Det vises til oversendelse fra helse- og omsorgskomiteen 30. januar 2018, vedrørende Dokument 8: 113 S (2017-2018) fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tore Hagebakken, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland og Siv Henriette Jacobsen.

Komiteen ber om statsrådenes uttalelse til følgende representantforslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres gjennom etablering av familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige tjenester. Tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige, slik at man sikrer barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.

• 2. Stortinget ber regjeringen sikre barn og unge bedre tilgang til psykisk helsehjelp fra kvalifiserte fagfolk gjennom å etablere forebyggende og oppsøkende team, sørge for mer helhetlige pasientforløp, utvide det ambulante tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og gjennomføre forsøk med åpne lister hos BUP, samt sørge for et tilgjengelig døgnbasert tilbud tilpasset barn og unge.

Til forslag 1:

Jeg viser til likelydende representantforslag hvor innstilling ble avgitt i mars 2017. Som jeg også la vekt på da, er jeg som helseminister opptatt av tidlig innsats og god og tilgjengelig helsehjelp. Grunnlaget for god psykisk helse legges i oppveksten, og det å komme tidlig inn kan gi kortere og mindre alvorlige sykdomsforløp og være et viktig bidrag til å forebygge utenforskap.

Siden da er Mestre hele livet, Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022) lansert. Strategien omhandler hele befolkningen og inkluderer både de helsefremmende, forebyggende og kurative aspekter for alle aldersgrupper, men har særskilt fokus på barn og unge. Strategien danner grunnlaget for den kommende opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Norge har en av verdens friskeste barn- og ungebefolkninger, og ungdoms selvrapporterte opplevelse av helse og sosialt miljø i UNGDATA-undersøkelsen viser at ungdomsgenerasjonen generelt sett er veltilpasset og ved god helse. Likevel er det, som representantene peker på, åpenbart grunn til årvåkenhet når det gjelder barn og unges psykiske helse.

Når en av fem jenter i 10.-klasse opplever betydelige stressrelaterte og depressive symptomer er det bekymringsverdig. At psykiske lidelser er den viktigste årsaken til uførhet blant unge under 30 år er alvorlig. Vi har ikke har råd til å overse de mange positive effektene som følger av å få tidlig og riktig hjelp: for enkeltmennesker handler det om økt livskvalitet, mestring og mening, mens det for samfunnet er store besparelser å finne i å forhindre unødvendig sykdom og utenforskap.

Dette er et bakteppe vi må ha med oss når regjeringen nå arbeider med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som skal dekke både helsefremmende, forebyggende og kurative tiltak. Etter vår vurdering må vi først og fremst legge opp til en opptrapping av den helsefremmende og forebyggende innsatsen, og sikre tidlig, god og riktig behandling for barn og unge som trenger det.

Barn og unges helse skapes i stor grad på andre arenaer enn i helsetjenesten, og den forebyggende innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge befinner seg: i familien, i barnehagen, på skolen, i nærmiljøet og gjennom fritidsaktivitetene barn og unge deltar i. Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse vil gå nærmere inn på problemstillingen som dette representantforslaget tar opp, best mulig forebygging og behandling gjennom gode, tverrfaglige lavterskeltilbud.

Et slikt tilbud er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilbudet når alle barn og unge i Norge, derfor har det vært viktig for regjeringen å øke kapasitet, kompetanse og tilgjengelighet for å styrke disse lavterskeltjenestene.

I perioden 2014-2017 ble det bevilget over 1. mrd. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom en kombinasjon av økning i kommunenes frie inntekter og øremerket tilskudd. Med bedre tilgjengelighet og større kompetanse i disse tjenestene senker vi terskelen for å søke hjelp. Først når hjelpen er tilgjengelig der barn og unge bor til tidspunkter hvor barn og unge kan bruke den, slik at elever for eksempel ikke må ta fri fra skolen, først da kan vi snakke om et virkelig lavterskeltilbud.

I Mestre hele livet, regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022), er det bestemt at regjeringen nå skal vurdere om formålet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør utvides til også å omfatte behandling og oppfølging for både psykiske og somatiske tilstander. Det vil kunne senke terskelen for å få hjelp ytterligere.

Vi mener det er viktig å videreutvikle allerede eksisterende tjenester som helsestasjons- og skolehelsetjeneste og organisasjonsformer som familiens hus. Over halvparten av norske kommuner har allerede familiens hus eller liknende strukturer på plass, og samlokalisering er et godt grep på veien mot tverretatlige og mer helhetlige tjenester. Gode eksempler som Ung Arena i Oslo er det flere kommuner som nå ønsker å lære av, hvor nøkkelen har vært en lav terskel inn uten timebestilling, og en mer sømløs overgang til spesialisthelsetjenesten for de som trenger behandling her. Interessen er positiv og det finnes flere gode modeller i andre norske kommuner.

Stortinget har anmodet regjeringen om å utarbeide en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Stortinget la et viktig premiss for arbeidet da anmodningsvedtaket ble fattet, nemlig at barn og unge skulle høres og involveres i arbeidet. Jeg mener derfor det er mest hensiktsmessig at spørsmålene om utvikling av lavterskeltjenester for barn og unge inngår i vårt arbeid med en opptrappingsplan. Da sikrer vi at utviklingen av slike tjenester skjer på brukernes premisser, samtidig som vi kan se psykisk helsefeltet i sammenheng -fra det brede, befolkningsrettede folkehelsearbeidet til det høyspesialiserte behandlingstilbudet.

Til forslag 2:

Representantene foreslår at regjeringen skal sikre barn og unge bedre tilgang til psykisk helsehjelp fra kvalifiserte fagfolk gjennom å etablere forebyggende og oppsøkende team, sørge for mer helhetlige pasientforløp, utvide det ambulante tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og gjennomføre forsøk med åpne lister hos BUP, samt sørge for et tilgjengelig døgnbasert tilbud tilpasset barn og unge.

Jeg er enig i at det er viktig å lykkes med å skape mer helhetlige forløp, styrke det ambulante tilbudet og sikre bedre tilgang til god hjelp for barn og unge. Dette vil inngå i arbeidet med en opptrappingsplan, og vi ser allerede en positiv utvikling. Tilskuddsordningen til personer med langvarige og sammensatte tjenestebehov har som mål å styrke tilbudet til denne gruppen gjennom å etablere helhetlige, samtidige og virksomme tjenester fra ulike nivåer og sektorer.

Lavterskeltilbud og utvikling og utprøving av modeller for tverrfaglig oppsøkende behandlings- og oppfølgingsteam for barn og unge vil bli prioritert i ordningen.

Når det gjelder mer helhetlige pasientforløp, er hovedformålet med pakkeforløpene å unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging, samt sikre likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor, sikre medvirkning og gi sammenhengende og individuelt tilpassede pasientforløp. Pakkeforløp for utredning i psykisk helsevern for barn og unge var på høring i fjor, mens pakkeforløpene for behandling i psykisk helsevern for barn og unge og spiseforstyrrelser hos barn og unge er på høring nå. I oppfølgingen av Mestre hele livet er det også foreslått andre tiltak som skal bidra til bedre samordning og koordinering av hjelpetjenester til barn og unge. Blant annet skal det utredes hvorvidt det skal vurderes en lovplikt for kommunen til å utpeke en instans eller opprette en funksjon som skal ha koordineringsansvar for hjelpetjenester til barn og unge.

Psykisk helsehjelp til barn og unge er høyt prioritert. Kommunene rapporterte om totalt 14 633 årsverk i psykisk helse- og rusarbeid, mot 13 936 årsverk i 2016. Størst prosentvis økning fra 2016 ser vi innenfor tjenester rettet mot barn og unge (+7,9 %). Regjeringen har innført et lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. Vi ser at rekrutteringen øker, og fra utgangen av 2013 frem til 2017 har antall psykologer i norske kommuner økt fra 130 til over 440. Det kommer også barn og unge til gode.

Antall barn og unge som årlig får hjelp hos barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) er nærmere tredoblet siden opptrappingsplanen for psykisk helse startet i 1998, og BUP har lang tradisjon for tett samarbeid med kommunale helsetjenester, skole og barnehage. Det er likevel behov for å utvikle samarbeidsmodeller hvor BUPs kompetanse blir enda bedre tilgjengelig for kommunale tjenester. Dette vil opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse komme nærmere inn på.

BUP har fra starten av vært utformet som en åpen tjeneste, dvs med vekt på poliklinisk arbeid og samarbeid med familier, skoler og kommunene generelt. Antall døgnplasser har vært relativt stabilt på om lag 300 plasser. Videre utvikling og tiltak, samt vurdering av åpne lister, vil bli vurdert i tilknytning til den varslede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.