Representantforslag 101 S (2017-2018) om å lovfeste retten til trygge pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting av offentlige virksomheter

Jeg viser til brev av 10. januar 2018 der stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Gina Barstad og Kari Elisabeth Kaski fremmer forslag om å lovfeste retten til trygge pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting av offentlige virksomheter (Dokument 8:101 S (2017-2018)).

Representantene har fremmet følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen foreslå en lovendring som gjør det mulig å etablere likeverdige pensjonsordninger uavhengig av driftsform, jf. sykepleierordningen, eller gir ansatte rett til å beholde minst like gode pensjonsytelser som tidligere ved privatisering av virksomhet i offentlig sektor.

2. Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide forskrift om arbeidsvilkår i offentlige tjenestekontrakter til også å omfatte tjenestepensjon.

Min vurdering av forslaget

Forslagsstillerne ønsker å sikre bestemte grupper ansatte en særskilt tjenestepensjonsordning som skal gjelde uavhengig av ansettelsesforholdet. Bakgrunnen er et ønske om å sikre ansatte minst like gode pensjonsytelser som tidligere når virksomheter i offentlig sektor blir privatisert.

Forslaget har likhetstrekk med tidligere forslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken, Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen i 2015, jf. representantforslag 109 S (2014–2015), og forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø og Aud Herbjørg Kvalvik i 2017, jf. representantforslag 124 S (2016–2017). Svar på disse forslagene er gitt i brev 15. september 2015, vedlagt Innst. 67 S (2015–2016), og i brev

15. mai 2017, vedlagt Innst. 394 S (2016–2017).

Min vurdering av forslaget er den samme som i 2017. Jeg mener det er riktig å la den enkelte virksomhet selv bestemme hvilken tjenestepensjonsordning som skal gjelde for virksomhetens ansatte. Virksomhetene er avhengige av å kunne tilby attraktive lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig må de avveie valget av pensjonsordning opp mot hvilken finansiell situasjon som virksomheten er i. Det er virksomhetene selv som best kan vurdere dette. Dagens lover for privat tjenestepensjonsordning har vide rammer for virksomhetene til å velge en ordning som anses hensiktsmessig.

Forslagsstillerne viser til pensjonsordningene for sykepleiere og apotekansatte som eksempler på pensjonsordninger som gjelder bestemte yrkesgrupper, uavhengig av hvor de er ansatt. Bakgrunnen for opprettelsen av disse pensjonsordningene er historisk betinget. Pensjonsordningen for apotekansatte ble opprettet i 1953 og pensjonsordningen for sykepleiere ble opprettet i 1962. Etter mitt syn er det ikke riktig å etablere tilsvarende ordninger i dag. Begge pensjonsordningene har kostnadselementer som gir medlemsvirksomhetene uforutsigbarhet med hensyn til framtidige pensjonskostnader. Det knytter seg særlig til reguleringen av pensjonsrettighetene. Etter min oppfatning er denne uforutsigbarheten uheldig for virksomheter som opererer i et konkurransemarked. Det viser blant annet utredningen som framgår av NOU 2016: 12 Ideell opprydding.

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter bestemmer hvilke lønns- og arbeidsvilkår det kan stilles krav om i offentlige anskaffelser. Forskriften inkluderer ikke krav om særskilt tjenestepensjonsordning. Dette mener jeg er riktig. Krav om et bestemt nivå eller innhold av tjenestepensjonsordningen bør ikke inngå som et ledd i offentlige anskaffelser, nettopp ut fra begrunnelsen om at virksomhetene er nærmest til å vurdere hvilken pensjonsordning som skal gjelde.

I regjeringens politiske plattform er det fastslått at regjeringen vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at offentlig tjenestepensjonsordning må gi gode insentiver til arbeid og legge til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor. Jeg kan i den forbindelse opplyse at departementet, sammen med partene i arbeidslivet, har startet en prosess med sikte på å få en omforent pensjonsløsning for offentlig ansatte, tilpasset de øvrige endringene i pensjonssystemet.

Ved privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester er det viktig å ivareta arbeidstakere som omfattes av endringene på en god måte. Særlig vil det være viktig å vurdere konsekvensene som dette får for de eldste arbeidstakerne. Jeg har tiltro til at både private virksomheter og offentlige myndigheter evner å finne gode løsninger på disse problemstillingene.