Vedlegg
Representantforslag
101 S (2017-2018) om å lovfeste retten til trygge pensjonsvilkår
ved konkurranseutsetting av offentlige virksomheter
Jeg viser til brev
av 10. januar 2018 der stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk,
Gina Barstad og Kari Elisabeth Kaski fremmer forslag om å lovfeste
retten til trygge pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting av offentlige
virksomheter (Dokument 8:101 S (2017-2018)).
Representantene
har fremmet følgende forslag:
-
Stortinget ber regjeringen
foreslå en lovendring som gjør det mulig å etablere likeverdige
pensjonsordninger uavhengig av driftsform, jf. sykepleierordningen,
eller gir ansatte rett til å beholde minst like gode pensjonsytelser
som tidligere ved privatisering av virksomhet i offentlig sektor.
-
Stortinget ber regjeringen
vurdere å utvide forskrift om arbeidsvilkår i offentlige tjenestekontrakter
til også å omfatte tjenestepensjon.
Min vurdering
av forslaget
Forslagsstillerne
ønsker å sikre bestemte grupper ansatte en særskilt tjenestepensjonsordning
som skal gjelde uavhengig av ansettelsesforholdet. Bakgrunnen er
et ønske om å sikre ansatte minst like gode pensjonsytelser som
tidligere når virksomheter i offentlig sektor blir privatisert.
Forslaget har likhetstrekk
med tidligere forslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø,
Audun Lysbakken, Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen
i 2015, jf. representantforslag 109 S (2014–2015), og forslag fra
stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø og Aud Herbjørg
Kvalvik i 2017, jf. representantforslag 124 S (2016–2017). Svar
på disse forslagene er gitt i brev 15. september 2015, vedlagt Innst.
67 S (2015–2016), og i brev
15. mai 2017, vedlagt
Innst. 394 S (2016–2017).
Min vurdering av
forslaget er den samme som i 2017. Jeg mener det er riktig å la
den enkelte virksomhet selv bestemme hvilken tjenestepensjonsordning
som skal gjelde for virksomhetens ansatte. Virksomhetene er avhengige
av å kunne tilby attraktive lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig må
de avveie valget av pensjonsordning opp mot hvilken finansiell situasjon
som virksomheten er i. Det er virksomhetene selv som best kan vurdere
dette. Dagens lover for privat tjenestepensjonsordning har vide
rammer for virksomhetene til å velge en ordning som anses hensiktsmessig.
Forslagsstillerne
viser til pensjonsordningene for sykepleiere og apotekansatte som
eksempler på pensjonsordninger som gjelder bestemte yrkesgrupper, uavhengig
av hvor de er ansatt. Bakgrunnen for opprettelsen av disse pensjonsordningene
er historisk betinget. Pensjonsordningen for apotekansatte ble opprettet i
1953 og pensjonsordningen for sykepleiere ble opprettet i 1962.
Etter mitt syn er det ikke riktig å etablere tilsvarende ordninger
i dag. Begge pensjonsordningene har kostnadselementer som gir medlemsvirksomhetene
uforutsigbarhet med hensyn til framtidige pensjonskostnader. Det
knytter seg særlig til reguleringen av pensjonsrettighetene. Etter
min oppfatning er denne uforutsigbarheten uheldig for virksomheter
som opererer i et konkurransemarked. Det viser blant annet utredningen
som framgår av NOU 2016: 12 Ideell opprydding.
Forskrift om lønns-
og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter bestemmer hvilke lønns-
og arbeidsvilkår det kan stilles krav om i offentlige anskaffelser.
Forskriften inkluderer ikke krav om særskilt tjenestepensjonsordning.
Dette mener jeg er riktig. Krav om et bestemt nivå eller innhold
av tjenestepensjonsordningen bør ikke inngå som et ledd i offentlige
anskaffelser, nettopp ut fra begrunnelsen om at virksomhetene er
nærmest til å vurdere hvilken pensjonsordning som skal gjelde.
I regjeringens politiske
plattform er det fastslått at regjeringen vil fortsette gjennomføringen
av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer
blant annet at offentlig tjenestepensjonsordning må gi gode insentiver
til arbeid og legge til rette for mobilitet mellom offentlig og
privat sektor. Jeg kan i den forbindelse opplyse at departementet,
sammen med partene i arbeidslivet, har startet en prosess med sikte på
å få en omforent pensjonsløsning for offentlig ansatte, tilpasset
de øvrige endringene i pensjonssystemet.
Ved privatisering
og konkurranseutsetting av offentlige tjenester er det viktig å
ivareta arbeidstakere som omfattes av endringene på en god måte.
Særlig vil det være viktig å vurdere konsekvensene som dette får for
de eldste arbeidstakerne. Jeg har tiltro til at både private virksomheter
og offentlige myndigheter evner å finne gode løsninger på disse
problemstillingene.