Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, er enig i
behovet for enkelte endringer i introduksjonsloven for å styrke
integreringsprosessen gjennom styrket språkopplæring og økt deltakelse
i arbeidslivet.
Komiteen viser til at forslagene
Stortinget bes om å gi tilslutning til, gjelder følgende:
Rett til permisjon
fra introduksjonsprogrammet.
Dokumentasjon av kunnskaper om samfunnet for
å få fritak fra plikt til opplæring i 50 timer samfunnskunnskap.
Kommunene skal ta initiativet til å sette
i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne og innvandrere.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag om at deltakere i introduksjonsprogrammet skal ha rett til
permisjon ved tilbud om ordinært arbeid. Deltakelse i arbeidslivet,
men rett til å komme tilbake til ikke avsluttet opplæring, gir nødvendig
fleksibilitet for den enkelte. Forslaget gis bred støtte blant høringsinstansene,
men Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid advarer mot rett
til permisjon og mener et alternativ er å legge ordinært arbeid
inn i programmet som ligger der i dag.
Komiteen viser til at mens departementet
i høringsnotatet åpner for å endre introduksjonsloven slik at det
åpnes for permisjon fra deltakelse i introduksjonsprogrammet både
ved tilbud om ordinært arbeid eller utdanning, fremmes det i forslaget
for Stortinget ikke rett til permisjon ved utdanning. Flere av høringsinstansene
mener permisjon ved utdanning ikke er nødvendig da de som er kvalifisert
for utdanning, ikke lenger har behov for den grunnleggende kvalifiseringen introduksjonsprogrammet
skal gi. Komiteen slutter seg til denne betraktningen,
men ber om at erfaringen med endringene følges nøye.
Komiteen viser til at deltakelse
på introduksjonsprogrammet er obligatorisk, men at det varierer
fra kommune til kommune hvordan de fører fravær. Komiteen mener
dette må forbedres og at føringen av fravær må være konsekvent i
alle kommuner.
Komiteen viser til at det i dag
er mulig med 6 måneders opphold fra introduksjonsprogrammet i forbindelse
med utenlandsopphold. Komiteen mener det er viktig
å redusere periodene hvor deltakere er borte fra programmet for
å sørge for progresjon i språkopplæringen. Det gjelder også i forbindelse
med fødselspermisjon hvor det blir enda lengre opphold. Flere fødselspermisjoner gjør
at en del kvinner mister muligheten til jevn progresjon. Komiteen ber
derfor regjeringen fremme forslag til endringer som gjør at mulige opphold
fra introduksjonsprogrammet reduseres og at det legges praktisk
til rette for at kvinner kan få språkundervisning i forbindelse
med fødselspermisjon.
Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI)
i sitt høringssvar påpeker at introduksjonsprogrammet legges til
grunn som heltidsaktivitet i tilknytning til vurdering av fireårskravet
i utlendingsloven § 40a (vilkår for familieetablering), og de understreker
derfor at kommunens dokumentasjon på heltidsaktivitet må være tydelig
også for den perioden deltaker er i permisjon. Komiteen vil
understreke betydningen av dette.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer
for å redusere fraværet fra introduksjonsprogrammet, og regler som
sikrer kvinners deltakelse i introduksjonsprogram og norskundervisning
også under fødselspermisjon.»
Komiteen slutter seg til departementets
forslag til endring av introduksjonsloven § 17 slik at det ikke
lenger kan gis fritak for rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap
dersom den enkelte har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Komiteen er
enig i at kunnskap om samfunnet er viktig for integrering i samfunn
og arbeidsliv. Et eventuelt fritak må dokumenteres ut fra kunnskap
på dette området, og ikke fra norskkunnskap alene.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag til endring i introduksjonsloven § 18 ved at kommunene gis
ansvar for å informere om innvandreres rett og plikt til deltakelse
i opplæring i norsk og samfunnsfag. Dagens regelverk gir kommunene
ansvar for å tilby slik opplæring, mens den enkelte skal selv framsette
krav om deltakelse. Begrunnelsen for å gi kommunene et utvidet ansvar
for å ta initiativ til å starte opplæringen, er at flere skal komme
raskere i gang med opplæringen og å medvirke til at flere fullfører
opplæringen innen fristen. Komiteen mener lovjusteringen
kan bidra til at flere deltar i og fullfører introduksjonsprogrammet
i en tidlig fase av sitt opphold i Norge. Dette øker mulighetene
for rask integrering og deltakelse i arbeidslivet. Forslaget er
også begrunnet i ønsket om å styrke den enkeltes rettsstilling,
og sikre likebehandling og forutberegnelighet. Komiteen mener
dette er viktige hensyn å ivareta.
Komiteen merker seg at flere
kommuner er skeptiske til forslaget. Dette er dels begrunnet i at
de mener innvandrere i dag får den nødvendige informasjon i vedtaksbrevet
om oppholdstillatelse fra utlendingsmyndighetene, dels i at forslaget
pålegger kommunene et økt ansvar og merarbeid på et område hvor
statlige myndigheter og kommunene bør dele ansvaret.
Komiteen merker seg at departementet
mener forslagene som er framsatt ikke innebærer økte kostnader for
kommunene, selv om det vises til at forslaget om kommunal initiativplikt
for å sette i gang opplæring i norsk og samfunnsfag vil kunne gi
kommunene høyere kostnader til informasjonsarbeid.
Komiteen mener det er viktig
at kommunenes ansvar for bosetting og integrering av innvandrere
gis finansieringsordninger som dekker kostnadene. IMDIs faglige
utvalg, sammensatt av representanter fra statlig embetsverk og kommunene,
har beregnet at kommunene får dekket i underkant av 90 pst. av kostnadene
ved bosetting og integrering. Selv om de økonomiske konsekvensene
ved de foreslåtte endringene i introduksjonsloven ikke er store,
burde departementet ha bidratt til å tydeliggjøre de økonomiske
konsekvensene bedre enn det som foreligger i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er behov for
større fleksibilitet og individuell tilrettelegging av opplæringen
i norsk- og samfunnskunnskap. Det må bli enklere å kombinere opplæringen
med arbeid eller arbeidspraksis, og det må i slike tilfeller være
rom for samarbeid med arbeidsgiver for å finne de beste løsningene.
Flere aktører bør engasjeres i opplæringen, både frivillige organisasjoner
og andre aktører med kompetanse på området. Med økende antall asylsøkere
er det viktig å opprettholde et godt opplæringstilbud. Dagens tilbud
vil ikke være tilstrekkelig for å dekke de utfordringer vi får fremover.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, mener det derfor er avgjørende at det legges
til rette for at flere aktører kan bidra i opplæringen, og at det
gis rom for ulike typer opplæringstilbud. Videre er det viktig å
starte integreringen så tidlig som mulig ved å tilby opplæring i
mottakene og åpne for midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere
som venter på behandling av asylsøknaden.