Universiteter og høyskoler forvalter i dag eierinteressene
i om lag 100 selskaper. I 29 av disse selskapene eier staten mer
enn 50 pst. av aksjene eller har på annen måte dominerende innflytelse. Kunnskapsdepartementet
gir universiteter og høyskoler (eierinstitusjonene) fullmakt til
å opprette og delta i selskaper for ett år om gangen. Eierinstitusjonene
skal årlig gi Kunnskapsdepartementet melding om deltakelse i selskaper,
og om den betydningen dette har for institusjonens virksomhet. Fullmakten
medfører ingen innskrenkninger i Kunnskapsdepartementets instruksjonsmyndighet.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om eierskapsutøvelsen
overfor selskaper som forvaltes av universiteter og høyskoler, er
i samsvar med krav i lover, regelverk og prinsipper for godt eierskap.
I tillegg er det et mål å vurdere hvordan Kunnskapsdepartementet
følger opp universiteter og høyskoler i deres forvaltning av statens
eierinteresser. Eierskapsutøvelsen overfor 29 selskaper forvaltet
av 14 universiteter og høyskoler er undersøkt.
Utkast til rapport ble forelagt Kunnskapsdepartementet
i brev 19. juni 2014. Departementet har i brev 8. august 2014 gitt
kommentarer til rapportutkastet. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet
i rapporten og i dette dokumentet.
De fleste selskapene
er av faglig interesse.
Det er lite åpenhet om økonomisk mellomværende.
Det er lite bevissthet om eiers ulike roller.
Selskapenes mål, resultater og økonomi
bør følges bedre opp.
Departementet følger i liten grad opp universiteters
og høyskolers eierskapsutøvelse
Statens eierinteresser skal, innenfor gjeldende lover
og regler, forvaltes i samsvar med overordnede prinsipper for god
eierstyring med blant annet vekt på at målene fastsatt for selskapet
oppnås, at styret fungerer tilfredsstillende og at selskapets vedtekter,
finansiering og styresammensetning er hensiktsmessig ut fra selskapets
formål og eierskap.
Universiteter og høyskoler kan opprette og delta i
selskaper som har samarbeid med eierinstitusjonen som er av faglig
interesse. De fleste selskapene har formål, drift og aktivitet av
faglig interesse for eierinstitusjonene. Ett av selskapene har formål
som ikke innebærer samarbeid av faglig interesse med eierinstitusjonen.
Ett selskap har i flere år hatt minimal aktivitet, noe som medfører
at det ikke er samarbeid av faglig interesse mellom selskapet og
eierinstitusjonen. Etter Riksrevisjonens vurdering bør universiteter
og høyskoler avvikle eierskapet i selskaper som ikke har aktiviteter
av faglig interesse for eierinstitusjonen.
Kunnskapsdepartementet oppgir i sin tilbakemelding
til undersøkelsen at departementet har bedt den ene eierinstitusjonen
avvikle sitt eierskap i selskapet, da departementet ikke kan se
at eierskapet er av tilstrekkelig faglig interesse eller at det
er avgjørende for hvorvidt eierinstitusjonen framover vil prioritere
forskning på de områdene selskapet er ment å støtte. Departementet
skriver videre i sin tilbakemelding at eierinstitusjonen til det
andre selskapet på sikt ønsker å avvikle eierskapet i selskapet.
Eierskap i selskaper som eierinstitusjonen også samarbeider
med, innebærer ofte at det er stor grad av økonomisk mellomværende
mellom selskap og eier ved at eier er selskapets kunde og/eller
leverandør. Eierinstitusjonene kan ikke subsidiere aktivitet i selskapene.
Undersøkelsen viser likevel at ett selskap blir subsidiert med et betydelig
beløp av eierinstitusjonen. Kunnskapsdepartementet oppgir i sin
tilbakemelding til undersøkelsen at departementet har presisert overfor
denne eierinstitusjonen at den ikke kan subsidiere selskapet, og
at departementet vil følge opp saken.
I om lag halvparten av selskapene i undersøkelsen
spesifiseres ikke det økonomiske mellomværendet i selskapets regnskap
eller i rapporteringen til Kunnskapsdepartementet. For å kunne vurdere
om direkte eller indirekte subsidiering av selskapene forekommer,
bør det være åpenhet om pengestrømmene mellom eier og selskap. Etter
Riksrevisjonens vurdering bør eierinstitusjonene sørge for at alle
selskapene de forvalter spesifiserer økonomisk mellomværende i sitt
regnskap. Kunnskapsdepartementet oppgir i sin tilbakemelding til
undersøkelsen at eierinstitusjonene skal redegjøre for eventuelt tilskudd
selskapene får fra staten og for vesentlig omsetning som stammer
fra det offentlige. Departementet presiserer videre at for teknologioverføringselskaper
skal det gis en beskrivelse av hvordan eierinstitusjonen har innrettet
seg for å sikre at det økonomiske mellomværendet med selskapet er
i tråd med regelverket, og at denne beskrivelsen må tydeliggjøre
hvordan forholdet mellom institusjonen og selskapet ikke innebærer
direkte eller indirekte subsidiering av selskapet.
Eierinstitusjonens interne fagmiljø skal involveres
i samarbeidet med selskapene de forvalter, samarbeidet skal ikke
svekke eierinstitusjonens faglige uavhengighet og skal ivareta eierinstitusjonens
økonomiske interesser. Undersøkelsen viser at bare to selskaper
ikke har styremedlemmer som også er ansatt ved eierinstitusjonen.
I åtte av selskapene er ett av styremedlemmene også del av universitetets
ledelse. Når samme person er både styremedlem i et selskap og del av
ledelsen hos det samme selskapets eierinstitusjon, er det svært
viktig å være bevisst på hvilken rolle en har i hvilke tilfeller,
slik at det ikke blir utydelighet i beslutningsprosessene. To av
eierinstitusjonene ønsker å skille formelt mellom selskapenes faglige/strategiske
oppfølging og kontroll av selskapene. For å sikre ryddighet i beslutningsprosesser
er det etter Riksrevisjonens vurdering behov for at eierinstitusjonene
i større grad klargjør og skiller mellom rollene institusjonene
har overfor selskapene.
Det skal fastsettes resultatmål for eierskapet.
Resultater internt ved eierinstitusjonen som følge av eierskap i
selskaper bør vurderes som en del av eierinstitusjonens øvrige mål-
og resultatstyring. Eierinstitusjonene har evaluert svært få selskapers
oppnådde resultater. Få eierinstitusjoner følger opp om selskapene
har effektiv drift, og sammenlignbare selskaper har svært ulik egenkapitalandel.
Etter Riksrevisjonens vurdering bør eierinstitusjonene bedre sin
oppfølging av selskapenes mål, resultater og økonomi.
Undersøkelsen viser at det er betydelig forbedringspotensial
i styringen og forvaltningen av selskaper hvor universiteter og
høyskoler forvalter eierinteressene. Kunnskapsdepartementet blander
seg i liten grad inn i vurderinger gjort av universiteter og høyskoler,
og overstyrer i liten grad. Etter Riksrevisjonens vurdering bør
departementet i større grad følge opp eierinstitusjonenes rapportering
av selskapenes mål og resultater, samt stille krav om systemer og
rutiner for å sikre at aktivitet i selskapene ikke subsidieres.
Det er store variasjoner i eierskapsutøvelsen
ved eierinstitusjonene. Dette gjelder også der forhold for øvrig
er sammenlignbare. Kunnskapsdepartementet kan bidra til bedre styring
og forvaltning av selskaper på sektoren ved å legge til rette for
økt erfaringsutveksling av god praksis i eierstyringen mellom eierinstitusjonene.
Etter Riksrevisjonens vurdering vil eierskapsutøvelsen kunne forbedres
ved at for eksempel erfaringer knyttet til klargjøring av eierinstitusjonenes ulike
roller overfor selskapene utveksles.
Riksrevisjonen anbefaler at Kunnskapsdepartementet
i større grad følger
opp eierinstitusjonenes rapportering av selskapenes mål og resultater
i større grad følger opp at eierinstitusjonene
har systemer og rutiner som sikrer at aktiviteter i selskapene ikke
subsidieres
legger til rette for at eierinstitusjonene
utveksler erfaringer og gjøres kjent med beste praksis når det gjelder
eierskapsutøvelse
Komiteen viser til
at målet med denne delen av undersøkelsen har vært å vurdere om
eierskapsutøvelsen overfor selskaper som forvaltes av universiteter
og høyskoler er i samsvar med krav i lover, regelverk og prinsipper
for godt eierskap.
Komiteen finner det tilfredsstillende
at de fleste selskapene er av faglig interesse, og at Kunnskapsdepartementet
melder tilbake at de enten har – eller tar sikte på – å avvikle
eierskapet i de øvrige selskapene.
Komiteen merker seg at det er
lite åpenhet om økonomisk mellomværende mellom eierinstitusjonen
og de aktuelle selskapene, og at dette kan være til hinder for å
vurdere om det foregår subsidiering av selskapene.
Komiteen merker seg også at det
er liten bevissthet om eiers ulike roller, som henholdsvis styremedlem
i selskapet og medlem at institusjonens ledelse.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
påpeker at selskapenes mål, resultater og økonomi bør følges bedre
opp, og finner det lite tilfredsstillende at departementet i liten
grad følger opp universiteters og høyskolers eierskapsutøvelse.
Komiteen viser ellers til Riksrevisjonens
anbefalinger, og ber Kunnskapsdepartementet vurdere disse.