Meld feil

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv. samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland

Dette dokument

Innst. 5 S (2017–2018)
Kjeldedokument: Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018)
Sidetal: 41

Tilhøyrer sak

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2018

Gå til saker

Alt om

Gå til alle tema

Innhald

1. Innledning
2. Finansdepartementet
3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter
4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.
5. Rammeområde 22 Utbytte mv.
6. Statsbudsjettets 90-poster
7. Finansiering av folketrygden
8. Statens pensjonsfond utland
9. Andre merknader
10. Komiteens tilråding

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Trond Giske, Eigil Knutsen, Åsunn Lyngedal og Helge Robert Midtbø, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Henrik Asheim, lederen Nikolai Astrup, Mudassar Kapur og Vetle Wang Soleim, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Venstre, Terje Breivik, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2017–2018) 12. oktober 2017 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018) 10. november 2017. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2017–2018) 4. desember 2017, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte mv. etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2017–2018).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv. og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Andre merknader og forslag fremkommet under komitéens behandling finnes i kapittel 9. Kapittel 10 viser komiteens tilråding.

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2017

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet i 2018 skal utføre, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

Oppfølging av NOU 2017:13 Ny sentralbanklov – organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland
Statens pensjonsfond
Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet
Skatte- og avgiftsområdet
Fornye, forenkle og forbetre

Ein viser til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Ein viser til kap. 3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 3.1 i proposisjonen, merknader nedenfor, og til de respektive merknader til anmodingsvedtakene i Innst. 3 S (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Disse medlemmer vil understreke at disse medlemmers merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

Vedtak nr. 602 (2014–2015) Offentlig eierskapsregister

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 792 (2014–2015) LLR-rapportering, synliggjøring og tilsyn

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Representantforslag 86 S (2016–2017) om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse, og tilhørende Innst. 338 (2016–2017), hvor det påpekes en rekke problemer med regjeringens oppfølging av vedtak nr. 792 (2014–2015). Disse medlemmer peker på at gjeldende forskrift er utformet på en slik måte at det åpnes opp for tilpasninger hos foretakene ved at enkelte land ikke behøver å rapporteres for. Dette kunne blitt løst med små endringer i forskriften og uten at det ville økt den administrative belastningen eller kostnader for selskapene.

Disse medlemmer viser til merknader fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre i Innst. 338 (2016–2017), hvor saken er oppsummert på følgende måte:

«Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet 22. desember 2016 fastsatte de hittil siste endringer i forskrift om land-for-land-rapportering. Disse medlemmer er fornøyd med den uttalte intensjonen i endringen, men vil peke på at detaljer i nåværende forskrift gjør at den fremdeles ikke er egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning. Nåværende forskrift har låst plikten til å gi opplysninger til kun å gjelde land der selskaper har betalinger til myndighetene på over 800 000 kroner. Konsekvensen er at man kun får se enkelte deler av investeringer, inntekter og kostnader, ikke de fulle tallene i tråd med årsregnskapet. Når bare deler må rapporteres, undergraver dette formålet med å opplyse om investeringer, inntekter og kostnader. Det betyr videre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland ikke fremkommer i regnskapet. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er selve materialitetsgrensen på 800 000 kroner som er problemet, men at denne materialitetsgrensen knyttes opp til hvilke land rapporteringsplikten skal gjelde for. Videre må hovedtallene i LLR inntas i note til finansregnskapet for å sikre at det benyttes allerede reviderte tall, og ikke fiktive tall. Siden dette er informasjon som allerede finnes, og er revidert, i regnskapet, vil det ikke medføre ekstra kostnader for bedriftene.»

Disse medlemmer mener på denne bakgrunnen at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak på tilfredsstillende måte.

Vedtak nr. 48 (2016–2017) LLR-rapportering, regnskaps- og skatterapportering m.m.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 49 (2016–2017) LLR-rapportering for skatteformål – internasjonal prosess

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 88 (2015–2016) Skatteinsentiv for langsiktige investeringer i oppstartselskap

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 639 (2015–2016) Krav til offentlig finansiert tjenesteproduksjon

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Gul bok

Det vises til proposisjonens kap. 8.2 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 108 pkt. 4 (2016–2017) Engangavgift på motorsykler

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 108 pkt. 15 (2016–2017) Globalt klimamål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 108 pkt. 19 (2016–2017) Materialavgift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 108 pkt. 23 (2016–2017) Vurdere Oslo kommunes klimabudsjett

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 294 (2016–2017) Mva.-kompensasjon og ordninger for tilskudd – stønad til bosteder for vanskeligstilte

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 306 (2016–2017) Skatteinsentiv for oppstartselskap

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 557 (2016–2017) Rentetak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 787 Rentetak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 1035 (2016–2017) Forsikringer ved eiendomshandel

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 1104 (2016–2017) Avgift for biodrivstoff

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Vedtak nr. 1116 (2016–2017) Fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning m.m.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.3 Oversiktstabeller for budsjettet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Ein viser til kap. 4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar tabellene til orientering.

2.3.1 Likestilling og mangfold

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Ein viser til kap. 6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Ein viser til kap. 7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 (2017-–2018)
Utgifter
Ymse
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 884 600 000
		Sum utgifter rammeområde 19	4 884 600 000
Inntekter
Inntekter under departementene
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	150 000 000
		Sum inntekter rammeområde 19	150 000 000
		Netto rammeområde 19	4 734 600 000

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2017, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 4 348 022 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine alternative budsjetter, samt til egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdet.

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 386 578 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2017–2018). Disse medlemmer gjør oppmerksom på at reduserte utgifter til konsulentbruk teknisk er plassert under denne posten.

Disse medlemmer påpeker at regjeringens ABE-kutt ikke er en reform, men snarere uforutsigbare kutt som har variert tilfeldig fra 0,6 til 0,8 pst. siden innføringen i 2015. Målet var flate og forutsigbare kutt, for at offentlige virksomheter skulle stimuleres til kontinuerlig effektiviseringsarbeid – ved at de får prioritere selv. For budsjettåret 2018 ble ABE økt til 0,7 pst. i budsjettforliket for å saldere ut budsjettet, dette mener disse medlemmer er en useriøs måte å saldere budsjettene på, og at denne økningen av ABE-kuttet vil ramme tjenestetilbudet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere kap. 2309 post 1 med 1 532 749 000 kroner som følge av blant annet redusert bruk av privat konsulentbruk i staten og frysing av lønnen til alle ledere i staten som tjener mer enn 15 G.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått en rekke målrettede byråkratikutt i staten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og merknader i Innst. 2 S (2017–2018). Dette medlem gjør oppmerksom på at reduserte utgifter til konsulentbruk i departementer, direktorater og helseforetak er plassert under denne posten av praktiske hensyn, og at dette representerer innsparinger som i praksis vil fordele seg på mange ulike poster.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at selskapers aggressive skattetilpasning medfører at Norge går glipp av store inntekter som kunne ha vært brukt til å betale for skoler, sykehus og barnehager. Det er urettferdig at det i stadig større grad skal være vanlige folks lønninger som må opprettholde velferdstjenestene våre. Dette medlem vil derfor jobbe aktivt internasjonalt og i Norge mot skattetilpasning og for økonomisk åpenhet.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det fremmes forslag om en storsatsing mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid i Norge. Kontroll- og tilsynsetater og påtalemyndigheter mangler ressurser i dette viktige arbeidet. Dette medlem viser til at i Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett foreslås det å sette av 500 mill. kroner, rent teknisk satt av på kap. 23 og post 1 – for at det derifra fordeles til Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten, Nav, Brønnøysundregistrene og påtalemyndighetene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett og merknader i Innst. 2 S (2017–2018), hvor regjeringens ABE-kutt på over 1 600 mill. kroner er foreslått reversert i sin helhet. Teknisk er denne endringen mot regjeringens budsjettforslag plassert på kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Dette medlem viser til at regjeringen Solberg har gjennomført store kutt i offentlig forvaltning, under den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE), hvert år siden 2015. Dette medlem mener disse kuttene har gått ut over offentlig forvaltnings evne til å løse lovpålagte oppgaver, og viser til eksempler på nedbemanning og dårligere tjenester fra blant annet politiet, kriminalomsorgen, skattemyndighetene og miljøforvaltningen. Dette medlem vil påpeke at statlig forvaltning, offentlig tilsyn og saksbehandling er en viktig del av demokratiet, som sørger for at vedtatt politikk blir gjennomført i praksis.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

3.5 Oversikt over komiteens forslag til bevilgninger, samt fraksjonenes alternative standpunkter under rammeområde 19

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	H, FrP, KrF, V	A	Sp	SV	MDG	R
Utgifter (i tusen kroner)
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 884 600	4 498 022 (-386 578)	3 691 600 (-1 193 000)	3 351 851 (-1 532 749)	4 321 650 (-562 950)	5 384 600 (+500 000)	6 538 600 (+1 654 000)

		Sum utgifter	4 884 600	4 498 022 (-386 578)	3 691 600 (-1 193 000)	3 351 851 (-1 532 749)	4 321 650 (-562 950)	5 384 600 (+500 000)	6 538 600 (+1 654 000)
Inntekter (i tusen kroner)
		Sum inntekter	150 000	150 000 (0)	150 000 (0)	150 000 (0)	150 000 (0)	150 000 (0)	150 000 (0)
		Sum netto	4 734 600	4 348 022 (-386 578)	3 541 600 (-1 193 000)	3 201 851 (-1 532 749)	4 171 650 (-562 950)	5 234 600 (+500 000)	6 388 600 (+1 654 000)

4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 (2017–2018)
Utgifter
Stortinget og underliggende institusjoner
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	971 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	598 400 000
	70	Tilskudd til partigruppene	186 000 000
	72	Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek	1 500 000
	73	Kontingenter, internasjonale delegasjoner	15 500 000
	74	Reisetilskudd til skoler	5 000 000
Finansdepartementet
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	373 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	77 600 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet	12 300 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	361 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	25 400 000
1605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Driftsutgifter	458 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	15 800 000
1608		Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	18 841 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 490 900 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	90 300 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	5 773 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter	195 300 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	576 500 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	89 900 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	112 300 000
	70	Tilskudd	3 500 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	566 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	247 700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	14 600 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	23 650 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	2 160 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	6 300 000 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	1	Driftsutgifter	43 100 000
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	8 872 400 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
	50	Tapsfond for miljølåneordningen	10 000 000
		Sum utgifter rammeområde 20	53 316 641 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter	8 300 000
	3	Leieinntekter	1 100 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	400 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	11 100 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Økonomitjenester	50 600 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	6 800 000
	2	Andre inntekter	900 000
	4	Diverse refusjoner	1 100 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	24 600 000
	85	Overtredelsesgebyr	17 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	59 000 000
	2	Andre refusjoner	45 100 000
	3	Andre inntekter	37 100 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	49 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	2 400 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	3 700 000
	85	Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning	240 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 489 500 000
	87	Trafikantsanksjoner	70 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	262 600 000
	89	Overtredelsesgebyr	13 000 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	251 400 000
	85	Tvangsmulkt	20 000 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	14 500 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger	1 232 865 000
Renter og utbytte mv.
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital	87 449 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	847 500 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	1 341 000 000
	83	Av alminnelige fordringer	25 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	16 700 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
		Sum inntekter rammeområde 20	20 716 014 000
		Netto rammeområde 20	32 600 627 000

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2017, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 32 556 533 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine alternative budsjetter, samt til merknader og forslag i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdet.

4.3 Kap. 41 Stortinget

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 10 000 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere kap. 41 post 1 med 16 mill. kroner som følge av redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett og merknader i Innst. 2 S (2017–2018), hvor det er foreslått å redusere stortingslønna til 8 G (cirka 749 000 kroner). Dette medlem viser til at i løpet av inneværende periode vil stortingsrepresentantenes lønn passere én mill. kroner. Det er det dobbelte av medianlønna i Norge. Dette medlem er bekymret for en utvikling der avstanden mellom politikere og folk flest blir større. Dette medlem ønsker ikke at stortingspolitikere skal være en lønnsadel i Norge, og viser derfor til forslag i eget alternativt budsjett om å redusere stortingslønna.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 5 000 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.4 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 735 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere kap. 1600 post 1 med 11 mill. kroner som følge av redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett og merknader i Innst. 2 S (2017–2018), hvor skattekriminalitet og internasjonal skattepolitikk er omtalt. Dette medlem mener det både er behov for økt innsats mot skattekriminalitet, og økt internasjonalt samarbeid om en helhetlig endring av skattesystemet for multinasjonale selskaper. Dette medlem viser til Rødt sitt alternative budsjett, hvor det er foreslått å øremerke 150 mill. kroner til et tverrfaglig samarbeid mellom Finansdepartementet og Utenriksdepartementet for å arbeide med internasjonal skattepolitikk og skatteutveksling på faglig og politisk nivå.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 117 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Arv til frivillig virksomhet – postering av inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.5 Kap. 4600 Finansdepartementet

Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de ulike partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 1 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.6 Finanstilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 686 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale s. 11 og 12 i denne innstillingen tilknyttet Miljøpartiet De Grønnes forslag om en storsatsing mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid.

4.7 Kap. 4602 Finanstilsynet

Post 3 Prospektkontrollgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de ulike partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 21 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.8 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 756 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere kap. 1605 post 1 med 2 mill. kroner som følge av redusert byråkrati.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 1610 post 21 med 100 mill. kroner for å styrke Tolletatens samarbeid med politiet om grensekontroll.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.9 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.10 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 32 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.11 Kap. 1610 Tolletaten

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 2 953 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.12 Kap. 4610 Tolletaten

Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 13 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 1618 post 21 med 20 mill. kroner for å styrke Skatteetaten, innsats mot arbeidslivskriminalitet som del av en bred tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser til følgende flertallsforslag framsatt i Innst. 15 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen styrke samordningen av den offentlige tilsyns-, etterforsknings- og påtalevirksomhet for å kunne utøve en mer slagkraftig bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.»

Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 2 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 50 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.13 Kap. 1618 Skatteetaten

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 11 325 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 13,75 mill. kroner til et tverrfaglig senter mot arbeidslivskriminalitet og for å styrke arbeidet mot svart økonomi.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 1618 post 1 med 10 mill. kroner for å etablere elektronisk innbetalingsordning for moms på postsendinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 25 mill. kroner til Skatteetaten for å forsterke arbeidet mot skatteunndragelse.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett, hvor det er foreslått å styrke Skatteetaten. Dette medlem viser til forslag om å øke driftsbudsjettet til Skatteetaten med 60 mill. kroner målrettet mot økt skattetilsyn, og forslag om å øke driftsbudsjettet med 20 mill. kroner for å bidra til flere tverrfaglige senter mot arbeidslivskriminalitet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 170 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Andre refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 88 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 73 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Bøter, inndragninger m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Gebyr for regelbrudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.15 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 1 126 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig med fortsatt god fordeling av arbeidsplassene i SSB, og at målet skal være at minst 40 pst. av arbeidsplassene skal være på Kongsvinger.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 485 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.16 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 454 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.17 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.18 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 11 367 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.19 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 85 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.20 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Post 50 Tapsfond for miljølåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.21 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.22 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Renter på lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.25 Oversikt over komiteens forslag til bevilgninger samt fraksjonenes alternative standpunkter under rammeområde 20

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	H, FrP, V, KrF	A	Sp	SV	MDG	R
Utgifter (i tusen kroner)
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	971 300	961 300 (-10 000)	961 300 (-10 000)	955 300 (-16 000)	971 300 (0)	971 300 (0)	941 300 (-30 000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	598 400	593 400 (-5 000)	593 400 (-5 000)	598 400 (0)	598 400 (0)	598 400 (0)	598 400 (0)
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	373 600	372 865 (-735)	373 600 (0)	362 600 (-11 000)	373 600 (0)	373 600 (0)	448 600 (+75 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	77 600	77 483 (-117)	77 600 (0)	77 600 (0)	77 600 (0)	77 600 (0)	77 600 (0)
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	361 200	360 514 (-686)	361 200 (0)	361 200 (0)	361 200 (0)	361 200 (0)	361 200 (0)
1605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Driftsutgifter	458 100	457 344 (-756)	458 100 (0)	456 100 (-2 000)	458 100 (0)	458 100 (0)	458 100 (0)
1608		Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
	21	Spesielle driftsutgifter	18 841	18 809 (-32)	18 841 (0)	18 841 (0)	18 841 (0)	18 841 (0)	18 841 (0)
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 490 900	1 487 947 (-2 953)	1 490 900 (0)	1 490 900 (0)	1 490 900 (0)	1 490 900 (0)	1 490 900 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	0	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	5 773 600	5 762 275 (-11 325)	5 787 400 (+13 800)	5 783 600 (+10 000)	5 798 600 (+25 000)	5 773 600 (0)	5 853 600 (+80 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	195 300	195 300 (0)	195 300 (0)	215 300 (+20 000)	195 300 (0)	195 300 (0)	195 300 (0)
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	89 900	89 730 (-170)	89 900 (0)	89 900 (0)	89 900 (0)	89 900 (0)	89 900 (0)
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	566 000	564 874 (-1 126)	566 000 (0)	566 000 (0)	566 000 (0)	566 000 (0)	566 000 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	247 700	247 215 (-485)	247 700 (0)	247 700 (0)	247 700 (0)	247 700 (0)	247 700 (0)
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter	6 300 000	6 288 633 (-11 367)	6 300 000 (0)	6 300 000 (0)	6 300 000 (0)	6 300 000 (0)	6 300 000 (0)
1650		Statsgjeld, renter mv.
	1	Driftsutgifter	43 100	43 015 (-85)	43 100 (0)	43 100 (0)	43 100 (0)	43 100 (0)	43 100 (0)
		Sum utgifter	53 316 641	53 271 804 (-44 837)	53 315 441 (-1 200)	53 417 641 (+101 000)	53 341 641 (+25 000)	53 316 641 (0)	53 441 641 (+125 000)
Inntekter (i tusen kroner)
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	400	399 (-1)	400 (0)	400 (0)	400 (0)	400 (0)	400 (0)
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	11 100	11 079 (-21)	11 100 (0)	11 100 (0)	11 100 (0)	11 100 (0)	11 100 (0)
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	6 800	6 787 (-13)	6 800 (0)	6 800 (0)	6 800 (0)	6 800 (0)	6 800 (0)
	2	Andre inntekter	900	897 (-3)	900 (0)	900 (0)	900 (0)	900 (0)	900 (0)
	4	Diverse refusjoner	1 100	1 098 (-2)	1 100 (0)	1 100 (0)	1 100 (0)	1 100 (0)	1 100 (0)
	5	Refusjon fra Avinor AS	24 600	24 550 (-50)	24 600 (0)	24 600 (0)	24 600 (0)	24 600 (0)	24 600 (0)
4618		Skatteetaten
	2	Andre refusjoner	45 100	45 012 (-88)	45 100 (0)	45 100 (0)	45 100 (0)	45 100 (0)	45 100 (0)
	3	Andre inntekter	37 100	37 027 (-73)	37 100 (0)	37 100 (0)	37 100 (0)	37 100 (0)	37 100 (0)
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	3 700	3 662 (-38)	3 700 (0)	3 700 (0)	3 700 (0)	3 700 (0)	3 700 (0)
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	251 400	250 946 (-454)	251 400 (0)	251 400 (0)	251 400 (0)	251 400 (0)	251 400 (0)
		Sum inntekter	20 716 014	20 715 271 (-743)	20 716 014 (0)	20 716 014 (0)	20 716 014 (0)	20 716 014 (0)	20 716 014 (0)
		Sum netto	32 600 627	32 556 533 (-44 094)	32 599 427 (-1 200)	32 701 627 (+101 000)	32 625 627 (+25 000)	32 600 627 (0)	32 725 627 (+125 000)

5. Rammeområde 22 Utbytte mv.

5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2017–2018)
Inntekter
Renter og utbytte mv.
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte	150 000 000
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	443 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	232 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	170 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	20 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	100 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	70 900 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF – renter og utbytte
	80	Renter	630 000
	85	Utbytte	26 000 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	16 381 119 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	336 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte	14 544 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	112 200 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	600 000
		Sum inntekter rammeområde 22	32 586 451 000
		Netto rammeområde 22	-32 586 451 000

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2017, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til -33 192 551 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2017–2018) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2017–2018) Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine alternative budsjetter, samt til forslag og merknader i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer på denne bakgrunn ingen egne forslag under rammeområdet.

5.3 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

Post 85 Utbytte

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Samferdselsdepartementet

Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt. I tråd med gjeldende utbyttepolitikk foreslås det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 150 mill. kroner i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.4 Kap. 5616 Kommunalbanken AS

Post 85 Aksjeutbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

Post 85 Utbytte

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Samferdseldepartementet

Ved behandlingen av Prop. 97 S (2013–2014) Ein del saker om luftfart, veg og jernbane, jf. Innst. 255 S (2013–2014), sluttet Stortinget seg til en utbyttepolitikk for Avinor AS som sier at for regnskapsårene 2014–2017 vil det bli tatt utbytte på 50 pst. for resultat opptil 1 mrd. kroner, mens det ikke vil bli tatt utbytte for resultat som overstiger dette beløpet.

Avinors årsresultat etter skatt for regnskapsåret 2016 var på 1 028,6 mill. kroner. Det ble i 2017 tatt et utbytte på 550 mill. kroner.

For regnskapsåret 2017 venter Avinor et resultat etter skatt på 464 mill. kroner. I tråd med utbyttepolitikken for regnskapsårene 2014–2017 er det foreslått å budsjettere med et utbytte fra Avinor AS på 232 mill. kroner i 2018. Endelig utbytte fastsettes på selskapets generalforsamling i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 5622 post 85 med 150 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke utbyttet fra Avinor med116 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen tar ut 50 pst. av overskuddet i utbytte. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å hente ut hele overskuddet til Avinor i utbytte. Dette medlem viser ellers til at det forutsettes at Avinor innenfor rammen legger en plan for innfasing av el-fly i anbudene sine.

5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Post 86 Utbytte, lavrisikoordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten økes med 25 000 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.8 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.9 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten økes med 581 100 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 5656 post 85 med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås at staten skal føre en mer aktiv utbyttepolitikk og derigjennom hente inn 0,5 mrd. kroner i ekstra utbytte.

5.10 Kap. 5680 Statnett SF

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.11 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å øke utbytte fra Statoil med 0,5 mrd. kroner.

5.12 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.13 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.14 Oversikt over komiteens forslag til bevilgninger samt fraksjonenes alternative standpunkter under rammeområde 22

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V, KrF	A	Sp	SV	MDG	R
Utgifter (i tusen kroner)
		Sum utgifter	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
Inntekter (i tusen kroner)
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	232 000	232 000 (0)	232 000 (0)	382 000 (+150 000)	348 000 (+116 000)	464 000 (+232 000)	232 000 (0)
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	100 000	125 000 (+25 000)	125 000 (+25 000)	100 000 (0)	100 000 (0)	100 000 (0)	100 000 (0)
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	16 381 119	16 962 219 (+581 100)	16 962 219 (+581 100)	16 411 119 (+30 000)	16 381 119 (0)	16 881 119 (+500 000)	16 381 119 (0)
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte	14 544 000	14 544 000 (0)	14 544 000 (0)	14 544 000 (0)	14 544 000 (0)	15 044 000 (+500 000)	14 544 000 (0)
		Sum inntekter	32 586 451	33 192 551 (+606 100)	33 192 551 (+606 100)	32 766 451 (+180 000)	32 702 451 (+116 000)	33 818 451 (+1 232 000)	32 586 451 (0)
		Sum netto	-32 586 451	-33 192 551 (-606 100)	-33 192 551 (-606 100)	-32 766 451 (-180 000)	-32 702 451 (-116 000)	-33 818 451 (-1 232 000)	-32 586 451 (0)

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2017–2018)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2017–2018)
Utgifter
Utenriksdepartementet
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
116		Deltaking i internasjonale organisasjoner
	90	Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)	190 000 000
161		Næringsutvikling
	95	NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 265 625 000
Arbeids- og sosialdepartementet
614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	3 400 000 000
Nærings- og fiskeridepartementet
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, nytt investeringsselskap (Fornybar AS)	130 000 000
	95	Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	43 000 000
	96	Aksjer	100 000 000
Olje- og energidepartementet
1811		Statoil ASA
	96	Aksjer	1 900 000 000
Statsbankene
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	27 165 770 000
2412		Husbanken
	90	Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning	15 030 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	48 500 000 000
	95	Egenkapital, såkornfond og koinvesteringsfond	106 300 000
2429		Eksportkreditt Norge AS
	90	Utlån	7 000 000 000
		Sum utgifter	104 831 055 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
3614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	13 600 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	632 000 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	96	Salg av aksjer	25 000 000
4162		Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap
	90	Avdrag på lån	25 000 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4322		Svinesundsforbindelsen AS
	90	Avdrag på lån	75 000 000
4811		Statoil ASA
	96	Utbytteaksjer	1 900 000 000
4825		Energiomlegging, energi- og klimateknologi
	95	Tilbakebetaling av kapitalinnskudd	67 750 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	10 172 117 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	6 409 778 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	11 590 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	47 900 000 000
	91	Tilbakeført kapital, såkornfond	10 000 000
5329		Eksportkreditt Norge AS
	90	Avdrag på utestående fordringer	6 700 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	500 000
Statslånemidler
5999		Statslånemidler
	90	Lån	-62 403 058 000
		Sum inntekter	104 831 055 000

6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

Det foreslås en bevilgning på 0,4 mill. kroner for 2018.

Det vises også til forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 1 om fullmakt til å overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Utenriksdepartementet

Som følge av beslutning i OECD/DAC i juni 2017 om at 85 pst. av innskuddet i AIIB godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA) med virkning fra og med 2016, er en samsvarende andel av det norske innskuddet i AIIB fra og med oppstartsåret 2016 statistikkrapportert som ODA. Fra 2018 vil ODA-andelen på 85 pst. av innskuddet på kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) inngå som del av den foreslåtte bistandsrammen. Andelen som er ODA-godkjent, vil kunne variere over tid, bl.a. avhengig av hvor stor andel av prosjektporteføljen i banken som tilfaller bistandsformålet i ODA-godkjente land.

Det foreslås bevilget 190 mill. kroner for 2018. Av dette er 161,5 mill. kroner, 85 pst., klassifisert som offisiell utviklingshjelp (ODA) og inngår i bistandsrammen, jf. omtale ovenfor.

Det vises for øvrig til romertallsvedtak IV, pkt. 2, hvor Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet kan utgiftsføre ev. merutgifter uten bevilgning under kap. 116, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) som følge av valutakursjusteringer dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser overfor AIIB.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.4 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Utenriksdepartementet

Det foreslås bevilget 1 265,6 mill. kroner under post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Midlene foreslås benyttet i tråd med Norfundloven og tilhørende vedtekter som legges frem på ekstraordinær generalforsamling i Norfund i løpet av høsten 2017. Dette innebærer at midlene foreslås prioritert til investeringer i Afrika sør for Sahara og i de minst utviklede landene. Investeringer i fornybar energi skal over tid utgjøre om lag halvparten av tilført kapital, og Norfund skal foreta investeringer i risikoutsatte sektorer der utviklingseffektene er særlig store, herunder i verdikjeder knyttet til landbruk og fiskeoppdrett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2018 ikke er kjent før i februar 2019, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2019 i 2018.

I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner i 2018 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2019. Videre bes det i forslag til romertallsvedtak om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2018 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2019.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Arbeids- og sosialdepartementet

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 3 400 mill. kroner i 2018. Dette er 152 mill. kroner lavere enn regnskap for 2016, og 1 100 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2017.

Anslaget for 2018 inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember 2018 med 44 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2018 utgjør 36 500 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2018 er forventet å utgjøre 41 700 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp på 1,25 mill. kroner i 2018. Det er lagt til grunn 2 700 utbetalte lån i 2018.

Videre er det i budsjettforslaget for 2018 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån. Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

For 2018 foreslås en bevilgning på 3 400 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.7 Kap. 941 Grønt karbon

Post 95 Grønt investeringsselskap

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 941 post 95 med 10 000 mill. kroner som egenkapitalinnskudd i Grønt investeringsselskap.

6.8 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 90 Kapitalinnskudd, nytt investeringsselskap (Fornybar AS)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til nærmere omtale av etablering av investeringsselskapet under kap. 950 post 52 i proposisjonen. Det foreslås en bevilgning på 130 mill. kroner i øvrig kapitalinnskudd til selskapet, slik at samlet bevilgning til kapitalinnskudd til selskapet blir 200 mill. kroner i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 950 post 90 med 600 mill. kroner som kapitalinnskudd i et nytt investeringsselskap (Fornybar AS).

Post 95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Regjeringen foreslår at driftshvilen i Svea/Lunckefjell avsluttes, og at det settes i gang opprydding etter gruvevirksomheten. Det vises til nærmere omtale under programkategori 17.40 Statlig eierskap i proposisjonen.

Det foreslås en bevilgning på 43 mill. kroner i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 96 Aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

I Saldert budsjett 2017 ble det bevilget 100 mill. kroner i aksjekapital til Investinor AS. Stortinget har samtidig bedt om at bevilgningene til nytt mandat for Investinor fryses i påvente av en helhetlig gjennomgang av tilgangen til venturekapital, jf. nærmere omtale under post 54 ovenfor. På denne bakgrunn ble bevilgningen redusert med 100 mill. kroner til 0 ved Stortingets behandling av vårens endringsproposisjon for statsbudsjettet for 2017. Det foreslås dermed en bevilgning på 100 mill. kroner i 2018 i tråd med Stortingets opprinnelige vedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten foreslås redusert med 100 000 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å opprette et selskap som har som formål å bygge ut lyntogforbindelser, og hvor det foreslås å sette av egenkapital til et slikt selskap på 13 mrd. kroner.

6.9 Kap. 1811 Statoil ASA

Post 96 Aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Olje- og energidepartementet

Den delen av utbyttet som blir benyttet til å utstede nye aksjer for staten, inntektsføres under kap. 4811 post 96 og utgiftsføres under denne posten. Dermed vil statens andel av utbyttet som benyttes til å utstede nye aksjer, bli synliggjort og inntektsført som utbytte og samtidig utgiftsført som aksjekjøp i statsregnskapet slik at aksjekapitalen i Statoil ASA økes tilsvarende i statens kapitalregnskap, bokført verdi.

Staten vil motta utbytte i kontanter og aksjer for utbyttet fra tredje kvartal 2017 i 2018. I de øvrige tre kvartaler som utbetales i 2018, vil staten motta kontanter. For budsjettformål legges det til grunn samme utbyttebeløp og fordeling mellom kontantutbytte og utbytteaksjer for tredje kvartal 2017 som for fjerde kvartal 2016.

Det budsjetteres dermed med utbytteaksjer for totalt 1 900 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.10 Kap. 1825 Energiomlegging, energi og klimateknologi

Post 95 Kapitalinnskudd

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å opprettholde fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging og å øke fondskapitalen med 32 500 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 1825 post 95 med 20 000 mill. kroner som kapitalinnskudd i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet slik foreslår i sitt alternativ å videreføre fondet i 2018.

6.11 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på posten dekker samla nye utlån frå Lånekassen i 2018 og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalte ved utgangen av året.

Nye utlån til kundar samt omgjeringar er berekna til å utgjere om lag 26,4 mrd. kroner, medan nettoutlån til ubetalte renter er berekna til å utgjere om lag 0,8 mrd. kroner. Den samla løyvinga på posten blir da om lag 27,2 mrd. kroner i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten økes med 52 300 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

6.12 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og regionaldepartementet

Det foreslås å redusere lånerammen fra 18 til 17 mrd. kroner i 2018, jf. forslag til romertallsvedtak. Forslaget til låneramme gjenspeiler at det samlede tilsagnsvolumet av lån har vært lavere enn lånerammen de senere år. Rammen legger til rette både for at vanskeligstilte kan få bistand til å etablere seg i egen bolig, og at flere boliger bygges med gode kvaliteter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 129 mill. kroner til 15 030 mill. kroner i 2018. Reduksjonen skyldes et lavere tilsagnsvolum i årene 2016–2018 enn tidligere lagt til grunn.

Husbankens oppgaver med misligholdte lån og tilskudd vil bli flyttet til Statens innkrevingssentral (SI). Dette tilsvarer løsningen som Husbanken allerede benytter for å inndrive feilutbetalt bostøtte. Staten oppnår gevinster ved å benytte SIs spesialkompetanse på dette området samtidig som det sikrer arbeidsplasser i Mo i Rana. Overføringen av oppgaver fra Husbanken til SI startet i 2017 og forventes sluttført i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke utlånsrammen i Husbanken med 3 600 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke utlånsrammen i Husbanken med 3 000 mill. kroner til 20 000 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken til 22 mrd. kroner, noe som innebærer at posten foreslås økt med 2 250 mill. kroner.

6.13 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling og låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansiering av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskaps- og rapporteringsmessig adskilt.

Innovasjonslån

Innovasjonslåneordningen skal bidra til å nå delmålene om flere gode gründere og om flere vekstkraftige bedrifter. Denne kategorien lån omfatter distriktsrettede risikolån og landsdekkende innovasjonslån, hvor sistnevnte inngår i Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Miljøfondslån i tabellen er under utfasing, og det gis ikke nye lån knyttet til denne ordningen.

Den landsdekkende innovasjonslåneordningen omfatter ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån. Risikoprofilen bestemmes av størrelsen på tapsfond og ordningens tilhørende bevilgning til tapsavsetninger. Det foreslås at innovasjonslåneordningens utlånsramme settes til 900 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XI. 1 i proposisjonen.

Tapsfondet skal dekke bokførte tap som følge av konstaterte tap og endringer i spesifiserte tapsnedskrivninger og ha dekning for påregnelige slike tap i lånenes løpetid. Innovasjon Norge har ansvar for å fylle opp tapsfondet for landsdekkende innovasjonslån med midler fra bevilgningen under post 50 slik at det til enhver tid gjenspeiler den reelle risikoen i porteføljen. Dersom tapsfondet avviker negativt fra vurdert risiko med mer enn 10 prosentpoeng, skal tapsfondet fylles opp inntil avviket er innenfor denne grensen. Som følge av at det har påløpt mindre tap enn forventet for innovasjonslåneordningen og den landsdekkende garantiordningen de siste årene, er det bygd opp en overdekning i tapsfondet for ordningene.

Lavrisikolån

Lavrisikolåneordningen skal primært bidra til å nå delmålet om flere vekstkraftige bedrifter, men kan også bidra til delmålet om flere gode gründere.

Det foreslås at rammen for nye lavrisikolån videreføres på samme nivå i 2018 som i 2017, dvs. med 2,5 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak XI. 2 i proposisjonen. Administrasjonskostnadene knyttet til ordningen skal dekkes av rentemarginen.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for samtlige lånetyper under innovasjons- og lavrisikolåneordningene i 2018. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for ordningene. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 48,5 mrd. kroner for 2018. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå en bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 Egenkapital, såkornfond og koinvesteringsfond

Såkornfond skal bidra til å utløse privat kapital til investeringer i tidlig fase gjennom å tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse.

Det foreslås å opprette et nytt landsdekkende såkornfond for IKT-næringer på minimum 250 mill. kroner i statlig og privat kapital. Midlene på posten skal benyttes til egenkapital i et slikt fond.

Fondet må være innenfor rammen av statsstøtteregelverkets begrensninger. Det vises til Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2017, hvor det redegjøres for at den vedtatte innretningen av fondet må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan, ESA, på grunn av fondets størrelse og bransjeretting. Fondet kan ikke opprettes før dette er avklart, noe som vil kunne ta noe tid.

Det foreslås en bevilgning på 106,3 mill. kroner i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å opprette et nytt såkornfond for helse- og velferdsteknologi på 425 mill. kroner, hvorav halvparten av fondet forutsettes finansiert av privat sektor. Dette medlem viser derfor til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å bevilge 212,5 mill. kroner til etableringen av såkornfond for helse- og velferdsteknologi over kap. 2421 Ny post 95.

6.14 Kap. 2425 (Nytt) Bionova

Post 97 Egenkapital Bionova

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette Bionova etter modell fra Enova, dette for å systematisere innovasjonen og øke kommersialiseringen av biobasert verdiskaping. Et nytt Bionova skal først og fremst bidra til risikoavlastning i den mest krevende utviklingsfasen i samarbeid med private aktører. Det er derfor foreslått å sette av 2 mrd. kroner til egenkapital til Bionova over et nytt kap. 2425 post 97.

6.15 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

Post 90 Utlån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Alle lånesøknader som oppfyller kravene i regelverket for eksportkredittordningen, jf. forskrift om eksportkredittordningen § 1, vil få tilbud (tilsagn) om finansiering, jf. forslag til vedtak XI. 3 i proposisjonen. I tillegg har selskapet i henhold til lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) anledning til å videreføre hele eller deler av Eksportfinans ASAs lån som kommer til marginreforhandling, og har også en oppgave i å sikre statens verdier i tilfeller der låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder lånet. Videre kan selskapet, når hensynet til statens samlede interesser tilsier det, refinansiere på markedsmessige vilkår lån som er minimum 70 pst. garantert av GIEK, jf. forskrift om eksportkredittordningen § 6.

Det er knyttet usikkerhet til utbetalingsbehovet under ordningen. Posten gjelder nye låneutbetalinger, midlertidige utlegg for å sikre statens verdier i tilfeller der låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder, låneutbetalinger knyttet til refinansiering, samt eventuelle låneovertakelser. Anslått beløp er 7 mrd. kroner. Videre foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen med inntil 30 mrd. kroner.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 7 mrd. kroner og en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, men slik at samlede utbetalinger ikke overstiger 37 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IV. 3 i proposisjonen.

Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet våren eller høsten 2018

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.16 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Post 90 Lån til Norpipe Oil AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Norpipe Oil AS eier og driver oljerørledningen fra Ekofisk til Teesside. Staten eier 5 pst. av aksjene i Norpipe Oil AS. Aksjonærene har gjennom aksjonæravtalen for Norpipe Oil AS en finansieringsplikt dersom det skulle bli nødvendig å ta opp lån for å sikre vedlikehold, utvidelser og drift av anlegget. Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet ved behov kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner i lån til Norpipe Oil AS for å dekke kapitalbehov som ikke kan dekkes over driften i selskapet eller på annen måte, jf. forslag til vedtak V. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsforslag hvis det skulle bli aktuelt å trekke på lånerammen. Det vises til Prop. 125 S (2009–2010) for nærmere omtale av fullmakten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.17 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Utenriksdepartementet

Posten dekker innbetaling av lån til nordmenn i utlandet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.18 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Arbeids- og sosialdepartementet

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 3 400 mill. kroner i 2018. Dette er 152 mill. kroner lavere enn regnskap for 2016, og 1 100 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2017.

Anslaget for 2018 inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember 2018 på 44 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2018 utgjør 36 500 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2018 er forventet å utgjøre 41 700 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp på 1,25 mill. kroner i 2018. Det er lagt til grunn 2 700 utbetalte lån i 2018.

For 2018 foreslås en bevilgning på 3 400 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.19 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 605,7 mill. kroner i 2016.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.20 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2018. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtale under kap. 950 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.21 Kap. 4162 Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Landbruks- og matdepartementet

Under posten blir det ført inntekter frå avdrag på det statlege lånet Statskog SF fekk i samband med oppkjøpet av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, jf. Prop. 11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF. Etter avtalen mellom Statskog SF og Landbruks- og matdepartementet er minimumsavdraget på 10 mill. kroner. Med utgangspunkt i føretakets nedbetalingsplan er venta avdrag i 2018 sett til 25 mill. kroner. Lånet vil då vere innfridd.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.22 Kap. 4312 Avinor AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Samferdselsdepartementet

Utbyggingen av Oslo lufthavn Gardermoen ble finansiert gjennom et lån fra staten. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.23 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Samferdselsdepartementet

Sveriges og Norges nettogjeld utgjorde henholdsvis 321,9 og 376,9 mill. norske kroner ved utløpet av 2016. Bompengeselskapets to fastrenteavtaler for det samlede norske lånet utløp henholdsvis 31. desember 2016 og 30. juni 2017. De er erstattet med nye avtaler basert på flytende renter.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles mellom Norge og Sverige tilsvarende fordelingen av nettogjeld. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2018 vil være om lag 80 mill. kroner. Fastrenteavtalene og tilhørende fast avdragsplan, som utløp i 2016 og 2017, har medført at bompengeinntektene har vært høyere enn årlige innbetalte renter og avdrag. Det betales i 2017 et ekstraordinært avdrag. Det legges opp til at selskapet betaler 75 mill. kroner i avdrag i 2018 i tråd med Norges forventede andel av nettoinntekten fratrukket rentekostnader.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.24 Kap. 4811 Statoil ASA

Post 96 Utbytteaksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med utbytteaksjer for totalt 1 900 mill. kroner i 2018, jf. omtale under kap. 1811 post 96.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.25 Kap. 4825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi

Post 95 Tilbakebetaling av kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Olje- og energidepartementet

Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging foreslås avviklet fra 2018. Tilbakebetaling av innestående fondskapital på 67 750 mill. kroner inntektsføres under posten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.26 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Redusert lån og rentegjeld og post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og betalte berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og betalte renter er splitta opp i avskrivne og betalte renter i inneverande og tidlegare budsjettperiodar.

Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna til å utgjere om lag 8,6 mrd. kroner i 2018. Tilbakebetaling av rentegjeld frå tidlegare periodar er berekna til å utgjere 675 mill. kroner i 2018. Tilbakebetaling frå taps-/kostnadsløyvingar utgjer om lag 934 mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74).

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, sjå omtale under kap. 2410 post 50 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.27 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap.

I 2016 ble det inntektsført om lag 12,5 mrd. kroner på posten, hvorav om lag 5,9 mrd. kroner var ordinære innbetalinger, 6,1 mrd. kroner var ekstraordinære innbetalinger og 0,5 mrd. kroner var tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap.

Det foreslås å øke bevilgningen med 324 mill. kroner til 11 590 mill. kroner i 2018. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for ekstraordinære innbetalinger er økt med 500 mill. kroner til 5 000 mill. kroner. Samtidig har det lavere tilsagnsvolumet i årene 2016–2018 redusert anslagene for ordinære innbetalinger med om lag 180 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.28 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 47,9 mrd. kroner i 2018. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå en bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene til såkornfondene som er etablert i perioden 2006–2009, skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. Tilbakebetalingene kommer som følge av avhendinger av porteføljeselskaper. Når midlene blir tilbakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert på en ikke rentebærende konto i Norges Bank. Det er lagt opp til at midlene tilbakeføres til statskassen året etter at de er tilbakebetalt til Innovasjon Norge.

Ved utgangen av 2016 hadde Innovasjon Norge fått tilbakeført til sammen 154,8 mill. kroner, av dette ca. 31,4 mill. kroner i 2016. I 2017 venter Innovasjon Norge å motta ytterligere forskuddsinnbetalinger. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i 2018. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå en bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.29 Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet

I 2018 forventes det avdrag for totalt 6,7 mrd. kroner på lån under eksportkredittordningen. Avdragene følger fastsatte avdragsprofiler som normalt innebærer halvårlige avdrag. Beløpet består av forventede avdrag på eksisterende utestående saldo, avdrag på lån som forventes utbetalt framover, og anslag på førtidsinnfrielser. Anslaget for avdragene reflekterer forventet innbetaling målt i norske kroner.

Sammenlignet med 2017 forventes det lavere avdragsinnbetalinger i 2018. Dette er knyttet til at flere av låntakerne under eksportkredittordningen har søkt om og fått innvilget avdragsutsettelse, samt at det er usikkerhet knyttet til hvorvidt restrukturerte lån vil bli førtidsinnfridd. Dette påvirker forventede avdrag på eksisterende utlånssaldo og anslag for førtidsinnfrielser.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 6,7 mrd. kroner i 2018. Regjeringen vil om nødvendig foreslå en bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet våren eller høsten 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.30 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Posten gjeld avdrag på eit lån som vart gjeve til Jugoslavia i 1983. Den delen av lånet som står att, vert no betalt av Serbia og Montenegro. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2015–2016) frå Finansdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.31 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Gul bok

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån mv. og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til -62,4 mrd. kroner i 2018. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det fremkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader til øvrige 90-poster og til at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Flertallet viser til budsjettavtalen, jf. Innst. 2 S (2017–2018) og foreslår på denne bakgrunn å øke posten med 47 700 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

6.32 Oversikt over komiteens forslag til bevilgninger samt fraksjonenes alternative standpunkter under 90-postene

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V, KrF	A	Sp	SV	MDG	R
Utgifter (i tusen kroner)
941		Grønt karbon
	95	Grønt investeringsselskap	0	0 (0)	0 (0)	10 000 000 (+10 000 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, nytt investeringsselskap (Fornybar AS)	130 000	130 000 (0)	130 000 (0)	730 000 (+600 000)	130 000 (0)	130 000 (0)	130 000 (0)
	96	Aksjer	100 000	0 (-100 000)	100 000 (0)	100 000 (0)	100 000 (0)	1 100 000 (+1 000 000)	100 000 (0)
1352		Jernbanedirektoratet
	90	Lyntogselskap	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	13 000 000 (+13 000 000)	0 (0)	0 (0)
1825		Energiomlegging, energi- og klimateknologi
	90	ENOVA – kapitaltilførsel	0	0 (0)	32 500 000 (+32 500 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	95	Kapitalinnskudd	0	0 (0)	0 (0)	20 000 000 (+20 000 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld	27 165 770	27 218 070 (+52 300)	27 165 770 (0)	27 165 770 (0)	27 165 77 0 (0)	26 650 074 (-515 696)	27 165 770 (0)
2412		Husbanken
	90	Lån fra Husbanken	15 030 000	15 030 000 (0)	18 630 000 (+3 600 000)	15 030 000 (0)	17 280 000 (+2 250 000)	15 030 000 (0)	15 030 000 (0)
2421		Innovasjon Norge
	95	Egenkapital, såkornfond og koinvesteringsfond	106 300	106 300 (0)	106 300 (0)	106 300 (0)	106 300 (0)	318 800 (+212 500)	106 300 (0)
2425		Bionova (NYTT)
	97	Egenkapital Bionova	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	2 000 000 (+2 000 000)	0 (0)
2430		Akselleratorprogram
	90	Akselleratorprogram	0	0 (0)	250 000 (+250 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
2460		Garantiinstituttet for eksportkreditt
	90	Tilskudd til garantiordning for fornybar kraftproduksjon i utviklingsland	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	3 000 000 (+3 000 000)	0 (0)
		Sum utgifter	104 831 055	104 783 355 (-47 700)	141 181 055 (+36 350 000)	135 431 055 (+30 600 000)	120 081 055 (+15 250 000)	110 527 859 (+5 696 804)	104 831 055 (0)
Inntekter (i tusen kroner)
5312		Husbanken
	90	Avdrag	11 590 000	11 590 000 (0)	11 590 000 (0)	11 590 000 (0)	11 604 000 (+14 000)	11 590 000 (0)	11 590 000 (0)
5999		Statslånemidler
	90	Lån	-62 403 058	-62 450 758 (-47 700)	-26 053 058 (+36 350 000)	-62 403 058 (0)	-47 167 058 (+15 236 000)	-59 106 254 (+3 296 804)	-62 403 058 (0)
		Sum inntekter	104 831 055	104 783 355 (-47 700)	141 181 055 (+36 350 000)	104 831 055 (0)	120 081 055 (+15 250 000)	108 127 859 (+3 296 804)	104 831 055 (0)

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2017 anslås til 318,9 mrd. kroner med følgende hovedelementer: trygdeavgift på 139,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 177,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72) samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,3 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 460,3 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2017 på 141,5 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er anslått til 18,7 mrd. kroner for 2017, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 10 Komiteens tilråding.

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2017–2018)
Utgifter
Statens pensjonsfond utland
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	183 049 000 000
		Sum utgifter	183 049 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	255 366 019 000
		Sum inntekter	255 366 019 000

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 138,3 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

			(i 1 000 kr)
	Kap.	Formål	Prop. 1 S (2017–2018)
	5440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	102 400 000
+	5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum	85 500 000
+	5508	Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	5 600 000
+	5509	Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	5 000
+	5685	Aksjer i Statoil ASA	14 544 000
-	2440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	25 000 000
=	2800	Statens pensjonsfond utland	183 049 000

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 3 S (2017–2018) og Innst. 9 S (2017–2018), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2017–2018) 12. desember 2017 og Innst. 9 S (2017–2018) 13. desember 2017. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter flertallet seg til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å fjerne friinntekten i petroleumsskatten og å øke CO2-avgiften på sokkelen til 1 500 kroner per tonn CO2, noe som til sammen innebærer en økning på posten med 2 500 mill. kroner.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 183 mrd. kroner i 2017. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2018.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 8 465 mrd. kroner ved utgangen av 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2018 til 255,4 mrd. kroner.

Flertallet slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.

Flertallet viser til at forslaget til bevilgning vedrørende kap. 2800 post 50 og kap. 5800 post 50 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås at overføringene fra Statens pensjonsfond utland reduseres med 6 mrd. kroner, tilsvarende et underskudd på statsbudsjettet på 249,4 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere overføringen fra Statens Pensjonsfond Utland (SPU) med 21,8 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem viser til at dette knyttes opp til at Miljøpartiet De Grønne benytter 6,2 mrd. kroner mindre enn regjeringen i budsjettet for 2018. Videre har Miljøpartiet De Grønne større overføringer til SPU fordi det foreslås å øke utbyttet fra Statoil (0,5 mrd. kroner), fjerne friinntekten (1,45 mrd. kroner), øke særskatten med 1 pst. (0,52 mrd. kroner), endre avskrivningssatsen fra 6 til 25 pst (3,5 mrd. kroner), doble CO2-avgiften på sokkelen (5 mrd. kroner), øke avgiften på produsert vann (1,04 mrd. kroner). Samtidig foreslår Miljøpartiet De Grønne å gradvis redusere investeringstakten på sokkelen, hvilket gir innsparinger for SDØE på 3 mrd. kroner samtidig som inntektene under SDØE øker med 840 mill. kroner. Dette medlem viser også til forslaget om å overføre Petoros aktivitet til SDØE.

8.3 Oversikt over komiteens forslag til bevilgninger samt fraksjonenes alternative standpunkter under kap. 2800/kap. 5800

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V, KrF	A	Sp	SV	MDG	R
Utgifter (i tusen kroner)
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	183 049 000	183 049 000 (0)	183 049 000 (0)	183 049 000 (0)	185 549 000 (+2 500 000)	198 593 001 (+15 544 001)	183 049 000 (0)
		Sum utgifter	183 049 000	183 049 000 (0)	183 049 000 (0)	183 049 000 (0)	185 549 000 (+2 500 000)	198 593 001 (+15 544 001)	183 049 000 (0)
Inntekter (i tusen kroner)
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	255 366 019	255 366 019 (0)	255 366 019 (0)	255 366 019 (0)	249 366 019 (-6 000 000)	249 098 966 (-6 267 053)	253 167 211 (-2 198 808)
		Sum inntekter	255 366 019	255 366 019 (0)	255 366 019 (0)	255 366 019 (0)	249 366 019 (-6 000 000)	249 098 966 (-6 267 053)	253 167 211 (-2 198 808)
		Sum netto	-72 317 019	-72 317 019 (0)	-72 317 019 (0)	-72 317 019 (0)	-63 817 019 (+8 500 000)	-50 505 965 (+21 811 054)	-70 118 211 (+2 198 808)

9. Andre merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til alternative budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2017–2018). Flertallet merker seg at Norges Bank har anbefalt å ta ut olje- og gasselskaper fra referanseindeksen for SPUs aksjeinvesteringer.

Flertallet mener det er nødvendig at Finansdepartementet innen rimelig tid kommer tilbake til Stortinget med sin vurdering av denne anbefalingen.

Flertallet påpeker at oljeprisfallet i 2014 viste at norsk økonomi er sterkt eksponert for endringer i oljeprisen. Statens eierskap i Statoil, direkte investeringer på sokkelen (SDØE) og innfasing av oljepenger i statsbudsjettet bidrar til å øke eksponeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener Norges Banks anbefaling om å ta ut olje- og gasselskaper fra referanseindeksen vil være en fornuftig måte å redusere norsk økonomis eksponering mot svingninger i oljeprisen, men vil avvente Finansdepartementets vurdering før en tar endelig stilling til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rødt mener at tiden er overmoden for å ta en mer helhetlig tilnærming til, og vurdering av, samlet finansiell risiko og eksponering mot svingninger i prisen på fossil energi. Disse medlemmer er enige i at det er gode og tungtveiende grunner til å ta olje- og gasselskaper ut av referanseindeksen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:6 S (2013–2014) Representantforslag om å fase ut investeringene i fossil energi i Statens pensjonsfond utland (SPU) og tilhørende Innst. 96 S (2013–2014), hvor det blir redegjort for argumentene for å redusere eksponeringen mot fossil energi i SPU av hensyn til både klima og finansiell risiko.

10. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

Rammeområde 19

Tilfeldige utgifter og inntekter

På statsbudsjettet for 2018 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 498 022 000
		Totale utgifter		4 498 022 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	150 000 000
		Totale inntekter		150 000 000

Rammeområde 20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

På statsbudsjettet for 2018 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	961 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	593 400 000
	70	Tilskudd til partigruppene	186 000 000
	72	Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek	1 500 000
	73	Kontingenter, internasjonale delegasjoner	15 500 000
	74	Reisetilskudd til skoler	5 000 000
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	372 865 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	77 483 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet	12 300 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	360 514 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	25 400 000
1605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Driftsutgifter	457 344 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	15 800 000
1608		Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	18 809 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 487 947 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	90 300 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	5 762 275 000
	21	Spesielle driftsutgifter	195 300 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	576 500 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	89 730 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	112 300 000
	70	Tilskudd	3 500 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	564 874 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	247 215 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	14 600 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	23 650 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	2 160 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	6 288 633 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	1	Driftsutgifter	43 015 000
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	8 872 400 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
	50	Tapsfond for miljølåneordningen	10 000 000
		Totale utgifter		53 271 804 000
Inntekter
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter	8 300 000
	3	Leieinntekter	1 100 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	399 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	11 079 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Økonomitjenester	50 600 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	6 787 000
	2	Andre inntekter	897 000
	4	Diverse refusjoner	1 098 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	24 550 000
	85	Overtredelsesgebyr	17 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	59 000 000
	2	Andre refusjoner	45 012 000
	3	Andre inntekter	37 027 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	49 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	2 400 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	3 662 000
	85	Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning	240 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 489 500 000
	87	Trafikantsanksjoner	70 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	262 600 000
	89	Overtredelsesgebyr	13 000 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	250 946 000
	85	Tvangsmulkt	20 000 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	14 500 000 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger	1 232 865 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital	87 449 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	847 500 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	1 341 000 000
	83	Av alminnelige fordringer	25 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	16 700 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
		Totale inntekter		20 715 271 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2018 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 21	kap. 4600 post 2
kap. 1605 post 1	kap. 4605 post 1
kap. 1610 post 1	kap. 4610 postene 1, 4 og 5
kap. 1618 post 1	kap. 4618 post 2
kap. 1618 post 1	kap. 4618 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2018 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1610		Tolletaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	40 mill. kroner
1618		Skatteetaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	35 mill. kroner

Fullmakter til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at:

1. det i 2018 kan inngås avtaler for oppgaver som blir avsluttet i 2018 og senere under kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, innenfor den kostnadsrammen som er nevnt i Prop. 1 S (2017–2018).
2. Finansdepartementet i 2018 kan inngå avtaler om gjennomføring av de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2018 kan gi garantier for:

1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 230 785 695 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 387 086 761 euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 57 243 888 euro.

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2018 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 21,7 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2018 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII

Nettobudsjetteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2018 kan:

1. trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1610 Tolletaten, post 1 Driftsutgifter refusjoner av fellesutgifter og liknende der Tolletaten fremleier lokaler.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter refusjoner av fellesutgifter og liknende der Skatteetaten fremleier lokaler.
4. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold refusjoner fra andre offentlige institusjoner for investeringer Skatteetaten gjør i samarbeid med disse.

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23-10, gis med 141 516 048 000 kroner, hvorav 18 679 625 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

Rammeområde 22

Utbytte mv.

På statsbudsjettet for 2018 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Inntekter
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte	150 000 000
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	443 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	232 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	170 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	20 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	125 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	70 900 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF – renter og utbytte
	80	Renter	630 000
	85	Utbytte	26 000 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	16 962 219 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	336 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte	14 544 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	112 200 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	600 000
		Totale inntekter		33 192 551 000

Vedtak utenfor rammeområdene

a. Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2018 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	183 049 000 000
		Totale utgifter		183 049 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	255 366 019 000
		Totale inntekter		255 366 019 000

b. Lånetransaksjoner mv.

På statsbudsjettet for 2018 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
116		Deltaking i internasjonale organisasjoner
	90	Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)	190 000 000
161		Næringsutvikling
	95	NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 265 625 000
614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	3 400 000 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, nytt investeringsselskap (Fornybar AS)	130 000 000
	95	Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	43 000 000
1811		Statoil ASA
	96	Aksjer	1 900 000 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	27 218 070 000
2412		Husbanken
	90	Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning	15 030 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	48 500 000 000
	95	Egenkapital, såkornfond og koinvesteringsfond	106 300 000
2429		Eksportkreditt Norge AS
	90	Utlån	7 000 000 000
		Totale utgifter		104 783 355 000
Inntekter
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
3614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	13 600 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	632 000 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	96	Salg av aksjer	25 000 000
4162		Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap
	90	Avdrag på lån	25 000 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4322		Svinesundsforbindelsen AS
	90	Avdrag på lån	75 000 000
4811		Statoil ASA
	96	Utbytteaksjer	1 900 000 000
4825		Energiomlegging, energi- og klimateknologi
	95	Tilbakebetaling av kapitalinnskudd	67 750 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	10 172 117 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	6 409 778 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	11 590 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	47 900 000 000
	91	Tilbakeført kapital, såkornfond	10 000 000
5329		Eksportkreditt Norge AS
	90	Avdrag på utestående fordringer	6 700 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	500 000
5999		Statslånemidler
	90	Lån	-62 450 758 000
		Totale inntekter		104 783 355 000

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2018 kan:

1. ta opp nye langsiktige innenlandske statslån til et beløp inntil 75 000 mill. kroner.
2. ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp inntil 125 000 mill. kroner.
3. ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, og fra institusjoner som kan bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.
4. inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler.

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2018 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
2. overskride bevilgningen under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) som følge av valutakursjusteringer dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser overfor AIIB på 22 mill. USD.

Deltakelse i kapitaløkninger i internasjonale banker og fond

Stortinget samtykker i at Norge deltar i de første kapitalinnskuddene i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av til sammen USD 110 mill. innbetalt i fem like årlige bidrag, og gir garantier tilsvarende USD 440 mill. for perioden 2016–2020. Innbetalingen belastes kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB).

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjettet for 2018 kan utgiftsføre uten bevilgning:

1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2019 til kommuner.
2. inntil 150 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2019 til fylkeskommuner.

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2018 kan gi tilsagn om lån for 17 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2018 og senere år.

VII

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.

VIII

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 90 Utlån, til utbetaling av lån under den statlige eksportkredittordningen, men slik at utlån i 2018 ikke overstiger 37 mrd. kroner.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2018 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 2017

Nikolai Astrup

leder og ordfører

Stortinget.no

Dette dokument

Tilhøyrer sak

Alt om

Innhald

1. Innledning

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2017

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 602 (2014–2015) Offentlig eierskapsregister

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 792 (2014–2015) LLR-rapportering, synliggjøring og tilsyn

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 48 (2016–2017) LLR-rapportering, regnskaps- og skatterapportering m.m.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 49 (2016–2017) LLR-rapportering for skatteformål – internasjonal prosess

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 88 (2015–2016) Skatteinsentiv for langsiktige investeringer i oppstartselskap

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 639 (2015–2016) Krav til offentlig finansiert tjenesteproduksjon

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Gul bok

Komiteens merknader

Vedtak nr. 108 pkt. 4 (2016–2017) Engangavgift på motorsykler

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 108 pkt. 15 (2016–2017) Globalt klimamål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 108 pkt. 19 (2016–2017) Materialavgift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 108 pkt. 23 (2016–2017) Vurdere Oslo kommunes klimabudsjett

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 294 (2016–2017) Mva.-kompensasjon og ordninger for tilskudd – stønad til bosteder for vanskeligstilte

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 306 (2016–2017) Skatteinsentiv for oppstartselskap

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 557 (2016–2017) Rentetak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 787 Rentetak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 1035 (2016–2017) Forsikringer ved eiendomshandel

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 1104 (2016–2017) Avgift for biodrivstoff

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Vedtak nr. 1116 (2016–2017) Fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning m.m.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.3 Oversiktstabeller for budsjettet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.3.1 Likestilling og mangfold

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

Komiteens merknader

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter