Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i domstolloven, tvisteloven, straffeprosessloven og rettsgebyrloven.

Formålet med mange av endringsforslagene i domstolloven er å tilrettelegge for elektronisk saksflyt. Det foreslås i proposisjonen å gi hjemmel i lov for elektronisk kommunikasjon med domstolene der det stilles krav om skriftlighet, samt en forskriftshjemmel for obligatorisk bruk av bestemte kommunikasjonsformer. Videre foreslås regler i domstolloven og straffeprosessloven om å likestille elektronisk signatur med underskrift på papir.

Det stilles stadig større krav og forventninger til digitalisering av offentlige oppgaver og tjenester. Statlig forvaltning digitaliserer mer og mer av sin kommunikasjon med innbyggere, næringsliv og internt i forvaltningen. Også i domstolene er det lagt til rette for elektronisk kommunikasjon, blant annet mellom aktørene i straffesakskjeden og gjennom arbeidet med å fulldigitalisere saksbehandlingen gjennom prosjektet Digitale Domstoler. Det felles prosjektet mellom Politidirektoratet, Domstoladministrasjonen og Kriminalomsorgsdirektoratet, «Elektronisk samhandling mellom aktørene i straffesakskjeden» (ESAS), er en del av satsingen på digitale domstoler. For sivile saker og innsending av salærkrav i straffesaker fremsatt overfor domstolene, gjelder forskrift 28. oktober 2016 om elektronisk kommunikasjon med domstolene (ELSAM-forskriften).

Lovendringen innebærer en plikt til elektronisk kommunikasjon gjennom Aktørportalen for advokater og advokatfullmektiger. Dette vil bare gjelde saker til behandling i en domstol som benytter Aktørportalen innen portalens virkeområde. Lovforslagene kan ikke sies å ha negative konsekvenser for brukerne ut over at det nå i en mellomperiode inntil Aktørportalen benyttes i alle landets domstoler og i alle sakstyper, vil være ulike krav til hvordan skriv innsendes i ulike domstoler. Slik er det for øvrig også i dag. At bruk av Aktørportalen innen dens virkeområde gjøres obligatorisk for profesjonelle aktører, vil føre til besparelser i form av reduserte utgifter til papir og porto samt til administrasjon knyttet til dette. Valgfriheten som gis de domstolene som ikke er tilknyttet Aktørportalen, til å benytte papir eller annen betryggende løsning, gjør det vanskelig å anslå de konkrete innsparingene av forslaget.

Ved å gi hjemmel i lov for elektronisk kommunikasjon og bruk av elektronisk signatur legges det ytterligere til rette for elektronisk saksflyt, som kan effektivisere arbeidsprosesser og derved redusere saksbehandlingstid og administrasjonskostnader. Elektronisk saksflyt øker også kvaliteten i og tilgjengeligheten til saker for domstolene. Både forslagene knyttet til elektronisk kommunikasjon med domstolene og elektronisk forkynning forutsetter at det benyttes teknisk betryggende løsninger. For å sikre et mest mulig teknologinøytralt regelverk finner departementet det ikke hensiktsmessig å regulere nærmere hvilke krav som stilles til de ulike tekniske løsningene, eller hvilken teknisk løsning eller plattform som skal velges. De tekniske løsningene må imidlertid ivareta de hensynene som i dag ligger til grunn for skriftlighetskravet ved kommunikasjonen med domstolene og kravet til rekommandert brev eller brev med mottakskvittering ved postforkynning. I tillegg må de samme hensynene til sikkerhet mv. ivaretas som ved dagens former for kommunikasjon. Det vil derfor kunne stilles strengere krav til teknisk løsning ved elektronisk forkynning enn ved annen kommunikasjon med domstolene.

Adgangen til å anvende elektronisk signatur ved domstolsbehandling vil være kostnadsbesparende i seg selv. Den antas å medføre reduserte utgifter i meddommersaker. Utgangspunktet etter straffeprosessloven § 43 er at dom i en straffesak skal avsies i et rettsmøte med alle dommerne til stede. Videre skal domsavsigelsen skje ved at alle dommerne underskriver dommen som fagdommeren har utformet på bakgrunn av domskonferansen. For meddommere med lang reisevei innebærer ventetiden mellom domskonferansen og domsavsigelsen behov for overnatting eller reise frem og tilbake, noe som medfører utgifter. I tillegg kommer kostgodtgjørelse og dekning av tapt arbeidsfortjeneste i de tilfellene meddommeren ikke har permisjon med lønn fra arbeidsgiver. Siden det ikke er plikt til å anvende elektronisk signatur, er det vanskelig å anslå de konkrete innsparingene forslaget vil medføre.

Det åpnes for å likestille elektronisk forkynning med postforkynning og å tillate at forkynning ved oppslag kan gjøres på nettsted. Det antas at dette forslaget fører til besparelser i form av reduserte utgifter til papir og porto samt til administrasjon knyttet til dette.

Det foreslås videre å innføre adgang til oppfriskning av fraværsdommer avsagt av forliksrådet. Formålet med endringsforslaget er å unngå at en part må ta ut søksmål for tingretten for å få overprøvd en fraværsdom. Departementet mener at forslagene om elektronisk forkynning og innføringen av adgang til oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet vil gi økt rettssikkerhet. For å minske risikoen for uriktige avsagte fraværsdommer foreslås også å innføre plikt for forliksrådet til å kontrollere at klagemotpartens adresse er riktig.

Departementet legger til grunn at innføring av oppfriskningsadgang for fraværsdommer i forliksrådet slik departementet foreslår, vil føre til færre søksmål for tingretten for å få opphevet avsagte fraværsdommer. Samtidig vil det måtte påregnes noe økt arbeidsbyrde i forliksrådet som følge av endringen. De foreslåtte tiltakene vil minske risikoen for at det på feilaktige premisser avsies fraværsdommer. Departementet vurderer at forslaget er ressurseffektivt idet forliksrådsbehandling er et rimelig alternativ til domstolsbehandling, både for staten og for partene.

For at ordningen ikke skal misbrukes, foreslås det at klagemotparten må betale et halvt rettsgebyr. Forslaget vil gi reduserte gebyrinntekter i domstolene, men innføring av et halvt rettsgebyr for oppfriskning av fraværsdommer vil gi økte gebyrinntekter i forliksrådene.

Ved flere norske domstoler er det etablert sikkerhetskontroll i form av bruk av kroppsskannere, kroppslig visitasjon m.m. Etter Grunnloven skal rettergangen være «offentlig», og enhver har rett til å følge forhandlingene i rettsmøter, jf. §§ 95 og 100. Sikkerhetskontroll kan resultere i bortvisning fra domstolene. Det er på denne bakgrunn behov for en klar hjemmel for slik kontroll. Det foreslås derfor å innføre en ny bestemmelse om sikkerhetskontroll i domstolloven.

Innføringen av en lovfestet hjemmel for sikkerhetskontroll antas ikke å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser, idet sikringstiltak allerede er eller vil bli etablert uavhengig av den nye hjemmelen.