Regnskapet for 2014 for Helse- og omsorgsdepartementet
viser 158 370 mill. kroner i utgifter og 2 464 mill. kroner i inntekter.
368 mill. kroner er overført til neste år.
Departementets ansvarsområde omfatter 16 regnskaper.
Fire virksomheter under departementet har fått vesentlige merknader
for 2014; Helsedirektoratet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Statens
helsetilsyn og Statens legemiddelverk. Ingen av disse fikk merknader
for årene 2012–2013.
I Dokument 1 for 2013 så Riksrevisjonen alvorlig
på at det var svakheter ved funksjonalitet og kvalitet i Nødnett-løsningen.
Riksrevisjonen så også alvorlig på at departementet ikke hadde fått på
plass en løsning for å sikre god nok opplæring av et tilstrekkelig
antall helsepersonell. Departementet opplyste at testmiljøet var
under oppgradering, og at det arbeidet med en nasjonal plan for
opplæring harmonisert med utbyggingstakten.
Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at det
i 2014 er innført et utvidet testregime for utprøving av nye versjoner
av programvaren i nødnett hos Helsetjenestens driftsorganisasjon
for nødnett, blant annet nye tester for å avdekke feil før kontrollrommene
settes i drift. Det opplyses videre at alle offisielle testbøker
er gjennomgått, tester er justert og antallet tester er økt for
å få bedre testdekning. Det er i 2014 etablert en permanent opplæringsløsning
for innføringen av det nye digitale nødsambandet.
I Dokument 1 for 2013 påpekte Riksrevisjonen mangelfull
styring av Nasjonalt helseregisterprosjekt. Det var ikke foretatt
nødvendige prioriteringer og avklaringer for å sikre at kvaliteten
i de nasjonale registrene skulle bli som forutsatt, resultatrapporteringen
for prosjektet var for dårlig, og det var ikke sørget for tydelige
styringskrav og oppfølging av datakvalitet. Departementet har i
tildelingsbrevet til Folkehelseinstituttet for 2014 gitt særskilt
oppdrag om å utarbeide en skjematisk oversikt over status for samtlige
tiltak i handlingsplanen for helseregisterprosjektet på tvers av
planperioder for å gjøre det lettere å følge opp prosjektet som
helhet.
Departementet har i tildelingsbrev for 2015
gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide oversikt over områder
i helsetjenesten der det er behov for utvikling av kunnskapsgrunnlag,
og utrede hva som må til for å etablere kvalitetsregistre på disse
områdene, jf. Nasjonalt helseregisterprosjekts handlingsplan for
2014 og 2015. I tillegg jobber Helsedirektoratet med en veileder som
skal inneholde krav til registre som ønsker nasjonal status, samt
krav for å opprettholde status som nasjonalt register.
Departementet har opplyst at det har iverksatt noen
tiltak, og planlegger ytterligere tiltak, for å styrke den nasjonale
styringen og oppfølgingen av helseregisterprosjektet.
Riksrevisjonen har gjennomgått tildeling av midler
til oppfølging av berørte etter terrorhandlingene 22. juli 2011.
Totalt er det gjennom statsbudsjettet bevilget 180 mill. kroner
til formålet. Fram til desember 2014 er ca. 144 mill. kroner rapportert
brukt.
Revisjonen viser at Helse- og omsorgsdepartementet
og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomført styring
og oppfølging av fylkesmennene som forutsatt. Departementene har
utarbeidet tydelige retningslinjer for tildelingen av midlene og
har også fulgt opp rapportering fra fylkesmennene.
Riksrevisjonen konstaterer at enkelte sterkt berørte
fylker ikke søkte om midler i 2013 til psykososial oppfølging av
berørte etter terrorangrepet.
Fylkesmennene opplyser at noen kommuner ikke
trengte midler fordi den psykososiale oppfølgingen ble ivaretatt
av den ordinære helsetjenesten. Noen kommuner mente også, ifølge
fylkesmennene, at det ikke var ytterligere behov for midler til
ekstraordinære tiltak.
Riksrevisjonen har følgende merknader til Helse-
og omsorgsdepartementet for 2014:
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet
vurderer følgende tiltak:
Helsedirektoratets regnskap på til sammen 44 mrd.
kroner ble oversendt Riksrevisjonen 29. juli 2015. Riksrevisjonens
revisjon av regnskapene for 2014 avsluttes senest 30. april 2015. Riksrevisjonen
er derfor avskåret fra å uttale seg om det fullstendige årsregnskapet.
Riksrevisjonen finner dette sterkt kritikkverdig.
Komiteen har merket
seg at fire av 16 virksomheter under departementets ansvarsområde har
fått vesentlige merknader for 2014, Helsedirektoratet, Nasjonalt
folkehelseinstitutt, Statens helsetilsyn og Statens legemiddelverk,
og vil med det uttrykke en bekymring for om oppfølgingen fra departementets
side har vært mangelfull.
Komiteen tar til orientering
de tiltak som er iverksatt for å avhjelpe svakhetene som i 2013 ble
rapportert som mangelfulle i funksjonalitet og kvalitet i Nødnett-løsningen,
og at det er gjort tiltak for å sikre tilfredsstillende opplæring
av et tilstrekkelig antall helsepersonell.
Komiteen er også kjent med at
departementet har truffet tiltak for å sikre kvaliteten i de nasjonale
registrene under Nasjonalt helseregisterprosjekt, og at departementet
følger opp gjennom tildelingsbrevet til Folkehelseinstituttet, der
det er gitt særskilt oppdrag om å rapportere status for samtlige
tiltak i handlingsplanen.
Komiteen finner det utilfredsstillende
at departementet ikke har lyktes i å få underliggende virksomheter
til å rapportere relevant og pålitelig regnskapsinformasjon, og
at dette har hatt som konsekvens at Riksrevisjonen f.eks. ikke har
kunnet uttale seg om avlagte årsregnskap for Helsedirektoratet og
Nasjonalt folkehelseinstitutt. Alvoret understrekes av det faktum
at bare Helsedirektoratets årsbudsjett er på ca. 40 mrd. kroner.
Budsjettet er i offentlig sektor det sentrale styringsverktøy, slik
at manglende oversikt samtidig representerer en usikkerhet om måloppnåelse
og forsvarlig ressursanvendelse. Komiteen vil understreke
at manglene også har negative følger for Riksrevisjonens muligheter til
å utføre sine lovpålagte oppgaver og imøteser at forholdet bringes
i orden raskest mulig.
Komiteen tar til etterretning
de anbefalinger Riksrevisjonen har gitt Helse- og omsorgsdepartementet,
og forventer at problemene løses med en mer aktiv oppfølging av
underliggende virksomheter i 2016.