I tråd med pengespilloven skal Norsk Tipping avholde
og formidle pengespill i betryggende former under offentlig kontroll,
med sikte på å forebygge negative konsekvenser, samtidig som det
gjennom rasjonell drift skal legges til rette for at mest mulig
av overskuddet kan gå til samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett
og kultur. Norsk Tipping er et 100 pst. statlig eid særlovselskap,
og eierskapet forvaltes av Kulturdepartementet. Hovedmålet med eierskapet
er å sikre sektorpolitisk måloppnåelse ved at selskapet skal kanalisere
nordmenns spillelyst inn mot et ansvarlig og moderat tilbud som
ikke skaper samfunnsproblemer, samt at selskapet skal generere overskudd
til samfunnsnyttige formål. Norsk Tipping skal ha effektiv drift.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Norsk
Tipping har tilfredsstillende økonomisk drift og om selskapet er
fulgt opp i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. I
tillegg er Norsk Tippings bidrag til å nå målene med lotteri- og
pengespillpolitikken gjennomgått i korte trekk. Undersøkelsen omfatter
perioden 2008–2013. Undersøkelsen er basert på regnskapsdata, dokumentgjennomgang
og intervjuer.
Rapporten ble forelagt Kulturdepartementet ved brev
av 11. juni 2014. Departementet har i brev av 19. august 2014 gitt
kommentarer til rapportutkastet. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet
i Riksrevisjonens dokument. Det er tatt hensyn til behovet for skjerming
av forretningssensitiv informasjon.
Norsk Tipping bidrar
til at målet om ansvarlig spill nås.
Norsk Tipping har ikke tilstrekkelig informasjon til
å følge opp om selskapet har effektiv drift.
Kulturdepartementet har ikke etablert god
målstyring av Norsk Tipping.
Hovedmålet med statens lotteri- og pengespillpolitikk
er å sikre at lotteri og pengespill avholdes i betryggende former
under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative sosiale
konsekvenser.
Norsk Tipping har stor oppmerksomhet rettet mot
ansvarlig spill og forebygging av negative sosiale konsekvenser.
For å øke ansvarligheten ved selskapets spill har Norsk Tipping
innført 18-årsgrense, obligatorisk identifisering av alle spillere
samt registrering av alt spill. Videre er det innført opplæring
av kommisjonærer og lokaleinnehavere, beløpsgrenser for enkelte spill,
risikovurdering av alle spill og ansvarlighetsverktøy. Selskapet
er sertifisert etter internasjonale standarder for ansvarlig spill. Norsk
Tippings spill står for 67 pst. av bruttoomsetningen i det regulerte
lotteri- og pengespillmarkedet.
Det er Riksrevisjonens oppfatning at Norsk Tipping
bidrar til at målet om ansvarlig spill nås.
Norsk Tipping skal ha effektiv drift slik at
mest mulig av overskuddet kan gå til samfunnsnyttig og humanitært
arbeid, idrett og kultur.
I 2013 hadde Norsk Tipping en omsetning fratrukket
premier på 6,4 mrd. kroner, og et resultat på 3,9 mrd. kroner. Selskapets
resultat har økt med 20 pst. fra 2008 til 2013. Til tross for oppmerksomhet
på effektiv drift blant annet knyttet til ulike interne prosjekter
og økonomistyring har selskapets lønnsomhet (driftsmargin) blitt
redusert fra 2008 til 2013. Dette medfører at kostnadsandelen av
nettoinntektene (kostnadsprosenten) har økt i perioden. Redusert driftsmargin
og økt kostnadsprosent indikerer i likhet med beregningene av produktivitet
og effektivitet at Norsk Tipping har redusert sin effektivitet i
undersøkelsesperioden. Konsekvensen av redusert lønnsomhet og økt kostnadsandel
er en reduksjon i andelen av Norsk Tippings inntekter som går til
formålene, til tross for at utbetalingene har økt i størrelse over
tid. Gjennomførte benchmarkingsundersøkelser indikerer at selskapet
kan ha et effektiviseringspotensial sammenlignet med tilsvarende
selskaper i blant annet Finland og Danmark. Etter Riksrevisjonens
vurdering indikerer undersøkelsen samlet sett at Norsk Tipping har
et effektiviseringspotensial.
Norsk Tipping benytter kostnadsprosent som et overordnet
mål på effektiv drift. Etter Riksrevisjonens vurdering er kostnadsprosent
alene ikke et godt mål på effektiv drift. Det sektorpolitiske målet
om ansvarlig spill er et grunnleggende premiss for Norsk Tipping.
Ansvarlighetshensynet påvirker selskapets økonomi og gir økte kostnader.
I sine kommentarer til undersøkelsen påpeker Kulturdepartementet
at utviklingen i kostnadsprosenten må sees i sammenheng med utviklingen
i selskapets kompleksitet ved lansering av nye produkter og tjenester
samt endringer i ytre betingelser gjennom økt konkurranse fra ikke-regulerte
aktører. Videre oppgir departementet at fastsettelse av kostnadsmål
kan være utfordrende fordi det kan påvirke selskapets sosialpolitiske
måloppnåelse. Riksrevisjonens undersøkelse viser at Norsk Tipping
har begrenset kunnskap om kostnadene knyttet til ansvarlig spill.
Selskapet har ikke utarbeidet beregninger for kostnadene knyttet
til dette i undersøkelsesperioden. Etter Riksrevisjonens vurdering
vil systematisk beregning av økonomiske konsekvenser knyttet til
ansvarlig spill kunne gi selskapet et grunnlag for å følge opp om
den underliggende driften er effektiv uten at dette behøver å få
utilsiktede konsekvenser for selskapets sosialpolitiske måloppnåelse.
Kulturdepartementet skal utøve sitt eierskap
i samsvar med de overordnede eierstyringsprinsippene, og styring,
oppfølging og kontroll skal tilpasses selskapets egenart, risiko
og vesentlighet. Eier skal blant annet sette mål for selskapet og
følge opp at målene nås.
Kulturdepartementet har ikke satt mål for selskapet
utover det vedtektsfestede formålet om å tilby pengespill i ansvarlige
former og samtidig ha rasjonell drift med sikte på at mest mulig
av overskuddet skal gå til samfunnsnyttig og humanitært arbeid,
idrett og kultur. Det overordnede målet om effektiv drift er ikke ytterligere
konkretisert. Etter Riksrevisjonens mening vanskeliggjør fravær
av klare mål for effektiv drift departementets oppfølging av Norsk Tipping
på dette området. Det er departementets oppgave å sørge for at det
blir utarbeidet mål som bidrar til at styringen av selskapet på
en god måte balanserer hensynet til effektiv drift opp mot det overordnede
hensynet til ansvarlig spill.
Fra regnskapsåret 2012 innførte Kulturdepartementet
et krav om årlig rapportering på effektiv drift. Det er ikke satt
krav til ønsket utvikling eller effektiv drift. Selskapet har rapportert
på kostnadsprosent, overskudd til formålene og utviklingen på sentrale
kostnadsposter. Etter Riksrevisjonens vurdering sier rapporteringen
til departementet i begrenset grad noe om hvorvidt selskapet har
hatt effektiv drift. Videre er kostnader til oppnåelse av det sektorpolitiske
målet om ansvarlig spill ikke beregnet, og inngår derfor heller
ikke i rapporteringen. Fravær av kostnadsberegninger knyttet til
ansvarlig spill vanskeliggjør etter Riksrevisjonens vurdering departementets
oppfølging av hvorvidt selskapet har hatt effektiv drift. Departementet
har ikke gjort egne evalueringer av hvorvidt selskapet har hatt
effektiv drift i undersøkelsesperioden, og har heller ikke fått
gjennomført benchmarking, verdivurderinger eller andre eksterne
vurderinger av selskapet i undersøkelsesperioden. Samlet sett er
det Riksrevisjonens vurdering at departementets oppfølging av effektiv
drift har vært mangelfull, og at det ikke har vært tilstrekkelig grunnlag
til å vurdere om selskapet har effektiv drift.
Norsk Tipping og Kulturdepartementet er uenige om
hvorvidt departementet som eier har satt et resultatmål for selskapet.
Norsk Tipping oppfatter måltallet på 3,425 mrd. kroner til fordeling over
tippenøkkelen som et resultatmål fra eier. Departementet oppgir
imidlertid at dette ikke er et styringsmål for Norsk Tipping, men
en forventning om størrelsen på overskuddet til fordeling over tippenøkkelen.
Etter Riksrevisjonens vurdering viser dette at departementets styring av
selskapet har vært utydelig. Etter Riksrevisjonen mening ville klare
mål knyttet til effektiv drift medført at det ikke ville vært uklarhet
om hvorvidt det eksisterer et resultatmål for selskapet.
Til tross for forbedringer i Kulturdepartementets eierstyring
gjennom formalisering og skriftliggjøring av rutinene for eierskapsutøvelsen,
er det Riksrevisjonens vurdering at departementet ikke har ivaretatt
sitt ansvar for å etablere en god målstyring av Norsk Tipping, noe
som også har medført dels utydelige styringssignaler. Da det ikke
fastsettes avkastningsmål for Norsk Tipping, blir krav til og oppfølging
av effektiv drift særlig viktig.
Riksrevisjonen anbefaler at Kulturdepartementet
etablerer en tydelig
målstyring av Norsk Tipping ved at det settes klare mål og krav
til effektiv drift, samt at selskapets måloppnåelse på dette området
følges opp.
sørger for at det utarbeides beregninger
av kostnader knyttet til ansvarlig spill og sektorpolitisk måloppnåelse,
slik at det blir mulig å følge opp hvorvidt selskapet har effektiv
drift. Dette vil kunne bidra til at målene om ansvarlighet og effektiv
drift ikke kommer i konflikt.
videreutvikler kravene til rapportering
på effektiv drift, slik at rapporteringen gir tilstrekkelig grunnlag
for å vurdere om selskapet har effektiv drift.
Komiteen viser til
at målet med denne delen av undersøkelsen har vært å vurdere om
Norsk Tipping har tilfredsstillende økonomisk drift og om selskapet
er fulgt opp i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
I tillegg er Norsk Tippings bidrag til å nå målene med lotteri-
og pengespillpolitikken gjennomgått i korte trekk.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
oppfatter at Norsk Tipping bidrar til at målet om ansvarlig spill
nås.
Komiteen finner det lite tilfredsstillende
at Norsk Tipping ikke har tilstrekkelig informasjon til å følge
opp om selskapet har effektiv drift.
Komiteen merker seg at gjennomførte
benchmarkingundersøkelser indikerer at selskapet kan ha et effektiviseringspotensial
sammenliknet med tilsvarende selskaper i blant annet Finland og
Danmark
Komiteen finner det problematisk
at kulturdepartementet ikke har etablert god målstyring av Norsk
Tipping, og deler Riksrevisjonens mening om at klare mål knyttet
til effektiv drift ville medført at det ikke var uklarhet om hvorvidt
det eksisterer et resultatmål for selskapet.
Komiteen viser ellers til Riksrevisjonens
anbefalinger, og slutter seg til disse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det fra tid til annen
stilles spørsmål ved om de statlige selskapene er i stand til å
realisere sine samfunnsoppdrag, som av og til kan være av regulatorisk
art, uten å ha et bevisst forhold til hvordan det kan påvirke konkurransesituasjonen på
en uheldig måte for bedrifter som må konkurrere på markedsmessige
vilkår. Disse medlemmer ser gjerne at dette spørsmålet
blir tatt opp i en egen forvaltningsrevisjon eller som en del av
tilsynet med statens selskaper.