Domstolloven

I § 132 a innføres en bestemmelse om at enhver som søker adgang til lokaler domstolene disponerer, kan pålegges sikkerhetskontroll. Kontrollen skal utføres slik at den ikke medfører unødig ulempe eller skade, begrenses til ytre kroppskontroll og kun etter samtykke. Personer som ikke vil la seg kontrollere, eller som ikke etterkommer anvisninger gitt under kontrollen, kan nektes adgang til domstolslokalene etter beslutning av domstolleder.

Det foreslås også en endring i § 163 a, hvor elektronisk forkynning likestilles med forkynning på papir under forutsetning av at det kan skje ved bruk av en betryggende teknisk løsning som gir bevis for at dokumentet er mottatt av rette vedkommende. Muligheten til å forkynne ved rekommandert brev videreføres, men antas å bli mindre aktuell i fremtiden. Videre pålegges forliksrådet å foreta en rutinemessig kontroll av klagemotpartens adresse opp mot folkeregisteret eller det elektroniske adresseregisteret til Posten Norge AS for å sjekke at klagerens opplysninger om innklagedes adresse er korrekt.

Endringen som foreslås i § 181 a, gir Kongen fullmakt til å gi nærmere bestemmelser om adgangen til å kunngjøre meldinger på nettsted i tillegg til eller i stedet for kunngjøring ved fysisk oppslag, men at informasjonen som gis ved forkynning ved oppslag på nettsted, bør begrenses av hensyn til personvernet.

Endringen i § 197 a lovfester adgangen til å kommunisere elektronisk med domstolene der det stilles krav om skriftlighet. Elektronisk signatur likestilles med håndskrevet underskrift der det kommuniseres elektronisk med domstolene. Hensynet til sikker identifikasjon av avsenderen og sikkerhet for at dokumentet ikke er manipulert, og heller ikke lar seg manipulere i ettertid, innebærer at det må stilles krav til den elektroniske signaturen. På samme måte likestilles elektronisk signatur med håndskrevet underskrift ved signering av rettsbok, rettsforlik og rettens skriftlige avgjørelser.

Det gis hjemmel til å forskriftsfeste nærmere hva som ligger i betryggende teknisk løsning for elektronisk kommunikasjon.

Tvisteloven

Det foreslås en endring i § 6-14 som innebærer en innføring av oppfriskningsadgang av fraværsdommer avsagt av forliksrådet. Forliksrådet har etter bestemmelsen plikt til å etterkomme krav om oppfriskning fra klagemotparten, forutsatt at fristen er overholdt og gebyr er betalt. Dette betyr at saken kan behandles på nytt i forliksrådet, og at det ikke lenger vil være nødvendig å ta ut stevning for tingretten for å få avgjørelsen overprøvd. I stedet for å begjære oppfriskning i forliksrådet kan imidlertid klagemotparten velge å ta ut stevning til tingretten etter § 6-14 første ledd.

Endringen i fjerde ledd innfører en adgang til oppfriskning i forliksrådet begrenset til fraværsdommer. For øvrig videreføres gjeldende rettstilstand om at det ikke kan begjæres oppfriskning mot forsømmelser i forliksrådet, jf. siste punktum i lovforslaget.

Straffeprosessloven

I § 4 b innføres en bestemmelse som likestiller elektronisk signatur med håndskrevet underskrift på dokumenter hvor det med hjemmel i straffeprosessloven kreves underskrift. Hensynet til sikker identifikasjon av avsenderen og sikkerhet for at dokumentet ikke er manipulert, og heller ikke lar seg manipulere i ettertid, innebærer at det må stilles krav til den elektroniske signaturen.

Rettsgebyrloven

I § 7 vil det fremgå at det skal betales et halvt rettsgebyr når det begjæres oppfriskning av fraværsdom etter tvisteloven § 6-14 fjerde ledd.

For å motvirke at ordningen misbrukes, er det besluttet at det skal betales et gebyr. Gebyret settes til et halvt rettsgebyr for å gjøre terskelen for å begjære oppfriskning så lav som mulig for parten.

Komiteen er enig i de foreslåtte endringene.

Komiteen er enig med departementet i at det er viktig at Domstoladministrasjonen fortsetter arbeidet med å utvikle Aktørportalen til en enda mer driftssikker portal for brukerne, samt at det arbeides med funksjonaliteten. Komiteen viser også til departementets forslag om at obligatorisk bruk for alle aktører i sakstypene som behandles i portalen, må skje gradvis. I dag plikter advokater og autoriserte advokatfullmektiger som er registrert som brukere, å benytte portalen. Portalen benyttes for skjønns- og tvistesaker samt for innsendelse av advokaters salæroppgaver i både tvistesaker og straffesaker. Komiteen er enig med departementet i at først når Domstoladministrasjonen har utviklet Aktørportalen tilstrekkelig, slik at ytterligere sakstyper kan behandles, vil det være naturlig at forskriften endres slik at den obligatoriske bruken av portalen også omfatter disse sakstypene.

Komiteen mener det vil være ressursbesparende å likestille elektronisk signatur med håndskrevet underskrift ved avsigelse av rettens skriftlige avgjørelser og at dette også gjøres gjeldende for rettsforlik og rettsbok. Departementets forslag vil gjøre det mulig for meddommere å signere avgjørelser elektronisk og vil kunne bidra til at meddommere unngår ekstra fravær og reisetid ved flere domskonferanser.

Komiteen synes det er positivt at departementet nå foreslår at det inntas en bestemmelse om elektronisk signatur i straffeprosessloven kap. 1 etter mønster av forslaget til domstolloven § 197 a annet ledd. Dette tilrettelegger for digitalisering også på etterforskningsstadiet i en straffesak.

Komiteen mener forkynning på nettsted reiser praktiske og prinsipielle problemstillinger som gjør at det bør begrenses i tråd med forslaget fra departementet. Komiteen støtter departementets forslag om å regulere dette i forskrift slik at personvernet ivaretas.

Komiteen registrerer at antallet fraværsdommer i forliksrådet er høyt. For 2017 ble 49 607 dommer av 76 080 behandlede saker avsagt som fraværsdom. Komiteen er derfor enig i departementets oppfatning om at reglene for forkynning må være mest mulig effektive, og støtter forslaget om at forliksrådet må få en lovfestet plikt til å sjekke den oppgitte adressen til klagemotparten opp mot Folkeregisteret eller det elektroniske adresseregisteret til Posten Norge AS.

Komiteen ser det som viktig at dette følges opp av departementet, og at dersom dette ikke gir ønsket effekt, bør det vurderes å gjeninnføre mottakskvittering ved forkynning av forliksrådets dokumenter eller andre tiltak for å få ned antallet uriktige avsagte forliksrådsdommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser at digitaliseringsprosessene i domstolene vil kunne føre til effektivisering, og at utgifter i så fall vil reduseres. Likevel vil flertallet minne om at man ikke kan forvente gevinst i form av effektivisering og kostnadsbesparelse før digitaliseringsprosjektene i domstolene er implementert og igangsatt.

Flertallet støtter forslaget om å innføre elektronisk forkynning. Det vil bidra til å effektivisere domstolene, og med kravet om at dokumentet må ha vært åpnet, flyttet eller slettet, vil det også være sikkert at vedkommende det gjelder har fått kjennskap til dokumentet. Flertallet vil likevel understreke at ikke alle har kapasitet til å bruke elektroniske løsninger, og at det derfor må gjøres en vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig å sende forkynningene per brev.

Flertallet viser til at domstollovutvalgets foreslo å gjeninnføre mottakskvittering ved postforkynning av forliksrådets dokumenter. Flere høringsinstanser som driver med rettshjelp for utsatte grupper – blant annet JURK, Jussbuss, Fri Rettshjelp og Gatejuristen – har støttet dette forslaget. Domstoladministrasjonen har også pekt på at dette vil kunne bedre rettssikkerheten, og flere av domstolene har også støttet dette. Det er mange eksempler på saker hvor den saksøkte ikke har fått kunnskap om en sak for forliksrådet før saken er endelig avgjort. Dette bidrar til å undergrave tilliten til rettssystemet og kan skape store problemer for den enkelte. Selv om sakene ikke er av stor økonomisk karakter, kan de likevel ha stor betydning. Flertallet viser til at det foreslås å innføre muligheten for elektronisk forkynning. Dette vil gjøre at merkostnaden ved å innføre forkynning med mottakskvittering også for forliksrådet blir atskillig mindre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at domstolene lenge har saktet akterut hva gjelder implementeringen av digitale løsninger. Elektronisk signatur, og bruk av en portal for levering av saksdokumenter, er fornuftig både for å effektivisere og for å gjøre dokumentbehandlingen sikrere. Disse medlemmer støtter derfor forslagene om elektronisk signatur og aktørportal både hva gjelder endringen i straffeprosessloven og i domstolsloven.

Disse medlemmer mener det har vært en svakhet at forliksrådsavgjørelser ikke har hatt mulighet til oppfriskning. Selv om avgjørelsene rettslig sett har vært å anse som nulliteter, er ikke dette noe de fleste som får en slik avgjørelse mot seg, er kjent med. Domstolene har dermed blitt belastet med avgjørelser som har skyldtes feil i saksbehandlingen. Dette er ikke en effektiv drift og har ført til mye usikkerhet hos dem som har fått slike feil mot seg. Disse medlemmer støtter derfor at dette endres.