Gjennom selv å treffe
beslutning om avgradering vil Stortinget fravike de regler som er
fastsatt i sikkerhetsloven og forskrifter gitt med hjemmel i loven. Presidentskapet finner
det derfor riktig at Stortinget i den foreliggende situasjonen benytter
lovs form ved en eventuell beslutning om avgradering. Forsvarsdepartementet
og Justis- og beredskapsdepartementet har ikke imøtekommet anmodninger
fra Stortinget om avgradering, og det er klart at det ikke foreligger
samtykke fra utsteder av graderte opplysninger.
Presidentskapets
flertall, stortingspresident Olemic Thommessen og visepresidentene
Ingjerd Schou, Kenneth Svendsen og Line Henriette Hjemdal, mener
Stortinget kun unntaksvis bør benytte sin mulighet til å avgradere
hemmeligstemplede dokumenter. Flertallet mener videre på
prinsipielt grunnlag at Stortinget ikke bør overprøve forvaltningens
vurderinger av behovet for gradering med utgangspunkt i de skadefølger
dette kan ha for rikets sikkerhet. Flertallet vil påpeke at omstendighetene
knyttet til Lund-kommisjonens rapport på vesentlige punkter avviker
fra omstendighetene i denne saken, eksempelvis det forhold at Lund-kommisjonen
var nedsatt av Stortinget, og at kommisjonens tema, gransking av
påstander om ulovlig overvåkning av norske borgere på en svært direkte
måte, berørte allmenne interesser. Flertallet kan ikke se at tilsvarende
eller andre særlige interesser i denne saken gjør seg gjeldende
i et omfang som tilsier at Stortinget skal iverksette avgradering. Flertallet mener
at Stortinget ved en avgradering vil etablere en ny praksis som bringer
spørsmålet om avgradering inn i Stortingets løpende politiske arbeid
på en svært uheldig måte.
Riksrevisjonens rapport
er skrevet med bakgrunn i opplysninger gitt av forvaltningen, og
det er et internasjonalt anerkjent prinsipp at det er utsteder av informasjon
som vurderer om informasjon kan av- eller nedgraderes. Det er forvaltningen
som har best faglige forutsetninger for å kunne vurdere skadevirkninger
av avgradering. Forvaltningen har oversikt over trusselbildet og
kunnskap om muligheter eventuelle fiendtlige aktører har til å misbruke
informasjonen. Det er også forvaltningen som best kan vurdere helhetsbildet,
herunder om sammenstillinger av ellers ugraderte enkeltopplysninger
kan ha en etterretningsmessig verdi. En slik vurdering er det svært vanskelig
for personer uten grundig og omfattende innsikt i det aktuelle saksområdet
å overprøve.
Flertallet vil også vise til
at en eventuell overprøving av regjeringens vurderinger i spørsmål
som gjelder skadefølger for rikets sikkerhet, vil kunne ha alvorlige
konsekvenser for både Stortingets egen og Riksrevisjonens tilgang
til gradert informasjon i fremtiden.
Flertallet mener for øvrig
at det ut fra et prinsipielt ståsted er særlig betenkelig om Stortinget
avgraderer Forsvarsdepartementets brev til Riksrevisjonen. I motsetning
til Riksrevisjonens sammendrag, som er et dokument produsert av
et organ tilknyttet Stortinget til bruk for Stortinget, dreier det seg
her om et dokument som forvaltningen selv har utstedt.
Flertallet vil for øvrig ikke
legge vekt på at de to dokumentene nå er gjort offentlig kjent gjennom en
lekkasje, men mener tvert imot at en etterfølgende avgradering vil
innebære en form for etterfølgende godkjenning av en ulovlig handling.
Man kan ikke se bort fra at en avgradering i dette tilfellet vil
kunne bidra til at taushetsbelagt informasjon lekkes i senere saker
med formål å provosere frem en avgradering.
Eventuelle unntak
fra det prinsipielle utgangspunktet om å ikke overprøve regjeringens
vurderinger i graderingsspørsmål bør etter flertallets syn forbeholdes
ekstraordinære situasjoner. Forutsetningen må være at det foreligger
særlig tungtveiende samfunnsmessige hensyn som tilsier at informasjon bør
offentliggjøres på tross av mulige skadevirkninger. Flertallet kan
ikke se at det foreligger slike hensyn i denne saken, som gjelder
behandlingen av en rapport gjennomført som en del av Riksrevisjonens
ordinære revisjon med forvaltningen.
Flertallet vil også vise til
at de aktuelle dokumentene er tilgjengelige for Stortinget. Regjeringen har
for øvrig gjennom hele behandlingen av saken signalisert at den
er opptatt av at Stortinget skal få fyllestgjørende informasjon
om saken, og at regjeringen har vært innstilt på å gi ytterligere
opplysninger i saken i en lukket høring. Flertallet kan ikke se at et
politisk begrunnet ønske om oppmerksomhet om en sak i offentligheten
bør medføre at Stortinget unnlater å utvise den tilbakeholdenhet
som bør foreligge fra Stortingets side mht. å avgradere hemmelig
informasjon av eget tiltak.
Stortingets første
visepresident Marit Nybakk og visepresident Svein Roald Hansen understreker
at det ikke er aktuelt å avgradere den opprinnelige rapporten fra
Riksrevisjonen, som behandler sakskomplekset mer detaljert.
Disse medlemmer mener at det
i et demokratisk samfunn er viktig at det kan være en åpen debatt
om den parlamentariske kontroll, og at allmennheten har en berettiget
interesse i kunnskap om svakheter i den nasjonale sikkerheten. Den
offentlige debatten om beredskapsmessige forhold har etter hendelsene
22. juli 2011 vært preget av stor grad av åpenhet, og disse medlemmer er
overrasket over at regjeringen ikke har kunnet finne en måte å imøtekomme
Stortingets ønsker om offentlighet i denne saken. Disse medlemmer viser til at
bakgrunnen for denne saken ligger i Gjørv-kommisjonens rapport om
22. juli-attentatet, og minner om at denne rapporten, som ga en
usminket bilde av beredskapssituasjonen, i sin helhet var offentlig.
Disse medlemmer legger i sin
vurdering avgjørende vekt på at Riksrevisjonen mener at sammendraget
kan offentligjøres, og at verken enkeltopplysninger eller fremstillingen
samlet sett bryter med sikkerhetslovens bestemmelser. Riksrevisjonen
har etter en nøye gjennomgang av saksforholdet vært i stand til
å danne seg et totalbilde av situasjonen, og disse medlemmer har tillit
til at Riksrevisjonen har foretatt en solid faglig vurdering før
den har gitt sin anbefaling i denne saken. Disse medlemmer har videre
lagt vekt på at det dreier seg om en spesielt viktig sak av grunnleggende
betydning for samfunnssikkerheten. Riksrevisjonen har i sin kritikk
brukt betegnelsen «svært alvorlig». Dette er en form for kritikk
som kun brukes unntaksvis, for eksempel hvis det er fare for liv
og helse. Dette tilsier at offentligheten og ikke bare stortingsrepresentanter bør
få innsikt i saken. Disse
medlemmer vil understreke at det er hensynet til å få en reell
offentlig debatt om sentrale samfunnsspørsmål som er utslagsgivende
for ønsket om avgradering. I dette tilfellet foreligger nettopp
slike særlig tungtveiende samfunnsmessige hensyn som flertallet
viser til, og som disse
medlemmer også mener må foreligge før Stortinget velger å
avgradere en sak av eget tiltak.
Disse medlemmer vil understreke
det uheldige i at gradert informasjon er kommet ut under behandlingen
av saken, og det ligger selvsagt ingen sanksjonering av ureglementerte
lekkasjer i disse medlemmers standpunkt.
Det at informasjonen er lekket, kan imidlertid ikke i seg selv være
avgjørende for vurderingen av om dokumentene bør avgraderes.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Lov om avgradering av dokumenter
i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 1, Tillegg
nr. 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets
og Forsvarets objektsikring skal lyde:
§ 1
I forbindelse med Stortingets behandling av
Dokument 1, Tillegg nr. 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om
revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring avgraderes følgende
dokumenter:
-
a) Riksrevisjonens
sammendrag av Dokument 1, Tillegg nr. 1 (2016–2017) Riksrevisjonens
rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring vedtatt
i Riksrevisjonens møte 12. januar 2017.
-
b) Forsvarsdepartementets brev til Riksrevisjonen 6. januar
2017.
§ 2
Loven trer i kraft straks.»