Ved etableringen av Mattilsynet 1. januar 2004 ble
flere ansatte i de kommunale næringsmiddeltilsynene overført til
staten ved Mattilsynet. Ved overføringen ble det ikke tilstrekkelig avklart
om det var kommunene eller staten som var ansvarlig for å finansiere
reguleringspremier og andre ikke-forsikringsbare ytelser for ansatte som
hadde fratrådt sine stillinger i kommunale næringsmiddeltilsyn før
1. januar 2004. Overføringsavtalens Sikringsordning har forskuttert slike
utgifter for ni av kommunene som tidligere hadde kommunale næringsmiddeltilsyn. Sikringsordningen
har saksøkt staten for disse utgiftene. Partene har vurdert det
som hensiktsmessig å løse saken ved et forlik.
Det er inngått et forlik som baserer seg på
at staten ved Landbruks- og matdepartementet dekker Sikringsordningens
utgifter, herunder renter til reguleringspremier og andre ikke-forsikringsbare
ytelser, for enkelte tidligere tilsatte i kommunale næringsmiddeltilsyn
som hadde fratrådt sine stillinger før 1. januar 2004. De utgiftene som
dekkes av staten gjelder ansatte som, basert på arbeidsoppgavene
de hadde, ville ha blitt overført til Mattilsynet dersom de hadde
fortsatt i sine stillinger ut over den aktuelle datoen. Kommunene
dekker utgiftene til de ansatte som ikke ville ha blitt overført
til staten ved Mattilsynet. Forliket innebærer videre at staten
dekker Sikringsordningens utgifter til juridisk bistand i saken.
I forliket er det tatt forbehold om Stortingets samtykke. Det fremmes
forslag om en bevilgning på 6,5 mill. kroner under kap. 1100 ny
post 70 på Landbruks- og matdepartementets budsjett til dekning
av nevnte utgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med endringer i regjeringen blir
det behandlet søknader om etterlønn i tråd med reglementet om arbeidsvilkår
for departementenes politiske ledelse fastsatt ved kongelig resolusjon 28. mars
2003. Hittil i år er det utbetalt etterlønn til politisk ledelse
med 2,3 mill. kroner.
Stortinget regulerte 15. juni 2011 godtgjørelsen for
statsminister og statsråder med 3,77 pst. Statsministerens kontor
har regulert godtgjørelsen for statssekretærer og politiske rådgivere
i departementene tilsvarende. Årsvirkningen av endringene er 1,6
mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på
kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, økes med i alt 3,9 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som følge av terroranslaget 22. juli 2011 mistet regjeringsadvokaten
tilgang til ekstern datakommunikasjon. Det ble nødvendig å anskaffe
en reserveløsning for slik kommunikasjon. For å dekke disse utgiftene
foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På posten føres inntekter som følge av at staten tilkjennes
saksomkostninger i sivile saker der regjeringsadvokaten har vært
prosessfullmektig. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt
med 17,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Finansdepartementet har hatt økt aktivitet i
en samarbeidsavtale med Norad om bistand til programmet «Olje for
Utvikling». Bevilgningen på kap. 1600 post 21 foreslås derfor økt
med 2,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av økte inntekter
på kap. 4600 post 2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på kap. 4600 post 2 foreslås økt med
2,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1600 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2011 ble det omdisponert 2,8 mill. kroner
fra kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, til kap. 1560
Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av eID til
private leverandører, for å finansiere elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå,
jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Det framgår av proposisjonen at beløpet skal justeres når transaksjonsvolumene
for involverte virksomheter blir avregnet i 2011. Skatteetaten blir belastet
for færre transaksjoner enn forutsatt. I Prop. 30 S (2011–2012)
fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er det bl.a. foreslått
at bevilgningen på kap. 1560 post 22 reduseres med 1,6 mill. kroner
slik at midlene kan tilbakeføres til Skatteetaten. Det foreslås
på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med 1,6
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr
som Skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmannen,
og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen
fører fram. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt
med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling
ut året foreslås bevilgningen redusert med 200 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling
ut året foreslås bevilgningen økt med 60 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med at politi- og lensmannsetaten overtok
ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet i 2006, ble det
besluttet at Statens innkrevingssentral skulle ha ansvaret for saksbehandlingssystemet
SIAN. De siste årene har det vært en økning i antallet utleggssaker.
Dette har medført økte utgifter til drift av SIAN. Til dekning av
merutgiftene i 2011 foreslås bevilgningen på kap. 1634 post 1 økt
med 5,5 mill. kroner, mot økte inntekter på kap. 3440 Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten, post 7 Gebyr – sivile gjøremål.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2011 er Statens innkrevingssentral gitt
en bestillingsfullmakt på 5 mill. kroner knyttet til kap. 1634 post
45. Statens innkrevingssentral vil mot slutten av 2011 inngå avtaler
om IKT-anskaffelser der leveranser på inntil 12,5 mill. kroner vil
bli levert og betalt i 2012. Gjeldende bestillingsfullmakt foreslås
derfor økt med 10 mill. kroner, fra 5 mill. kroner til 15 mill.
kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens innkrevingssentral har hittil i 2011
hatt bedre innkrevingsresultater enn ventet. Det er derfor grunnlag
for å øke inntektsbevilgningene med til sammen 95 mill. kroner.
Forslagene om bevilgningsøkninger på kap. 4634 fordeler seg slik:
Post 85 foreslås
økt med 20 mill. kroner.
Post 86 foreslås økt med 50 mill. kroner.
Post 87 foreslås økt med 5 mill. kroner.
Post 88 foreslås økt med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På denne posten er det bevilget 10 mill. kroner. Finansfondets
utgiftsbehov i 2011 har vist seg å bli lavere enn bevilget. Bevilgningen
foreslås derfor redusert med 7,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds-
og likviditetsforvaltning. Som følge av økte utgifter blant annet
i forbindelse med registrering av statskasseveksler i Verdipapirsentralen,
foreslås bevilgningen økt med 2,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som følge av avviklingen av Fondet for forskning
og nyskaping og et lavere rentenivå enn tidligere lagt til grunn,
foreslås bevilgningen redusert med 5 219 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i
takt med løpende inntekter og utgifter. Innskuddene i Norges Bank
forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken
får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene.
Både gjennomsnittlig innestående og rentesatsen har hittil i 2011
vært lavere enn tidligere lagt til grunn. Bevilgningen foreslås
redusert med 318,3 mill. kroner.
I henhold til forslaget om å etablere en statlig ordning
for eksportfinansiering, jf. Prop. 34 S (2011–2012), skal staten
gi tilsagn om CIRR-kvalifiserte lån fra statskassen i 2011 og 2012. Det
er usikkert hvor mye som vil bli utbetalt i 2011, og en legger til
grunn at budsjettkonsekvensen for 2011 av dette forslaget vil bli svært
liten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd
til bruk på utenriksstasjonene. På grunnlag av inntektsutviklingen
hittil i 2011 foreslås bevilgningen redusert med 0,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På bakgrunn av noe høyere rentenivå mot slutten av
2010 enn forutsatt foreslås bevilgningen økt med 16,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter renteinntekter fra statens regnskapsføreres
innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes
av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter
av alminnelige fordringer. På grunnlag av inntektsutviklingen hittil
i 2011 foreslås bevilgningen redusert med 19,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån
i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges
lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under
Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91.
Kap. 5605 post 84 er den motsvarende inntektsposten. I tillegg inntektsføres
renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen
på denne posten. På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen
på kap. 5605 post 84 økt med 33,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner
med fortrinnsrett (OMF) innebærer at deltakerne i ordningen mottar
den løpende statskassevekselrenten fra staten, jf. kap. 1650 Statsgjeld,
renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,
og betaler auksjonsrenten. På grunn av lavere rentenivå enn forutsatt,
jf. også ovenstående forslag om å redusere bevilgningen på kap.
1650 post 89, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 85 redusert
med 921,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved behandlingen av Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble bevilgningen på denne
posten redusert til 132,4 mill. kroner. Senere har enkelte banker
tilbakebetalt sine lån, inklusive renter, til Statens finansfond.
Dette medfører økte renteinntekter i 2011. Bevilgningen foreslås derfor
økt med 28,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det
internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For
å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige
om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Det totale
beløpet for de nordiske lånene er omregnet til euro og fastsatt
til 1 775 mill. euro. Den norske andelen utgjør 480 mill. euro,
dvs. om lag 3 724 mill. kroner basert på valutakursen pr. 1. november
2011. Lånebetingelsene innebærer at staten mottar en garantiprovisjon
på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp.
Island har så langt bare ønsket å få utbetalt
halvparten av de nordiske lånetilsagnene, noe som for Norges del
utgjør 240 mill. euro. I Prop. 1 S (2010–2011) ble det budsjetteknisk
lagt til grunn at Island ville be om å få den siste halvdelen utbetalt
innen utgangen av 2010. Garantiprovisjonen ble på denne bakgrunn
anslått til 96 mill. kroner. Det er fremdeles uklart om Island vil
be om ytterligere utbetalinger av de nordiske lånene, men slik utbetaling
vil nå uansett først kunne skje mot slutten av 2011. Bevilgningen
på kap. 5605 post 89 foreslås derfor redusert med 46 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger
knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder
til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv.
i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger,
fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre
skal bevilgningen dekke utbetalingene til rettferdsvederlag. Det
er tradisjon for at bevilgningen settes ned i forbindelse med nysalderingen
på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året.
Saldert budsjett 2011 er på 9 773 mill. kroner. Bevilgningen
ble økt med 2 900 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2011, slik at bevilgningen nå utgjør 12 673 mill. kroner. Bevilgningsøkningen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011 skyldes økte anslåtte
merutgifter til trygder og pensjoner og lønnsutgifter i staten som
følge av at anslaget for lønnsveksten fra 2010 til 2011 økte fra
3 1/4 pst. til 3,9 pst. I bevilgningsøkningen på 2,9 mrd. kroner
ble det også tatt høyde for etterslepskompensasjon i trygdeoppgjøret
for 2011 som følge av at lønnsveksten i 2010 ble 1/2 prosentpoeng
høyere enn lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2010.
Ymseposten skal bl.a. dekke tilleggsbevilgninger
til inntektsoppgjør mv. der staten er part. I 2011 gjelder dette
lønnsoppgjøret i staten, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp,
takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret
for vernepliktige. I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen,
ble utgiftene til disse formålene samlet anslått til 8 185 mill.
kroner. Det viser seg nå at konsekvensene av lønnsoppgjøret i staten
er 254 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i mai i år. I forbindelse
med behandlingen av Prop. 121 S (2010–2011) vedtok Stortinget en
bevilgning på 935 mill. kroner til merutgifter som følge av lønnsoppgjøret
i staten. På grunnlag av beregninger fra Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet viser det seg at utgiftene blir på 681 mill.
kroner.
Våren 2011 fikk regjeringen fullmakt til å gjøre endringer
i bevilgningen til kommunene og trygderefusjonene for legehjelp,
psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2011 på grunnlag av eventuelle
avtaler med Den norske legeforeningen, Norsk Psykologiforening og
Norsk fysioterapeutforbund fra samme dato. Det er kommet til enighet
mellom staten og organisasjonene som innebærer økte utgifter i 2011
på 57 mill. kroner. Merutgiftene til pensjon, lønn mv. der staten
er part i oppgjørene utgjør dermed 7 988 mill. kroner i 2011.
I 2007 ble det utgiftsført 134,3 mill. kroner
til rettferdsvederlag, mens de samlede utbetalingene ble på 227
mill. kroner i 2008 og 203 mill. kroner i 2009. I 2010 gikk utbetalingene
til rettferdsvederlag ned til 131 mill. kroner. For 2011 anslår
Justisdepartementet utbetalinger på om lag 110 mill. kroner til
rettferdsvederlag.
Videre dekker ymseposten enkelte mindre, uforutsette
utgifter som regnskapsføres på dette kapitlet, samt at bevilgningen
står som motpost til merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom samtykke
fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Dette er
posteringer som fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet. Det
legges til grunn at dette utgjør om lag 50 mill. kroner.
Det legges derfor opp til at det skal stå igjen
om lag 160 mill. kroner på ymseposten etter nysalderingen. Bevilgningen
foreslås på denne bakgrunn redusert med 12 513 mill. kroner i nysalderingen,
hvorav inntekts-, og trygdeoppgjør mv. utgjør 7 988 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop.
121 S (2010–2011), jf. Innst. 408 S (2010–2011) ble det bevilget
935 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen
for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet
fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes
poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at
virkningene på statsbudsjettet for 2011 av lønnsoppgjøret for 2011
er 254,1 mill. kroner lavere enn opprinnelig antatt, jf. vedlegg 3.
Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres
med 254,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra vinningsavståelse for
brudd på verdipapirhandelloven. På posten føres også inntekter fra
overtredelsesgebyr, ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelse av
bestemmelsene om melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven.
Det foreslås bevilget 9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har
Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikkloven adgang til
å ilegge tvangsmulkt som føres på denne posten. På grunnlag av nye
anslag foreslås bevilgningen økt med 4 mill. kroner.
Prisen på klimakvoter i EUs kvotehandelssystem har
falt markert siden slutten av juni 2011. Kvotesalget ble avsluttet
11. november 2011, og oppnådde priser er lavere enn tidligere lagt
til grunn. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 83 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter
som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert
budsjett 2011 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29
Ymse, bevilget 50 mill. kroner. Bevilgningen ble ikke endret i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2011.
På grunnlag av regnskapsførte inntekter på posten
pr. 30. september 2011 anslås nå inntektene til 250 mill. kroner
i 2011. Per 30. september 2011 er det regnskapsført 186 mill. kroner,
og det kan forventes ytterligere inntekter på om lag 64 mill. kroner
de siste månedene.
Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post
29 foreslås på dette grunnlag økt med 200 mill. kroner, til 250 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Under dette kapitlet inntektsføres summen av avskrivninger
på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift
(kap. 2445–2490). I statsbudsjettet for 2011 gjelder dette Statsbygg
(kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens pensjonskasse
(kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490).
Ødeleggelsene etter bombeangrepet 22. juli 2011
gjør det nødvendig å skrive ned samlet bokført verdi av bygningene
i regjeringskvartalet. I Prop. 30 S (2011–2012) fra Fornyings, administrasjons-
og kirkedepartementet foreslås det derfor at bevilgningen på kap.
2445 Statsbygg, post 24 økes med 353 mill. kroner, som følge av
at avskrivningene på underpost 3 øker med 353 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås avskrivningene på statens
faste kapital i statens forretningsdrift økt med 353 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås økt tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret
i 2011 er Finanstilsynet tildelt 2,5 mill. kroner. Da virksomheten
er selvfinansiert, foreslås kap. 5580 post 70 økt med samme beløp.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2011 ble det under kap. 2800 post
50 bevilget 288 007,4 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen
er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Bevilgningen foreslås økt med 64 484 mill. kroner i denne proposisjonen,
slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 352 491,4 mill.
kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli
fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for
2011, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På kap. 5800 ble det i fjor høst bevilget 134 971 mill.
kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland for å dekke
det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå
et oljekorrigert underskudd på 84 157,6 mill. kroner. Det foreslås
at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet
i nysaldert budsjett 2011. Samlet sett foreslås derfor overføringen
fra Statens pensjonsfond utland redusert med 50 813,4 mill. kroner
i denne proposisjonen, til 84 157,6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 2.2. Disse medlemmer presiserer
at nedbetaling av bompengegjeld er å anse som en nedbetaling av
gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under
kap. 5800 post 50. Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningene på kap. 5800 post 50 med 17,7 mrd. kroner i forhold
til regjeringens forslag, noe som innebærer en økning på 68,5 mrd.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 68 519 941 000 |
| | fra kr 134 971 016 000 til kr 66 451 075 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag fra disse medlemmer om å bevilge 15 mill.
kroner over kap. 315 post 79, til gave til Norges Idrettsforbund
i forbindelse med 150-årsjubileet, til videreføring og styrking
av NIFs satsing på ungdom. Disse medlemmer viser til
at regjeringen i Prop. 15 L (2011–2012) foreslo å finansiere gaven
gjennom en ordinær lottotrekning i regi av Norsk Tipping, hvilket innebærer
at midlene blir tatt fra de øvrige tippemiddelberettigede organisasjonenes
inntekter. Disse medlemmer viser videre til at Høyre
i Innst. 79 L (2011–2012) foreslo å finansiere gaven i forbindelse
med nysalderingen. Disse medlemmer foreslår at gaven
finansieres gjennom deler av det bedrede resultatet på statsbudsjettet
for 2011.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn overføringen fra Statens pensjonsfond utland redusert med
50 798,4 mill. kroner, til 84 172,6 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 50 798 400 000 |
| | fra kr 134 971 016 000 til kr 84 172 600 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt forslag om å bevilge 12 mill. kroner
ekstra til frivillige organisasjoners arbeid blant utsatte mennesker. Dette
medlem foreslår derfor å redusere bevilgningen på kap. 5800
post 50 med 12 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 12 000 000 |
| | fra kr 134 971 016 000 til kr 134 959 016» | |
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er
en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert
lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet
brutto finansieringsbehov på 100 001,6 mill. kroner foreslås samme
beløp bevilget på kap. 5999.
Komiteen flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene på kap. 5999 post 90 med 100 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, noe som innebærer en bevilgning på 100 101,6
mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 100 101 600 000» |
Det vises til kapittel 4 i proposisjonen for
en oversikt over statsregnskapet pr. 30. september 2011. Regnskapstallene
er sammenstilt med forslaget til nysaldert budsjett. Tallene viser
også hvor stor andel av bevilgningene som er regnskapsført.