Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremjar
i proposisjonen framlegg til ei mindre endring av reglane om legalpanterett
i burettslagslova og eigarseksjonslova. Burettslag og eigarseksjonssameige
har legalpanterett for ubetalte krav som spring ut av lagsforholdet
og sameigeforholdet. Lovframlegget presiserer rekkjevidda av panteretten.
Departementet føreslår å klargjere at panteretten også omfattar
krav på felleskostnader som skulle vore betalte etter at det har
kome inn krav til myndigheitene om tvangsdekning. I tillegg føreslår
departementet å rette to inkuriar, éin i husbanklova og éin i inndelingslova.
Burettslag har legalpanterett
for inntil to gonger grunnbeløpet i folketrygda (G) for krav mot
andelseigarar som spring ut av lagsforholdet, og eigarseksjonssameige
har legalpanterett for inntil éin gong grunnbeløpet i folketrygda,
jf. burettslagslova § 5-20 og eigarseksjonslova § 25. Den 26. november
2015 gjorde Høgsteretts ankeutval eit vedtak som har skapt uvisse
om rekkjevidda av legalpanteretten. Vedtaket kan oppfattast slik
at felleskostnader som har kome til etter at dekningsaksjonen er
sett i verk, ikkje kan dekkjast innanfor grensa på 2G. Vedtaket
i ankeutvalet har ført til ei uvisse som departementet meiner det
er viktig å fjerne for ikkje å skape tvil om omfanget av legalpanteretten.
Dei løpande driftsutgiftene
til eit burettslag er det andelseigarane som dekkjer gjennom dei
månadlege felleskostnadene. Felleslånet blir også betent og nedbetalt
gjennom felleskostnadene. Dersom naboen ikkje klarer å betale sin
del av felleskostnadene, må dei andre andelseigarane dekkje desse
utgiftene. I eit eigarseksjonssameige blir dei løpande driftsutgiftene og
ei eventuell fellesgjeld dekte av sameigarane gjennom dei månadlege
felleskostnadene. Dersom naboen ikkje klarer å betene sin del av
felleskostnadene, må dei andre sameigarane dekkje desse utgiftene.
Riktig betaling av felleskostnadene til rett tid er difor svært
viktig for både burettslaget og sameiget.
Realisering av legalpanteretten
til burettslaget eller eigarseksjonssameiget skjer ved at det blir
levert inn krav til tingretten om tvangsdekning. Slik tvangsdekning
skjer ved tvangssal, der legalpanteretten er gjord til særleg tvangsgrunnlag.
Om pantekravet overstig maksimalgrensa, skal avgjerast ut frå kva kravet
utgjer når tvangssalet blir bestemt gjennomført. Det er grunnbeløpet
som gjeld på tidspunktet for vedtaket om tvangssal, som skal leggjast
til grunn.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
føreslo i høyringsnotat av 19. februar 2016 å endre burettslagslova
og eigarseksjonslova slik at det uttrykkjeleg går fram av ordlyden
i lova at også krav på felleskostnader som forfell i tida mellom
tidspunktet for innsending av kravet om tvangssal og oppgjersdagen,
er dekte av legalpanteretten. Departementet strekar i proposisjonen
under at dei ikkje ser dette som ei endring av gjeldande rettstilstand,
men som ei presisering av korleis føresegna har vore å forstå, og så
langt ein kan konstatere, også har vore praktisert av domstolane.
Ingen høyringsinstansar
har gått imot framlegget. Oslo byfogdembete meiner at legalpanteretten ikkje
bør avgrensast til å gjelde krav som har forfalle før oppgjersdagen.
Departementet føreslår
i proposisjonen endringar i burettslagslova § 5-20 første ledd og
eigarseksjonslova § 25 første ledd, i tråd med framlegget i høyringsnotatet,
men med dei justeringane som er føreslått av Oslo byfogdembete,
jf. omtalen under punkt 3.5 i proposisjonen. Departementet er einig
med Oslo byfogdembete i at legalpanteretten ikkje bør avgrensast
til å gjelde krav som har forfalle før oppgjersdagen. For å gjere
dette klart føreslår departementet, i tråd med framlegget frå Oslo
byfogdembete, å presisere at panteretten også skal omfatte krav
som skulle vore betalte etter at det har kome inn krav til namsmyndigheitene
om tvangsdekning.
Departementet går
ut frå at framlegga til endringar i burettslagslova og eigarseksjonslova ikkje
vil ha vesentlege administrative eller økonomiske konsekvensar for
staten. Framlegga vil bidra til å tryggje økonomien i burettslag
og sameige, og gjennom det økonomien til andelseigarane og sameigarane.