9.1 Sammendrag

Regnskapet for 2014 for Klima- og miljøverndepartementet viser 8 616 mill. kroner i utgifter og 366 mill. kroner i inntekter. 547 mill. kroner er overført til neste år.

Departementets ansvarsområde omfatter åtte regnskaper. Norsk Kulturminnefond og Riksantikvaren har fått vesentlige merknader for 2014. Riksantikvaren har fått vesentlige merknader de siste tre årene og Norsk Kulturminnefond de siste to årene.

Riksrevisjonen har siden 2008 påpekt at virksomhetene under Klima- og miljødepartementet ikke har implementert risikostyring i samsvar med bestemmelser om økonomistyring i staten (økonomibestemmelsene). Riksrevisjonens syn er at manglende risikostyring kan påvirke måloppnåelsen innen miljøsektoren, noe som igjen kan øke risikoen for at vedtatt politikk ikke blir gjennomført. Senest i 2012 informerte Riksrevisjonen Stortinget om den manglende oppfølgingen fra departementets side. Kontroll- og konstitusjonskomiteen mente at resultatet ikke var oppløftende, og ba om at Riksrevisjonens anbefaling på dette området ble fulgt.

Revisjonen viser at Klima- og miljødepartementets forventninger til virksomhetenes implementering av risikostyring er tydelig formidlet i tildelingsbrevene for 2014. I tildelingsbrevene for 2014 uttrykker departementet klarere hvilke forventninger det har til implementering av risikostyring i virksomhetene. Departementet opplyser at de største virksomhetene under departementet har utarbeidet et system for risikoanalyser våren 2015, og at de bruker analysene aktivt i styringen. Departementet understreker imidlertid at nye systemer generelt trenger tid for å kunne fungere som gode og operative redskaper. Departementet opplyser videre at det vil fortsette den tette oppfølgingen av virksomhetens risikoarbeid.

Riksrevisjonen har følgende merknader til Klima- og miljødepartementet for 2014:

• svakheter i departementets tilskuddsforvaltning

Riksrevisjonen anbefaler at Klima-og miljødepartementet vurderer følgende tiltak:

• sikre at det blir etablert rutiner og retningslinjer for å følge opp tilskuddsforvaltningen, og at dette arbeidet blir dokumentert

• sikre at det blir etablert planer og rutiner for å evaluere tilskuddsordningene

9.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at det er to forhold som trekkes frem ved revisjonen av budsjettåret 2014 for Klima- og miljødepartementet. Det gjelder departementets egen håndtering av tilskuddsforvaltningen, samt underliggende virksomheters praktisering.

Komiteen vil fremheve at tilskudd er et viktig virkemiddel for at departementet skal nå målene innen kultur- og miljøtiltak. Dersom statlige virksomheter ikke har systemer, og en praktisering av slike ordninger som er egnet til å skape tilstrekkelig tillit, er det alvorlig. Det er derfor nødvendig å ta Riksrevisjonens påpekninger på det største alvor, og innrette virksomheten i henhold til de påpekte anbefalinger.

Komiteen merker seg Riksrevisjonens påpekning av at det er kritikkverdig at Klima- og miljødepartementet ikke har utarbeidet rutiner og retningslinjer for å følge opp tilskuddsordningene som det forvalter gjennom underliggende virksomheter. Komiteen merker seg at departementets styring og oppfølging av tilskuddsordningene ikke er i samsvar med statens egne økonomibestemmelser. Det er også påvist mangelfull evaluering av tilskuddsordningene, og svakheter ved tilskuddsforvaltningen i underliggende virksomheter.

Komiteen vil bemerke at departementets tilskuddsforvaltning har vært under vurdering ved flere anledninger de siste årene. Sett i lys av dette finner komiteen praktiseringen noe underlig. Det vises i denne sammenheng til tidligere påpekninger fra Riksrevisjonen, samt kontroll- og konstitusjonskomiteens klare merknader i Innst. 84 S (2013–2014):

«Komiteen viser til at Riksrevisjonen peker på vesentlige svakheter ved dagens tilskuddsforvaltning innenfor alle de områdene rapporten omhandler, eksemplifisert ved saksbehandlingen innenfor viltforvaltningen, som på mange punkter unnlater å oppfylle gjeldende kvalitetskrav til offentlig forvaltningsskikk. Komiteen slutter seg til den velbegrunnete kritikken på disse punktene og påpeker at det er viktig at forvaltningspraksis forbedres vesentlig.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen i rapporten vurderer måloppnåelse nesten utelukkende i forhold til mål knyttet til tilskuddsordningene, mens det i rapporten ikke drøftes hvorvidt målene som er knyttet til tilskuddsordningene er relevante for å nå de overordnete målene.»

Komiteen legger nå til grunn, siden forholdene er påpekt gjentatte ganger, at departementet innretter sin praksis vedrørende tilskuddsforvaltningen etter Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen registrerer at Riksantikvaren ikke har etablert gode rutiner i egen tilskuddsforvaltning. Funnene revisjonen har avdekket viser avvik i en stor andel av sakene, og man har i flere tilfeller ikke mottatt tilstrekkelig rapportering fra tilskuddsmottaker.

Komiteen finner i denne sammenheng grunn til å fremheve følgende funn i Riksrevisjonens rapport:

• Beregning av tilskuddsbeløpet er ikke dokumentert i 12 av 16 saker, der det ikke er samsvar mellom søknadsbeløp og tildelt beløp.

• Kontroll av det faglige og økonomiske grunnlaget for søknadene er ikke dokumentert i noen av de 16 sakene.

• Rapportering om økonomi er ikke mottatt fra tilskuddsmottaker i 5 av 16 tilfeller.

• Kontroll av rapporteringen om gjennomførte tiltak og økonomi er ikke dokumentert i noen av de 16 sakene.

Komiteen ser at Riksantikvaren ikke har instruert fylkeskommunene om å ivareta tilskuddsordningene etter kravene som stilles til slik forvaltning i staten. Slike utbetalinger skjer blant annet gjennom at tilskudd til kulturminner som er i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap forvaltes av Riksantikvaren som utbetaler tilskudd til fylkeskommunene. Komiteen merker seg da at Riksantikvaren ikke har gitt tilstrekkelige føringer til fylkeskommunene om hvordan statens økonomibestemmelser skal etterleves.

Komiteen vil bemerke at departementet må sørge for systemer som sikrer at offentlige midler blir benyttet til det formål de er tiltenkt, og gjør det lett å ettergå hvorvidt regler og prosedyrer ved tildeling er fulgt. Komiteen mener i denne sammenheng at Riksrevisjonens anbefalinger bør legges til grunn for departementets videre arbeid.