Forslagsstillerne mener dagens organisasjonsmodell
har klare svakheter ved at det oppleves uklarhet mellom stat og
kommune om ansvar og kostnadsdeling.
Forslagsstillerne viser til at det kommunale
barnevernet har ansvar for å utføre oppgaver som etter barnevernloven
ikke er lagt til et statlig organ.
Forslagsstillerne viser videre til at barnevernet
er en av oppgavene som det fra regjeringshold er åpnet for å gi
kommunene et større ansvar for gjennom kommunereformen.
Forslagsstillerne mener utfordringene innen
barnevernet ikke kan løses gjennom en kommunestrukturreform hvor
det settes et mål om at en kommune skal ha minimum 15 000–20 000 innbyggere,
slik regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen foreslår.
Forslagsstillerne mener det er uheldig når staten i
dag har ansvar for både drift, tilsyn og kontroll innen barnevernet.
Forslagsstillerne mener følgende modell vil kunne
gi en forvaltningsmessig organisering som styrker barnevernet:
Kommunenes lovpålagte
ansvar videreføres, men understrekes gjennom en tydeliggjøring av oppgavedelingen
med regional barnevernsmyndighet.
Bufetats oppgaver overføres til fylkeskommunen.
Bufdir legges ned slik at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet gis det samlede ansvaret som lovgiver,
budsjettansvarlig og som tilrettelegger av kontroll- og tilsynsoppgaver.
Fylkesmannens rolle som BLIDs regionale
kontroll- og tilsynsmyndighet videreføres. Fylkesmannen gis også
en veiledningsrolle overfor kommunene og i forholdet mellom kommunene og
fylkeskommunene.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
ny forvaltningsmodell for barnevernet hvor kommunenes lovpålagte
oppgaver videreføres og styrkes, og hvor Bufetats regionale oppgaver overføres
til fylkeskommunene.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dag Sele, ønsker et barnevern
som gir flere barn rett til kvalifisert hjelp til rett tid. Forslagsstillerne
ønsker å foreta en omorganisering ved å flytte flere oppgaver til fylkeskommunen,
og mener dette vil løse noen av utfordringene. Komiteen viser
til at det er utfordringer i barnevernet i dag, og noen av disse utfordringene
kan skyldes organiseringen av barnevernet. Komiteen viser
også til svarbrev fra statsråden av 6. juni 2014 (vedlegg), hvor hun
drøfter flere av problemstillingene og varsler en stor gjennomgang
av strukturen i barnevernet. Dette arbeidet er nå satt i gang, og
viktige parter som kommuner og fagforeninger og andre relevante
aktører er allerede involvert i arbeidet.
Komiteen viser til at statsråden
har satt i gang en stor gjennomgang av strukturen i barnevernet. Komiteen ønsker
å avvente denne fulle gjennomgangen, før en trekker en konklusjon
på hvordan fremtidens barnevern skal organiseres.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på at kommunal egenfinansiering ved omsorgsovertakelse de
siste årene er endret, slik at det er mindre utgifter for kommunene
forbundet med fosterhjem enn med institusjon. Komiteen viser
til at komiteen i Innst. 395 L (2012–2013), jf. Prop. 106 L (2012–2013),
støttet at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter
i barnevernsinstitusjon ble økt fra ca.15 pst. til inntil 30–45
pst. av totalkostnadene, men understreket at dette forutsatte overføringer av
midler fra staten til kommunene. Komiteen viser videre
til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2015 foreslår
en ytterligere økning av den kommunale egenandelen inntil 65 000 kroner
per barn per måned.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener regjeringen bør fremme en sak om ny forvaltningsmodell for
barnevernet hvor kommunenes lovpålagte oppgaver videreføres og styrkes. Komiteen er
enig i behovet for en ny gjennomgang av oppgave- og ansvarsdelingen
i barnevernet. Komiteen er også enig i at det er viktig
med et stort kommunalt ansvar for å sikre et lokalt eierskap og
sivilsamfunnets engasjement for barna og familiene i lokalmiljøet.
Kommunalt ansvar kan også bidra til at totaltilbudet for utsatte
barn og unge og for familier sees i sammenheng. Komiteen vil
imidlertid også understreke behovet for sterke fagmiljøer som kan
støtte og samarbeide med kommunene.
Komiteen vil understreke at regjeringen
må sikre at barnevernet i omstillingsprosesser ikke mister kompetanse
og at barn, unge og familier også i tider med endringer i ansvars-
og oppgavedeling får den hjelpen de trenger og har rett til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser videre til at forslagsstillerne
mener regjeringen bør fremme en sak om ny forvaltningsmodell hvor Bufetats
regionale oppgaver overføres til fylkeskommunene. Disse medlemmer viser
til at Fellesorganisasjonen (FO) i komiteens høring har kommet med
svært viktige og gode vurderinger og innspill. Disse medlemmer vil
i likhet med FO uttrykke skepsis til overføring av Bufetats oppgaver
til fylkeskommunene. Disse medlemmer vil videre peke
på FOs uttrykte bekymring for dagens situasjon der den statlige delen
av barnevernet bygges ned uten at kommunene har bygget opp tilsvarende
tilbud. FO peker på at de ansatte i både kommune og stat er under sterkt
press, og at kvaliteten og kvantiteten i det faktiske tilbudet til
barn, unge og familier rammes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til det arbeidet som ble gjort i forbindelse med Prop. 106 L (2012–2013),
der det er omfattende kunnskapsgrunnlag for status og synliggjøring. Disse
medlemmer mener det er viktig å følge opp dette arbeidet,
slik et enstemmig storting vedtok.
Disse medlemmer mener videre
at den regionale modellen må videreutvikles for å sikre gode tiltak
og tilbud for de barn og unge som trenger spesialisert kompetanse,
samt utvikle godt samarbeid mellom statlig og kommunalt barnevern.
Det er, slik disse medlemmer ser det, viktig at en
ser på forbedringer som kan gjøres, men en ny modell er etter disse
medlemmers mening ikke aktuelt nå.
Komiteen viser til
representantforslaget og til sine merknader og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:66 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Per Olaf Lundteigen, Janne
Sjelmo Nordås og Kjersti Toppe om styrking av barnevernet gjennom
ny organisasjonsmodell – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev datert 23. mai 2014 fra familie- og
kulturkomitéen med oversendelse av dokument 8:66 S (2013-2014) med
representantforslag om styrking av barnevernet gjennom ny organisasjonsmodell.
Stortingsrepresentantene Heidi Greni, Per Olaf Lundteigen,
Janne Sjelmo Nordås og Kjersti Toppe har i dokument 8:66 S (2013-2014)
fremmet følgende representantforslag:
"Stortinget ber regjeringen
fremme en sak om ny forvaltningsmodell for barnevernet hvor kommunenes
oppgaver videreføres og styrkes, og hvor Bufetats regionale oppgaver
overføres til fylkeskommunene."
Jeg har følgende kommentarer:
Jeg er glad for at representantene er opptatt
av økt kvalitet i barnevernet. I likhet med forslagsstillerne mener
jeg at det er nødvendig å se på organiseringen av barnevernet. Jeg
er også enig i at kommunenes oppgaver bør videreføres og styrkes.
Dette kommer også klart frem i Sundvolden-erklæringen.
Her fremgår det blant annet at regjeringen vil "gi
kommunene rett til fritt å velge barneverntiltak, etter en vurdering
av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn,
uavhengig av hvem som leverer tiltaket", og at "kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et
helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barneverntjenesten".
Organisatoriske endringer må samtidig møte utfordringene
i barnevernet. Regjeringens mål er et bedre barnevern som gjør at
flere barn får den hjelpen de trenger til rett tid. Oppgave- og
ansvarsdeling må derfor vurderes med utgangspunkt i hva som gir
det beste tilbudet til barn og unge som trenger hjelp fra barnevernet.
Barnevernet er en liten tjeneste. Det bør derfor legges
vekt på å ivareta stordriftsfordeler innenfor enkelte, særskilte
oppgaver. Dette er viktig for å kunne sikre nødvendig kompetanse
og kostnadseffektive løsninger. En kommunestrukturreform vil medføre
større og mer robuste fagmiljø i barneverntjenestene. Dette vil
styrke det kommunale barnevernet og gi bedre forutsetninger for
tilstrekkelig kapasitet og bredde i kompetanse.
Bufetat ble etablert som følge av forvaltningsreformen
i barnevernet i 2004. Før forvaltningsreformen var det nettopp fylkeskommunene
som hadde ansvaret for de oppgavene som Bufetat har i dag.
Det var flere grunner til at staten overtok
oppgavene fra fylkeskommunene. Disse er nærmere redegjort for i
Ot.prp. nr. 9 (2002-2003). Det fylkeskommunale barnevernet hadde
samlet sett store utfordringer med å sikre et godt og likeverdig
tilbud i hele landet. Dette skyldtes blant annet:
Mangler ved fylkeskommunenes
bistand til kommunene, delvis på grunn av et dårlig utbygget tiltaksapparat
og delvis på grunn av mangelfull kunnskap om og oppfølging av eksisterende tilbud.
Manglende befolkningsgrunnlag for visse
typer tiltak, som for eksempel sentre for foreldre og barn, som
gjorde det nødvendig å inngå avtaler mellom flere fylkeskommuner.
Mange fylkeskommuner vegret seg mot å inngå slike avtaler, som igjen
førte til mangel på tilbud. Det ble også pekt på et særlig mangelfullt
tilbud for barn og unge med alvorlige atferdsvansker.
Det var den gang en bred enighet om at en sentral instans
med ansvar for å samordne tiltaksapparatet ville gi den beste forutsetningen
for å sørge for likeverdige tilbud og sikre barn og unges rettsikkerhet.
Forvaltningsreformen ble evaluert i 2011, og hovedkonklusjonen fra
evalueringen er at Bufetat har kommet langt i å nå dette målet. Barnevernet
har blitt bedre siden 2004. Jeg vurderer det derfor som lite hensiktsmessig
å tilbakeføre oppgaver til dagens 19 fylkeskommuner.
Det betyr likevel ikke at ansvarsdelingen mellom
stat og kommune er uproblematisk. Delt oppgaveansvar mellom flere
forvaltningsnivåer, innenfor samme tjenesteområde, vil alltid være en
kime til samhandlingsutfordringer. Evalueringen viste at det fortsatt
var uavklarte ansvarsforhold mellom statlig og kommunalt nivå. Dette er
utfordringer som ble drøftet i Prop. 106 L (2012-2013) Endringer
i barnevernloven. Statens og kommunenes ansvar og roller ble presisert,
og det ble foretatt endringer i finansieringsordningen i barnevernet.
Regjeringen vil i tråd med regjeringsplattformen videreutvikle og
forsterke føringene om klare ansvarsforhold som ble gitt i Prop.
106 L (2012-2013).
Organiseringen av barnevernet må også fremme en
mer kunnskapsbasert praksis. I dag er det store kvalitetsforskjeller
mellom kommunene. Et kunnskapsbasert barnevern krever at alle kommuner
har tilgang på kunnskap og mulighet til å ta i bruk kunnskap. I
Prop. 106 L (2012-2013) ble Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) gitt et ansvar for faglig utvikling av barnevernet. Faglig
utvikling skal skje gjennom utvikling av faglige anbefalinger om
hva som er god barnevernfaglig praksis. Dette innebar en utvidelse
av Bufdirs mandat som fagdirektorat for både kommunalt og statlig
barnevern. Endringen har blant annet resultert i overføring av oppgaver fra
departementet til direktoratet.
Representantene mener, i kontrast til det Storting sluttet
seg til ved behandlingen av Prop. 106 L (2012-2013), at Bufdir bør
legges ned og at direktoratets oppgaver bør overføres til Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet. Jeg vurderer dette som lite hensiktsmessig.
Direktoratet har og bør fortsatt ha en viktig rolle i det videre
arbeidet med å utvikle et kunnskapsbasert og mer likeverdig barnevern.
Direktoratets rolle skal ses i sammenheng med Fylkesmannens veiledningsfunksjon
overfor kommunene.
Jeg er samtidig enig med forslagsstillerne i
at det er viktig å unngå rolleblandinger. Det er nødvendig å skille
mellom Bufdirs faglige rolle og direktoratets oppgaver knyttet til
drift av Bufetat. Jeg har derfor gitt Bufdir i oppdrag å vurdere etatens
organisering som følge av føringene som er gitt i Prop. 106 L. Bufdir
må sørge for at skillet mellom rollen som fagdirektorat og rollen
som tjenesteytende etatstyrer får et hensiktsmessig organisatorisk
uttrykk.
Regjeringen har store ambisjoner for barnevernet.
Jeg er særlig opptatt av at forebygging og tidlig innsats vektlegges
mer i arbeidet med utsatte barn og familier. Kommunenes nærhet til det
enkelte barn og familie og dets nærmiljø gir et viktig fortrinn
for tidlig og helhetlig innsats og for å kunne velge det tiltaket
som er best tilpasset det enkelte barn.
Kommunene skal gis et reelt hovedansvar for barnevernet,
i samsvar med Sundvolden-erklæringen. Regjeringen legger opp til
organisatoriske endringer som skal sørge for en bedre ansvarsdeling
og gi kommunene et større ansvar for barnevernet. Det er fortsatt
behov for nærmere utredninger av det konkrete innholdet i de organisatoriske
endringene, og dette er temaer som Regjeringen vil komme tilbake
til. Jeg ser frem til å samarbeide med Stortinget om dette arbeidet.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
4. november 2014
Svein Harberg | Mette Tønder |
leder | ordfører |