Gjennom selv å treffe beslutning om avgradering vil Stortinget fravike de regler som er fastsatt i sikkerhetsloven og forskrifter gitt med hjemmel i loven. Presidentskapet finner det derfor riktig at Stortinget i den foreliggende situasjonen benytter lovs form ved en eventuell beslutning om avgradering. Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har ikke imøtekommet anmodninger fra Stortinget om avgradering, og det er klart at det ikke foreligger samtykke fra utsteder av graderte opplysninger.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Olemic Thommessen og visepresidentene Ingjerd Schou, Kenneth Svendsen og Line Henriette Hjemdal, mener Stortinget kun unntaksvis bør benytte sin mulighet til å avgradere hemmeligstemplede dokumenter. Flertallet mener videre på prinsipielt grunnlag at Stortinget ikke bør overprøve forvaltningens vurderinger av behovet for gradering med utgangspunkt i de skadefølger dette kan ha for rikets sikkerhet. Flertallet vil påpeke at omstendighetene knyttet til Lund-kommisjonens rapport på vesentlige punkter avviker fra omstendighetene i denne saken, eksempelvis det forhold at Lund-kommisjonen var nedsatt av Stortinget, og at kommisjonens tema, gransking av påstander om ulovlig overvåkning av norske borgere på en svært direkte måte, berørte allmenne interesser. Flertallet kan ikke se at tilsvarende eller andre særlige interesser i denne saken gjør seg gjeldende i et omfang som tilsier at Stortinget skal iverksette avgradering. Flertallet mener at Stortinget ved en avgradering vil etablere en ny praksis som bringer spørsmålet om avgradering inn i Stortingets løpende politiske arbeid på en svært uheldig måte.

Riksrevisjonens rapport er skrevet med bakgrunn i opplysninger gitt av forvaltningen, og det er et internasjonalt anerkjent prinsipp at det er utsteder av informasjon som vurderer om informasjon kan av- eller nedgraderes. Det er forvaltningen som har best faglige forutsetninger for å kunne vurdere skadevirkninger av avgradering. Forvaltningen har oversikt over trusselbildet og kunnskap om muligheter eventuelle fiendtlige aktører har til å misbruke informasjonen. Det er også forvaltningen som best kan vurdere helhetsbildet, herunder om sammenstillinger av ellers ugraderte enkeltopplysninger kan ha en etterretningsmessig verdi. En slik vurdering er det svært vanskelig for personer uten grundig og omfattende innsikt i det aktuelle saksområdet å overprøve.

Flertallet vil også vise til at en eventuell overprøving av regjeringens vurderinger i spørsmål som gjelder skadefølger for rikets sikkerhet, vil kunne ha alvorlige konsekvenser for både Stortingets egen og Riksrevisjonens tilgang til gradert informasjon i fremtiden.

Flertallet mener for øvrig at det ut fra et prinsipielt ståsted er særlig betenkelig om Stortinget avgraderer Forsvarsdepartementets brev til Riksrevisjonen. I motsetning til Riksrevisjonens sammendrag, som er et dokument produsert av et organ tilknyttet Stortinget til bruk for Stortinget, dreier det seg her om et dokument som forvaltningen selv har utstedt.

Flertallet vil for øvrig ikke legge vekt på at de to dokumentene nå er gjort offentlig kjent gjennom en lekkasje, men mener tvert imot at en etterfølgende avgradering vil innebære en form for etterfølgende godkjenning av en ulovlig handling. Man kan ikke se bort fra at en avgradering i dette tilfellet vil kunne bidra til at taushetsbelagt informasjon lekkes i senere saker med formål å provosere frem en avgradering.

Eventuelle unntak fra det prinsipielle utgangspunktet om å ikke overprøve regjeringens vurderinger i graderingsspørsmål bør etter flertallets syn forbeholdes ekstraordinære situasjoner. Forutsetningen må være at det foreligger særlig tungtveiende samfunnsmessige hensyn som tilsier at informasjon bør offentliggjøres på tross av mulige skadevirkninger. Flertallet kan ikke se at det foreligger slike hensyn i denne saken, som gjelder behandlingen av en rapport gjennomført som en del av Riksrevisjonens ordinære revisjon med forvaltningen.

Flertallet vil også vise til at de aktuelle dokumentene er tilgjengelige for Stortinget. Regjeringen har for øvrig gjennom hele behandlingen av saken signalisert at den er opptatt av at Stortinget skal få fyllestgjørende informasjon om saken, og at regjeringen har vært innstilt på å gi ytterligere opplysninger i saken i en lukket høring. Flertallet kan ikke se at et politisk begrunnet ønske om oppmerksomhet om en sak i offentligheten bør medføre at Stortinget unnlater å utvise den tilbakeholdenhet som bør foreligge fra Stortingets side mht. å avgradere hemmelig informasjon av eget tiltak.

Stortingets første visepresident Marit Nybakk og visepresident Svein Roald Hansen understreker at det ikke er aktuelt å avgradere den opprinnelige rapporten fra Riksrevisjonen, som behandler sakskomplekset mer detaljert.

Disse medlemmer mener at det i et demokratisk samfunn er viktig at det kan være en åpen debatt om den parlamentariske kontroll, og at allmennheten har en berettiget interesse i kunnskap om svakheter i den nasjonale sikkerheten. Den offentlige debatten om beredskapsmessige forhold har etter hendelsene 22. juli 2011 vært preget av stor grad av åpenhet, og disse medlemmer er overrasket over at regjeringen ikke har kunnet finne en måte å imøtekomme Stortingets ønsker om offentlighet i denne saken. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for denne saken ligger i Gjørv-kommisjonens rapport om 22. juli-attentatet, og minner om at denne rapporten, som ga en usminket bilde av beredskapssituasjonen, i sin helhet var offentlig.

Disse medlemmer legger i sin vurdering avgjørende vekt på at Riksrevisjonen mener at sammendraget kan offentligjøres, og at verken enkeltopplysninger eller fremstillingen samlet sett bryter med sikkerhetslovens bestemmelser. Riksrevisjonen har etter en nøye gjennomgang av saksforholdet vært i stand til å danne seg et totalbilde av situasjonen, og disse medlemmer har tillit til at Riksrevisjonen har foretatt en solid faglig vurdering før den har gitt sin anbefaling i denne saken. Disse medlemmer har videre lagt vekt på at det dreier seg om en spesielt viktig sak av grunnleggende betydning for samfunnssikkerheten. Riksrevisjonen har i sin kritikk brukt betegnelsen «svært alvorlig». Dette er en form for kritikk som kun brukes unntaksvis, for eksempel hvis det er fare for liv og helse. Dette tilsier at offentligheten og ikke bare stortingsrepresentanter bør få innsikt i saken. Disse medlemmer vil understreke at det er hensynet til å få en reell offentlig debatt om sentrale samfunnsspørsmål som er utslagsgivende for ønsket om avgradering. I dette tilfellet foreligger nettopp slike særlig tungtveiende samfunnsmessige hensyn som flertallet viser til, og som disse medlemmer også mener må foreligge før Stortinget velger å avgradere en sak av eget tiltak.

Disse medlemmer vil understreke det uheldige i at gradert informasjon er kommet ut under behandlingen av saken, og det ligger selvsagt ingen sanksjonering av ureglementerte lekkasjer i disse medlemmers standpunkt. Det at informasjonen er lekket, kan imidlertid ikke i seg selv være avgjørende for vurderingen av om dokumentene bør avgraderes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Lov om avgradering av dokumenter i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 1, Tillegg nr. 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring skal lyde:

§ 1

I forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 1, Tillegg nr. 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring avgraderes følgende dokumenter:

• a) Riksrevisjonens sammendrag av Dokument 1, Tillegg nr. 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring vedtatt i Riksrevisjonens møte 12. januar 2017.

• b) Forsvarsdepartementets brev til Riksrevisjonen 6. januar 2017.

§ 2

Loven trer i kraft straks.»