Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dag Sele, ønsker et barnevern
som gir flere barn rett til kvalifisert hjelp til rett tid. Forslagsstillerne
ønsker å foreta en omorganisering ved å flytte flere oppgaver til fylkeskommunen,
og mener dette vil løse noen av utfordringene. Komiteen viser
til at det er utfordringer i barnevernet i dag, og noen av disse utfordringene
kan skyldes organiseringen av barnevernet. Komiteen viser
også til svarbrev fra statsråden av 6. juni 2014 (vedlegg), hvor hun
drøfter flere av problemstillingene og varsler en stor gjennomgang
av strukturen i barnevernet. Dette arbeidet er nå satt i gang, og
viktige parter som kommuner og fagforeninger og andre relevante
aktører er allerede involvert i arbeidet.
Komiteen viser til at statsråden
har satt i gang en stor gjennomgang av strukturen i barnevernet. Komiteen ønsker
å avvente denne fulle gjennomgangen, før en trekker en konklusjon
på hvordan fremtidens barnevern skal organiseres.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på at kommunal egenfinansiering ved omsorgsovertakelse de
siste årene er endret, slik at det er mindre utgifter for kommunene
forbundet med fosterhjem enn med institusjon. Komiteen viser
til at komiteen i Innst. 395 L (2012–2013), jf. Prop. 106 L (2012–2013),
støttet at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter
i barnevernsinstitusjon ble økt fra ca.15 pst. til inntil 30–45
pst. av totalkostnadene, men understreket at dette forutsatte overføringer av
midler fra staten til kommunene. Komiteen viser videre
til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2015 foreslår
en ytterligere økning av den kommunale egenandelen inntil 65 000 kroner
per barn per måned.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener regjeringen bør fremme en sak om ny forvaltningsmodell for
barnevernet hvor kommunenes lovpålagte oppgaver videreføres og styrkes. Komiteen er
enig i behovet for en ny gjennomgang av oppgave- og ansvarsdelingen
i barnevernet. Komiteen er også enig i at det er viktig
med et stort kommunalt ansvar for å sikre et lokalt eierskap og
sivilsamfunnets engasjement for barna og familiene i lokalmiljøet.
Kommunalt ansvar kan også bidra til at totaltilbudet for utsatte
barn og unge og for familier sees i sammenheng. Komiteen vil
imidlertid også understreke behovet for sterke fagmiljøer som kan
støtte og samarbeide med kommunene.
Komiteen vil understreke at regjeringen
må sikre at barnevernet i omstillingsprosesser ikke mister kompetanse
og at barn, unge og familier også i tider med endringer i ansvars-
og oppgavedeling får den hjelpen de trenger og har rett til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser videre til at forslagsstillerne
mener regjeringen bør fremme en sak om ny forvaltningsmodell hvor Bufetats
regionale oppgaver overføres til fylkeskommunene. Disse medlemmer viser
til at Fellesorganisasjonen (FO) i komiteens høring har kommet med
svært viktige og gode vurderinger og innspill. Disse medlemmer vil
i likhet med FO uttrykke skepsis til overføring av Bufetats oppgaver
til fylkeskommunene. Disse medlemmer vil videre peke
på FOs uttrykte bekymring for dagens situasjon der den statlige delen
av barnevernet bygges ned uten at kommunene har bygget opp tilsvarende
tilbud. FO peker på at de ansatte i både kommune og stat er under sterkt
press, og at kvaliteten og kvantiteten i det faktiske tilbudet til
barn, unge og familier rammes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til det arbeidet som ble gjort i forbindelse med Prop. 106 L (2012–2013),
der det er omfattende kunnskapsgrunnlag for status og synliggjøring. Disse
medlemmer mener det er viktig å følge opp dette arbeidet,
slik et enstemmig storting vedtok.
Disse medlemmer mener videre
at den regionale modellen må videreutvikles for å sikre gode tiltak
og tilbud for de barn og unge som trenger spesialisert kompetanse,
samt utvikle godt samarbeid mellom statlig og kommunalt barnevern.
Det er, slik disse medlemmer ser det, viktig at en
ser på forbedringer som kan gjøres, men en ny modell er etter disse
medlemmers mening ikke aktuelt nå.