Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen av statens
interesser i selskaper m.m., jf. lov om Riksrevisjonen § 9 andre
ledd. Kontrollen er utført i samsvar med lov og instruks om Riksrevisjonen
og Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for kontrollarbeidet.
Riksrevisjonens kontroll for 2013 har omfattet 44
heleide aksjeselskaper, 31 deleide aksjeselskaper, 7 allmennaksjeselskaper
(ASA), 4 regionale helseforetak, 8 statsforetak, 7 selskaper som
er organisert ved særskilt lov og 24 studentsamskipnader. En fullstendig
oversikt over selskapene som er kontrollert, finnes i vedlegg.
For 2013 har Riksrevisjonen funnet grunnlag
for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser
under Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Videre har Riksrevisjonen merknader til gjennomføringen av regjeringens
eierpolitikk.
Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige
selskaper for 2013 har omfattet fem saksforhold. Kontrollene viser
at eierskapsutøvelsen på de undersøkte områdene bør styrkes både
gjennom bred oppfølging av fastsatte mål og krav og gjennom mer
erfaringsoverføring. Dette gjelder både der eierskapet forvaltes
direkte av departementene og der underordnede virksomheter og regionale
helseforetak forvalter eierskapet.
Nærmere om Riksrevisjonens sentrale funn:
Mange av selskapene
i statens selskapsportefølje har høy egenkapitalandel, og for flere
av de statlig heleide selskapene gir kapitalstrukturen i liten grad
disiplinerende insentiver til effektiv drift. Eierdepartementene
er i ulik grad aktive når det gjelder å skaffe seg kunnskaper om
kapitalstrukturen i selskapene og å gjennomføre analyser for å vurdere
om den er hensiktsmessig.
Helseforetakene mangler eller har mangelfulle risiko-
og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner for IKT, vann og strøm.
Disse innsatsfaktorene er avgjørende for sykehusdriften. Helseforetakene
gjennomfører få beredskapsøvelser, og ledelsen i helseforetakene
følger i liten grad opp dette arbeidet. Videre er helseforetakene
lite bevisst sin rolle som eier av dataene og databehandlingsansvarlig.
Selv om Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene
har lagt til rette for beredskapsarbeidet, har oppfølgingen vært
for svak.
Helseopplysninger er personidentifiserbar
taushetsbelagt informasjon som er underlagt streng lovregulering.
Når det gjelder elektroniske pasientjournaler (EPJ) viser undersøkelsen
at helseforetakene ikke i tilstrekkelig grad har implementert regelverket.
Blant annet har ansatte tilgang til helseopplysninger utover tjenstlig
behov. Helseforetakene har ikke på plass et systematisk kontrollregime
for oppfølging av tilgangsbruken, og de har heller ikke etablert
en tilstrekkelig internkontroll for tilgangsstyringen. Etter Riksrevisjonens
syn innebærer dette at administrerende direktør i helseforetakene
ikke vil være i stand til å overholde sin lovpålagte plikt som databehandlingsansvarlig.
Når det gjelder Norsk Tipping, indikerer
undersøkelsen at selskapet har et effektiviseringspotensial. Etter
Riksrevisjonens vurdering har Kulturdepartementet og selskapet ikke
tilstrekkelig informasjon til å følge opp om selskapet har effektiv
drift. Riksrevisjonen anbefaler at Kulturdepartementet etablerer
en tydelig målstyring av Norsk Tipping ved at det fastsettes mål
for effektiv drift og at måloppnåelsen følges opp. Videre anbefales
det at departementet sørger for at det utarbeides beregninger av
kostnader knyttet til ansvarlig spill, samt at rapporteringskravene
på effektiv drift videreutvikles slik at departementet har tilstrekkelig
grunnlag for å følge opp og vurdere om selskapet har effektiv drift.
Universiteter og høyskoler som forvalter
eierinteresser i selskaper, må styrke sin oppfølging av selskapene.
Dette gjelder særlig at selskapene oppnår de tilsiktede resultater
og at selskapene ikke subsidieres i strid med regelverket. Etter Riksrevisjonens
oppfatning kan Kunnskapsdepartementet bidra til bedre styring og
forvaltning av selskapene ved å legge til rette for økt erfaringsutveksling
av god praksis i eierstyringen mellom eierinstitusjonene.
Riksrevisjonen mottar statsrådens beretning
om forvaltningen av statens interesser for alle selskaper som Riksrevisjonen
fører kontroll med. I hovedsak mottas beretningene innenfor de fastsatte
fristene, og de inneholder i de fleste tilfeller tilstrekkelig informasjon
om de etterspurte emnene.
I den årlige kontrollen er det grunnlag for merknader
i fire saker under Helse- og omsorgsdepartementet.
Helseforetakenes
bruk av finansielle leieavtaler samsvarer ikke med regelverket.
Spesialisthelsetjenesten legger opp til
langvarige og omfattende regionale IKT-prosjekter, selv om det er
en klar ambisjon om å etablere flere nasjonale fellesløsninger.
I Helse- og omsorgsdepartementets resultatrapportering
i Prop. 1 S rapporteres det ikke på varslede styringsparametere,
da det ikke er mulig å publisere tallene i tide.
Helse Bergen HF har hatt svak oppfølging
av Innovest AS sin forvaltning av forskningsmidler.
Riksrevisjonen har fulgt opp syv saker som tidligere
har blitt rapportert i Dokument 3:2 (2010–2011), Dokument 3:2 (2011–2012)
og Dokument 3:2 (2012–2013). Av disse er seks saker avsluttet, mens
saken om helseforetakenes registrering av ventetider vil bli fulgt
opp.
Kapitalstruktur er kombinasjonen av egenkapital og
gjeld som brukes til å finansiere eiendelene i et selskap og kan
på ulike måter påvirke verdiskapingen i selskapet. Gjeld kan på
den ene side bidra til finansielt stress og hindre god industriell utvikling.
På den annen side kan gjelden legge til rette for mer effektiv og
fokusert drift, samt bedre styringsmuligheter for eier. Selskapets
egenkapital reduseres blant annet gjennom utbytteutbetaling til
eier, og utbytteforventningene skal reflektere hva eier mener er
riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd for å nå
målet om høyest mulig verdiskaping over tid, basert på grundig gjennomgang
av relevante forhold.
Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge og
vurdere om kapitalstrukturen i selskaper med statlig eierandel er
tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon. I tillegg
er det et mål å vurdere eierdepartementenes oppfølging av selskapenes
kapitalstruktur. Undersøkelsen omfatter 41 selskaper, helt eller
delvis statlig eid. Eierskapet er forvaltet av 9 departementer.
Utkast til rapport ble forelagt departementene
i brev 25. juni 2014. Departementene har i brev 11.–15. august 2014
gitt kommentarer til rapportutkastet. Kommentarene er i hovedsak
innarbeidet i Riksrevisjonens dokument.
Det er stor variasjon
i kapitalstrukturen blant selskapene med statlig eierandel, og mange
har høy egenkapitalandel.
Kapitalstrukturen gir i liten grad disiplinerende insentiver
for en del heleide selskaper.
Departementene følger i ulik grad opp selskapenes
kapitalstruktur.
Kapitalstrukturen i et selskap skal være tilpasset formålet
med eierskapet og selskapets situasjon. Undersøkelsen viser at det
er stor variasjon i hvordan selskapene er finansiert. Egenkapitalandelen
spenner fra under 10 pst. til over 80 pst. av totalkapitalen. De
fleste plasserer seg i midtsjiktet. 22 av 41 selskaper hadde i 2013
en egenkapitalandel på 40 pst. eller mer. 25 selskaper hadde rentebærende
langsiktig gjeld.
Det er ingen klare sammenhenger mellom egenkapitalandel
og kategoriene som beskriver målene for statens eierengasjement,
slik de framkommer i eiermeldingen. Selskaper med både forretningsmessige,
spesifikt definerte og sektorpolitiske mål er representert i ulike
deler av egenkapitalandelsskalaen. Det er heller ingen klare sammenhenger
mellom eierdepartement og egenkapitalandel. Det enkelte departement forvalter
eierskapet i selskaper med både lav og høy egenkapitalandel. Det
er en mer utbredt bruk av rentebærende langsiktig gjeld i selskapene med
forretningsmessige og spesifikt definerte mål, enn blant selskapene
med sektorpolitiske mål.
Videre har mange av selskapene med statlig eierandel
en kapitalsammensetning som skiller seg fra sammenlignbare selskaper
(peers). Forskjellen er størst mellom heleide selskaper og selskaper
med sektorpolitisk formål. For 19 selskaper er egenkapitalandelen
vesentlig høyere enn for gjennomsnittet av peers. En høy egenkapitalandel
kan redusere risikoen for likviditetsproblemer og konkurs, men kan
også øke risikoen for ineffektiv drift og uønsket vekst. Etter Riksrevisjonens
vurdering kan en slik solid kapitalisering av deler av den statlige
selskapsporteføljen være lite hensiktsmessig.
Mange av selskapene med høy egenkapital er heleide
selskaper og selskaper med sektorpolitiske formål. I slike selskaper
har tidligere undersøkelser vist at det kan være krevende å følge opp
om driften er effektiv. Det er derfor viktig at kapitalstrukturen
i disse selskapene gir insentiver til effektiv drift, og at staten
som eier iverksetter eller understøtter tiltak som kan virke disiplinerende
for selskapet. Undersøkelsen viser at 12 heleide selskaper ikke
er eksponert for rentebærende langsiktige lån. Blant disse er både selskaper
med forretningsmessig formål, selskaper som i tillegg har spesifikt
definerte formål, og sektorpolitiske selskaper.
Nærmere halvparten av selskapene i utvalget
er underlagt konkrete begrensninger knyttet til finansieringsform.
Som oftest er selskapets handlingsrom innskrenket i vedtekter eller tilskuddsbrev
ved at det må ha eiers godkjenning for å ta opp rentebærende lån,
stille pant i aktiva eller foreta endringer i selskapsstrukturen.
At selskapets fleksibilitet er begrenset, øker betydningen av at
eierdepartementet aktivt gjør vurderinger og følger opp at kapitalstrukturen
er hensiktsmessig. Etter Riksrevisjonens vurdering kan det stilles
spørsmål ved om flere av eierdepartementene har lagt tilstrekkelig
til rette for at ekstern langsiktig gjeld kan brukes som virkemiddel
for å styrke selskapenes insentiver til effektiv drift.
Det er styrets ansvar å påse at selskapet har
en forsvarlig egenkapital. Samtidig har departementet det overordnede
ansvaret for at selskapenes kapitalstruktur er tilpasset formål
og egenart. Undersøkelsen viser en klar oppfatning blant eierdepartementene
om at selskapene i hovedsak har en hensiktsmessig og forsvarlig kapitalstruktur.
Samtidig framkommer det at det i løpet av perioden har vært uenighet
mellom styret og eierdepartementet angående hva som er en hensiktsmessig
kapitalstruktur for selskaper under seks departement. Uenighetene
knytter seg hovedsakelig til hvor stor egenkapitalen og utbyttet
bør være. Videre er det for 15 selskaper til dels stor avstand mellom
gjeldende egenkapitalandel og det intervallet som styrelederne oppgir
at egenkapitalandelen over tid burde ligge innenfor.
Undersøkelsen viser videre at eierdepartementene
følger opp selskapenes økonomiske situasjon. Departementene oppgir
at de i forbindelse med dette også følger opp selskapenes kapitalstruktur.
Undersøkelsen viser imidlertid at eierdepartementene i ulik grad
er aktive når det gjelder å skaffe seg grunnlag for å vurdere om kapitalstrukturen
er hensiktsmessig, ved systematisk analyse og sammenligning med
andre selskaper. Det varierer også i hvilken grad eierdepartementene
iverksetter tiltak for å tilpasse kapitalstrukturen til selskapets
situasjon. Nærings- og handelsdepartementet er blant departementene
som har inntatt en aktiv holdning til kapitalstrukturen i sine selskaper,
både ved analyser, sammenligninger og konkrete tiltak for å justere
den. Den varierende praksisen knyttet til kapitalstrukturspørsmål
viser et behov for en klarere drøfting av eierpolitikken på området. Nærings-
og fiskeridepartementet har bygget opp betydelig kompetanse og erfaring
på området, og etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig at
departementet fortsetter å spre sin kunnskap om god praksis til
de øvrige eierdepartementene.
Riksrevisjonen anbefaler at
departementene systematisk
vurderer forhold av betydning for selskapenes kapitalstruktur, herunder
vurderer behovet for disiplinerende tiltak
Nærings- og fiskeridepartementet utnytter
de arenaene som er bygget opp til overføring av erfaring og kunnskap
om kapitalstruktur til eiermiljøer i de øvrige fagdepartementene
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at målet med denne
delen av undersøkelsen har vært å kartlegge og vurdere om kapitalstrukturen
i selskaper med statlig eierandel er tilpasset formålet med eierskapet
og selskapets situasjon, i tillegg til å vurdere eierdepartementenes
oppfølging av selskapenes kapitalstruktur.
Komiteen merker seg at det er
stor variasjon i kapitalstrukturen blant selskapene med statlig eierandel,
og at 19 av selskapene har en vesentlig høyere egenkapitalandel
enn gjennomsnittet av sammenlignbare selskaper.
Komiteen noterer seg at Riksrevisjonen
finner at kapitalstrukturen i liten grad gir disiplinerende insentiver
for effektiv drift i heleide selskaper.
Komiteen merker seg at departementene
i ulik grad følger opp selskapenes eierstruktur.
Komiteen mener i likhet med Riksrevisjonen at
betydningen av eierdepartementets vurderinger og oppfølging av kapitalstrukturen
gjør seg spesielt gjeldende i de tilfeller hvor selskapets fleksibilitet
er begrenset i vedtekter eller tilskuddsbrev.
Komiteen finner det positivt
at Nærings- og fiskeridepartementet har en betydelig kompetanse
på området, og at de arbeider med å spre kunnskap om god praksis
på området til de øvrige eierdepartementene.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
anbefalinger om at departementene systematisk vurderer forhold av
betydning for selskapenes kapitalstruktur, herunder vurderer behovet
for disiplinerende tiltak, og at NFD utnytter de arenaene som er
bygget opp til overføring av erfaring og kunnskap om kapitalstruktur
til eiermiljøer i de øvrige fagdepartementene.
Helseforetakene har etter lov om helsemessig
og sosial beredskap (helseberedskapsloven) plikt til å utarbeide
beredskapsplaner for de tjenester de har ansvar for. IKT, vann og
strøm er sentrale og avgjørende innsatsfaktorer for sykehusdriften. Dette
betinger også at helseforetakene har beredskapsplaner og reserveløsninger
for disse innsatsfaktorene. De regionale helseforetakene skal, med
basis i risiko- og sårbarhetsanalyser for det enkelte helseforetak,
ha etablert tiltak som sikrer at helseforetakene har sikre systemer for
kritiske innsatsfaktorer som IKT, vann- og strømforsyning.
Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om
helseforetakene har tilstrekkelig beredskap for IKT, vann- og strømforsyning.
Herunder om helseforetakene har tilstrekkelig gode rutiner og planer
for beredskap, og om planene og rutinene er implementert ved opplæringstiltak,
øvelser og rutinemessige oppdateringer.
Utkast til rapport ble forelagt Helse- og omsorgsdepartementet
ved brev av 19. mai 2014. Departementet har i brev av 20. august
2014 gitt kommentarer til rapportutkastet. Kommentarene er i hovedsak
innarbeidet i Riksrevisjonens dokument.
Helseforetakene mangler
eller har mangelfulle risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner
for IKT, vann og strøm.
Helseforetakene gjennomfører få øvelser
på innsatsfaktorene vann, strøm og IKT.
Ledelsen i helseforetakene følger i liten
grad opp beredskapsarbeidet.
Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene
har lagt til rette for beredskapsarbeidet, men oppfølgingen har
vært svak.
Formålet med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser)
er å identifisere scenario, ulike hendelsesforløp eller kriser som
virksomheten må være forberedt på å håndtere. Med bakgrunn i kartlagte
risiko og sårbarhet skal virksomheten vurdere og iverksette forebyggende
og beredskapsmessige tiltak for å styrke robusthet i kritisk infrastruktur.
De regionale helseforetakene har utarbeidet
regionale beredskapsplaner der IKT, vann og strøm er omtalt på overordnet
nivå. Helseforetakene har i varierende grad utarbeidet ROS-analyser
og beredskapsplaner for IKT, vann og strøm for egen virksomhet.
Ni av de 19 undersøkte helseforetakene mangler ROS-analyser for én
eller flere av innsatsfaktorene. 13 helseforetak mangler én eller
flere beredskapsplaner.
Omfanget og kvaliteten på de utarbeidede ROS-analysene
og beredskapsplanene varierer både mellom helseforetakene og innad
i de enkelte helseforetakene. Mens enkelte helseforetak har detaljerte
beskrivelser av mulige risikoforhold for vann og strøm, og sannsynlighet
og konsekvens ved hendelser, har andre helseforetak lite konkrete
risikobeskrivelser. I enkelte tilfeller inneholder beskrivelsen
kun en risiko, f.eks. bortfall av vann, uten å gi nærmere beskrivelse av
mulige årsaker til og konsekvenser av bortfallet. Det er ikke utarbeidet
felles maler for ROS-analyser og beredskapsplaner i regionene, og
i liten grad også innad i det enkelte helseforetaket.
For å forebygge og redusere konsekvenser av
alvorlige hendelser i kritisk infrastruktur er det viktig å ha tilstrekkelige
reserveløsninger. Mange helseforetak har kun ett vanninntak, og som
hovedregel fra én vannkilde. Helseforetakene og de regionale helseforetakene
opplyser at gamle helsebygg gir utfordringer for beredskapen, men
dette kommer ikke tydelig fram i risikovurderingene. Videre inneholder
svært få av ROS-analysene vurderinger av mulige alvorlige hendelser,
og helseforetakene synes ikke å planlegge for det uventede. Etter
Riksrevisjonens vurdering vil manglende og mangelfulle risiko- og
sårbarhetsanalyser og beredskapsanalyser svekke helseforetakenes
evne til å håndtere uforutsette hendelser.
Når det gjelder vannforsyning, viser departementet
til at dette er et område hvor helseforetakene også er avhengige
av aktører i kommunal sektor. Departementet understreker at helseforetakene
i fremtiden vil arbeide for å ha gode helhetlige beredskapsplaner
i samarbeid med relevante aktører, og viser til at kravene til beredskap
for kritisk infrastrukturer er gjentatt i foretaksprotokollene for
2014.
Lov om helsemessig og sosial beredskap stiller krav
til øving og opplæring av personell i beredskapsarbeidet. Undersøkelsen
viser at det gjennomføres få øvelser. Det er ikke registrert øvelser
lokalt i helseforetakene hvor svikt i vannforsyningen inngår, og
øvelser om strømforsyningen begrenser seg i all hovedsak til test av
nødstrømsaggregatet. Det er gjennomført enkelte større regionale
og nasjonale øvelser hvor IKT, vann og strøm er elementer i øvelsene,
og de regionale IKT-enhetene utfører øvelser innen IKT-området.
Riksrevisjonen har merket seg at der det har vært hendelser med
IKT, strøm og vann, har disse blitt taklet tilfredsstillende av helseforetakene.
Riksrevisjonen mener likevel at omfanget av faktiske hendelser,
og de alvorlige konsekvenser disse hendelsene kan få for pasientbehandlingen,
gjør det nødvendig å øve personalet og organisasjonene i beredskapsarbeid.
Internkontrollforskriften og ISO27001 stiller krav
om ledelsens oppfølging av og ansvaret for arbeidet med beredskap
og informasjonssikkerhet. Undersøkelsen viser at styrene i kun to helseforetak
har behandlet ROS-analyser, mens styrene i fire helseforetak har
behandlet beredskapsplaner. Beredskapsarbeid for IKT, strøm og vann
synes ikke å være et tema for ledelsen i helseforetakene.
Helseforetakene overlater mye av beredskapsarbeidet
for IKT til de regionale IKT-enhetene som er deres driftsleverandør/databehandler. Riksrevisjonen
mener at helseforetakene ikke har vært seg bevisst det ansvaret
som påligger dem som eier av dataene og som databehandleransvarlig.
Dette kan etter Riksrevisjonens vurdering medføre risiko for uklare
ansvarsforhold, mangler i beredskapen og svekket informasjonssikkerhet.
Undersøkelsen viser at Helse- og omsorgsdepartementet
og de regionale helseforetakene har krevet og tilrettelagt for at
det skal utarbeides ROS-analyser og beredskapsplaner for innsatsfaktorene.
Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet iverksatt flere
tiltak for å veilede de regionale helseforetakene i beredskapsarbeidet.
Direktoratet har også deltatt i planleggingen og gjennomføringen
av øvelser. Helse- og omsorgsdepartementet har i foretaksmøte stilt krav
om ROS-analyser og beredskapsplaner for IKT, strøm og vann i 2008,
2009 og gjentatt disse kravene i 2014.
Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet
har et ansvar for å følge opp beredskapsarbeidet innen helsesektoren.
De regionale helseforetakene har et ansvar for å følge opp beredskapsarbeidet
i helseforetakene. Det er Riksrevisjonens mening at de regionale helseforetakenes
oppfølging av helseforetakene, basert på funnene i undersøkelsen,
ikke har vært tilstrekkelig.
Departementet mener at det er behov for oppfølging
av overordnede krav både i eierlinjen og i faglinjen blant annet
gjennom Helsedirektoratet. Det understrekes også at selv om helseforetakene
arbeider med systematisk forbedringsarbeid innen beredskap for innsatsfaktorene,
er det helt nødvendig med regional og nasjonal samordning for å
styrke helseforetakenes beredskap innen de tre beredskapsområdene
IKT, vann og strømforsyning.
Riksrevisjonen anbefaler at:
Helse- og omsorgsdepartementet
pålegger de regionale helseforetakene å forsikre seg om at helseforetakene
etterlever gjeldende lover og regler for beredskapsarbeid for innsatsfaktorene IKT,
vann og strøm.
De regionale helseforetakene og helseforetakene sørger
for at arbeidet med ROS-analyser og beredskapsplaner forankres bedre
i helseforetakenes ledelse, inkludert styrene.
De regionale helseforetakene vurderer muligheten
for felles maler for ROS-analyser og beredskapsplaner, og mer samarbeid
innad i og mellom helseforetakene.
Helseforetakene gjennomfører flere øvelser
knyttet til innsatsfaktorene IKT, vann og strøm eller hvor innsatsfaktorene
blir integrert som en del av andre typer øvelser.
De regionale helseforetakene sørger for
at helseforetakene blir bevisstgjort sin rolle som databehandlingsansvarlig.
Komiteen viser til
at formålet med denne delen av undersøkelsen har vært å vurdere
om helseforetakene har tilstrekkelig beredskap for IKT, vann- og
strømforsyning. Herunder om helseforetakene har tilstrekkelig gode
rutiner og planer for beredskap, og om planene og rutinene er implementert
ved opplæringstiltak, øvelser, og rutinemessige oppdateringer.
Komiteen merker seg Riksrevisjonens
hovedfunn, herunder at helseforetakene mangler eller har mangelfulle
risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner for IKT, vann,
og strøm, at helseforetakene gjennomfører få øvelser på innsatsfaktorene
vann, strøm og IKT, at ledelsen i helseforetakene i liten grad følger
opp beredskapsarbeidet, og at Helse- og omsorgsdepartementet og
de regionale helseforetakene har lagt til rette for beredskapsarbeidet,
men at oppfølgingen har vært for svak.
Komiteen noterer seg at 9 av
de 19 undersøkte helseforetakene mangler ROS-analyser for én eller
flere av innsatsfaktorene, og at 13 helseforetak mangler én eller
flere beredskapsplaner.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
påpeker at omfanget og kvaliteten på de utarbeidede ROS-analysene
og beredskapsplanene er varierende.
Komiteen finner det positivt
at Helse- og omsorgsdepartementet understreker at det i fremtiden
vil arbeides for å ha gode helhetlige beredskapsplaner i samarbeid
med relevante aktører.
Komiteen viser til departementets
oppfølging og siterer fra dette:
«Det er viktig at alle nivåer har systemer for risikoerkjennelse
og for å håndtere risiko i ordinær drift, og planer og reserveløsninger
for sentrale innsatsfaktorer for sin virksomhet slik som ikt, vann
og strøm. Beredskapsplanene må ta høyde for ekstreme hendelser eller
hendelser som oppstår sjelden.»
Komiteen slutter seg til departementets merknader
på dette punkt.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
mener at RHF-enes oppfølging av helseforetakene innen beredskapsarbeid
ikke har vært tilstrekkelig.
Komiteen viser ellers til Riksrevisjonens
anbefalinger, og ber departementet vurdere disse.
Stortinget har i mange år framhevet betydningen av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å nå helse- og
omsorgspolitiske mål om bedre kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og
ressursbruk. Rask utveksling av helseopplysninger er viktig for
å sikre god pasientbehandling og effektiv ressursutnyttelse i spesialisthelsetjenesten.
Helseopplysninger er personidentifiserbar taushetsbelagt informasjon som
er underlagt et strengt lovregulert behandlingsregime. Helseforetakene
har flere elektroniske fagsystemer der helseopplysninger er registrert
og lagret. Denne undersøkelsen omhandler styring og kontroll av
tilgang til helseopplysninger i elektroniske pasientjournaler (EPJ)
som har et stort omfang av sensitive opplysninger.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om helseforetakenes
styring og kontroll av tilgang til helseopplysninger i EPJ-systemet
er i samsvar med gjeldende regelverk. Undersøkelsen omfatter Oslo
universitetssykehus HF, Helse Bergen HF, St. Olavs Hospital HF og
Universitetssykehuset Nord-Norge HF, og behandlingsområdene somatikk,
psykisk helsevern og rus.
Utkast til rapport ble forelagt Helse- og omsorgsdepartementet
ved brev av 25. juni 2014. Departementet har i brev av 20. august
2014 gitt kommentarer til rapportutkastet. Kommentarene er i hovedsak
innarbeidet i Riksrevisjonens dokument.
Helseforetakene har
ikke i tilstrekkelig grad implementert gjeldende regelverk om informasjonssikkerhet
og behandling av helseopplysninger.
Ansatte i helseforetakene har tilgang til
helseopplysninger utover tjenstlig behov.
Helseforetakene har ingen systematisk kontroll og
oppfølging av ansattes tilganger til EPJ.
Helseforetakene har mangelfull internkontroll av
tilgangsstyringen i EPJ.
De fire helseforetakene har utarbeidet skriftlige prosedyrer
basert på regelverket om blant annet personlig systempålogging,
tilgangsstyring og loggkontroll i EPJ-systemet. Likevel er det flere eksempler
på manglende etterlevelse av og lite kunnskap om interne rutiner
og gjeldende regelverk:
I to av fire helseforetak
har ansatte lånt hverandres bruker-ID og passord for pålogging til
EPJ-systemet.
Det er gjennomgående for lite kunnskap
om de tre ulike tilgangsrettighetene (normal-, aktualisert- og nødrettstilgang)
til EPJ-systemet som helseforetakene benytter, og manglende kunnskap
om når de skal brukes.
Ingen av helseforetakene har gjennomført
sikkerhetsrevisjoner slik regelverket pålegger, og det er ulik oppfatning
blant helseforetakene om hva pålegget innebærer.
Ingen av helseforetakene fører journalansvarlig
i journalen slik regelverket pålegger, og det er gjennomgående manglende
kunnskap om hvilket ansvar journalansvarlig har. I Universitetssykehuset
Nord-Norge HF føres eksempelvis ikke journalansvarlig i journalen,
selv om journalansvarlig ifølge prosedyrer for logganalyser er tillagt
konkret ansvar for å bestille kontroller ved mistanke om ureglementert
innsyn i pasientjournal.
Riksrevisjonen mener at helseforetakene verken har
implementert gjeldende regelverk i tilstrekkelig grad eller i tilstrekkelig
grad lagt til rette for at de ansatte blir i stand til å overholde
sine lovpålagte plikter for behandling av sensitive taushetsbelagte
helseopplysninger. Det er dessuten uheldig at pålegg i regelverk
blir tolket og praktisert ulikt av helseforetakene.
Helseforetakenes egne prinsipper for tilgangsstyring
fastslår at det må foretas en konkret vurdering av hvilke opplysninger
den enkelte skal få tilgang til basert på det som er nødvendig,
slik gjeldende regelverk forutsetter. Likevel viser undersøkelsen
at det i liten grad foretas slike konkrete vurderinger av den enkeltes
tjenstlige behov for helseopplysninger når ansatte tildeles roller
av klinikk- og avdelingsledere. Etter Riksrevisjonens syn vil ikke
EPJ-systemets forutsetning om en viss grad av standardisert tildeling
være til hinder for å foreta konkrete behovsvurderinger.
Samtidig viser undersøkelsen at tre av fire
undersøkte helseforetak gir normal tilgang eller aktualisert tilgang
til de ansatte, på tvers av systemområdene somatikk og psykisk helsevern/rus.
I St. Olavs Hospital HF gis det eksempelvis svært brede normale
tilganger og rett til å benytte aktualisert tilgang til mange ansatte og
roller, på tvers av somatikk og psykisk helsevern/rus. En vid tildelingspraksis
med fravær av systematiske vurderinger av den enkelte ansattes individuelle
tjenstlige behov innebærer etter Riksrevisjonens syn at mange ansatte
gis tilgang til helseopplysninger uten at det foreligger nødvendig
behov for tilgang til pasientjournal. Det er heller ingen av helseforetakene
som har rutiner for systematisk å avslutte tilganger når ansatte
bytter arbeidssted internt, og ved flere helseforetak er det ansatte
som har tilganger de selv ikke er klar over. Etter Riksrevisjonens vurdering
viser disse funnene et stort behov for at helseforetakene rydder
opp i tildelingspraksisen slik at den blir i samsvar med gjeldende regelverk.
I helseforetakene som bruker DIPS-systemet, viser
undersøkelsen at ansatte kan se samtlige kontakter (innleggelser
og polikliniske konsultasjoner) en pasient har hatt med helseforetaket innen
både somatikk og psykisk helsevern/rus. De ansatte kan også se samtlige
henvisninger for den enkelte pasient, der mye sensitiv informasjon
som diagnoser og koder av Diagnose Relaterte Grupper (DRG-koder)
kan være tilgjengelig. I Universitetssykehuset Nord-Norge HF blir
mange dokumenter med sensitiv informasjon rutinemessig scannet og
lagret i pasientjournal som bilder. Disse bildene er tilgjengelig
for ansatte på tvers av systemområdene somatikk og psykisk helsevern/rus.
Etter Riksrevisjonens vurdering viser dette at ansatte har tilgang
til mye sensitiv taushetsbelagt informasjon uavhengig av hvilke
tilgangsrettigheter de har blitt tildelt og uten å åpne selve pasientjournalen.
EPJ-systemene legger til rette for å tidsbegrense tilgangen
til pasientjournaler. Likevel viser undersøkelsen at det innen psykisk
helsevern/rus i Oslo universitetssykehus HF og Universitetssykehuset
Nord-Norge HF ikke er tidsbegrensning for de ansattes normale tilgang
til pasientjournal i etterkant av utskrivning eller avsluttet konsultasjon.
Dette innebærer at journalene til disse pasientene forblir tilgjengelige for
de ansatte uten at det er nødvendig å oppgi noen behovsbegrunnelse
for oppslag. Utgangspunktet ved aktualisert tilgang er at det er
den enkelte ansattes individuelle tilgang som gjøres normal for
en bestemt tidsperiode. Ved bruk av aktualisering i Universitetssykehuset
Nord-Norge HF ble pasientjournalentilgjengelig
også for øvrige ansatte gjennom normal tilgang på tvers av områdene
somatikk og psykisk helsevern/rus i 24 timer. Dette innebærer at
mange ansatte i disse timene har tilgang til journalen uten å være
involvert i pasientbehandlingen. Riksrevisjonen mener disse funnene
viser at mange ansatte gis tilgang til helseopplysninger uavhengig
av om den enkelte ansatte er involvert i pasientbehandlingen.
Etter Riksrevisjonens vurdering viser undersøkelsen
at helseforetakenes praksis for tilgangsstyring ikke er i samsvar
med gjeldende regelverks krav om at ansattes tilgang til helseopplysninger
skal være nødvendig for arbeidet vedkommende utfører (tjenstlig
behov).
Ifølge prosedyrene har alle de fire helseforetakene
delegert ansvaret for etterlevelse av vedtatte rutiner for tilgangsstyring
og oppgavene med å tildele og administrere tilgangene til EPJ-systemet,
til klinikk- eller avdelingsledere med budsjett- og personalansvar.
Likevel viser undersøkelsen at det ikke er etablert rutiner for
å administrere og vedlikeholde ansattes tilganger på avdelingsnivå.
Avdelingene oppgir at dette er oppgaver som skal ivaretas av overordnet
nivå. Samtidig viser undersøkelsen at overordnet nivå verken gjennomfører
systematisk kontroll av tilganger eller følger opp at delegerte
oppgaver blir utført. Riksrevisjonen mener dette viser at klinikk-
og avdelingsnivå verken har tilstrekkelige ressurser eller verktøy
til å ivareta det delegerte ansvaret for å sikre korrekt etterlevelse.
Etter Riksrevisjonens vurdering har helseforetakene
mangelfullt grunnlag for å etterprøve om ansattes faktiske behov
for bruk av aktualisert tilgang eller nødrettstilgang var til stede.
Dette fordi behovsbegrunnelsene som må oppgis er forhåndsdefinerte
og lite tilrettelagt for de ansattes faktiske arbeidssituasjon og
behov, og fordi EPJ-systemet gjør det mulig å overstyre kravet om
reell behovsbegrunnelse ved å godta et hvilket som helst ord eller
tegn.
Alle helseforetakene har utarbeidet prosedyrer som
slår fast at loggkontroller av ansattes oppslag i pasientjournaler
skal gjennomføres rutinemessig, både på eget initiativ og basert
på forespørsler fra pasienter. Likevel viser undersøkelsen at ingen
av helseforetakene gjennomfører systematiske loggkontroller på eget initiativ
for å avdekke ureglementerte oppslag, som for eksempel snoking.
De få loggkontrollene som utføres, er primært på forespørsel fra pasienter.
Riksrevisjonen mener det nærmest vil være tilfeldig om helseforetakene
oppdager snoking i pasientjournaler.
Departementet mener at det er en forutsetning ved
vide tilgangsrettigheter at de følges opp med god logging og et
velfungerende kontrollregime som sikrer at ansatte ikke misbruker
mulighetene. Riksrevisjonen mener derfor det er bekymringsfullt
at undersøkelsen viser at helseforetakene verken har systematisk
kontroll med oppslagene ansatte gjør i pasientjournalene, eller systematisk
oppfølging av hvorvidt de ansattes tilganger er riktige ut fra faktisk
behov.
Stortinget vedtok 20. juni 2014, ved endelig
behandling av Innst. 295 L (2013–2014), jf. Prop. 72 L (2013–2014),
at det skal kunne gis tilgang til helseopplysninger for ansatte
på tvers av virksomheter. Dagens regelverk, som denne undersøkelsen
tar utgangspunkt i, gir derimot kun tilgang til pasientjournaler
for ansatte innad i egen virksomhet. Etter Riksrevisjonens vurdering
vil lovendringen fordre at helseforetakene har et langt bedre kontrollregime
enn det resultatet av denne undersøkelsen viser.
Helseforetakene er pålagt å ha internkontroll
der databehandlingsansvarlige (administrerende direktør) skal etablere,
vedlikeholde, dokumentere og gjøre tilgjengelig nødvendige systematiske
tiltak. Likevel viser undersøkelsen at ingen av helseforetakene
har etablert systematisk og integrert internkontroll for tilgangsstyring
i EPJ-systemet.
Helseforetakene har fastsatt ambisiøse sikkerhetsmål
for behandling av helseopplysninger. De er av overordnet karakter
og i liten grad operasjonalisert. Samtlige helseforetak har en tilnærmet
nullaksept på risiko for etterlevelse av sikkerhetsmålene, og legger
til grunn at sikkerhetsbrudd ikke aksepteres. Samtidig viser undersøkelsen
at helseforetakene verken har en systematisk oppfølging av risikovurderinger eller
gjennomfører sikkerhetsrevisjoner i samsvar med regelverket. Til
tross for at helseforetakene har etablert en rutine for rapportering
til ledelsen (ledelsens gjennomgang), er risikoene ledelsen får
seg forelagt av svært overordnet karakter, og resultater fra gjennomførte
risikovurderinger og avvikshåndtering blir i liten grad gjennomgått.
Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer dette at det ikke er samsvar
mellom helseforetakenes fastsatte sikkerhetsmål, faktisk kontrollregime
for tilgangsstyring og håndtering av risiko.
Utilstrekkelig kontroll på tilgangene i EPJ-systemet
og fravær av systematisk og integrert internkontroll for tilgangsstyring
gjør etter Riksrevisjonens syn at administrerende direktør i helseforetakene
ikke vil være i stand til å overholde sin lovpålagte plikt som databehandlingsansvarlig.
Riksrevisjonen anbefaler at:
Helse- og omsorgsdepartementet
pålegger de regionale helseforetakene å forsikre seg om at alle helseforetakene
etterlever gjeldende regelverk for informasjonssikkerhet og behandling
av helseopplysninger.
Helse- og omsorgsdepartementet sørger for
at pålegg i regelverket om føring av journalansvarlig person og
gjennomføring av sikkerhetsrevisjoner blir tolket og praktisert
ensartet.
Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene
følger opp at helseforetakene har en hensiktsmessig tildelingspraksis
som balanserer EPJ-systemets standardisering etter rolle og regelverkets
pålegg om at tilgang skal være basert på individuelt tjenstlig behov.
Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene
sørger for at det blir utviklet verktøy og iverksatt tiltak som
er egnet for å oppdage urettmessig tilegnelse av helseopplysninger.
De regionale helseforetakene følger opp
at helseforetakene etablerer systematisk kontroll og oppfølging
av ansattes tilganger, og at det etableres en tilstrekkelig internkontroll
av tilgangsstyringen.
Helseforetakene iverksetter tiltak som
sikrer økt kunnskap om gjeldende regelverk og interne rutiner om
behandling av helseopplysninger.
Riksrevisjonen har merket seg at merknadene
og anbefalingene framstår som relevante og viktige for departementets
oppfølging av arbeidet på området. Riksrevisjonen vil likevel påpeke
at Helse- og omsorgsdepartementet må sørge for at pålegg i regelverket,
som i liten grad gir rom for ulik tolkning, blir praktisert ensartet.
Komiteen viser til
at formålet med denne delen av undersøkelsen har vært å vurdere
om helseforetakenes styring og kontroll av tilgang til helseopplysninger
i EPJ-systemet er i samsvar med gjeldende regelverk.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
påpeker at helseforetakene ikke i tilstrekkelig grad har implementert
gjeldende regelverk om informasjonssikkerhet og behandling av helseopplysninger,
og finner dette lite tilfredsstillende.
Komiteen deler Riksrevisjonens
oppfatning av at det er uheldig at pålegg i regelverk blir tolket og
praktisert ulikt av helseforetakene.
Komiteen finner det lite tilfredsstillende
at ansatte i helseforetakene har tilgang til helseopplysninger utover
tjenstlig behov, til tross for at EPJ-systemet legger til rette
for at man kan foreta behovsvurderinger på en hensiktsmessig måte.
Komiteen ser alvorlig på at helseforetakene ikke
har systematisk kontroll og oppfølging av de ansattes tilganger
i EPJ.
Komiteen merker seg også at helseforetakene har
mangelfull internkontroll av tilgangsstyringen i EPJ, til tross
for at regelverket pålegger dette.
Komiteen viser ellers til anbefalingene
fra Riksrevisjonen og ber HOD vurdere disse, slik at personvernet
for pasienter i helsevesenet blir forbedret.
I tråd med pengespilloven skal Norsk Tipping avholde
og formidle pengespill i betryggende former under offentlig kontroll,
med sikte på å forebygge negative konsekvenser, samtidig som det
gjennom rasjonell drift skal legges til rette for at mest mulig
av overskuddet kan gå til samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett
og kultur. Norsk Tipping er et 100 pst. statlig eid særlovselskap,
og eierskapet forvaltes av Kulturdepartementet. Hovedmålet med eierskapet
er å sikre sektorpolitisk måloppnåelse ved at selskapet skal kanalisere
nordmenns spillelyst inn mot et ansvarlig og moderat tilbud som
ikke skaper samfunnsproblemer, samt at selskapet skal generere overskudd
til samfunnsnyttige formål. Norsk Tipping skal ha effektiv drift.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Norsk
Tipping har tilfredsstillende økonomisk drift og om selskapet er
fulgt opp i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. I
tillegg er Norsk Tippings bidrag til å nå målene med lotteri- og
pengespillpolitikken gjennomgått i korte trekk. Undersøkelsen omfatter
perioden 2008–2013. Undersøkelsen er basert på regnskapsdata, dokumentgjennomgang
og intervjuer.
Rapporten ble forelagt Kulturdepartementet ved brev
av 11. juni 2014. Departementet har i brev av 19. august 2014 gitt
kommentarer til rapportutkastet. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet
i Riksrevisjonens dokument. Det er tatt hensyn til behovet for skjerming
av forretningssensitiv informasjon.
Norsk Tipping bidrar
til at målet om ansvarlig spill nås.
Norsk Tipping har ikke tilstrekkelig informasjon til
å følge opp om selskapet har effektiv drift.
Kulturdepartementet har ikke etablert god
målstyring av Norsk Tipping.
Hovedmålet med statens lotteri- og pengespillpolitikk
er å sikre at lotteri og pengespill avholdes i betryggende former
under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative sosiale
konsekvenser.
Norsk Tipping har stor oppmerksomhet rettet mot
ansvarlig spill og forebygging av negative sosiale konsekvenser.
For å øke ansvarligheten ved selskapets spill har Norsk Tipping
innført 18-årsgrense, obligatorisk identifisering av alle spillere
samt registrering av alt spill. Videre er det innført opplæring
av kommisjonærer og lokaleinnehavere, beløpsgrenser for enkelte spill,
risikovurdering av alle spill og ansvarlighetsverktøy. Selskapet
er sertifisert etter internasjonale standarder for ansvarlig spill. Norsk
Tippings spill står for 67 pst. av bruttoomsetningen i det regulerte
lotteri- og pengespillmarkedet.
Det er Riksrevisjonens oppfatning at Norsk Tipping
bidrar til at målet om ansvarlig spill nås.
Norsk Tipping skal ha effektiv drift slik at
mest mulig av overskuddet kan gå til samfunnsnyttig og humanitært
arbeid, idrett og kultur.
I 2013 hadde Norsk Tipping en omsetning fratrukket
premier på 6,4 mrd. kroner, og et resultat på 3,9 mrd. kroner. Selskapets
resultat har økt med 20 pst. fra 2008 til 2013. Til tross for oppmerksomhet
på effektiv drift blant annet knyttet til ulike interne prosjekter
og økonomistyring har selskapets lønnsomhet (driftsmargin) blitt
redusert fra 2008 til 2013. Dette medfører at kostnadsandelen av
nettoinntektene (kostnadsprosenten) har økt i perioden. Redusert driftsmargin
og økt kostnadsprosent indikerer i likhet med beregningene av produktivitet
og effektivitet at Norsk Tipping har redusert sin effektivitet i
undersøkelsesperioden. Konsekvensen av redusert lønnsomhet og økt kostnadsandel
er en reduksjon i andelen av Norsk Tippings inntekter som går til
formålene, til tross for at utbetalingene har økt i størrelse over
tid. Gjennomførte benchmarkingsundersøkelser indikerer at selskapet
kan ha et effektiviseringspotensial sammenlignet med tilsvarende
selskaper i blant annet Finland og Danmark. Etter Riksrevisjonens
vurdering indikerer undersøkelsen samlet sett at Norsk Tipping har
et effektiviseringspotensial.
Norsk Tipping benytter kostnadsprosent som et overordnet
mål på effektiv drift. Etter Riksrevisjonens vurdering er kostnadsprosent
alene ikke et godt mål på effektiv drift. Det sektorpolitiske målet
om ansvarlig spill er et grunnleggende premiss for Norsk Tipping.
Ansvarlighetshensynet påvirker selskapets økonomi og gir økte kostnader.
I sine kommentarer til undersøkelsen påpeker Kulturdepartementet
at utviklingen i kostnadsprosenten må sees i sammenheng med utviklingen
i selskapets kompleksitet ved lansering av nye produkter og tjenester
samt endringer i ytre betingelser gjennom økt konkurranse fra ikke-regulerte
aktører. Videre oppgir departementet at fastsettelse av kostnadsmål
kan være utfordrende fordi det kan påvirke selskapets sosialpolitiske
måloppnåelse. Riksrevisjonens undersøkelse viser at Norsk Tipping
har begrenset kunnskap om kostnadene knyttet til ansvarlig spill.
Selskapet har ikke utarbeidet beregninger for kostnadene knyttet
til dette i undersøkelsesperioden. Etter Riksrevisjonens vurdering
vil systematisk beregning av økonomiske konsekvenser knyttet til
ansvarlig spill kunne gi selskapet et grunnlag for å følge opp om
den underliggende driften er effektiv uten at dette behøver å få
utilsiktede konsekvenser for selskapets sosialpolitiske måloppnåelse.
Kulturdepartementet skal utøve sitt eierskap
i samsvar med de overordnede eierstyringsprinsippene, og styring,
oppfølging og kontroll skal tilpasses selskapets egenart, risiko
og vesentlighet. Eier skal blant annet sette mål for selskapet og
følge opp at målene nås.
Kulturdepartementet har ikke satt mål for selskapet
utover det vedtektsfestede formålet om å tilby pengespill i ansvarlige
former og samtidig ha rasjonell drift med sikte på at mest mulig
av overskuddet skal gå til samfunnsnyttig og humanitært arbeid,
idrett og kultur. Det overordnede målet om effektiv drift er ikke ytterligere
konkretisert. Etter Riksrevisjonens mening vanskeliggjør fravær
av klare mål for effektiv drift departementets oppfølging av Norsk Tipping
på dette området. Det er departementets oppgave å sørge for at det
blir utarbeidet mål som bidrar til at styringen av selskapet på
en god måte balanserer hensynet til effektiv drift opp mot det overordnede
hensynet til ansvarlig spill.
Fra regnskapsåret 2012 innførte Kulturdepartementet
et krav om årlig rapportering på effektiv drift. Det er ikke satt
krav til ønsket utvikling eller effektiv drift. Selskapet har rapportert
på kostnadsprosent, overskudd til formålene og utviklingen på sentrale
kostnadsposter. Etter Riksrevisjonens vurdering sier rapporteringen
til departementet i begrenset grad noe om hvorvidt selskapet har
hatt effektiv drift. Videre er kostnader til oppnåelse av det sektorpolitiske
målet om ansvarlig spill ikke beregnet, og inngår derfor heller
ikke i rapporteringen. Fravær av kostnadsberegninger knyttet til
ansvarlig spill vanskeliggjør etter Riksrevisjonens vurdering departementets
oppfølging av hvorvidt selskapet har hatt effektiv drift. Departementet
har ikke gjort egne evalueringer av hvorvidt selskapet har hatt
effektiv drift i undersøkelsesperioden, og har heller ikke fått
gjennomført benchmarking, verdivurderinger eller andre eksterne
vurderinger av selskapet i undersøkelsesperioden. Samlet sett er
det Riksrevisjonens vurdering at departementets oppfølging av effektiv
drift har vært mangelfull, og at det ikke har vært tilstrekkelig grunnlag
til å vurdere om selskapet har effektiv drift.
Norsk Tipping og Kulturdepartementet er uenige om
hvorvidt departementet som eier har satt et resultatmål for selskapet.
Norsk Tipping oppfatter måltallet på 3,425 mrd. kroner til fordeling over
tippenøkkelen som et resultatmål fra eier. Departementet oppgir
imidlertid at dette ikke er et styringsmål for Norsk Tipping, men
en forventning om størrelsen på overskuddet til fordeling over tippenøkkelen.
Etter Riksrevisjonens vurdering viser dette at departementets styring av
selskapet har vært utydelig. Etter Riksrevisjonen mening ville klare
mål knyttet til effektiv drift medført at det ikke ville vært uklarhet
om hvorvidt det eksisterer et resultatmål for selskapet.
Til tross for forbedringer i Kulturdepartementets eierstyring
gjennom formalisering og skriftliggjøring av rutinene for eierskapsutøvelsen,
er det Riksrevisjonens vurdering at departementet ikke har ivaretatt
sitt ansvar for å etablere en god målstyring av Norsk Tipping, noe
som også har medført dels utydelige styringssignaler. Da det ikke
fastsettes avkastningsmål for Norsk Tipping, blir krav til og oppfølging
av effektiv drift særlig viktig.
Riksrevisjonen anbefaler at Kulturdepartementet
etablerer en tydelig
målstyring av Norsk Tipping ved at det settes klare mål og krav
til effektiv drift, samt at selskapets måloppnåelse på dette området
følges opp.
sørger for at det utarbeides beregninger
av kostnader knyttet til ansvarlig spill og sektorpolitisk måloppnåelse,
slik at det blir mulig å følge opp hvorvidt selskapet har effektiv
drift. Dette vil kunne bidra til at målene om ansvarlighet og effektiv
drift ikke kommer i konflikt.
videreutvikler kravene til rapportering
på effektiv drift, slik at rapporteringen gir tilstrekkelig grunnlag
for å vurdere om selskapet har effektiv drift.
Komiteen viser til
at målet med denne delen av undersøkelsen har vært å vurdere om
Norsk Tipping har tilfredsstillende økonomisk drift og om selskapet
er fulgt opp i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
I tillegg er Norsk Tippings bidrag til å nå målene med lotteri-
og pengespillpolitikken gjennomgått i korte trekk.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
oppfatter at Norsk Tipping bidrar til at målet om ansvarlig spill
nås.
Komiteen finner det lite tilfredsstillende
at Norsk Tipping ikke har tilstrekkelig informasjon til å følge
opp om selskapet har effektiv drift.
Komiteen merker seg at gjennomførte
benchmarkingundersøkelser indikerer at selskapet kan ha et effektiviseringspotensial
sammenliknet med tilsvarende selskaper i blant annet Finland og
Danmark
Komiteen finner det problematisk
at kulturdepartementet ikke har etablert god målstyring av Norsk
Tipping, og deler Riksrevisjonens mening om at klare mål knyttet
til effektiv drift ville medført at det ikke var uklarhet om hvorvidt
det eksisterer et resultatmål for selskapet.
Komiteen viser ellers til Riksrevisjonens
anbefalinger, og slutter seg til disse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det fra tid til annen
stilles spørsmål ved om de statlige selskapene er i stand til å
realisere sine samfunnsoppdrag, som av og til kan være av regulatorisk
art, uten å ha et bevisst forhold til hvordan det kan påvirke konkurransesituasjonen på
en uheldig måte for bedrifter som må konkurrere på markedsmessige
vilkår. Disse medlemmer ser gjerne at dette spørsmålet
blir tatt opp i en egen forvaltningsrevisjon eller som en del av
tilsynet med statens selskaper.
Universiteter og høyskoler forvalter i dag eierinteressene
i om lag 100 selskaper. I 29 av disse selskapene eier staten mer
enn 50 pst. av aksjene eller har på annen måte dominerende innflytelse. Kunnskapsdepartementet
gir universiteter og høyskoler (eierinstitusjonene) fullmakt til
å opprette og delta i selskaper for ett år om gangen. Eierinstitusjonene
skal årlig gi Kunnskapsdepartementet melding om deltakelse i selskaper,
og om den betydningen dette har for institusjonens virksomhet. Fullmakten
medfører ingen innskrenkninger i Kunnskapsdepartementets instruksjonsmyndighet.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om eierskapsutøvelsen
overfor selskaper som forvaltes av universiteter og høyskoler, er
i samsvar med krav i lover, regelverk og prinsipper for godt eierskap.
I tillegg er det et mål å vurdere hvordan Kunnskapsdepartementet
følger opp universiteter og høyskoler i deres forvaltning av statens
eierinteresser. Eierskapsutøvelsen overfor 29 selskaper forvaltet
av 14 universiteter og høyskoler er undersøkt.
Utkast til rapport ble forelagt Kunnskapsdepartementet
i brev 19. juni 2014. Departementet har i brev 8. august 2014 gitt
kommentarer til rapportutkastet. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet
i rapporten og i dette dokumentet.
De fleste selskapene
er av faglig interesse.
Det er lite åpenhet om økonomisk mellomværende.
Det er lite bevissthet om eiers ulike roller.
Selskapenes mål, resultater og økonomi
bør følges bedre opp.
Departementet følger i liten grad opp universiteters
og høyskolers eierskapsutøvelse
Statens eierinteresser skal, innenfor gjeldende lover
og regler, forvaltes i samsvar med overordnede prinsipper for god
eierstyring med blant annet vekt på at målene fastsatt for selskapet
oppnås, at styret fungerer tilfredsstillende og at selskapets vedtekter,
finansiering og styresammensetning er hensiktsmessig ut fra selskapets
formål og eierskap.
Universiteter og høyskoler kan opprette og delta i
selskaper som har samarbeid med eierinstitusjonen som er av faglig
interesse. De fleste selskapene har formål, drift og aktivitet av
faglig interesse for eierinstitusjonene. Ett av selskapene har formål
som ikke innebærer samarbeid av faglig interesse med eierinstitusjonen.
Ett selskap har i flere år hatt minimal aktivitet, noe som medfører
at det ikke er samarbeid av faglig interesse mellom selskapet og
eierinstitusjonen. Etter Riksrevisjonens vurdering bør universiteter
og høyskoler avvikle eierskapet i selskaper som ikke har aktiviteter
av faglig interesse for eierinstitusjonen.
Kunnskapsdepartementet oppgir i sin tilbakemelding
til undersøkelsen at departementet har bedt den ene eierinstitusjonen
avvikle sitt eierskap i selskapet, da departementet ikke kan se
at eierskapet er av tilstrekkelig faglig interesse eller at det
er avgjørende for hvorvidt eierinstitusjonen framover vil prioritere
forskning på de områdene selskapet er ment å støtte. Departementet
skriver videre i sin tilbakemelding at eierinstitusjonen til det
andre selskapet på sikt ønsker å avvikle eierskapet i selskapet.
Eierskap i selskaper som eierinstitusjonen også samarbeider
med, innebærer ofte at det er stor grad av økonomisk mellomværende
mellom selskap og eier ved at eier er selskapets kunde og/eller
leverandør. Eierinstitusjonene kan ikke subsidiere aktivitet i selskapene.
Undersøkelsen viser likevel at ett selskap blir subsidiert med et betydelig
beløp av eierinstitusjonen. Kunnskapsdepartementet oppgir i sin
tilbakemelding til undersøkelsen at departementet har presisert overfor
denne eierinstitusjonen at den ikke kan subsidiere selskapet, og
at departementet vil følge opp saken.
I om lag halvparten av selskapene i undersøkelsen
spesifiseres ikke det økonomiske mellomværendet i selskapets regnskap
eller i rapporteringen til Kunnskapsdepartementet. For å kunne vurdere
om direkte eller indirekte subsidiering av selskapene forekommer,
bør det være åpenhet om pengestrømmene mellom eier og selskap. Etter
Riksrevisjonens vurdering bør eierinstitusjonene sørge for at alle
selskapene de forvalter spesifiserer økonomisk mellomværende i sitt
regnskap. Kunnskapsdepartementet oppgir i sin tilbakemelding til
undersøkelsen at eierinstitusjonene skal redegjøre for eventuelt tilskudd
selskapene får fra staten og for vesentlig omsetning som stammer
fra det offentlige. Departementet presiserer videre at for teknologioverføringselskaper
skal det gis en beskrivelse av hvordan eierinstitusjonen har innrettet
seg for å sikre at det økonomiske mellomværendet med selskapet er
i tråd med regelverket, og at denne beskrivelsen må tydeliggjøre
hvordan forholdet mellom institusjonen og selskapet ikke innebærer
direkte eller indirekte subsidiering av selskapet.
Eierinstitusjonens interne fagmiljø skal involveres
i samarbeidet med selskapene de forvalter, samarbeidet skal ikke
svekke eierinstitusjonens faglige uavhengighet og skal ivareta eierinstitusjonens
økonomiske interesser. Undersøkelsen viser at bare to selskaper
ikke har styremedlemmer som også er ansatt ved eierinstitusjonen.
I åtte av selskapene er ett av styremedlemmene også del av universitetets
ledelse. Når samme person er både styremedlem i et selskap og del av
ledelsen hos det samme selskapets eierinstitusjon, er det svært
viktig å være bevisst på hvilken rolle en har i hvilke tilfeller,
slik at det ikke blir utydelighet i beslutningsprosessene. To av
eierinstitusjonene ønsker å skille formelt mellom selskapenes faglige/strategiske
oppfølging og kontroll av selskapene. For å sikre ryddighet i beslutningsprosesser
er det etter Riksrevisjonens vurdering behov for at eierinstitusjonene
i større grad klargjør og skiller mellom rollene institusjonene
har overfor selskapene.
Det skal fastsettes resultatmål for eierskapet.
Resultater internt ved eierinstitusjonen som følge av eierskap i
selskaper bør vurderes som en del av eierinstitusjonens øvrige mål-
og resultatstyring. Eierinstitusjonene har evaluert svært få selskapers
oppnådde resultater. Få eierinstitusjoner følger opp om selskapene
har effektiv drift, og sammenlignbare selskaper har svært ulik egenkapitalandel.
Etter Riksrevisjonens vurdering bør eierinstitusjonene bedre sin
oppfølging av selskapenes mål, resultater og økonomi.
Undersøkelsen viser at det er betydelig forbedringspotensial
i styringen og forvaltningen av selskaper hvor universiteter og
høyskoler forvalter eierinteressene. Kunnskapsdepartementet blander
seg i liten grad inn i vurderinger gjort av universiteter og høyskoler,
og overstyrer i liten grad. Etter Riksrevisjonens vurdering bør
departementet i større grad følge opp eierinstitusjonenes rapportering
av selskapenes mål og resultater, samt stille krav om systemer og
rutiner for å sikre at aktivitet i selskapene ikke subsidieres.
Det er store variasjoner i eierskapsutøvelsen
ved eierinstitusjonene. Dette gjelder også der forhold for øvrig
er sammenlignbare. Kunnskapsdepartementet kan bidra til bedre styring
og forvaltning av selskaper på sektoren ved å legge til rette for
økt erfaringsutveksling av god praksis i eierstyringen mellom eierinstitusjonene.
Etter Riksrevisjonens vurdering vil eierskapsutøvelsen kunne forbedres
ved at for eksempel erfaringer knyttet til klargjøring av eierinstitusjonenes ulike
roller overfor selskapene utveksles.
Riksrevisjonen anbefaler at Kunnskapsdepartementet
i større grad følger
opp eierinstitusjonenes rapportering av selskapenes mål og resultater
i større grad følger opp at eierinstitusjonene
har systemer og rutiner som sikrer at aktiviteter i selskapene ikke
subsidieres
legger til rette for at eierinstitusjonene
utveksler erfaringer og gjøres kjent med beste praksis når det gjelder
eierskapsutøvelse
Komiteen viser til
at målet med denne delen av undersøkelsen har vært å vurdere om
eierskapsutøvelsen overfor selskaper som forvaltes av universiteter
og høyskoler er i samsvar med krav i lover, regelverk og prinsipper
for godt eierskap.
Komiteen finner det tilfredsstillende
at de fleste selskapene er av faglig interesse, og at Kunnskapsdepartementet
melder tilbake at de enten har – eller tar sikte på – å avvikle
eierskapet i de øvrige selskapene.
Komiteen merker seg at det er
lite åpenhet om økonomisk mellomværende mellom eierinstitusjonen
og de aktuelle selskapene, og at dette kan være til hinder for å
vurdere om det foregår subsidiering av selskapene.
Komiteen merker seg også at det
er liten bevissthet om eiers ulike roller, som henholdsvis styremedlem
i selskapet og medlem at institusjonens ledelse.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
påpeker at selskapenes mål, resultater og økonomi bør følges bedre
opp, og finner det lite tilfredsstillende at departementet i liten
grad følger opp universiteters og høyskolers eierskapsutøvelse.
Komiteen viser ellers til Riksrevisjonens
anbefalinger, og ber Kunnskapsdepartementet vurdere disse.
Riksrevisjonen har flere ganger tidligere tatt
opp helseforetakenes inngåelse av finansielle leieavtaler, jf. Dokument
3:2 (2004–2005), og senest i Dokument nr. 1 (2006–2007), jf. Innst. S.
nr. 155 (2006–2007). Regnskapsloven skiller mellom finansielle og
operasjonelle leieavtaler. Departementet har fastslått at finansielle leieavtaler
likestilles med lån, og helseforetakene har ikke anledning til å
ta opp lån hos andre enn staten. Låneadgangen til de regionale helseforetakene
og helseforetakene er hjemlet i helseforetaksloven § 33. Låneadgang
er fastsatt i vedtektene til de regionale helseforetakene § 12 ved
at helseforetakene kan ta opp lån gjennom statlige lånebevilgninger.
Enkelte helseforetak i Helse Sør-Øst RHF har fortsatt
finansielle leieavtaler. I tillegg framgår det av regnskapene for
2013 at samtlige regionale helseforetak har løpende leieavtaler
enten for tomter og boliger, bygninger, medisinsk-teknisk utstyr
og/eller transportmidler og IKT. Det er en risiko for at noen av
disse avtalene også kan være finansielle leieavtaler. Saken ble
forelagt Helse- og omsorgsdepartementet ved brev av 13. mai 2014.
Departementet har i brev av 10. juni 2014 uttalt at det ut fra regnskapsloven er
svært lite som skal til før en leieavtale blir definert som finansiell,
og at utviklingen de siste årene har gått i retning av at flere
leieavtaler enn tidligere nå blir kategorisert som finansielle.
Departementet har opplyst at det vil følge opp helseforetakenes
bruk av leieavtaler på en egnet måte, og at låneadgangen er begrenset
til å gjelde lån gjennom statlige lånebevilgninger. Departementet
mener at det kan finnes områder der vedtektsbestemmelsen er til
hinder for gode og hensiktsmessige løsninger, og vurderer derfor
å sette i gang en gjennomgang av helseforetakenes håndheving av
dagens bestemmelse sett opp mot dennes formål og hensiktsmessighet.
Departementet legger til grunn at helseforetakene gjør nødvendige
vurderinger av hvorvidt avtaler er å anse som finansielle eller
operasjonelle, før avtalene inngås.
Riksrevisjonen har flere ganger tatt opp at
helseforetakenes bruk av leieavtaler er i strid med regelverket.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil sette i gang
en gjennomgang av helseforetakenes håndheving av dagens bestemmelse,
og vurdere bestemmelsens formål og hensiktsmessighet. Riksrevisjonen
mener det er viktig å få en klargjøring av bestemmelsene slik at
helseforetakenes praksis samsvarer med regelverket.
Komiteen merker seg
at Riksrevisjonen flere ganger har tatt opp at helseforetakenes
bruk av leieavtaler er i strid med regelverket.
Komiteen finner det ikke akseptabelt
at Riksrevisjonen har måttet påtale gjentatte ganger at helseforetakenes
bruk av leieavtaler er i strid med regelverket.
Komiteen merker seg også at departementet har
varslet at de vil sette i gang en gjennomgang av helseforetakenes
håndheving av dagens bestemmelse, og vurderer bestemmelsens formål og
hensiktsmessighet. Komiteen finner dette positivt.
Elektronisk samhandling og bruk av teknologi
i helse- og omsorgssektoren er et viktig virkemiddel for å nå samhandlingsreformens
helsepolitiske mål. Bruk av IKT skal også være et virkemiddel slik
at helsepersonell kan yte tjenester av god kvalitet og få tilgang
til rett informasjon til rett tid. I stortingsmeldingen om Morgendagens
omsorg understrekes mulighetene informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) og velferdsteknologi tilfører helse- og omsorgssektoren. Dette
er også behandlet i Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for
Norge – IKT for vekst og verdiskaping,og
i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.
I behandling av samhandlingsreformen uttalte helse-
og omsorgskomiteen at det var behov for en nasjonal plan for bruk
av IKT, og at planen også må inneholde nasjonale standarder som sikrer
felles, effektive IKT-løsninger. I behandlingen av Nasjonal helse-
og omsorgsplan understreket komiteen at det er viktig med en nasjonal
satsing på IKT for å nå målene i samhandlingsreformen. I den forbindelse
merker komiteen seg at det legges opp til nasjonal styring av IKT-utviklingen,
med tanke på å oppnå god koordinering og kommunikasjon i hele sektoren.
Regjeringen ønsket å modernisere IKT-plattformen
og arbeide for en felles løsning for helsesektoren. I innstillingen
til stortingsmeldingen Én innbygger – én journal støtter helse-
og omsorgskomiteen regjeringens ambisjon om en sterkere nasjonal
styring av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren.
I brev av 26. februar 2014 ba Riksrevisjonen Helse-
og omsorgsdepartementet om en redegjørelse for om regionale prosjekter
som Felles Innføring Kliniske Systemer (FIKS) i Helse Nord RHF og
Digital fornying i Helse Sør-Øst RHF bidrar til målsettingen om
felles løsninger for helsesektoren. Departementet har i statsrådens
beretninger for 2013 for Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF av
13. juni 2014 redegjort for saken.
Digital fornying er Helse Sør-Øst RHFs program for
fornying og standardisering av arbeidsprosesser og teknologi. Styret
i Helse Sør-Øst RHF besluttet 21. november 2013 en tildeling til
Digital fornying på 1,675 mrd. kroner, fordelt med henholdsvis 1,527
mrd. kroner til investering og 149 mill. kroner til drift. Programmet
skal legge til rette for økt pasientmedvirkning og deltakelse, i
samsvar med målene i Meld. St. 9. (2012–2013) Målsettingen er at
teknologiske løsninger skal kunne «snakke sammen», og felles standardiserte
prosesser skal muliggjøre bedre og enklere samhandling innad og
på tvers av helseforetak og med andre sentrale tilbydere av helsetjenester.
Digital fornying er et omfattende program som involverer mange områder
og som skal gå over flere år.
Helse Nord RHF har vedtatt å innføre felles, kliniske
systemer ved helseforetakene i Nord-Norge (FIKS). Nye pasientbehandlingssystemer for
elektronisk pasientjournal, lab, radiologi, patologi og elektronisk
rekvirering av laboratorietjenester er noe av det som er under utvikling. Forslag
til revidert investeringsramme per 13. februar 2014 er ca. 472 mill.
kroner. Sentral drift skal sikre IKT-tjenestene i helsevesenet i Nord-Norge,
slik at regionens krav til kvalitet, sikkerhet og tilgjengelighet
ivaretas på en god måte. Det opplyses at FIKS er et viktig steg
på veien frem mot en pasientjournal i Helse Nord RHF.
I sin beretning til Riksrevisjonen uttaler statsråden
at bedre IKT-løsninger er en forutsetning for å lykkes med å skape
pasientenes helsevesen. Derfor har statsråden i foretaksmøtene med
de regionale helseforetakene i januar understreket at det er viktig
at spesialisthelsetjenesten søker å samordne sin innsats for bedre
IKT-løsninger i fremtiden, både innad i spesialisthelsetjenesten,
i samhandlingen med øvrig helsetjeneste og for digital dialog med
borgerne. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp de regionale
helseforetakenes samordning på IKT-området ved å stille styringskrav
om dette i foretaksmøtene. De regionale helseforetakene rapporterer
fra dette arbeidet i oppfølgingsmøter og i årlig melding. I tillegg
har de regionale helseforetakene etablert et felles helseforetak
i januar 2014, Nasjonal IKT HF, for strategisk samarbeid på IKT-området.
I statsrådens beretning til Riksrevisjonen opplyses
det at regional samordning og standardisering er et delmål i begge
de regionale prosjektene, mens hovedmålet er nasjonal samordning
og standardisering.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved at det legges opp
til omfattende regionale prosjekter over mange år samtidig som det
er en klar ambisjon om at det må etableres flere nasjonale fellesløsninger.
Videre stiller Riksrevisjonen spørsmål ved hvordan Helse- og omsorgsdepartementet skal
sikre at de regionale prosjektene som utvikles i Helse Nord RHF
og Helse Sør-Øst RHF, vil ha løsninger som er kompatible, og bidra
til at nasjonal samordning og standardisering nås. Det vises i den
forbindelse også til foretaksmøtene med de regionale helseforetakene
i januar 2014 hvor det ble understreket at det er viktig at spesialisthelsetjenesten
søker å samordne sin innsats for bedre IKT-løsninger i framtiden,
både innad i spesialisthelsetjenesten, i samhandlingen med øvrige
helsetjenester og for digital dialog med borgerne.
Riksrevisjonen understreker at målbilde er nasjonalt,
og at det derfor er viktig med god kontakt mellom de ulike regionale
prosjektene for å sikre kostnadseffektive nasjonale løsninger på
sikt. Riksrevisjonen viser til statsrådens foretaksmøter med de
regionale helseforetakene i januar 2014 hvor det ble understreket
at det er viktig at spesialisthelsetjenesten søker å samordne sin
innsats for bedre IKT-løsninger i framtiden.
Komiteen merker seg
at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved at det legges opp til omfattende
regionale prosjekter over mange år samtidig som det er en klar ambisjon
om at det må etableres flere nasjonale fellesløsninger.
Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen stiller
spørsmål ved hvordan Helse- og omsorgsdepartementet skal sikre at
de regionale prosjektene som er under utvikling, vil ha løsninger
som er kompatible, og som bidrar til at nasjonal samordning oppnås.
Riksrevisjonen har tidligere tatt opp svakheter
i departementets resultatrapportering i Prop. 1 S, jf. Dokument
3:2 (2011−2012) og Innst. 255 S (2011−2012). Helse- og omsorgsdepartementet uttalte
den gang at for å øke kvaliteten på rapporteringen i de årlige budsjettproposisjonene,
er det viktig at de regionale helseforetakene rapporterer styringsparameterne
på lik måte. For å bidra til dette har departementet i oppdragsdokumentene
for 2011 presisert målkrav, datakilde, publiseringsfrekvens og rapporteringsfrekvens på
de ulike styringsparameterne.
Det har ikke vært mulig å rapportere på flere
av styringsparameterne som benyttes i Prop. 1 S (2013−2014) fordi
data ikke var tilgjengelige. Dette gjelder 30-dagers overlevelse
etter innleggelse for lårhalsbrudd, hjerteinfarkt og hjerneslag.
Videre mangler det data for 30-dagers risikojustert totaloverlevelse.
Helse Midt-Norge kan heller ikke rapportere på andel epikriser sendt
innen sju dager. Tall over tvangsinnleggelser − antall per 1 000
innbyggere i opptaksområdet − var heller ikke tilgjengelige for rapporteringsåret
2012. Videre medførte datatekniske problemer at tall over tvang
i psykisk helsevern for 2012 heller ikke var tilgjengelige da proposisjonen
ble trykket. I Prop. 1 S (2013−2014) framkom det også at det foreløpig
ikke forelå nasjonal statistikk over andel pasienter som fullfører
tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige og/eller annen avhengighetsbehandling.
Riksrevisjonen ba om departementets kommentarer
ved brev av 26. februar 2014. Departementet svarte i statsrådens
beretning for 2013 av 13. juni 2014 at flere av styringsparameterne som
benyttes i Prop. 1 S, bearbeides og publiseres av Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten. Av hensyn til analyse av dataene og kvalitetssikring
publiseres resultatene på disse indikatorene først i november året
etter. Statsråden uttaler at det er uheldig at det tar så lang tid
før tallene er tilgjengelige. Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter
jobber systematisk for å publisere tallene på et tidligere tidspunkt.
Statsråden har også understreket overfor Helse Midt-Norge RHF viktigheten
av å levere data til Norsk pasientregister slik at de kan rapportere
på andel epikriser sendt innen sju dager.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at den
årlige resultatrapporteringen gir korrekt informasjon, og at det
rapporteres på de styringsparametre som det er varslet overfor Stortinget at
det skal rapporteres på. Riksrevisjonen stiller spørsmål om hvilke
tiltak departementet vil iverksette for å bedre kvaliteten på den
årlige rapporteringen i budsjettproposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Riksrevisjonens understrekning av viktigheten av at den årlige
resultatrapporteringen gir korrekt informasjon, og at det rapporteres
på de styringsparameterne som det er varslet overfor Stortinget
at det skal rapporteres på.
Innovest ble opprettet i 1997 av Hordaland Fylkeskommune/Haukeland
Sykehus og Universitetet i Bergen/Unifob AS, for å fremme forskning
og næringsutvikling i helsesektoren på Vestlandet. Eierne besluttet
i 2001 å omdanne virksomheten til aksjeselskap – Innovest AS. I 2003
overtok Helse Bergen HF aksjene fra fylkeskommunen, slik at selskapet
nå eies med 50 pst. hver av Helse Bergen HF og forskningsstiftelsen
Unifob AS (forskningsstiftelse underlagt Universitetet i Bergen).
Kjerneoppgavene til Innovest AS er administrasjon av forskningsmidler,
koordinering av kliniske studier, overvåking, innovasjon og kurs
og konferanser.
Innovest AS har siden etableringen mottatt og forvaltet
betydelige forskningsmidler. Resultatregnskapet til Innovest AS
de tre siste år viser at Innovest AS har regnskapsført 117 mill.
kroner i mottatte forskningsmidler/inntekter i 2011 og henholdsvis
ca. 60 og 50 mill. kroner i 2012 og 2013.
Helse- og omsorgsdepartementet ble i 2011 orientert
av Kunnskapsdepartementet om behovet for endringer i Innovest AS
etter at Universitetet i Bergen hadde orientert Kunnskapsdepartementet
om resultatene fra en ekstern revisjonsrapport om universitetets
randsoneaktiviteter. Helse Bergen HFs styre ble også orientert om
flere av forholdene Universitetet i Bergen hadde avdekket i 2011.
Helse Bergen HF fikk i etterkant et pålegg fra Helse- og omsorgsdepartementet
om å overføre det regionale helseforetakets bidrag (øremerket tilskudd
til forskning over statsbudsjettet) til helseforskningen fra Innovest
AS til Helse Bergen HF. Etter pålegget fra Helse- og omsorgsdepartementet
i oppdragsbrevet til de regionale helseforetakene for 2012, bestilte
styreleder i Innovest AS en gjennomgang av forvaltningsrutinene
vedrørende forskningsmidler knyttet til Helse Bergen HF, som forvaltes
av Innovest AS.
Konklusjonene i konsulentrapporten fra desember
2012 viste mangelfull internkontroll med forskningsmidler fra Innovest
AS til Helse Bergen HF. Rapporten påpekte flere uheldige sider ved
avtalene inngått mellom forskere (som har hovedjobb ved Universitetet
i Bergen eller Helse Bergen) og Innovest AS. Forskerne har hatt større
fullmakter til å disponere forskningsmidlene i selskapet enn det
de har hatt når det gjelder midler fra Helse Bergen HF og universitetet.
De har blant annet kunne ta ut ubenyttede penger som står igjen
på kontiene de har i Innovest AS som lønn når de avslutter prosjektet
eller ansettelsesforholdet. Stikkprøver avdekket at forskere tilknyttet
Innovest AS har signert utbetalinger til eget firma og i noen tilfeller
hevet dobbel lønn. Det ble også pekt på at mye av forskernes arbeid, som
er finansiert av eksterne oppdragsgivere og administrert gjennom
Innovest AS, har foregått ved bruk av sykehusets utstyr og i sykehusets
arbeidstid, uten at sykehuset har hatt gode rutiner for å fakturere
de eksterne oppdragsgiverne for dette. Fra og med 1. mai 2012 ble
det besluttet at alle prosjekter med forskningsmidler fra Helse Vest
RHF skulle overføres fra Innovest AS til Helse Bergen HF. Overføring
av forskningsmidler fra ulike offentlige og private finansieringskilder
fra Innovest AS til Helse Bergen HF og Universitetet i Bergen pågår
fortsatt.
Styret i Innovest AS utpekte etter vedtak i styremøte
4. februar 2013 en prosjektgruppe som skulle rydde opp i de mangelfulle
forholdene som ble avdekket i konsulentrapporten. Rapporten anbefalte
Helse Bergen HF å iverksette en rekke tiltak for å forbedre forvaltningsrutinene og
kontrollsystemene, i dialog med Innovest AS og Unifob AS. Helse
Bergen HF har orientert om status for endringsprosjektet i sin korrespondanse
med Riksrevisjonen. Prosjektet har også avdekket nye forhold knyttet
til forvaltning av forskningsmidler som vurderes som kritikkverdige.
Enkelte forskere skal ha tatt ut overskuddet på sine kontoer i Innovest
AS som lønn, uten å orientere hovedarbeidsgiver (Helse Bergen HF eller
Universitetet i Bergen). I tillegg er det avdekket eksempler på
at enkeltforskere har bevilget seg selv andre økonomiske fordeler.
I protokoll fra styremøte i Helse Bergen HF
den 26. mars 2014 refereres det til at forskere kan komme i konflikt
med helsepersonelloven § 9 om forbud mot gaver m.v. i tjenesten,
samarbeidsavtalen mellom Helse Vest og Legemiddelindustrien, de
etiske reglene for leger og etiske retningslinjer i Helse Bergen
HF, herunder regler om bierverv. Det vises også til at det finnes rettspraksis
som slår fast at overskuddsmidler fra for eksempel legemiddelutprøving
tilhører den institusjonen utprøvingen ble gjennomført i, og at
midlene ikke er den enkelte forskerens personlige eiendom.
Helse Vest RHF er representert i Helse Bergen HF
sitt styre med sin eierdirektør, og administrerende direktør i Helse
Bergen HF har i tillegg orientert administrerende direktør i Helse
Vest RHF muntlig om saken. Helse Vest RHF opplyser at de gjennom
informasjonen som er mottatt har registrert at det er avdekket forhold
knyttet til forvaltning av forskningsmidler som vurderes som kritikkverdige,
og de ser svært alvorlig på saken.
Riksrevisjonen er kjent med at andre helseforetak
i Helse Vest RHF og andre helseregioner også har egne forskningsselskaper.
På denne bakgrunn ble det stilt spørsmål om Helse Vest RHF har forsikret
seg om at Helse Stavanger HF har tilstrekkelig oppfølging av forskningsmidler forvaltet
av et tilsvarende forskningsselskap. Helse Vest RHF oppgir at de
vil benytte denne saken som grunnlag for læring på tvers av foretakene
og gjennom det skape trygghet for at oppfølging og kontroll av forskningsmidler
skjer på en betryggende måte i helseforetakene.
Saken ble lagt fram for Helse- og omsorgsdepartementet
ved brev av 20. juni 2014. Departementet har i brev av 18. august
2014 gitt kommentarer til saken. Departementet uttaler at det ser
alvorlig på saken, og har på bakgrunn av Riksrevisjonens henvendelse
bedt om en mer detaljert redegjørelse fra de fire regionale helseforetakene
om hvorvidt forskningsmidler forvaltes av selskaper i det enkelte
regionale helseforetak. Videre ber departementet om redegjørelse
av hvordan det regionale helseforetaket sikrer nødvendig internkontroll
og god håndtering av forskningsmidlene. Departementet opplyser at
redegjørelsen fra de regionale helseforetakene viser at forskningsmidlene
i dag er tildelt og håndtert av helseforetak i alle fire helseregioner,
samt at håndteringen av forskningsmidler i samtlige helseregioner
skjer i henhold til føringer gitt av departementet.
Departementet registrerer at Helse Vest RHF
opplyser at overføringene av forskningsmidlene til eierinstitusjonene
er igangsatt, men ikke gjennomført. Internt i Helse Bergen HF har
man gjennomgått og forbedret rutiner for håndtering av forskningsmidler,
og et prosjekt som skal kvalitetssikre og oppdatere helseforetakets
retningslinjer for forvaltning av forskningsaktivitet, er planlagt
sluttført i tredje kvartal 2014.
Departementet etterlyste videre en redegjørelse fra
Helse Vest RHF om forvaltning av forskningsmidler i Helse Stavanger
HF. Helseforetaket har ifølge Helse Vest RHF vært oppmerksomme på
saken, særlig ved etablering av Stavanger Helseforskning AS. Videre
har helseforetaket initiert en gjennomgang av praksis for forvaltning
av forskningsmidler i foretaket og i Stavanger Helseforskning AS.
Rapporten etter gjennomgangen pekte på enkelte mindre forbedringspunkter,
som ifølge Helse Vest RHF er fulgt opp.
Saken viser at det har vært en svak oppfølging
av Innovest AS sin forvaltning av forskningsmidler siden selskapet
ble etablert. Riksrevisjonen har merket seg at Helse Bergen HF har
satt i gang et endringsprosjekt som fortsatt pågår. Det har etter Riksrevisjonens
vurdering tatt lang tid fra Helse Bergen HF ble varslet om saken
i 2011 til endringsaktivitetene overfor Innovest AS kom i gang.
Riksrevisjonen forutsetter at sluttføringen av arbeidet prioriteres.
Etter Riksrevisjonens vurdering gir forvaltningen
av forskningsmidlene gjennom selskaper mindre gjennomsiktighet,
og dermed en risiko for svakere internkontroll. Forvaltning av forskningsmidler
gjennom selskaper krever en tettere oppfølging av bruken av midlene
fra helseforetakenes side.
Komiteen merker seg
at Riksrevisjonen påpeker at det har vært svak oppfølging av Innovest
AS sin forvaltning av forskningsmidler siden selskapet ble etablert.
Komiteen merker seg også at det
etter Riksrevisjonens vurdering har tatt lang tid fra Helse Bergen
HF ble varslet om saken i 2011 til endringsaktivitetene overfor
Innovest AS kom i gang.
Komiteen deler Riksrevisjonens
forutsetning om at sluttføringen av arbeidet prioriteres.
Riksrevisjonens undersøkelse viste at en stor
andel av statens forretningsmessige selskaper over tid hadde negativ
eller lav avkastning. Halvparten av selskapene med avkastningsmål
hadde lavere gjennomsnittlig avkastning enn målet, og en stor andel
av selskapene med langsiktige utbytteforventninger nådde ikke den
forventede utbytteandelen. For en stor andel av selskapene med forretningsmessige
mål hadde ikke staten som eier i undersøkelsesperioden satt avkastningsmål
og uttrykt utbytteforventninger.
Undersøkelsen viste videre at statlige eiere
av de unoterte selskapene i liten grad innhenter informasjon som
gjør dem i stand til å vurdere resultater i forhold til sammenlignbare
selskaper, og at statlige eiere av selskaper uten forretningsmessige
mål i liten grad følger opp effektiv drift i selskapene.
Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2012–2013)
delte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Riksrevisjonens
syn på at det er rom for økt bruk av sammenligning med andre selskaper i
oppfølgingen av regjeringens eierpolitikk overfor de forretningsmessige
selskapene, og at statlig eier ikke hadde formidlet langsiktige utbytteforventninger
i tråd med Eierskapsmeldingen. Videre delte komiteen Riksrevisjonens
syn på at effektiv drift er en del av målet for statens eierskap
også i selskaper som ikke har mål om forretningsmessig avkastning.
Riksrevisjonen ba i brev av 17. mars 2014 Nærings-
og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og
matdepartementet, Olje- og energidepartementet Kunnskapsdepartementet,
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse-
og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet om å redegjøre
for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp
kontrollens funn og komiteens merknader. Landbruks- og matdepartementet
ga sin redegjørelse i brev av 24. april 2014, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
ga sin redegjørelse i brev av 25. april, Olje- og energidepartementet
ga sin redegjørelse i brev av 29. april, Kulturdepartementet, Nærings-
og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ga sine
redegjørelser i brev av 30. april, Kunnskapsdepartementet ga sin
redegjørelse i brev av 2. mai, Samferdselsdepartementet ga sin redegjørelse
i brev av 12. mai, og Klima- og miljødepartementet ga sin redegjørelse
i brev av 13. mai 2014.
Riksrevisjonen har merket seg at de fleste departementene
har styrket arbeidet med avkastning og utbytte i eieroppfølgingen
av selskaper med forretningsmessige mål, og at flere av eierne har utarbeidet
avkastningsmål etter undersøkelsesperioden. Riksrevisjonen har også
merket seg at noen departementer arbeider for å bedre oppfølgingen
av effektiv drift i selskaper uten forretningsmessige mål og forutsetter
at departementene har tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot dette
arbeidet også i årene framover.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Riksrevisjonens undersøkelse viste at styrene
i selskaper der staten er aksjonær, i enkelte tilfeller mente de
manglet kompetanse som eier har uttrykt er viktig at styret besitter.
Undersøkelsen viste videre at det var stor variasjon i styrenes anslag
på tidsbruk på styrearbeidet. Den anslåtte tidsbruken økte med selskapsstørrelsen,
men variasjonen var også svært stor innenfor de enkelte størrelsesgruppene.
Undersøkelsen viste også at det var store variasjoner i styrehonorarene,
målt både i forhold til tidsbruk og som andel av daglig leders fastlønn.
Styreleders honorar per oppgitt antall dagsverk varierte i undersøkelsesperioden
på mellom 350 kroner og 18 100 kroner. Styremedlemmenes honorar
per oppgitt antall dagsverk varierte mellom 610 kroner og 20 870
kroner.
Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2012–2013)
viste komiteen til Riksrevisjonens vurderinger av at det ikke er
et rimelig grunnlag for de store variasjonene i styrehonorarene.
Komiteen viste til at det er viktig at godtgjørelsen til styret
reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetenes
kompleksitet. Komiteen var enig i Riksrevisjonens vurdering av at
det var mangler i noen av styrenes kompetanse.
Riksrevisjonen ba i brev av 17. mars 2014 Nærings-
og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet,
Utenriksdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Olje- og
energidepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og
miljødepartementet om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak
som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Landbruks- og matdepartementet ga sin redegjørelse i brev av 24. april
2014, Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga sin redegjørelse
i brev av 25. april, Utenriksdepartementet ga sin redegjørelse 28. april,
Olje- og energidepartementet ga sin redegjørelse i brev av 29. april,
Kulturdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Helse-
og omsorgsdepartementet ga sine respektive redegjørelser i brev
av 30. april, Kunnskapsdepartementet ga sin redegjørelse i brev
av 2. mai, Samferdselsdepartementet ga sin redegjørelse i brev av
12. mai, og Klima- og miljødepartementet ga sin redegjørelse i brev
av 13. mai 2014.
Riksrevisjonen har merket seg at flere av departementene
arbeider aktivt med styrevalgprosessene for å sikre at styrene skal
besitte den kompetansen som er nødvendig for å løse de oppgavene
styret står overfor. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementene
legger til grunn styrenes ansvar, kompetanse og tidsbruk når de
beslutter godtgjørelsen for styrer der staten er aksjonær. I tillegg
gjør flere av departementene en vurdering av godtgjørelsene i sammenlignbare
selskaper som en del av dette arbeidet. Riksrevisjonen forutsetter
at departementene fortsetter å styrke arbeidet knyttet til styrevalg.
Videre vil Riksrevisjonen påpeke viktigheten av at styrehonoraret
står i forhold til ansvar og tidsbruk.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2012–2013) rapporterte Riksrevisjonen
om at det fortsatt var mangelfull kvalitet på rapporteringen av
ventetider, og risiko for at registreringen av ventetider ikke var i
samsvar med regelverket. Ventetiden registreres i mange tilfeller
som avsluttet før behandlingen starter, og pasientenes reelle ventetider er
således betydelig lengre enn det som framkommer i nasjonal ventelistestatistikk.
Ventetid til behandling i sykehus er sentral styringsinformasjon
for departementet, de regionale helseforetakene, helseforetakene
og for pasientene. Etter Riksrevisjonens syn er det en forutsetning for
å oppfylle intensjonen med pasientrettighetene at praktiseringene
av rettighetene i helseforetakene er lik og korrekt, og at det er tydelig
for pasienten når retten til helsehjelp er oppfylt.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga innstilling
12. mars 2013, jf. Innst. 234 S (2012–2013). Komiteen så, i likhet
med Riksrevisjonen, alvorlig på de store avvikene mellom faktisk påbegynt
behandling og registrert ventetid slutt for enkelte helseforetak.
Komiteen framhevet at feilaktig registrering av ventetid har konsekvenser
for den enkelte pasients mulighet til å planlegge behandlingsforløp
og å velge behandlingssted. Komiteen viste videre til at avvikene har
konsekvenser for helseforetakenes, departementets og Stortingets
mulighet til å vurdere utviklingen i ventetidene, fordi feilaktig registrering
kan føre til misvisende statistikk. Komiteen forutsatte at arbeidet
med å sikre en korrekt og ensartet registreringspraksis prioriteres
høyt, og understreket at pasientrettighetene er et viktig virkemiddel
for å styrke pasientenes rettsstilling i møte med helsetjenesten.
Riksrevisjonen ba i brev av 3. mars 2014 Helse- og
omsorgsdepartementet om å redegjøre for de endringer og tiltak som
er gjort for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Departementet ga sin redegjørelse i brev av 9. april 2014. Helse-
og omsorgsdepartementet understreker at kvaliteten på ventelistedata
må være god, fordi ventelistetall er viktig for å kunne vurdere
behovet for helsetjenester, og er sentral informasjon for både helsemyndighetene
og pasientene. Departementet viser til at Helsedirektoratet i lys
av Riksrevisjonens undersøkelse har fått i oppdrag å gjennomføre
tiltak for å oppnå en mer enhetlig praksis for registrering av ventelisteinformasjon.
Det ble opprettet en arbeidsgruppe som for et utvalg pasienter har sammenstilt
informasjon hentet fra sykehusenes journaler og ventelistedata rapportert
til Norsk pasientregister og foreslått tiltak for å bedre kvalitet
i ventelistestatistikken.
I denne undersøkelsen ble det funnet at ventetider
for pasienter som venter på behandling kan være høyere enn det som
er registrert i Norsk pasientregister. Det ble videre funnet at svakheter
ved datakvaliteten er knyttet til både manglende kunnskap hos personell
som registrerer, manglende tilgang på informasjon og manglende tilrettelegging
av tekniske løsninger. Departementet opplyser at de regionale helseforetakene
og Helsedirektoratet skal gjennomføre nødvendige tiltak for å bedre
kvaliteten på dataene. Følgende tiltak er påbegynt eller planlagt
igangsatt: øke kunnskap hos personell som er ansvarlig for registrering,
tilrettelegge og forbedre IKT-løsninger, og videreutvikle ventelistestatistikken.
Riksrevisjonen merker seg at departementet har påbegynt
flere tiltak for å bedre kvaliteten på ventelistestatistikken. Etter
Riksrevisjonens vurdering er det nødvendig at departementet følger tett
opp det videre arbeidet med å sikre riktig registrering av ventetid.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2012–2013)
resultatene av undersøkelsen om kostnadseffektivitet i NRK. Undersøkelsen
viste at produktiviteten i NRKs TV-produksjon har blitt betydelig
redusert etter 2008, samtidig som andelen sendte programmer med
høye produksjonskostnader hadde gått ned. Undersøkelsen viste videre
at Kulturdepartementet ikke hadde satt kostnads- eller effektivitetsmål
for NRK, og at eier ikke hadde egnet informasjon til å vurdere hvorvidt
NRKs drift var effektiv. Departementet fulgte opp NRKs totale ressursutnyttelse
ved å vurdere utviklingen i totalt antall sendetimer og antall ansatte.
Etter Riksrevisjonens vurdering gir disse indikatorene alene et
lite presist bilde av produktivitetsutviklingen, fordi sammensetningen
av programtilbudet har stor betydning for kostnadsnivået.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste i behandlingen
av Dokument 3:2 (2012–2013), jf. Innst. 234 S (2012–2013), til at
driften til NRK skal være effektiv. Komiteen var enig med Riksrevisjonen
i at en vurdering av effektiviteten i NRK må omfatte oppfyllelsen
av samfunnsoppdraget, oppslutningen i befolkningen og kostnadseffektivitet.
Komiteen understreket viktigheten av at Kulturdepartementet vurderte effektiviteten
i NRKs drift på en mer systematisk måte, og at departementet hadde
betydelige muligheter til å styrke sin oppfølging av NRKs ressursutnyttelse.
Riksrevisjonen ba i brev av 6. mars 2014 Kulturdepartementet
om en redegjørelse for hvilke endringer og tiltak som var iverksatt
for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader. Kulturdepartementet
ga sin redegjørelse i brev av 8. april 2014, hvor også NRKs rapport
om kostnadseffektiv drift i selskapet for de siste årene var vedlagt
brevet.
Riksrevisjonen har merket seg at Kulturdepartementet,
og NRK selv spesielt gjennom selskapets årlige rapportering og beregninger
av driftseffektivitet og redegjørelse for effektivitet i generalforsamling
fra 2013 og i 2014, har sørget for at det er mer oppmerksomhet på
effektivitet i selskapet. Samtidig har ikke departementet satt egne
resultatmål for effektiv drift i selskapet, og det er selskapet
selv som vurderer sin effektivitetsforbedring. Det er positivt at
departementet skal gjennomføre analyser av NRKs kostnadsutvikling
med jevne mellomrom fremover. Forbedret driftseffektivitet og bedre
ressursutnyttelse i NRK krever et kontinuerlig forbedringsarbeid, og
Riksrevisjonen forutsetter at Kulturdepartementet følger opp selskapet
de kommende årene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Riksrevisjonens undersøkelse viste at flere
studentsamskipnader ikke hadde tilpasset driften til den økonomiske
stillingen, og at flere av samskipnadene ikke utøvde tilstrekkelig
økonomisk styring. Undersøkelsen viste videre at Kunnskapsdepartementet
hadde satt i verk tiltak for å bedre oppfølgingen av samskipnadene, men
at det fremdeles var nødvendig med en tettere oppfølging fra departementet
ved at segmentregnskapene i årsregnskapene er i samsvar med lov
og forskrift, og at samskipnadene innrettet virksomheten slik at
de unngikk å subsidiere ikke-studenter. Etter Riksrevisjonen vurdering
var det behov for å styrke departementets tilsyn med samskipnadenes
økonomi.
Ved Stortingets behandling av saken viste komiteen
til at det fortsatt var betydelige svakheter på områder der Kunnskapsdepartementet
allerede hadde iverksatt tiltak. Videre understreket komiteen at
den, i likhet med Riksrevisjonen, mente det fortsatt var behov for
å styrke tilsynet med og oppfølgingen av samskipnadene. Komiteen framhevet
det som positivt at departementet framover vil ha større oppmerksomhet
på studentsamskipnadenes økonomistyring.
Riksrevisjonen ba i brev av 17. mars 2014 Kunnskapsdepartementet
om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for
å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader. Departementet
ga sin redegjørelse i brev av 5. mai 2014.
Riksrevisjonen er positiv til at Kunnskapsdepartementet
fortsetter å følge utviklingen i studentsamskipnadene, og at det
rettes oppmerksomhet mot å unngå subsidiering av ikke-studenter.
Videre har Riksrevisjonen merket seg endringene i studentsamskipnadsloven
og arbeidet med å forbedre tilskuddsforvaltningen, herunder standardiseringen
av årsrapporteringen. God økonomiforvaltning krever et kontinuerlig forbedringsarbeid,
og Riksrevisjonen forutsetter at departementet har tilstrekkelig
oppmerksomhet rettet mot dette arbeidet også i tiden framover.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
om at scenekunstselskapenes rapportering på flere områder ikke gir
tilstrekkelig informasjon til å vurdere i hvilken grad selskapene
bidrar til at målene blir nådd. Videre ble det rapportert om at
det ikke er sterke nok insentiver til effektiv drift, og at det
er nødvendig at Kulturdepartementet i sin styring og oppfølging
styrker insentivene til effektiv drift. Ved Stortingets behandling
av saken, jf. Innst. 255 S (2011–2012), sa kontroll- og konstitusjonskomiteen
seg enig i Riksrevisjonens bemerkninger.
I Dokument 3:2 (2013–2014) pekte Riksrevisjonen
på at evaluering av tre selskaper ikke var tilstrekkelig for å vurdere
om målene på scenekunstområdet blir nådd. I tillegg hadde departementet
heller ikke angitt hvordan selskapenes ressursutnyttelse bedre skulle
følges opp. Kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 134 S
(2013–2014), deler Riksrevisjonens vurdering om at det fremdeles
er behov for å videreutvikle rapporteringen fra scenekunstselskapene,
og at det er behov for at departementet svarer på hvordan insentiver
til effektiv drift kan styrkes.
Riksrevisjonen ba i brev av 28. mars 2014 Kulturdepartementet
redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å
følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Kulturdepartementet opplyser i brev av 29. april 2014
at det har videreført evalueringsarbeidet, men har justert modellen
noe på bakgrunn av erfaringene fra et pilotprosjekt våren 2013.
Riksrevisjonen har merket seg av Kulturdepartementet
arbeider med et nytt opplegg for mål- og resultatstyring og en ny
målstruktur for scenekunstselskapene. Riksrevisjonen forutsetter
at dette arbeidet bidrar til at oppfølgingen av ressursutnyttelsen
og insentivene til effektiv drift styrkes.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Riksrevisjonen undersøkelse viste at NSBs heleide
datterselskap Nettbuss AS i undersøkelsesperioden ikke hadde nådd
de økonomiske målene som var satt for selskapet, og at lønnsomheten
i stor grad var knyttet til avvikskjøring for NSB. Riksrevisjonen
understreket at Nettbuss må ha et markedsbasert avkastningsmål,
og at dette må reflektere Samferdselsdepartementets avkastningsmål
til NSB-konsernet. Undersøkelsen viste videre at selskapets passasjervekst og
økt markedsandel i hovedsak kom som et resultat av økning i antall
busser og kontrakter. Videre viste undersøkelsen at Samferdselsdepartementet
i liten grad hadde fulgt opp om bussvirksomheten bidro til å nå målene
som Stortinget hadde satt for kollektivutviklingen. Undersøkelsen
viste også at det var behov for å styrke samordningen av fylkeskommunenes
krav til selskapenes utarbeidelse av resultatinformasjon.
Komiteen viste i sin behandling, jf. Innst.
255 S (2011–2012), til at NSBs virksomhet i utlandet skal være økonomisk
fordelaktig over tid. Komiteen merket seg at departementet ville
følge opp bussvirksomheten i utlandet, og ba om at oppfølgingen
ble styrket.
Saken ble fulgt opp i Dokument 3:2 (2013–2014).
I oppfølgingen framkom det at lønnsomheten i Nettbuss fortsatt ikke
var tilfredsstillende.
Ved Stortingets behandling av Dokument 3:2 (2013–2014)
viste komiteen til Riksrevisjonens funn om at lønnsomheten i Nettbuss
fortsatt ikke var tilfredsstillende. Komiteenvar i likhet med Riksrevisjonen
positiv til at departementet hadde understreket overfor NSB at selskapets
hovedformål er å sørge for et velfungerende jernbanetilbud. Komiteen
understreket videre at den var positiv til at departementet ville
følge utviklingen i NSB og Nettbuss tett.
Riksrevisjonen ba i brev av 17. mars 2014 Samferdselsdepartementet
om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for
å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader. Departementet
ga sin redegjørelse i brev av 9. mai 2014.
Riksrevisjonen viser til at lønnsomheten i Nettbuss
fortsatt er for svak. Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet
fortsetter å følge utviklingen i Nettbuss AS tett, og at de følger
opp tiltakene som er igangsatt for å bedre lønnsomheten i selskapet.
Videre har Riksrevisjonen merket seg at arbeidet med å kontrollere anbud
er blitt forbedret. God lønnsomhet krever et kontinuerlig forbedringsarbeid,
og Riksrevisjonen forutsetter at departementet har tilstrekkelig
oppmerksomhet rettet mot dette arbeidet også framover.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Komiteen merker seg
at Riksrevisjonen finner det nødvendig å følge videre opp de regionale helseforetakenes
registrering av ventetider.
Komiteen deler Riksrevisjonens
vurdering av at det er nødvendig at Helse- og omsorgsdepartementet
følger tett opp det videre arbeidet med å sikre riktig registrering
av ventetid.
Komiteen finner det tilfredsstillende
at Riksrevisjonen i oppfølgingen av de øvrige tidligere rapporterte
sakene har funnet det hensiktsmessig å avslutte disse.
Komiteen vil understreke at selv
om Riksrevisjonen har avsluttet disse sakene, vil det være nødvendig
at de aktuelle eierdepartementene har oppmerksomhet på og følger
opp temaene også i tiden fremover.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 3:2 (2014–2015) – om Riksrevisjonens
kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013 – vedlegges
protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
17. februar 2015
Martin Kolberg | Erik Skutle |
leder | ordfører |