8.1 Sammendrag

Regnskapet for 2014 for Justis- og beredskapsdepartementet viser 34 835 mill. kroner i utgifter og 4 534 mill. kroner i inntekter. 788 mill. kroner er overført til neste år.

Departementets ansvarsområde omfatter 20 regnskaper. To virksomheter under departementet har fått vesentlige merknader for 2014; Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet. Politidirektoratet har fått vesentlige merknader de siste fem årene.

Riksrevisjonen har over flere år fulgt utviklingen i Nødnett-prosjektet, og tatt opp svakheter og mangler som kan medføre risiko for at blant annet kravene til viktige egenskaper som funksjonalitet og tilgjengelighet, fullføring av prosjektet innen de tidsfrister som er satt og at fastsatt budsjettramme ikke nås. I Dokument 1 for 2013 pekte Riksrevisjonen på at oppretting av feil og mangler blir nedprioritert som følge av stort press om å holde framdriftsplanen for utbygging av Nødnett. Riksrevisjonen påpekte også at det ikke er sørget for avklaring av hvordan Nødnett skal brukes blant annet til datakommunikasjon/-tjenester.

Revisjonen viser at det er gjennomført tiltak i 2014 som bidrar til økt oppmerksomhet både på utbygging og drift av Nødnett. Tidsplaner blir jevnlig justert etter behov. Funksjonalitet og leveranser som er kritisk for brukerne av Nødnett og for utbyggingen av nettet prioriteres, mens øvrige leveranser kan bli utsatt til 2016. På grunn av utfordringer med leveransene til kommunikasjonssentralene på helseområdet, vil deler av helsetjenesten først ta i bruk Nødnett i 2016.

Når det gjelder datatjenester i Nødnett, er det fortsatt uklart om datafunksjonaliteten som utvikles ved TEDS (Tetra Enhanced Data Service) vil være klar til bruk innen utgangen av 2015. Datafunksjonaliteten TEDS skal øke kapasiteten og legge til rette for mer datakommunikasjon i Nødnett. Riksrevisjonen konstaterer at testing og erfaringsbygging av hvilke datatjenester Nødnett kan tilby ikke er gjennomført som planlagt i 2014 for viktige brukerorganisasjoner som politi og helse. Testresultatene vil være styrende for når det kan forventes at teknologien kan tas i bruk og hvilke tjenester Direktoratet for nødkommunikasjon kan levere nødnettbrukerne.

En ny lov om vergemål trådte i kraft 1. juli 2013. På bakgrunn av den nye loven ble det foretatt omfattende endringer i organiseringen av vergemålsforvaltningen. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er sentral vergemålsmyndighet, og fylkesmennene har overtatt ansvaret lokalt. Justis- og beredskapsdepartementet orienterte i Prop. 1 S (2013–2014) og i Prop. 1 S (2014–2015) om store utfordringer i forbindelse med innføringen av den nye vergemålsloven. Dette gjelder hovedsakelig utviklingen av nytt saksbehandlingsverktøy. Justiskomiteen uttrykker i Innst. 6 S (2013–2014) bekymring for situasjonen og ber regjeringen om å sørge for at det settes i verk nødvendige tiltak for å sikre framdriften.

Riksrevisjonen registrerer at det har blitt gjennomført flere tiltak i 2014, men en versjon av nytt saksbehandlingsverktøy for vergemålsforvaltningen som kan godkjennes vil ikke foreligge før tidligst i august 2015. Dette har skapt vansker for saksavviklingen hos både SRF og fylkesmannsembetene. Restansene har økt både i Statens sivilrettsforvaltning og i embetene i 2014. Det har også gjort departementets og SRFs styring av fylkesmannsembetene vanskelig på dette området.

Tiltakene som har blitt iverksatt i fylkesmannsembetene i 2014 har forbedret restansesituasjonen i 2015. Videre har SRF iverksatt en rekke tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Departementet vil legge til rette for at SRF frigjør ressurser til klagesaksbehandling og har også oppdatert hovedinstruksen til SRF for å tydeliggjøre SRFs rolle som etatsstyrer overfor fylkesmennene.

Riksrevisjonen har følgende merknader til Justis- og beredskapsdepartementet for 2014:

• Alvorlige svakheter i prosessen med å utstede biometriske pass. Dette omfatter informasjonssikkerhet, internkontroll, identitetskontroll, sporbarhet og etterkontroll og opplæring

• Vesentlige feil og svakheter i Kriminalomsorgsdirektoratets regnskap

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet vurderer følgende tiltak:

• påse at politi- og lensmannsetaten gjennomfører nødvendige tiltak for å etablere tilfredsstillende sikkerhet og kontroll med prosessen for saksbehandling, produksjon og utstedelse av biometriske pass

• følge opp at kvaliteten på Kriminalomsorgsdirektoratets regnskapsarbeid blir tilfredsstillende

8.2 Komiteens merknader

Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er alvorlig at det ikke er etablert tilfredsstillende sikkerhet og kontroll med prosessen for saksbehandling og utstedelse av biometriske pass, og at det er vesentlige mangler i etterlevelsen av relevante lover og regler. Komiteen ser med bekymring på at Norge kommer dårligst ut av parallellrevisjonen med Belgia, Latvia, Litauen og Portugal og Sveits når det kommer til sikkerhet og kontroll for saksbehandling og utstedelse. Dette er ikke bare problematisk for den enkelte, men for arbeidet med å forebygge kriminalitet og terrorisme. Notoriteten til norske pass som reise og id-dokument internasjonalt kan også stå i fare for å bli svekket.

Passkontorene som har blitt revidert har ikke gjennomført risikovurderinger, sikkerhetsrevisjoner, sikkerhetsgjennomganger eller vurdering av etterlevelse av lover og regelverk med krav til informasjonssikkerhet for passområdet. Dette er brudd på lov om behandling av personopplysninger § 13, hvilket komiteen anser som alvorlig. Instruksen om internkontroll etterleves ikke, og politidistriktene og passkontorene har ikke teknisk utstyr til å etterleve passloven. Vurderinger av passutstedelser er lite sporbare, hvilket gir liten mulighet for etterkontroll. Dette er særlig bekymringsfullt all den tid opplæringen er mangelfull og en saksbehandler alene kan fullføre en passutstedelse.

Komiteen merker seg at det er vesentlige svakheter og feil i regnskapet til Kriminalomsorgsdirektoratet (KID) og at Riksrevisjonen ikke kan uttale seg om regnskapet.

Komiteen registrerer at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonens anbefalinger skriver at han vil påse «at politi- og lensmannsetaten gjennomfører nødvendige tiltak for å etablere en tilfredsstillende sikkerhet og kontroll med prosessen for saksbehandling, produksjon og utstedelse av biometriske pass». Komiteen skulle gjerne sett disse tiltakene eksemplifisert. Departementet erkjenner i sitt svar at KIDs utfordringer i regnskapsarbeidet burde vært fulgt opp tettere, og komiteen forventer at styringsdialogen vil bli brukt til å sørge for god kvalitet på regnskapsarbeidet fremover.

Komiteen legger til grunn de tiltak for forbedring Riksrevisjonen foreslår blir tatt til følge.