Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Martin Kolberg og Anne Odenmarck, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:6 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kommunale tjenester.

Komiteen vil understreke at det er viktig å ta på alvor Riksrevisjonens funn som viser at kommunene i Norge generelt er kommet til kort i digitaliseringen av kommunale tjenester. Komiteen mener at det er kritikkverdig at Stortingets mål om helhetlige og fullstendige offentlige digitale tjenester til innbyggere og næringsliv ikke oppfylles. Det skaper ulikhet og økte forskjeller for både innbyggerne og næringslivet når nettbaserte tjenester ikke er et fellesgode i alle landets kommuner. Komiteen vil understreke at gode ikt-løsninger i kommunal sektor er en forutsetning for en effektiv forvaltning og for å skape gode tjenester til innbyggere og næringsliv.

Etter komiteens mening er det derfor helt nødvendig med bedre samhandling mellom stat og kommune. Komiteen vil i denne sammenheng understreke Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvar

Komiteen viser til at gode nettbaserte løsninger mellom kommunen og befolkningen vil bidra både til kortere saksbehandlingstid og til bedre ressursbruk. Når digitale løsninger mangler, reduserer det mulighetene for gjenbruk av data på tvers av saksområder og fagsystemer. Det medfører også at innbyggerne og næringsliv må oppgi samme informasjon på nytt for hver av de kommunale tjenestene. Komiteen mener at dette fører til et dårlig tilbud, og ikke minst at det er å sløse med tid og ressurser til innbyggerne, næringslivet og kommunene.

Komiteen vil også understreke at det er bekymringsfullt når mange kommuner sier at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å digitalisere sine tjenester. Ikke minst er det bekymringsfullt at kommunene ikke har tilstrekkelig bestillerkompetanse. Kommunene klarer blant annet ikke å anskaffe ikt-systemer/dataløsninger i tråd med kommunens behov. Det er liten grad av samordning og standardisering av løsningene. Dette stiller store krav til kommunene som bestillere for å sikre at dataløsningene som anskaffes, lar seg integrere mot eksisterende systemer i kommunene og mot statlige systemer. Komiteen vil understreke at arbeidet med dette må intensiveres. Det er svært viktig å sikre at nye systemer kommuniserer med eksisterende løsninger, og at dataflyt og samhandling mellom systemene ivaretas.

Mange kommuner sier at kostnadene ved å digitalisere de kommunale tjenestene er for høye til at kommunen prioriterer det, og at arbeidet også mangler forankring i kommunens ledelse. Et flertall av kommunene fremholder at de ikke arbeider systematisk med å realisere de gevinstene en digitalisering vil føre til. Det vekker også komiteens bekymring at det kun er få kommuner som bruker tilgjengelige veiledere i dette arbeidet.

Komiteen vil understreke at disse funnene må tas på alvor og rettes opp, og at kommunene må samarbeide tettere og dele erfaringer og teknologiske løsninger.

Riksrevisjonen viser til at en gjennomsnittlig kommune har mellom 180 og 200 ikt-systemer i daglig bruk. Det store omfanget av ulike ikt-løsninger og fagsystemer stiller store krav til kompetanse og kapasitet i kommunene. Komiteen viser til at det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har det overordnede ansvaret for å samordne ikt-politikken. Komiteen er derfor enig i at det er behov for sterkere nasjonal samordnet innsats for å bedre fremdriften i kommunenes arbeid med å digitalisere de kommunale tjenestene. Staten må få til et mer forpliktende samarbeid med kommunesektoren. Det må tas et sterkere initiativ for utvikling av løsninger som kan brukes på tvers av kommunegrensene.

Komiteen viser til og er tilfreds med at det nylig ble lagt frem en stortingsmelding, «Digital agenda for Norge», hvor det understrekes at brukerne og deres behov skal være det sentrale utgangspunktet, og at offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilken offentlig virksomhet som tilbyr dem. Komiteen vil understreke betydningen av at arbeidet med gode offentlige ikt-løsninger prioriteres. Komiteen viser i denne sammenheng til en rekke alvorlige saker i den senere tid som komiteen har hatt til behandling. Særlig vises det til digitaliseringen i helseforetakene og i Nav.

Komiteen vil samtidig uttrykke en viss forståelse med kommunenes situasjon. Både teknisk og økonomisk er digitalisering av kommunale tjenester vanskelig og komplisert. Staten må stille opp med både økonomiske ressurser og kompetanse for å sette kommunene bedre i stand til å møte funnene i Riksrevisjonens rapport.