ved valg og hvordan man kan sikre god tilgjengelighet for alle velgere. Utredningen sendes på en bred høring, før forslag til ny valglov blir fremmet for Stortinget. Eventuelle endringer i regelverket bør være basert på utvalgets utredning.

4.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Valgdirektoratets oppgaver har direkte betydning for gjennomføring av valg. En nedleggelse av Valgdirektoratet vil innebære at arbeidet som i dag utføres her, må overføres til en annen statlig myndighet. Det er ikke grunnlag for å anta at det vil føre til en reell innsparing, og det må også påregnes kostnader til omorganisering. Valgdirektoratets hovedoppgaver er forvaltning, drift og utvikling av IT-systemet kommunene benytter i valgavviklingen, samt opplæring og brukerstøtte. Dette er ikke kjernevirksomhet i et departement. Valgdirektoratet er i dag lokalisert i Tønsberg.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati. Det foreslås i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 å avvikle Valgdirektoratet.

4.3.6 Kap. 579 Valgutgifter

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader.

Førre kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

4. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

4.1 Innledning

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

4.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Kommunene

Fylkeskommunene

4.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Velferd starter i kommunene

En sterk distriktspolitikk

Sosiale saker

Skole

Barnehage

Kulturskolen

Storby og vekstkommuner

Lokale helsetjenester

Særlig ressurskrevende tjenester

Klima

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

4.3.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

4.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd

4.3.1.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

4.3.1.4 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 572, post 64

4.3.1.5 Post 65 Regionsentertilskudd

4.3.1.6 Post 67 Storbytilskudd

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

4.3.3 Kap. 573 Kommunereform

4.3.3.1 Post 60 Kommunesammenslåing

4.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

4.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

4.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

4.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

4.3.6 Kap. 579 Valgutgifter