4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Komiteens tilråding under kapittel 7 i innstillingen.

Dette forslaget summerer seg til 191 890 319 000 kroner, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020). Nettobeløpet avviker ikke fra forslagene i Prop. 1 S (2019–2020) med Tillegg 1 (2019–2020). Se tabell 3a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 18 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 3a. Det blir vist til Innst. 2 S (2019–2020), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2019–2020), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgningen under ramme 18.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter opp om regjeringens politikk, der det overordnede målet er å gi muligheter for alle. Disse medlemmer understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati og støtter målet om en enklere hverdag for innbyggerne, og fortsatt styrking av de sosiale sikkerhetsnettene. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er således et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Fra 2020 etableres 43 nye kommuner. Dette kan gi muligheter for større fagmiljøer og hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunereformen fortsetter, gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte fremtidens utfordringer. Disse medlemmer merker seg at det for 2020 legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på knapt 3,2 mrd. kroner. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen for 2020.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene regjeringen har styrt, og at man nå har det laveste antallet kommuner på ROBEK siden registeret ble opprettet i 2001.

Disse medlemmer viser til at det blant annet gir rom for oppfølging av opptrappingsplan på rusfeltet med 150 mill. kroner, og med 400 mill. kroner til tidlig innsats i skolen. Disse medlemmer støtter også innlemming i rammetilskuddet av tilskudd til etablering og tilpasning av bolig på om lag 500 mill. kroner og regional- og distriktspolitiske tilskudd på 100 mill. kroner.

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktige tjenester i folks hverdag og noe av det viktigste man kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene mener disse medlemmer vi må prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi. Derfor har Arbeiderpartiet de siste årene foreslått mer penger til kommunene enn regjeringen.

Disse medlemmer viser til at kommunene har store uløste oppgaver. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2020 presentert det dårligste økonomiske opplegget for de frie inntektene i kommunesektoren med en realvekst på kun 0,3 prosent. Det er den laveste veksten noen regjering har presentert de siste 15 årene. Regjeringens opplegg svarer ikke på de utfordringene kommunene står overfor.

Disse medlemmer har større ambisjoner for velferden til vanlige folk, og derfor prioriteres kommunenes økonomiske handlingsrom i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020. Dette vil legge til rette for at kommunene skal kunne gi bedre tjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer mener det er påkrevd med en kraftig økning i veksten i kommunene og fylkeskommunenes inntekter.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet prioriterer en inntektsvekst for kommunesektoren på 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2020. Veksten fordeles mellom kommunene og fylkeskommunene. I tillegg styrkes toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. Arbeiderpartiets budsjettforslag inneholder også en rekke andre satsinger som er bra for tjenestetilbudet kommunene gir til innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil styrke kommunenes inntekter med 2,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil gi rom for at kommunene blant annet kan satse på flere barnehageplasser, styrke kvaliteten i barnehagene, sørge for flere lærere og tidlig innsats i skolen og styrke eldreomsorgen og forebyggende helsearbeid blant barn og unge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen, i tillegg til et dårlig kommuneopplegg, nok en gang velger å sende en ekstraregning til kommunene på ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke ordningen med 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil styrke fylkeskommunenes inntekter med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil bety en økt innsats for videregående opplæring med vekt på yrkesfagene, fornying og opprusting av fylkesveinettet og et bedre tilbud innen kollektivtransport. I tillegg styrkes satsingen på arbeidsplasser og verdiskaping lokalt og regionalt gjennom å øke midler til regionale utvikling med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2020 gir kommunene en trippel smell:

• 1. Svært lav inntektsvekst som gjør at mange kommuner må kutte i tjenestetilbudet.

• 2. Kutter i ordninger slik at kommunene må ta en større del av regningen, eller gir kommunene pålegg og oppgaver som ikke fullfinansieres.

• 3. Innskrenker kommunenes mulighet til å skaffe seg egne inntekter til velferdssatsinger gjennom eiendomsskatt.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 har presentert det dårligste økonomiske opplegget for de frie inntektene i kommunesektoren noen regjering har presentert de siste 15 årene. Regjeringen foreslår en vekst i de frie inntektene på kun 0,3 pst.

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte veksten i de frie inntektene de to siste årene er den laveste på lang tid – der 2020-budsjettet er spesielt dårlig. Regjeringen sørger for en svært stram kommuneøkonomi.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner får en realnedgang i sine inntekter neste år. 84 pst. av kommunene vil få mindre å rutte med i frie inntekter i 2020 enn de har i 2019, fremgår det av statsbudsjettet. KS har gjennomført en undersøkelse som viser at netto driftsresultat i kommunene neste år kan bli svært lavt, og langt under anbefalt nivå.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i tillegg sender ekstraregninger til kommunene, overfører oppgaver som ikke fullfinansieres, og strammer inn på kommunenes mulighet til å skaffe seg egne inntekter.

Eksempler på dette er:

• Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen å svekke denne ordningen med ytterligere 350 mill. kroner. Totalt har kommunenes egenfinansiering i denne ordningen økt med rundt 1 mrd. kroner de siste årene.

• Innskrenke mulighetene til å kreve inn eiendomsskatt. Kutter makssatsen til 5 promille og skal ytterligere ned til 4 promille. Innfører reduksjonsfaktor som gir lavere skattegrunnlag – dette rammer mange kommuner som vil merke at inntektsmulighetene begrenses.

• AAP og sosialhjelp. Trolig underfinansiert ved at kommunene får høyere sosialhjelpskostnader enn de er kompensert for.

• Kommunenes utgifter innenfor pleie- og omsorgsområdet har økt mer enn befolkningsutviklingen tilsier de siste årene. Når kommuneoppleggene fra regjeringen er dårlige, betyr det ekstra stramme kommunebudsjetter. Regjeringens svake kommuneopplegg ruster ikke kommunene for det økende behovet innenfor pleie- og omsorgsområdet.

• Innlemming i rammen av tilskuddet til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende person med demens før ordningen er fullt opptrappet. Mange kommuner taper penger på det.

Disse medlemmer mener summen av alt dette gjør at mange kommuner er i en svært vanskelig økonomisk situasjon når budsjettene skal vedtas rundt omkring i kommunestyrene. Disse medlemmer mener regjeringen har hovedansvaret for at mange kommuner har trang kommuneøkonomi. Det er ikke slik at det nå er enkeltkommuner som sliter med å få budsjettene til å gå opp. Det er en lang rekke med kommuner som sliter. Årsaken er at landet har en regjering som ikke prioriterer velferd og arbeidsplasser i hele landet.

4.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener kommunene og fylkeskommunene som tjenesteprodusenter og samfunnsutviklere er grunnmuren i vårt folkestyre. Motstanden mot kommune- og regionreformen skyldes at det fører til sentralisering og svekket folkestyre. Målet om desentralisering, og behovet for å dele makt og innflytelse mellom ulike deler av landet, er forankret i ideen om et aktivt folkestyre.

4.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2019–2020) og Prop. 1 S (2019–2020) Tillegg 1, jf. Innst. 2 S (2019–2020), og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteen viser til at kommunene er et selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå med ansvar for grunnleggende velferdstjenester til sine innbyggere. Kommunenes rolle som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena er helt sentral. Komiteen mener at lokaldemokratiet utgjør kjernen i folkestyret, og at lokale folkevalgte skal få tillit og ansvar i rollen som folkevalgt. For å sikre gode velferdstjenester til innbyggerne må kommunene sikres gode rammevilkår, og det lokale selvstyret må respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter. Komiteen merker seg at det legges opp til en vekst i frie inntekter på 1,3 mrd. kroner i 2020. I departementets omtale i budsjettet er 550 mill. kroner satt av til satsinger innenfor rusfeltet, og tidlig innsats i skolen, samt at merkostnader til demografi vil utgjøre 900 mill. kroner av den totale rammen av frie inntekter. Reduserte kostnader til pensjon på 450 mill. kroner gjør at det reelle økte handlingsrommet for kommunesektoren er 300 mill. kroner. Midlene går til kommunene, mens fylkene får null vekst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til KS’ kommentarer til statsbudsjettet hvor det vises til underfinansiering av bemanningsnormen i de kommunale barnehagene med 275 mill. kroner og nye kutt i finansieringsordningen til ressurskrevende tjenester tilsvarende 350 mill. kroner i merutgifter til kommunene. Flertallet merker seg kommunene og KS’ bekymring for en sterk økning i utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene de siste år. Flertallet merker seg ettervirkningene av omleggingen av inntektssystemet for kommunene, som sammen med økende utgifter, innskrenkede muligheter for inntekter gjennom lokal beskatning og mindre utjevning av forskjeller mellom kommunene, bidrar til økende forskjeller blant kommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommuneøkonomien er styrket med om lag 30 mrd. kroner med denne regjeringen, og at driftsresultatene i kommunene er høye. Det har blant annet resultert i det laveste antallet kommuner på ROBEK-listen siden listen ble etablert på tidlig 2000-tall. Videre viser disse medlemmer til at den årlige veksten i frie inntekter per innbygger har vært om lag på samme nivå som under forrige regjering, som medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti den gang omtalte som svært gode. Disse medlemmer mener derfor kritikken de samme medlemmene kommer med nå, lyder hult.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens egne tall som viser at veksten i de frie inntektene i perioden med rød-grønn regjering i snitt økte med 1,8 pst. årlig. Med dagens regjering og budsjettforslaget for 2020 er den årlige veksten nede i 1,2 pst. En forskjell på 0,6 prosentpoeng årlig tilsvarer om lag 2,4 mrd. 2020-kroner. Over år har dermed kommunene med dagens regjering gått glipp av mange milliarder kroner.

Flertallet viser til de generelle merknadene når det gjelder prioritering av vekst i kommuneøkonomien.

Flertallet viser til at disse partier er imot å overføre ansvaret for skatteinnkrevingen fra kommunene til staten.

Flertallet viser til Stortingsvedtak nr. 81, 3. desember 2018, og ber regjeringen gjøre ny vurdering av kompensasjonsordningen slik at bortfall av eiendomsskatten for kommunene kommer nærmere faktisk tap.

Flertallet mener regjeringens erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig i overføringene til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er historisk høyt, og rekordmange kommuner har innført eiendomsskatt i perioden med regjeringen Solberg. Regjeringens politikk har en stor del av skylden for dette. Kommunene har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å håndtere de utgiftene de har, og regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er for store forskjeller på kommunenes inntekter nå. Det er viktig at alle kommuner har mulighet til å både innfri sine forpliktelser og til å drive god samfunnsutvikling til beste for innbyggerne og alle ulike virksomheter og aktiviteter som foregår i lokalsamfunnene. Inntektssystemets inntektsutjamning må derfor skjerpes.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2021 legge fram forslag om sterkere inntektsutjamning i kommunesektoren.»

Dette medlem viser til eget forslag i Innst. 405 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, om en ny og mer sosial modell for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, obligatorisk bunnfradrag og skjermingsordninger for vanskeligstilte som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag om å legge ned kommunale skattekontorer og overføre oppgavene til Skatteetaten. Flertallet mener det er uheldig at regjeringen nok en gang velger å gå inn for en sentraliseringsreform, og viser til at mange distriktskommuner med dette forslaget mister lokale arbeidsplasser. Flertallet merker seg at regjeringen argumenterer med at denne sentraliseringen vil gi en bedre og mer effektiv innkreving. Flertallet vil likevel påpeke at denne typen argumenter har blitt brukt for en rekke av regjeringens sentraliseringsprosjekter, hvor resultatet ofte har blitt det stikk motsatte. Flertallet viser til de respektive partiers alternative statsbudsjetter hvor det foreslås å gå imot denne endringen.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke gjennomføre den planlagte sentraliseringen av de kommunale skattekontorene og videreføre nåværende ansvarsfordeling mellom stat og kommune.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til merknader i Innst. 4 L (2019–2020).

4.3.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommune- og regionreformen er en omfattende omstrukturering med mål om sterkere folkevalgte enheter. Derfor er det viktig at disse fylkene og kommunene nå får ro til å gjennomføre denne omstruktureringen og rigge seg for å kunne ta imot større oppgaver for staten, fremfor å rigge seg for demontering med støtte fra nasjonale opposisjonspartier.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 2017 vedtok at inntektssystemet ikke skal brukes til videreføring av kommunereformen. Dette vedtaket har delvis begrenset regjeringens muligheter til å tvinge frem kommunesammenslåinger. Likevel har fylkesmennene fått oppdrag om å jobbe for å få på plass flere kommunesammenslåinger i sitt fylke. Disse medlemmer mener det er unødvendig å ha flere runder med kommunesammenslåing. Kommuner som har sagt nei til sammenslåing for få år siden, skal ikke trenge å gjennomføre samme prosess igjen. Kommunene må få ro til å konsentrere seg om å tilby gode tjenester til sine innbyggere, sammenslåingsprosesser er svært ressurskrevende både i form av administrative, politiske og økonomiske ressurser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2020 kutter støtten til fylkesmennenes arbeid med nye runder med kommunesammenslåing. Posten er følgelig redusert med 13 mill. kroner i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020.

4.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under ramme 18.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at kommuner og fylkeskommuner tilbyr grunnleggende tjenester til innbyggerne. Ved å styrke rammeoverføringene prioriterer Senterpartiet kommunenes muligheter til å gi gode tjenester nær folk også i årene fremover. Økte overføringer til kommuner og fylkeskommuner gir en styrking av barnehage, skole og eldreomsorg – tjenester som kommer alle innbyggere til gode. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en generell styrking av kap. 571 Rammetilskudd til kommuner med 2 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Kommunene har fått en rekke økte utgifter til bemannings- og pedagognorm i barnehage og grunnskole, og økte kostnader til sosialutgifter særlig som følge av endringene i regelverket om arbeidsavklaringspenger. En betydelig større del av utgiftene knyttet til ressurskrevende tjenester og økte utgifter til helse- og omsorgssektoren de senere årene er betydelige ansvarsområder for kommunene som blir mer ressurskrevende for hvert år. De økte utgiftene må dekkes av kommunenes frie inntekter, derfor er det spesielt viktig å styrke kommuneøkonomien.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er imot statlig finansiering av eldreomsorg. Derfor foreslås det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 å avslutte prøveordningen med statlig finansiert eldreomsorg fra 1. mai 2020 og overføre midlene (666,3 mill. kroner) til kommunene som er del av forsøksordningen.

Disse medlemmer vil videreføre dagens ordning med kommunal skatteoppkreving. I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 foreslås det derfor å videreføre bevilgningene til kommunene (644,4 mill. kroner) motregnet mot bevilgning på finansdepartementets budsjett (558,3 mill. kroner). Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foreslått 3,8 mrd. kroner i økte overføringer til kap. 571.60, hvorav 2500 mill. kroner er til frie inntekter til kommunene, mens 666,3 mill. kroner er begrunnet med avvikling av statlig finansiering av eldreomsorg og 644,4 mill. kroner er begrunnet med videreføring av kommunal skatteoppkreving.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin generelle merknader og egen tabell under ramme 18.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 2016 vedtok å overføre finansieringsansvaret for frivilligsentralene til kommunene. Det ble lagt opp til en overgangsperiode på fire år fra 2017. Tidligere har alle kommuner som har frivilligsentral fått tildelt et likt beløp og med ekstra midler til kommuner som har flere sentraler. Dette er vedtatt endret fra 2021, hvor tilskuddet i stedet skal fordeles basert på innbyggertall. Dette fører til en betydelig omfordeling av midler, hvor de største kommunene får mer, mens mindre kommuner mister mesteparten av støtten til sin frivilligsentral. Frivilligsentralene er viktige møteplasser i lokalområder i hele landet. Disse medlemmer mener endringen er ødeleggende og ønsker derfor å sikre videre drift av frivilligsentralene ved å videreføre tilskuddene med samme fordeling som tidligere. Dette har skjedd med tilskuddet til veterinærvaktordningen som ble varslet omlagt våren 2019.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener regjeringen bør snu når det gjelder tilskuddet til frivilligsentralene. Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett er foreslått 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til fordeling til frivilligsentralene i kommunene og 2 mill. kroner til driftstilskudd til Norges frivilligsentraler.

4.3.1.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at tilskudd til frivilligsentraler ved en inkurie ble postert på feil kapittel. Tiltaket og midlene på 2 mill. kroner ble oppført på kap. 571, post 61, men skulle stått oppført på kap. 571, post 60.

4.3.1.4 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 572, post 64

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener skjønnsmidlene ikke skal brukes til å kompensere for eller stimulere til flere kommunesammenslåinger. Skjønnsmidlene er tiltenkt situasjoner når kommunene har uforholdsmessig store utgifter som ikke fanges opp i den faste delen i inntektssystemet, og ikke brukes til å smøre regjeringens kommune- og regionreformer.

4.3.1.5 Post 65 Regionsentertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener regionsentertilskuddet ikke er godt begrunnet, men et lokkemiddel for å få til kommunesammenslåinger det ellers ikke ville vært flertall for. Det er mange behov som det er mer påtrengende å få finansiert og som gjelder de fleste kommunene. Flertallet viser til de respektive partiers merknader og forslag i Innst. 405 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, samt alternative statsbudsjett for 2020, med forslag om å avvikle tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regionsentertilskuddet går til kommuner som etter en sammenslåing får mer enn om lag 8 000 innbyggere, og som blir et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet ble innført i 2017, etter omleggingen av inntektssystemet, og er videreført i perioden etter. Disse medlemmer legger til grunn at regionsentertilskuddet er et ordinært tilskudd i inntektssystemet, på samme måte som andre ulike regionalpolitiske tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regionsentertilskuddet er å oppfatte som et stimuleringstilskudd som ikke har noen begrunnelse i seg selv. I 2017 vedtok Stortinget at inntektssystemet ikke skal brukes til videreføring av kommunereformen, og disse medlemmer mener videreføringen av regionsentertilskuddet strider med vedtak 94 fattet i forbindelse med behandling av Dokument 8:2 S (2017–2018), Innst. 52 S (2017–2018). Disse medlemmer mener det er uheldig at overføringene til kommunesektorens ramme omfordeles på bakgrunn av vedtak om kommunesammenslåing, og ikke på bakgrunn av objektive kriterier med basis i demografi og geografi. Kommunerammen skal gi norske kommuner likeverdige muligheter til å yte tjenester til innbyggerne og å løse sine utviklingsoppgaver, ikke omfordeles som en form for premiering av kommuner som følger regjeringens ønsker i kommunereformen. Disse medlemmer viser til de respektives partiers alternative statsbudsjett for 2020, hvor regionsentertilskuddet er foreslått avviklet og bevilgningen omprioritert til fylkenes arbeid med distriktspolitikk og regional utvikling.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at et regionsentertilskudd for kommuner som får om lag 8 000 innbyggere etter sammenslåing, er innført som et tilskudd for å oppfordre til kommunesammenslåinger, og mener dette ikke har en naturlig plass i inntektssystemet. Reformtilskudd og engangstilskudd til sammenslåtte kommuner er innført for å dekke de omfattende kostnadene som følger av kommunesammenslåinger.

4.3.1.6 Post 67 Storbytilskudd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor storbytilskuddet er foreslått avviklet og bevilgningen omprioritert til fylkenes arbeid med distriktspolitikk og regional utvikling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at både vekstilskudd og storbystilskudd bør finansieres som et påslag til kommuneøkonomien uten uttrekk fra ramma, og viser til forslag om dette i Innst. 16 S (2018–2019).

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre ordningen med storby- og vekstkommunetilskudd slik at de legges som et påslag til de kommunene som kvalifiserer for tilskuddet uten fratrekk i rammen til alle kommuner.»

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteen viser til at fylkeskommunene har ansvaret for viktige oppgaver som blant annet videregående skoler og fagskoler, samferdsel, kultur og regionalt plan- og utviklingsarbeid. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Komiteen understreker viktigheten av rammetilskuddene for å sikre videre utvikling av fylkeskommunens ansvarsområder. Komiteen vil understreke fylkeskommunenes sentrale rolle som samfunnsutvikler, på kunnskapsfeltet, på samferdselsområdet og som tilrettelegger for næringslivet. For å kunne ivareta alle oppgaver tillagt fylkeskommunen, samt de nye oppgavene fylkene har fra 2020 i forbindelse med regionreformen, er det avgjørende at fylkeskommunene får økonomisk handlingsrom gjennom rammetilskuddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at budsjettforslaget legger opp til nullvekst til fylkeskommunene. Fylkene får følgelig redusert sitt økonomiske handlingsrom samtidig som regjeringens uttalte mål med regionreformen er å styrke fylkeskommunenes ansvar som regional utviklingsaktør. Nye oppgaver og en utvidet rolle som samfunnsutvikler skal følgelig løses innenfor reduserte rammer. Videre er flere av bevilgningene som overføres til fylkeskommunene fra 2020 redusert de senere år, noe som gjør at finansieringen av de nye oppgavene fra 2020 er underfinansiert.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommune- og regionreformen er en omfattende omstrukturering med mål om sterkere folkevalgte enheter. Derfor er det viktig at disse fylkene og kommunene nå får ro til å gjennomføre denne omstruktureringen og rigge seg for å kunne ta imot større oppgaver for staten, fremfor å rigge seg for demontering med støtte fra nasjonale opposisjonspartier.

Disse medlemmer viser til at nullvekst ikke betyr reduserte rammer. Det betyr at det videreføres reelt på samme nivå som i 2019. Disse medlemmer viser videre til at flere fylkeskommuner har reduserte utgifter knyttet særlig til færre elever i videregående opplæring, og at det foreslåtte opplegget dermed kan gi større handlingsrom dersom fylkeskommunene klarer å redusere sine utgifter i takt med utgiftsbehovet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fylkeskommunene må finansiere hele klasser og ikke nødvendigvis får reduserte utgifter av elevtallsnedgang. Flertallet viser til at både for fylker som opplever midlertidig nedgang i elevtall og for de som opplever varig nedgang, vil resultatet av regjeringens manglende finansiering bety redusert kvalitet, tilgjengelighet, færre valgmuligheter og flere unge elever på hybel. Det er en uønsket utvikling som regjeringen overser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de generelle merknadene når det gjelder prioritering av vekst i fylkeskommuneøkonomien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at situasjonen rundt overføring av ansatte og utstyr til veiadministrasjonen i fylkeskommunen ikke ble redegjort for før i en tilleggsproposisjon i november 2019, dette til tross for at ansvaret overføres til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Dette har skapt en svært krevende situasjon for fylkeskommunenes budsjettarbeid i høst, da redegjørelsen kom svært sent.

Det mangler fortsatt en rekke avklaringer rundt finansiering av utstyr og omstillingskostnader. Dette vil medføre betydelig økte utgifter for fylkeskommunene.

Flertallet merker seg at de sene og manglende avklaringene sammen med store omstillinger i Statens vegvesen bidrar til stor usikkerhet hos de ansatte. Flertallet mener denne situasjonen burde vært unngått.

Flertallet viser til KS’ kommentarer om at flere oppgaver overføres fra staten uten årsverkskompensasjon. Dette gjelder blant annet oppgaver tilknyttet Riksantikvaren, bredbånd, fiskerihavner, arbeidsmarkedstiltak og diverse forvaltningsoppgaver. Flertallet forventer at fylkeskommunene får overført de midler som staten har hatt i forbindelse med forvaltning av oppgaven, da hele reformen må fullfinansieres. Flertallet viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen ved behandling av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, understrekte at oppgavene må overføres sammen med ressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen fredag den 8. november 2019 fremmet et tilleggsnummer til statsbudsjettet som avklarer forholdene relatert til overføring av Sams vegadministrasjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2019–2020). Disse medlemmer merker seg at dette medfører at fylkene får tilført midler tilsvarende det som ble brukt til å utføre disse oppgavene i 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener fylkeskommunene må få overført tilstrekkelig med utstyr som trengs til drift og vedlikehold av fylkesveiene. Løsningen hvor overføringen av utstyr vil ta utgangspunkt i det Statens vegvesen ikke trenger til arbeid med riksvei, sikrer at Statens vegvesen har det utstyret etaten trenger til drift av riksveier, men er ikke en optimal løsning for fylkeskommunene. Dette vil kunne gi store variasjoner i hvor mye nytt utstyr fylkeskommunene må anskaffe, og kostnadene knyttet til det vil variere deretter. Stramme rammeoverføringer til fylkeskommunene, manglende overføring av utstyr og mangel på omstillingsmidler i overføringsprosessen vil føre til at fylkeskommunene må kutte i vedlikeholdsarbeid for å finansiere utstyr og organisering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil minne om det massive vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei og viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett for 2020 er prioritert 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til vedlikehold av fylkesvei.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener regjeringen viser liten vilje til å styrke det regionale folkevalgte nivå. Flertallet mener regionreformen bærer preg av å bli drevet fram av en regjering som primært ønsker å avvikle det folkevalgte nivået i fylkeskommunene. Flertallet mener at regjeringen og støttepartiene gjennom denne reformen driver med styrt avvikling av fylkesnivået, ikke styrking av det.

Flertallet mener at det er svært kritikkverdig av regjeringen å tvinge fylkeskommunene til å bruke så mye tid og ressurser på en reform som i realiteten svekker fylkesnivået kraftig. Flertallet mener det er feil å kaste bort tid og penger på å ommøblere hele norgeskartet uten å komme nærmere å løse de store utfordringene på klima og natur, på behovet for mer samarbeid mellom kommuner rundt byene om klima og miljøvennlig arealdisponering og transport. Det må løses, og det gir verken kommunereformen eller regionreformen svar på. Det er ikke mangelen på felles planlegging mellom geografisk store kommuner i Distrikts-Norge som er problematisk. Hovedproblemet er hvordan en kan få til vekst og utvikling i distrikt med fraflytting. Større kommuner og fylker løser ikke dette. Kommunereform og regionreform er i realiteten en sentraliserings- og sparereform som i noen tilfeller vil forsterke problemene, fordi regjeringen ikke vil bruke virkemidler for å motvirke de tunge trendene som driver utviklingen.

Flertallet mener at skal regionnivået ha politisk legitimitet i befolkningen og bidra til mer deltakelse fra befolkningen i viktige beslutninger, må regionnivået ha økonomi til å løse sine primæroppgaver og myndighet over oppgaver som angår folk og skaper engasjement og som krever at en ser et stort geografisk område under ett for å løse oppgaven.

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det mangler en tydelig overføring av midler fra staten til fylkeskommunene som står i stil med de utgiftene fylkene får i forbindelse med regionreformen. Ressursoverføring knyttet til integreringsoppgaver og kulturminneforvaltning samsvarer ikke med fylkenes ressursbehov. Flertallet viser til at vedtaket om å overføre ansvaret for forvaltning, utbygging og drift av fiskerihavneanlegg til de nye regionene har ført til at all planlegging av fiskerihavnprosjekter har stoppet helt opp. Prosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan etter 2019, vil gå en svært usikker framtid i møte. Flertallet viser til at flere fylkeskommuner uttrykker at de vurderer det som direkte uansvarlig å gå inn på en avtale om overtakelse av fiskerihavner fra staten, før rammetilskuddet økes til et nivå som gjør regionene i stand til å ivareta disse oppgavene. Fylkeskommunene viser samtidig til gamle tilstandsrapporter på havnene og krever oppjusterte anslag på vedlikeholdsbehov, samt at behov for klimatilpasning av havnene tas med inn i budsjettet. Vedlikehold og utbygging av disse anleggene krever en svært spesiell kompetanse, som Kystverket besitter. En fragmentering av ansvar og finansiering vil gi en dårligere forvaltning av eksisterende og nye fiskerihavneanlegg og vil kunne medføre lavere kompetanse og økt byråkrati samlet sett. Flertallet mener gjennomføringen av regionreformen og oppgaveoverføringen er særdeles mangelfull og uryddig. Fylkeskommunene må få kompensert økonomisk for de oppgavene de skal løse, og de statlige virksomhetene som skal få færre oppgaver må få en tilsvarende budsjettreduksjon for å sikre at fylkene faktisk har ressurser til å løse sine oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under ramme 18.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foreslått en styrking av rammetilskudd til fylkeskommuner med 1,9 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener regjeringens såkalte satsing på 100 mill. kroner til næringsviktige fylkesveier ikke er i nærheten av å stå i stil med behovet. I tillegg har mer ekstremvær medført store ødeleggelser som følge av flom og ras. Behovet for forebyggende arbeid med flom- og skredsikring blir en omfattende oppgave i årene fremover. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor prioriterer å styrke bevilgningene til tiltak mot ras, skred og flom i sitt alternative statsbudsjett for 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og egen tabell under ramme 18 om styrking av fylkeskommunens økonomi.

Dette medlem viser til egne forslag og merknader i Innst. 405 (2018–2019) om å styrke fylkeskommunenes mulighet til å bidra til omstilling til fornybare og klimavennlige arbeidsplasser og næringsarbeid. Inntil dette er avklart, må regionale tilskuddsmidler beholdes som tilskudd og ikke innlemmes i rammebevilgningen. Dette medlem viser også til egne forslag i alternativt budsjett om å styrke disse tilskuddene på ramme 6 med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange fylker melder om at det følger for lite penger med til oppgaveoverføringen som innebærer at de må foreta kutt. Dette medlem påpeker at fylkene ikke har fått kompensert ekstrautgiftene de får ved overføring av oppgaver innen kulturminneforvaltningen, fiskerihavnene og fylkesveiadministrasjon og viser til egne forslag i alternativt budsjett om å styrke statens bidrag til disse oppgavene med 70 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til egne merknader i innstillingen om regionreformen om at overføringen av fylkesveiadministrasjon var altfor dårlig utredet. Flertallet viser for øvrig til egne merknader og forslag i Innst. 312 L (2018–2019). I ettertid har det vist seg at kritikken var riktig. Det er uansvarlig saksbehandling når regjeringen først i november 2019 kom med sine forslag til økonomisk opplegg for overføringene av fylkesveiadministrasjonen til Stortinget, der det fremdeles er mange spørsmål som er uavklart og finansiering som mangler.

Flertallet mener prinsipper for overføring av fylkesveiadministrasjon må være at det er kostnadene ved å utføre oppgaven som skal legges til grunn for den økonomiske overføringen fra staten til fylkeskommunen. Flertallet mener at også midler til IKT, en del av utstyrsparken og utgifter til administrasjon må overføres fra staten til fylkeskommunene.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig komme til Stortinget med full finansiering av overføringen av fylkesveiadministrasjonen fra staten til fylkeskommunene.»

Flertallet viser til at konsekvensene for noen av kystfylkene grunnet omlegging av delkostnadsnøkkelen for båt og ferger er uheldig. Flertallet viser til Dokument 8:75 S (2018–2019) og Innst. 249 S (2018–2019) om å styrke fylkene som har store utgifter til ferge og båtdrift. Flertallet viser til at det er uttrykt stor bekymring fra Rogaland, Nordland og andre kystfylker over at omleggingen fører til kutt i tilbudet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige bevilgninger til hurtigbåter snarest mulig.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak om at all kollektivtransport på sjø skal være null- og lavutslippstransport innen 2025. Dette har ført til store ekstrakostnader i en overgangsfase.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til satsinger på klimavennlige ferjer og båter, jf. Innst. 2 S (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til satsinger på klimavennlige ferjer og båter i de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det ikke foreslås noen endringer i finansieringsordningen for fylkene til ferjer og hurtigbåter i 2020, og at det foreslås at det gis samme støttenivå til fylkene om de velger å kjøre gamle dieselferjer eller investere i omlegging til nullutslipp i tråd med stortingsvedtaket. Dette er et område der klimagassutslippene kan kuttes raskt og mye, samtidig som det gir gode ringvirkninger i industrien. Flertallet viser til at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak 957 (2016–2017)) som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig.»

Flertallet viser til at det i nærmeste tid skal inngås et stort antall nye kontrakter for fylkeskommunal kollektivtrafikk som vil vare i åtte–ti år. Hvis ikke fylkene har tilstrekkelig sikkerhet for merkostnaden ved å investere i utslippsfrie løsninger, risikerer vi at anbudene låses til ferjer med fossilt drivstoff helt til 2030. Flertallet viser til Sogn og Fjordane, som skal ha 18 hurtigbåtsamband på anbud i år. Flertallet viser til at det trengs økonomisk forutsigbarhet for fylkene for hele kontraktsperioden, ti år fram i tid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2021 legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk heretter skal baseres på nullutslippsteknologi, og at inntektssystemet til fylkene heretter sikrer finansiering av nødvendig omstilling til nullutslippsløsninger i all kollektivtrafikk.»

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 hvor det foreslås en økt satsing på kollektivtilbudet i fylkene med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, samt 300 mill. kroner ekstra i tilskudd til nullutslipps-kollektivtrafikk, som for eksempel elferjer.

4.3.3 Kap. 573 Kommunereform

4.3.3.1 Post 60 Kommunesammenslåing

Komiteen viser til at i kommunereformen er hittil 119 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Fra 1. januar 2020 vil det være 356 kommuner i Norge.

Komiteen merker seg at de sammenslåtte kommunene får utbetalt 820,4 mill. kroner i 2020 i reformstøtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er fornuftig med endringer i kommunestrukturen der dette betyr en styrking av tjenestetilbudet for innbyggerne. Endringene skal baseres på frivillighet og gode lokale prosesser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier er motstander av kommune- og regionreformene fordi de fører til sentralisering og svekket folkestyre. Disse medlemmer mener at eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige, og at det bør gjennomføres lokale folkeavstemninger før det treffes vedtak. Signalene fra regjeringen om ytterligere runder med kommunesammenslåing vitner om manglende respekt for lokaldemokratiet. Nå må kommunene få ro til å konsentrere seg om å tilby gode tjenester til sine innbyggere.

Disse medlemmer viser til at det er store demografiske utfordringer i mange distriktskommuner. Disse forsvinner ikke ved kommunesammenslåing som selvsagt heller ikke gjør befolkningen yngre. Skal disse kommunene kunne rekruttere og beholde nødvendig kvalifisert personell og kunne ta i bruk fornuftig velferdsteknologi, kreves det god kommuneøkonomi, samarbeid med nabokommuner om spesialiserte funksjoner og systematisk jobbing for heltid.

Disse medlemmer viser til at det er behov for en tillitsreform også i kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å bruke mindre tid på rigide kontrollsystemer basert på NPM. Disse medlemmer mener fagkompetansen må brukes mer i direkte oppgaveløsning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Stangehjelpen som gir et lavterskeltilbud innen psykisk helse med høy faglig kompetanse og med redusert byråkrati. Det er utformet og organisert slik at en ikke trenger henvisning. Det er kort eller ingen ventetid, tilbudet er ofte gratis, og det handler nettopp om det som er viktig for å mestre livet sitt. Det senker terskelen for å ta kontakt.

Dette medlem vil også vise til at Oslo kommune har utviklet en tillitsmodell innen hjemmebaserte tjenester.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og normer, men underfinansiering. Dette medlem viser til en rekke undersøkelser som viser til dels grove brudd på rettigheter til sårbare mennesker, innen barnevern, omsorg for utviklingshemmede, brudd på menneskerettigheter i eldreomsorg og manglende individuell tilrettelegging i skolen. Dette viser at enkeltmenneskers rettigheter ikke ivaretas godt nok i dag, og det er ikke større slingringsmonn i lovverket som er riktig veg å gå. Tvert imot trengs høyere kvalitet, mer handlingsrom til faglig godt arbeid og ivaretakelse av behov og rettigheter til mennesker med store omsorgsbehov og i skolen.

Dette medlem viser til at både de usosiale kuttene i AAP og det faktum at bostøtten er sterkt svekket, gjør at mange flere arbeidsløse mennesker med helseproblemer blir fattige og påfører kommunene økte utgifter til sosialhjelp. Regjeringen har ikke kompensert kommunene for de reelle ekstrautgiftene, og heller ikke satt kommunene i stand til å følge opp disse menneskene med kvalifiseringsprogram eller andre tiltak slik regjeringen sier de forventer. Dette er svært kritikkverdig. De 90 mill. kroner som kompensasjon til kommunene foreslått i revidert nasjonalbudsjett for 2019 er svært lite sett opp mot de reelle utfordringene kommunene møter etter regjeringens innstramninger.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil endre reglene for AAP slik at tiltakene og oppfølgingen skal ta utgangspunkt i behovene og den tiden det tar å avklare, enten til arbeid eller uføretrygd, bemanne Nav slik at de kan gi raskere og tettere oppfølging og endre tiltakene slik at kvaliteten heves og blir mer reelt kompetansehevende slik at mulighetene for å komme i arbeid økes. Dette medlem viser til Representantforslag 80 S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Arne Nævra, Karin Andersen, Sheida Sangtarash, Freddy André Øvstegård, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om trygghet, verdighet og skikkelig hjelp for folk som trenger arbeidsavklaringspenger og forslag fremmet i Innst. 266 S (2018–2019).

Dette medlem viser til at regjeringen vil innlemme en rekke målrettede tilskudd i rammen til kommunene. Det er fortsatt mangel på psykologer i kommunene. Dette medlem mener det fortsatt er behov for øremerking av dette tilskuddet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fortsatt øremerke tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.»

Dette medlem viser til at regjeringen vil innlemme tilskudd til dagaktivitet til hjemmeboende personer med demens i rammen til kommunene. Det er fortsatt veldig langt igjen til vi har en trygg demensoppfølging for alle som trenger det, og det er derfor fortsatt behov for å sikre at det er særlige midler til denne opptrappingen.

Dette medlem viser til at regjeringen vil utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. De seks kommunene som allerede deltar i forsøket, og tre av kommunene som disse skal slå seg sammen med, vil delta i forsøket ut 2022.

Dette medlem viser til at til tross for at forsøkskommunene har fått økt sine overføringer til eldreomsorgen mer enn de andre kommunene, så har forsøket hittil ikke bidratt til å utvikle omsorgen for eldre på en måte som får vesentlig betydning for kvaliteten. Dette medlem viser til forslag om økt kommuneramme og ulike satsinger for bedre omsorg i alle kommuner, og at det er en bedre metode for økt kvalitet enn stykkprisfinansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i Innst. 119 S (2018–2019) om behovet for å sikre og styrke kompetansen i kommunesektoren når det gjelder klima, miljø og naturforvaltning. Dette medlem viser til at tap av natur og biologisk mangfold er en stor og alvorlig trussel på linje med klimatrusselen. Kommunesektoren har et stort forvalteransvar for natur og artsmangfoldet. Dette medlem viser til at Det internasjonale naturpanelet (IPBES) la fram sin rapport i mai 2019 som viser at tapet av natur er alarmerende også i Norge. Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 151 S (2018–2019) fra Sosialistisk Venstreparti om å ta bedre vare på naturmangfold og viktig norsk natur.

4.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

4.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser til at det er hver enkelt kommune som har ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til de som har krav på dette. Komiteen viser til helse- og omsorgstjenesteloven.

Komiteen viser til at det i utgangspunktet skal være kommunens frie inntekter som skal finansiere helse- og omsorgstjenester, inkludert ressurskrevende tjenester. Det er store variasjoner i behovet for ressurskrevende tjenester blant kommunene. Det har foreløpig vært vanskelig å finne objektive kriterier i inntektssystemet som kan fange opp denne kostnadsvariasjonen. Komiteen viser til egen tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester som et supplement til kommunenes frie inntekter.

Komiteen viser til at kommunene får refundert deler av utgiftene til brukere som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester. Det kan blant annet være mennesker med nedsatt funksjonsevne, psykisk utviklingshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. Komiteen viser til forslag til statsbudsjett for 2020 hvor det foreslås at kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2019 til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på 1 361 000 kroner. Dette er en økning i innslagspunktet på 50 000 kroner ut over det som følger av anslått lønnsvekst for 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen med statsbudsjettet for 2020 sender en ekstraregning til kommunene på 350 mill. kroner på ordningen med ressurskrevende tjenester. Tall fra KS viser at kommunenes egenfinansiering i denne ordningen har økt med rundt 1 mrd. kroner de siste årene. Dette reduserer kommunenes økonomiske handlingsrom. Flertallet viser til respektive partiers alternative statsbudsjetter der regjeringens kutt reverseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det har vært en betydelig vekst i ordningen. Fra 2013 har statens bidrag til dekning av kommunenes utgifter reelt sett økt med om lag 2,7 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at innslagspunktet for den statlige andelen av ressurskrevende tjenester har økt kraftig under dagens regjering. De siste fire årene har dette påført kommunene betydelige kostnadsøkninger. I noen kommuner har den kommunale andelen økt så kraftig at man lokalt vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunens kostnader til denne oppgaven. Disse medlemmer mener dette kan være en betydelig belastning for menneskene som mottar disse tjenestene ettersom finansieringen stadig vokser på kommunenes budsjetter. Disse medlemmer mener dette er uholdbart og at staten må sikre en stabil finansieringsmodell til det beste for menneskene som trenger disse tjenestene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i innstillingene om kommuneproposisjonen for 2019 og for 2020 om det store behovet for å styrke den statlige medfinansieringen i ordningen med særlig ressurskrevende tjenester. På tross av at utskrivingspraksisen fra sykehus gjør at kommunene får ansvar for stadig flere og stadig alvorligere syke pasienter, tar ikke regjeringen høyde for dette i budsjettforslaget. Kommunene er underfinansiert for å klare disse oppgavene generelt, og dette slår spesielt tungt ut i mindre kommuner, der demografien også på generelt grunnlag ofte gir høye kostnader i omsorgen. Skal kommunene kunne ta ansvar for disse innbyggerne som trenger høykompetente og kostbare tjenester, må staten ta et større finansielt medansvar enn i dagens ordning som dagens regjering har svekket gjentatte ganger.

Dette medlem viser til at regjeringen nok en gang har økt kommunenes egenandel og vil gå imot dette. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, der det er foreslått at posten økes med 350 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at relevante kostnader kommunene har, som bl.a. følger av kvalitetsforskriften og tidlig utskriving av pasienter, regnes med i grunnlaget for den kommunale egenandelen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram ulike modeller for å øke statens medfinansiering av ordningen med særlig ressurskrevende tjenester og utvide ordningen til innbyggere over 67 år.»

4.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser også til at likestilt demokrati forutsetter at alle som vil, får avgi stemme hemmelig. Dette var ikke tilfelle ved siste valg, der over 50 blinde og svaksynte ikke fikk mulighet til å stemme hemmelig. Flertallet viser til forslag i Innst. 16 S (2017–2018) om å sikre en digital e-valgløsning for kommende valg og ut fra disse erfaringene etablere en permanent ordning for både stortingsvalg og kommunevalg.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre e-valgløsninger for blinde og svaksynte ved kommende kommune- og fylkestingsvalg og stortingsvalg.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Valgdirektoratet har fått gjennomført en ekstern evaluering av tilgjengeligheten for velgere med nedsatt syns- og bevegelsesevne ved valget i 2019, basert på spørreundersøkelser og observasjonsstudier. Direktoratet vil frem mot stortingsvalget i 2021 følge opp denne evalueringen, og foreslå tiltak med sikte på enda bedre tilgjengelighet for velgere med særskilte behov. Det vil være naturlig å involvere brukerorganisasjonene i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser videre til at Valglovutvalget skal levere sin utredning med forslag til ny valglov innen utgangen av mai 2020. Utvalget ser på alle deler av valgordningen og valggjennomføringen, herunder bruk av teknologi ved valg og hvordan man kan sikre god tilgjengelighet for alle velgere. Utredningen sendes på en bred høring, før forslag til ny valglov blir fremmet for Stortinget. Eventuelle endringer i regelverket bør være basert på utvalgets utredning.

4.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Valgdirektoratets oppgaver har direkte betydning for gjennomføring av valg. En nedleggelse av Valgdirektoratet vil innebære at arbeidet som i dag utføres her, må overføres til en annen statlig myndighet. Det er ikke grunnlag for å anta at det vil føre til en reell innsparing, og det må også påregnes kostnader til omorganisering. Valgdirektoratets hovedoppgaver er forvaltning, drift og utvikling av IT-systemet kommunene benytter i valgavviklingen, samt opplæring og brukerstøtte. Dette er ikke kjernevirksomhet i et departement. Valgdirektoratet er i dag lokalisert i Tønsberg.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati. Det foreslås i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 å avvikle Valgdirektoratet.

4.3.6 Kap. 579 Valgutgifter

Komiteen viser til proposisjonens generelle merknader.