Politiet skal være tilgjengelig for innbyggerne
i hele landet og levere kvalitativt gode polititjenester. Ut fra
oppgavene må politi- og lensmannsetaten ha en desentralisert struktur.
Den overordnede styringen av etaten og en del øvrige funksjoner
må eller kan ivaretas nasjonalt, men som hovedinnretning skal etaten
være desentralisert, og ha klare bånd til lokalmiljøene. Landet
skal fortsatt være inndelt i politidistrikter. Hvert av politidistriktene
skal organiseres i to nivåer.
Politidistriktene skal fortsatt være inndelt
i lensmanns- og politistasjonsdistrikter. Dette er en forutsetning
for politiets arbeid med oppgaver innen den sivile rettspleien.
Spørsmål om organiseringen av politiet lokalt vekker
erfaringsmessig stort engasjement. Departementet understreker at
organisering bare er et verktøy, og at ingen organisatorisk løsning
i seg selv garanterer for en god polititjeneste. For utviklingen
av norsk politi i dag, ser departementet følgende kriterier som
sentrale:
Politiet må organiseres
på en måte som innebærer at det kan styres og utvikles som ett politi, og
slik at behov og ressurser kan ses i sammenheng.
Polititjenesten bør i stor grad være likeverdig uansett
hvor man bor.
Departementet drøfter først spørsmål om utforming
av politiets lokale struktur. Behovet for et godt nærpoliti understrekes,
og departementet går inn på enkelte tiltak som kan være av betydning
for å sikre nærpolitiet. Et annet tema vedrørende den lokale strukturen,
er om politiet selv bør kunne treffe avgjørelser om endringer i
denne. Departementet mener at det nå er gode grunner til å delegere
slik myndighet til Politidirektoratet. Departementet drøfter også
enkelte spørsmål om organiseringen av PSTs virksomhet i politidistriktene.
I proposisjonen beskrives en ny politidistriktsinndeling
med 12 politidistrikter, og enkelte temaer vedrørende organiseringen
av det enkelte politidistrikt.
Komiteen viser til at det i Prop.
61 LS (2014–2015) understrekes at:
«Politiet skal være tilgjengelig for innbyggerne
i hele landet og levere kvalitativt gode polititjenester. Ut fra
oppgavene må politi- og lensmannsetaten ha en desentralisert struktur.»
Dette er komiteen enig i.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller
seg undrende til at PST, med DSE i Oslo og lokale kontorer i politidistriktene,
i svært liten grad drøftes av departementet. Lokale PST-kontor er
både integrert i og underlagt politidistriktene samtidig som de
er underlagt sjef PSTs instruksjonsmyndighet. I forbindelse med
politireformen synes det derfor naturlig at man samtidig hadde sett
på blant annet organisatorisk plassering, ledelse, styring og finansiering
av stillingene ved de lokale PST-kontorene. Disse medlemmer noterer
seg at både 22. juli-kommisjonen og Traavik-utvalget har kommet
med anbefalinger om PSTs organisering og styring, som ikke følges
opp her.