Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2011
inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede
for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra
regjeringen hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for budsjettpolitikken
i 2011. I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endrede
bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Endringer i utgifter
og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i denne proposisjonen, omtales
i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet
pr. 30. september 2011.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, Thor Lillehovde,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Sylvi Listhaug, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen og Kenneth Svendsen,
fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra
Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per Olaf
Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra
Venstre, Borghild Tenden, tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ny saldering av statsbudsjettet for 2011 viser at statens
inntekter anslagsvis blir 106 mrd. kroner høyere enn man trodde
i fjor høst. Om lag 60 mrd. kroner skyldes økte oljeinntekter, og
om lag 45 mrd. kroner skyldes fra økte fastlandsskatter.
Statens utgifter ligger an til å bli 10 mrd.
kroner lavere enn forventet i fjor høst, fordelt på ca. 4 mrd. kroner
mindre til oljeinvesteringer, ca. 6 mrd. kroner mindre til fastlandsutgifter.
Disse medlemmer viser til at
statsbudsjettets overskudd dermed blir 116 mrd. kroner høyere enn
antatt sett i forhold til det budsjettfremlegget for 2011 som Stortinget
behandlet sist høst. Korrigert for oljeinntekter/utgifter er overskuddet 51
mrd. kroner høyere, noe som er reell nedgang i oljepengebruken sammenlignet
med forventningene.
Strukturelt oljekorrigert overskudd øker med
30 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener tallene
viser at norsk økonomi har tålt vesentlig høyere høyere aktivitet
enn forventet, noe høyere skatteinntekter reflekterer, uten at det
har skapt inflasjon og høyere rente. Disse medlemmer mener
dette understreker at budsjettets innhold, ikke absolutt størrelse,
er viktigste faktor når økonomisk ansvarlighet skal vurderes.
Disse medlemmer viser til at
med dette anslaget er disse medlemmers foreslåtte oljepengebruk
i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 godt innenfor
handlingsregelen, selv uten dynamiske effekter og ved inkludering
av utenlandsbudsjettet som normale utgifter.
Disse medlemmer viser til at
større endringer, som samsvarer med retning som disse medlemmer viste
i sitt budsjettforslag, blant annet er:
Kutt i utgifter til
dagpenger med ca. 1,5 mrd. kroner.
Kutt i arbeidsavklaringspenger med 2,3
mrd. kroner.
Kutt i sykepenger 1,3 mrd. kroner.
Økning i alderpensjon med ca 3,6 mrd. kroner.
Kutt til CO2 prosjekt på Mongstad med 303
mill. kroner.
Kutt til asylmottak med 200 mill. kroner.
Nye utgifter på over 1 mrd. kroner ifm.
22. juli.
Fremskrittspartiet foreslår følgende endringer
i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2011:
Kap/post | Tiltak nysaldering 2011 – FrP | (mill. kr) |
440/01 | Jobb til nye politistudenter umiddelbart | 110,0 |
430/01 | Ikke kutte i kriminal-omsorgen | 3,5 |
621/70 | Fattigdomsbekjempelse. Alternativ jul | 12,0 |
1323/70 | Slette bompengegjeld | 17 200,0 |
1320/23 | Trafikksikkerhet på E16 på Vestlandet | 381,0 |
| Sum | 17 706,5 |
| | |
Statsbudsjettets 90-poster | |
967/90 | Såkornfond, kapitalinnskudd | 100,0 |
Posteringer under kap. 440 og 430 er foreslått
i forbindelse med behandling av omgrupperingsproposisjonen 2011
i justiskomiteen. Postering under kap. 621 er foreslått i forbindelse
med behandling av omgrupperingsproposisjonen 2011 i arbeids- og
sosialkomiteen. Postering under kap. 1320 er foreslått i forbindelse
med behandling av omgrupperingsproposisjonen 2011 i transport- og
kommunikasjonskomiteen. Øvrige poster omtales i denne innstillingen.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis
innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt
med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond
utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger
fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av
Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen.
På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra
svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene at
statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene
setter.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde
tilsvarende igjen på bruken av oljeinntekter i år med høy aktivitet
og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken
benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting
og arbeidsledighet. For 2011 anslås bruken av oljeinntekter lavere
enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert
innfasing av oljeinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer
i årene framover.
I statsbudsjettet for 2011 la regjeringen opp
til å holde bruken av oljeinntekter reelt uendret fra 2010 til 2011.
Det ga et underskudd på statsbudsjettet på 128,1 mrd. kroner, når
vi holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen
av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar
budsjettet en innstramming på knapt 0,2 prosentpoeng. Bruken av
oljeinntekter ble beregnet å ligge 7,4 mrd. kroner over forventet
realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2011.
Endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2011 brakte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ned fra
128,1 mrd. kroner til 112,9 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatter
ble oppjustert med 13 mrd. kroner. Anslaget for øvrige poster styrket
budsjettet med netto 2,2 mrd. kroner, i hovedsak som følge av økte
utbytteinntekter.
I nasjonalbudsjettet 2012 ble anslaget for det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet i 2011 satt ned til 108,8 mrd. kroner.
Det lavere strukturelle underskuddet må ses på bakgrunn av at anslaget
for strukturelle skatter ble oppjustert med drøyt 4 mrd. kroner.
I tillegg til løpende skatteinformasjon ble det da også tatt hensyn
til nye befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå. Disse
peker i retning av sterkere vekst i arbeidsstyrken i årene framover
som følge av høyere innvandring.
Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet reduseres nå ytterligere. Ny informasjon om likningen
og skatteoppgjøret for inntektsåret 2010 viser at utliknede skatter
fra foretak utenom oljevirksomhet økte kraftig fra 2009 til 2010
og mer enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2012. Også utliknet
skatt fra personlige skatteytere økte mer enn tidligere lagt til grunn.
En gjennomgang av den nye informasjonen tilsier at anslaget for
strukturelle skatter i 2011 settes opp med om lag 3 mrd. kroner.
Øvrige poster utenom skatter og avgifter bidrar til
å redusere det strukturelle underskuddet med 6,8 mrd. kroner i forhold
til anslagene for 2011 i nasjonalbudsjettet 2012. Det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet i 2011 kan etter dette anslås til 99 mrd. kroner, som
er 9,8 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2012. Den anslåtte
bruken av oljeinntekter i 2011 ligger 24,3 mrd. kroner under 4 pst.
av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.
Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge
anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å bli redusert
med 0,6 prosentpoeng fra 2010 til 2011. Budsjettet for 2011 framstår dermed
nå som strammere enn tidligere anslått.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet
for 2011 anslås nå til 2 1/4 pst. fra regnskapet for 2010. Dette
er om lag som lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011. Den nominelle, underliggende
utgiftsveksten er anslått til 5,7 pst.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte
tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 i
stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2011. Mer fullstendige
beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert
på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges
fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.
Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse
er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.
Det oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslås
nå til 84,2 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende
overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst
er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med
50,8 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter
fra fastlandsøkonomien, særlig som følge av høyere skatter fra næringslivet
enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011, økte utbytteinntekter
og reduserte renteutgifter.
Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien
anslås nå 37,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2011. I
tillegg reduseres renteinntektene med 2,6 mrd. kroner, mens øvrige inntekter
til sammen økes med 9,9 mrd. kroner. Av dette utgjør økte utbyttebetalinger
netto 6,9 mrd. kroner.
Utgiftene utenom dagpenger og renter økes samlet
sett med om lag 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget
i nysaldert budsjett.
Utgiftene til dagpenger ble redusert med 0,8 mrd.
kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
2011. Utgiftene til dagpenger foreslås ytterligere redusert med
0,7 mrd. kroner i nysaldert budsjett.
Anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten i 2011 er satt opp med 64,5 mrd. kroner,
fra 288 mrd. kroner i saldert budsjett til 352,5 mrd. kroner. Inntektene
fra petroleumsvirksomheten er økt med 60,5 mrd. kroner, mens utgiftene
er redusert med 4 mrd. kroner. Av inntektsøkningen utgjør innbetalte skatter
og avgifter 39,5 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er oppjustert
med 20,4 mrd. kroner, mens utbytteinntektene fra Statoil er om lag
0,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Oppjusteringen
av kontantstrømmen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2011
nå anslås høyere enn i saldert budsjett.
Nysaldert budsjett 2011 viser et oljekorrigert
underskudd på 84,2 mrd. kroner, som er 50,8 mrd. kroner lavere enn
i saldert budsjett 2011.
Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått
eller vedtatt endringer som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og
lånetransaksjoner med om lag 45 mrd. kroner siden budsjettet ble
vedtatt i fjor høst. De største endringene her gjelder økte anslag
for skatter og avgifter med 37,7 mrd. kroner. Videre er netto økning
i utbytteinntektene gjennom året om lag 6,9 mrd. kroner. Renteinntektene
er redusert med 2,6 mrd. kroner.
Nysaldert budsjett 2011 viser at utgiftene siden saldert
budsjett 2011 er vedtatt eller foreslått redusert med 5,8 mrd. kroner
(eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Dette
skyldes i hovedsak reduserte renteutgifter.
Samlet sett reduseres utgiftene til folketrygden med
2,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011. Merutgifter som følger
av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2011 er
ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til sykepenger reduseres
med om lag 1,3 mrd. kroner. Andre store utgiftsreduksjoner er knyttet
til ytelser til arbeidsavklaring som reduseres med om lag 2,3 mrd.
kroner og utgiftene til dagpenger som reduseres med 1,5 mrd. kroner.
I motsatt retning trekker blant annet økte anslag for utgifter til
alderspensjon med om lag 3,6 mrd. kroner og til foreldrepenger med
om lag 0,65 mrd. kroner.
De største anslagsendringene i løpet av budsjettåret
er følgende:
utgiftene til sykepenger
ble nedjustert med vel 0,2 mrd. kroner i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2011, og nedjusteres i nysalderingen med ytterligere
om lag 1,1 mrd. kroner. I saldert budsjett 2011 ble det lagt til
grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2010 til
2011. Dette anslaget ble opprettholdt i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2011. På bakgrunn av informasjon om utviklingen
til og med september måned, reduseres anslaget i nysalderingen til -3
pst. vekst i sykefraværet i 2011. Dette bidrar isolert sett til
å redusere utgiftene til sykepenger i 2011 med i underkant av 1
mrd. kroner.
Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP)
ble nedjustert med nærmere 1,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2011. Nysalderingen reduserer anslaget med ytterligere vel
0,7 mrd. kroner. AAP erstattet fra 1. mars 2010 rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Det var sterk vekst
i antall AAP-mottakere i ordningens første måneder. Veksten har
avtatt siden 2. halvår 2010, og det legges nå til grunn både økt
avgang og redusert tilgang til ordningen i 2011 sammenlignet med
tidligere anslag.
Utgiftene til alderspensjon ble oppjustert
med 2,9 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2011, som følge av at anslaget for gjennomsnittlig antall tidligpensjonister
(pensjonister i alderen 62–66 år) ble oppjustert fra 11 000 i saldert
budsjett 2011 til 22 000. I nysalderingen oppjusteres gjennomsnittlig
antall tidligpensjonister til 25 000, og utgiftene øker dermed med
ytterligere 0,7 mrd. kroner.
Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer
i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert
denne proposisjonen) som innebærer reduserte utgifter med til sammen
5,5 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten
og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder
blant annet følgende saker:
Utgiftene til regelstyrte
ordninger under folketrygden reduseres ytterligere, jf. nærmere
omtale ovenfor.
Faseforskyvning av utgifter til utbyggingen
av Nødnett innebærer reduserte utgifter i 2011 på 438,7 mill. kroner.
Utgiftene til EØS-finansieringsordningene
reduseres med 322 mill. kroner. Dette skyldes at prosjekter er nedskalert
eller gjennomført til lavere kostnader enn budsjettert, endrede valutakurser,
samt at enkelte prosjekter ikke er blitt ferdigstilt.
Utgiftene reduseres med til sammen 303
mill. kroner som følge av endret framdrift i arbeidet med planlegging
og forberedelse av CO2-håndtering på Mongstad.
Utlendingsdirektoratets utgifter til bl.a.
drift av statlige asylmottak reduseres med 220 mill. kroner.
Utgiftene til bostøtte reduseres med 200
mill. kroner, hovedsakelig som følge av færre mottakere og lavere
utbetaling pr. mottaker enn tidligere lagt til grunn.
Bevilgningen til Statens lånekasse for
utdanning reduseres med til sammen 192 mill. kroner, i hovedsak
som følge av at Lånekassen av tekniske årsaker behandler færre søknader
om avskrivning enn tidligere anslått og lavere rente enn tidligere
anslått.
Anslaget for utgiftene til sysselsettingstilskuddet for
sjøfolk reduseres med 171,6 mill. kroner.
De samlede utgiftene til byggeprosjekter
under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet reduseres
med 167,8 mill. kroner som følge av endret framdrift i enkelte prosjekter.
Utgiftene til arbeidsmarkedstiltak reduseres
med 151,4 mill. kroner, bl.a. som følge av lavere gjennomsnittspris
for tiltaksplasser.
Samlet reduseres utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon
med 140 mill. kroner. Dette skyldes lavere anslag for kompensasjon
til kommuner og fylkeskommuner. I motsatt retning trekker høyere
anslag for kompensasjon til private og ideelle virksomheter.
Utgiftene i 2011 til IKT-pensjonsprogrammet (ny
IKT-løsning i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til nytt pensjonssystem)
reduseres med 126,5 mill. kroner som følge av reduksjon i usikkerhetsavsetningen.
Utgiftene til tilskudd til omsorgsplasser
og sykehjemsplasser reduseres med til sammen 123,7 mill. kroner.
Av dette utgjør 84,5 mill. kroner reduserte utgifter som følge av
færre gitte tilsagn enn forventet, mens 39,2 skyldes lavere renteforutsetninger
for rentekompensasjonsordningen på området.
Utgiftene under Utenriksdepartementet til
deltakelse i internasjonale organisasjoner reduseres samlet med
120 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. valutakursendringer.
Bevilgningen til tilfeldige utgifter på
kap. 2309 settes ned med 4,5 mrd. kroner utover det som motsvares
av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.
Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag
om økte utgifter. Dette gjelder blant annet:
Utgifter på til sammen
1 029,3 mill. kroner forbundet med angrepene mot regjeringskvartalet og
på Utøya 22. juli 2011, jf. Prop. 154 S (2010–2011). I tillegg er
det fremmet forslag om enkelte utgiftsøkninger knyttet til angrepene 22. juli
2011 ifm. nysalderingen.
Merutgifter mot tilsvarende merinntekter
på Forsvarsdepartementets budsjettområde på til sammen 363,1 mill.
kroner. I tillegg er det fremmet forslag om økte utgifter på 100
mill. kroner til norske styrkers deltakelse i operasjonen i Libya
i perioden 24. juni til 1. august 2011, jf. Prop. 150 S (2010–2011).
Økte utgifter på til sammen 366,9 mill.
kroner som følge av flom og ras mv. Dette gjelder budsjettområdene
til Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet,
Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet og
Justisdepartementet.
Økte utgifter på til sammen 300 mill. kroner
til nødhjelp til tørkeofre på Afrikas Horn.
Anslaget for refusjon av kommunale utgifter
til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger
økes med 242,6 mill. kroner.
Utgiftene til innsatsstyrt finansiering
(ISF) av regionale helseforetak og refusjon for poliklinisk virksomhet
økes med til sammen 200,4 mill. kroner.
Utgiftene til tilskudd til Pensjonstrygden
for sjømenn økes med 197 mill. kroner, hovedsakelig som følge av
endrede utbetalingsrutiner.
Merutgifter mot tilsvarende merinntekter
for Statens vegvesen på 112 mill. kroner. I tillegg er det fremmet
forslag om å øke utgiftene til planlegging av investeringsprosjekter
med 50 mill. kroner.
Anslaget for utgiftene til toppfinansieringstilskuddet
til ressurskrevende i kommunene økes med 155,6 mill. kroner, som
følge av økte utgifter pr. mottaker.
Utgiftene til kjøp av private barnevernstjenester økes
med 110 mill. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås nå til 352,5 mrd. kroner, som er 64,5 mrd. kroner høyere
enn i saldert budsjett 2011, og 41,1 mrd. kroner høyere enn i revidert
nasjonalbudsjett 2011. Etter at det er overført 84,2 mrd. kroner
til statsbudsjettet avsettes det netto 268,3 mrd. kroner i Statens
pensjonsfond utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 104,2
mrd. kroner, fordelt med 98,9 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond
utland og 5,3 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås
overskuddet i Statens pensjonsfond til 372,5 mrd. kroner i 2011.
Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed
det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond
også til 372,5 mrd. kroner i 2011.
I nasjonalbudsjettet 2012 ble kapitalen i Statens pensjonsfond
utland ved utgangen av 2011 anslått til 3 115 mrd. kroner. Regnskapstall
fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland
var 3 114 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2011. Endelige tall
for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2011
vil bli presentert i statsregnskapet for 2011.
Fra saldert budsjett 2011 til nysaldert budsjett
er folketrygdens samlede utgifter økt med 3 514,2 mill. kroner,
mens folketrygdens inntekter er økt med 67,3 mill. kroner. Folketrygdens
finansieringsbehov er dermed økt med 3 446,9 mill. kroner i nysaldert
budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens
finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2011.
Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet
vil bli. I proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov
for 2011 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til
romertallsvedtak.
I saldert budsjett for 2011 ble det bevilget 326 333,5
mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt
økninger i bevilgningene på i alt 5 655,3 mill. kroner:
En reduksjon på 925,7
mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2011,
jf. Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2011.
En økning på 6 581 mill. kroner i forbindelse med
trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2011, jf. Prop. 128 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger
som følge av reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden
mv. fra 1. mai 2011.
I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer
på til sammen ‑2 141,1 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen
høsten 2011, jf. Prop. 19 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet, Prop. 16 S (2011–2012) Helse- og omsorgsdepartementet,
og Prop. 26 S (2011–2012) Arbeidsdepartementet.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at nysalderingen ikke skal være en arena
for tradisjonell omkamp knyttet til alternative statsbudsjett og
revidert budsjett. Dette medlem fremmer derfor, med
ett unntak, ingen forslag til endringer i statsbudsjettet for 2011, men
viser til dette medlems respektive merknader og forslag
i hhv. Innst. 2 S (2010–2011) og Innst. 2 S (2011–2012).
Dette medlem viser til at det
har blitt flere fattige under den rød-grønne regjeringen, og mener derfor
noe burde settes av til dem som har det aller vanskeligst før jul. Dette
medlem foreslår derfor en ekstrabevilgning på 12 mill. kroner
til frivillige organisasjoner som jobber for å bedre hverdagen for
fattige, slik at disse får ekstra midler til å gjøre julen bedre
for utsatte mennesker.
Dette medlem viser til budsjettspørsmål
nr. 1 fra Kristelig Folkeparti 8. desember 2011 i forbindelse med
nysalderingen av budsjettet. Kristelig Folkeparti spurte departementet
om gjenstående midler på bistandsbudsjettet, herunder hvilke formål
de gjenstående midler vil bli bevilget til og hvor mye det enkelte
formål vil få. Departementet svarte 12. desember at det pr. 9. desember
2011 gjensto 5,9 mrd. kroner som i løpet av få dager må utbetales
til ulike bistandsformål, herunder over 1 mrd. kroner til klima-
og skogtiltak. Dette medlem understreker at når så
store summer bevilges på så kort tid, kan det gi muligheter for
misligheter og svekket kvalitetskontroll når det gjelder formål
og måloppnåelse. Dette medlem er enig med departementet
i at det bør være et mål å innarbeide en jevnere utbetalingstakt
i løpet av året.
Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter
fra fastlandsøkonomien i 2011 anslås til 775,3 mrd. kroner, en nominell
vekst på 8,7 pst. fra 2010.
Skatteanslagene for 2011 ble oppjustert i nasjonalbudsjettet
2012, bl.a. på grunn av høyere vekst i innbetalingene av merverdiavgift,
arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk enn tidligere anslått. Etter
at nasjonalbudsjettet 2012 og Gul bok for 2012 ble ferdigstilt,
er det kommet ny informasjon om skattelikningen for 2010 og skatte-
og avgiftsinngangen i 2011. Den nye informasjonen tilsier samlet
sett økte anslag for statens skatte- og avgiftsinntekter i 2011.
Tallene for selskapslikningen viser at de utliknede
skattene fra foretak økte kraftig fra 2009 til 2010 og betydelig
mer enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2012. Også utliknet
skatt fra personlige skattytere steg noe mer enn lagt til grunn. Derimot
har inntektene fra avgifter utviklet seg noe svakere enn ventet.
Den nye informasjonen tilsier at anslaget for innbetalte skatter
i 2011 settes opp med om lag 15 mrd. kroner i forhold til anslaget
for 2011 i nasjonalbudsjettet 2012.
Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge har selskapsskattene
steget fra et nivå tilsvarende 1,5–2 pst. av fastlands-BNP fram
til 1990 til rundt 4 pst. av fastlands-BNP, jf. figur 2.1. I 2009
holdt andelen seg på knapt 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge, til
tross for finanskrisen. Etterskuddsskattene steg ytterligere til
et rekordhøyt nivå tilsvarende 4,2 pst. av fastlands-BNP i 2010.
Noe av oppjusteringen av etterskuddsskattene er knyttet til høyere
skatter fra skipsfartsnæringen enn forutsatt. Den frivillige oppgjørsordningen
for rederiene innbrakte om lag 1,3 mrd. kroner bokført i 2011, mot
tidligere anslått 0,7 mrd. kroner. Skatteinntektene fra kraftforetak
viser betydelig vekst med om lag 4 mrd. kroner. Fullstendig informasjon
om næringsfordelingen av etterskuddsskattene vil først foreligge
når Statistisk sentralbyrå publiserer skattestatistikk for foretak
i løpet av desember 2011.
I forbindelse med utviklingen av det nye skatteregnskapet
SOFIE har Skattedirektoratet til utprøving en løsning som gir samme
periodisering i skatteregnskapet og statsregnskapet. Endringen innebærer
at det periodiske oppgjøret for statens og folketrygdens andel av
skatteinngangen blir inntektsført i samme regnskapsperiode (måned) i
statsregnskapet som i skatteregnskapet. Tidligere har inntektsføringen
i statsregnskapet blitt gjort med en måneds etterslep. Siden ordningen fortsatt
er under utprøving, er endringen ikke innarbeidet i nysalderingen
for 2011. Under forutsetning av at Skattedirektoratets erfaringer med
uttestingen er gode, vil løsningen bli satt i permanent drift og
innarbeidet i statsregnskapet for 2011. Siden desember ikke er en
forfallsmåned for skatt vil en evt. teknisk omlegging ha begrenset
helårsvirkning for statsregnskapet for 2011. Det vil bli gitt en nærmere
omtale av en evt. omlegging, samt beløpsmessig omfang, i statsregnskapet
for 2011.
Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt)
fra petroleumsvirksomheten i 2011 anslås til 209,6 mrd. kroner.
Anslaget er 39,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Oppjusteringen må
ses i sammenheng med at gjennomsnittlig olje- og gasspris hittil
i år har vært høyere enn lagt til grunn.
Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås
å utgjøre 3,8 mrd. kroner i 2011, dvs. 0,3 mrd. kroner lavere enn
anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes at anslagene
for arealavgift og CO2-avgift er satt ned med hhv. 0,2 mrd. kroner
og 0,1 mrd. kroner.
Anslagene for betalte skatter og avgifter er
bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utliknet skatt for
2010 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at regjeringens anslag for skatteinngangen
har vært underestimert hvert eneste år siden 2006, samlet med ca.
70 mrd. kroner. Estimatene som er lagt frem i denne proposisjon
viser at skatteinngangen for 2011 ligger an til å bli ca. 28 mrd.
kroner høyere enn anslått da budsjettet ble vedtatt høsten 2011.
Når regjeringen i løpet av seks år bommer på skatteinngangen med
nesten 100 mrd. kroner er det grunn til å se nærmere på forutsetningene
for anslagene.
Disse medlemmer vil påpeke at
slike store avvik kan undergrave tilliten til budsjettprosessen. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at Finansdepartementet
har best mulig analyser både av skatteinngangen og andre anslagsposter,
slik at statsbudsjettet blir vedtatt på mest mulig riktig grunnlag.
Ved etableringen av Mattilsynet 1. januar 2004 ble
flere ansatte i de kommunale næringsmiddeltilsynene overført til
staten ved Mattilsynet. Ved overføringen ble det ikke tilstrekkelig avklart
om det var kommunene eller staten som var ansvarlig for å finansiere
reguleringspremier og andre ikke-forsikringsbare ytelser for ansatte som
hadde fratrådt sine stillinger i kommunale næringsmiddeltilsyn før
1. januar 2004. Overføringsavtalens Sikringsordning har forskuttert slike
utgifter for ni av kommunene som tidligere hadde kommunale næringsmiddeltilsyn. Sikringsordningen
har saksøkt staten for disse utgiftene. Partene har vurdert det
som hensiktsmessig å løse saken ved et forlik.
Det er inngått et forlik som baserer seg på
at staten ved Landbruks- og matdepartementet dekker Sikringsordningens
utgifter, herunder renter til reguleringspremier og andre ikke-forsikringsbare
ytelser, for enkelte tidligere tilsatte i kommunale næringsmiddeltilsyn
som hadde fratrådt sine stillinger før 1. januar 2004. De utgiftene som
dekkes av staten gjelder ansatte som, basert på arbeidsoppgavene
de hadde, ville ha blitt overført til Mattilsynet dersom de hadde
fortsatt i sine stillinger ut over den aktuelle datoen. Kommunene
dekker utgiftene til de ansatte som ikke ville ha blitt overført
til staten ved Mattilsynet. Forliket innebærer videre at staten
dekker Sikringsordningens utgifter til juridisk bistand i saken.
I forliket er det tatt forbehold om Stortingets samtykke. Det fremmes
forslag om en bevilgning på 6,5 mill. kroner under kap. 1100 ny
post 70 på Landbruks- og matdepartementets budsjett til dekning
av nevnte utgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med endringer i regjeringen blir
det behandlet søknader om etterlønn i tråd med reglementet om arbeidsvilkår
for departementenes politiske ledelse fastsatt ved kongelig resolusjon 28. mars
2003. Hittil i år er det utbetalt etterlønn til politisk ledelse
med 2,3 mill. kroner.
Stortinget regulerte 15. juni 2011 godtgjørelsen for
statsminister og statsråder med 3,77 pst. Statsministerens kontor
har regulert godtgjørelsen for statssekretærer og politiske rådgivere
i departementene tilsvarende. Årsvirkningen av endringene er 1,6
mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på
kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, økes med i alt 3,9 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som følge av terroranslaget 22. juli 2011 mistet regjeringsadvokaten
tilgang til ekstern datakommunikasjon. Det ble nødvendig å anskaffe
en reserveløsning for slik kommunikasjon. For å dekke disse utgiftene
foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På posten føres inntekter som følge av at staten tilkjennes
saksomkostninger i sivile saker der regjeringsadvokaten har vært
prosessfullmektig. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt
med 17,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Finansdepartementet har hatt økt aktivitet i
en samarbeidsavtale med Norad om bistand til programmet «Olje for
Utvikling». Bevilgningen på kap. 1600 post 21 foreslås derfor økt
med 2,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av økte inntekter
på kap. 4600 post 2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på kap. 4600 post 2 foreslås økt med
2,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1600 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2011 ble det omdisponert 2,8 mill. kroner
fra kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, til kap. 1560
Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av eID til
private leverandører, for å finansiere elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå,
jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Det framgår av proposisjonen at beløpet skal justeres når transaksjonsvolumene
for involverte virksomheter blir avregnet i 2011. Skatteetaten blir belastet
for færre transaksjoner enn forutsatt. I Prop. 30 S (2011–2012)
fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er det bl.a. foreslått
at bevilgningen på kap. 1560 post 22 reduseres med 1,6 mill. kroner
slik at midlene kan tilbakeføres til Skatteetaten. Det foreslås
på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med 1,6
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr
som Skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmannen,
og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen
fører fram. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt
med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling
ut året foreslås bevilgningen redusert med 200 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling
ut året foreslås bevilgningen økt med 60 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med at politi- og lensmannsetaten overtok
ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet i 2006, ble det
besluttet at Statens innkrevingssentral skulle ha ansvaret for saksbehandlingssystemet
SIAN. De siste årene har det vært en økning i antallet utleggssaker.
Dette har medført økte utgifter til drift av SIAN. Til dekning av
merutgiftene i 2011 foreslås bevilgningen på kap. 1634 post 1 økt
med 5,5 mill. kroner, mot økte inntekter på kap. 3440 Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten, post 7 Gebyr – sivile gjøremål.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2011 er Statens innkrevingssentral gitt
en bestillingsfullmakt på 5 mill. kroner knyttet til kap. 1634 post
45. Statens innkrevingssentral vil mot slutten av 2011 inngå avtaler
om IKT-anskaffelser der leveranser på inntil 12,5 mill. kroner vil
bli levert og betalt i 2012. Gjeldende bestillingsfullmakt foreslås
derfor økt med 10 mill. kroner, fra 5 mill. kroner til 15 mill.
kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens innkrevingssentral har hittil i 2011
hatt bedre innkrevingsresultater enn ventet. Det er derfor grunnlag
for å øke inntektsbevilgningene med til sammen 95 mill. kroner.
Forslagene om bevilgningsøkninger på kap. 4634 fordeler seg slik:
Post 85 foreslås
økt med 20 mill. kroner.
Post 86 foreslås økt med 50 mill. kroner.
Post 87 foreslås økt med 5 mill. kroner.
Post 88 foreslås økt med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På denne posten er det bevilget 10 mill. kroner. Finansfondets
utgiftsbehov i 2011 har vist seg å bli lavere enn bevilget. Bevilgningen
foreslås derfor redusert med 7,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds-
og likviditetsforvaltning. Som følge av økte utgifter blant annet
i forbindelse med registrering av statskasseveksler i Verdipapirsentralen,
foreslås bevilgningen økt med 2,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som følge av avviklingen av Fondet for forskning
og nyskaping og et lavere rentenivå enn tidligere lagt til grunn,
foreslås bevilgningen redusert med 5 219 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i
takt med løpende inntekter og utgifter. Innskuddene i Norges Bank
forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken
får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene.
Både gjennomsnittlig innestående og rentesatsen har hittil i 2011
vært lavere enn tidligere lagt til grunn. Bevilgningen foreslås
redusert med 318,3 mill. kroner.
I henhold til forslaget om å etablere en statlig ordning
for eksportfinansiering, jf. Prop. 34 S (2011–2012), skal staten
gi tilsagn om CIRR-kvalifiserte lån fra statskassen i 2011 og 2012. Det
er usikkert hvor mye som vil bli utbetalt i 2011, og en legger til
grunn at budsjettkonsekvensen for 2011 av dette forslaget vil bli svært
liten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd
til bruk på utenriksstasjonene. På grunnlag av inntektsutviklingen
hittil i 2011 foreslås bevilgningen redusert med 0,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På bakgrunn av noe høyere rentenivå mot slutten av
2010 enn forutsatt foreslås bevilgningen økt med 16,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter renteinntekter fra statens regnskapsføreres
innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes
av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter
av alminnelige fordringer. På grunnlag av inntektsutviklingen hittil
i 2011 foreslås bevilgningen redusert med 19,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån
i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges
lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under
Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91.
Kap. 5605 post 84 er den motsvarende inntektsposten. I tillegg inntektsføres
renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen
på denne posten. På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen
på kap. 5605 post 84 økt med 33,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner
med fortrinnsrett (OMF) innebærer at deltakerne i ordningen mottar
den løpende statskassevekselrenten fra staten, jf. kap. 1650 Statsgjeld,
renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,
og betaler auksjonsrenten. På grunn av lavere rentenivå enn forutsatt,
jf. også ovenstående forslag om å redusere bevilgningen på kap.
1650 post 89, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 85 redusert
med 921,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved behandlingen av Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble bevilgningen på denne
posten redusert til 132,4 mill. kroner. Senere har enkelte banker
tilbakebetalt sine lån, inklusive renter, til Statens finansfond.
Dette medfører økte renteinntekter i 2011. Bevilgningen foreslås derfor
økt med 28,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det
internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For
å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige
om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Det totale
beløpet for de nordiske lånene er omregnet til euro og fastsatt
til 1 775 mill. euro. Den norske andelen utgjør 480 mill. euro,
dvs. om lag 3 724 mill. kroner basert på valutakursen pr. 1. november
2011. Lånebetingelsene innebærer at staten mottar en garantiprovisjon
på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp.
Island har så langt bare ønsket å få utbetalt
halvparten av de nordiske lånetilsagnene, noe som for Norges del
utgjør 240 mill. euro. I Prop. 1 S (2010–2011) ble det budsjetteknisk
lagt til grunn at Island ville be om å få den siste halvdelen utbetalt
innen utgangen av 2010. Garantiprovisjonen ble på denne bakgrunn
anslått til 96 mill. kroner. Det er fremdeles uklart om Island vil
be om ytterligere utbetalinger av de nordiske lånene, men slik utbetaling
vil nå uansett først kunne skje mot slutten av 2011. Bevilgningen
på kap. 5605 post 89 foreslås derfor redusert med 46 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger
knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder
til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv.
i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger,
fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre
skal bevilgningen dekke utbetalingene til rettferdsvederlag. Det
er tradisjon for at bevilgningen settes ned i forbindelse med nysalderingen
på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året.
Saldert budsjett 2011 er på 9 773 mill. kroner. Bevilgningen
ble økt med 2 900 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2011, slik at bevilgningen nå utgjør 12 673 mill. kroner. Bevilgningsøkningen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011 skyldes økte anslåtte
merutgifter til trygder og pensjoner og lønnsutgifter i staten som
følge av at anslaget for lønnsveksten fra 2010 til 2011 økte fra
3 1/4 pst. til 3,9 pst. I bevilgningsøkningen på 2,9 mrd. kroner
ble det også tatt høyde for etterslepskompensasjon i trygdeoppgjøret
for 2011 som følge av at lønnsveksten i 2010 ble 1/2 prosentpoeng
høyere enn lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2010.
Ymseposten skal bl.a. dekke tilleggsbevilgninger
til inntektsoppgjør mv. der staten er part. I 2011 gjelder dette
lønnsoppgjøret i staten, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp,
takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret
for vernepliktige. I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen,
ble utgiftene til disse formålene samlet anslått til 8 185 mill.
kroner. Det viser seg nå at konsekvensene av lønnsoppgjøret i staten
er 254 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i mai i år. I forbindelse
med behandlingen av Prop. 121 S (2010–2011) vedtok Stortinget en
bevilgning på 935 mill. kroner til merutgifter som følge av lønnsoppgjøret
i staten. På grunnlag av beregninger fra Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet viser det seg at utgiftene blir på 681 mill.
kroner.
Våren 2011 fikk regjeringen fullmakt til å gjøre endringer
i bevilgningen til kommunene og trygderefusjonene for legehjelp,
psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2011 på grunnlag av eventuelle
avtaler med Den norske legeforeningen, Norsk Psykologiforening og
Norsk fysioterapeutforbund fra samme dato. Det er kommet til enighet
mellom staten og organisasjonene som innebærer økte utgifter i 2011
på 57 mill. kroner. Merutgiftene til pensjon, lønn mv. der staten
er part i oppgjørene utgjør dermed 7 988 mill. kroner i 2011.
I 2007 ble det utgiftsført 134,3 mill. kroner
til rettferdsvederlag, mens de samlede utbetalingene ble på 227
mill. kroner i 2008 og 203 mill. kroner i 2009. I 2010 gikk utbetalingene
til rettferdsvederlag ned til 131 mill. kroner. For 2011 anslår
Justisdepartementet utbetalinger på om lag 110 mill. kroner til
rettferdsvederlag.
Videre dekker ymseposten enkelte mindre, uforutsette
utgifter som regnskapsføres på dette kapitlet, samt at bevilgningen
står som motpost til merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom samtykke
fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Dette er
posteringer som fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet. Det
legges til grunn at dette utgjør om lag 50 mill. kroner.
Det legges derfor opp til at det skal stå igjen
om lag 160 mill. kroner på ymseposten etter nysalderingen. Bevilgningen
foreslås på denne bakgrunn redusert med 12 513 mill. kroner i nysalderingen,
hvorav inntekts-, og trygdeoppgjør mv. utgjør 7 988 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop.
121 S (2010–2011), jf. Innst. 408 S (2010–2011) ble det bevilget
935 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen
for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet
fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes
poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at
virkningene på statsbudsjettet for 2011 av lønnsoppgjøret for 2011
er 254,1 mill. kroner lavere enn opprinnelig antatt, jf. vedlegg 3.
Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres
med 254,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra vinningsavståelse for
brudd på verdipapirhandelloven. På posten føres også inntekter fra
overtredelsesgebyr, ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelse av
bestemmelsene om melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven.
Det foreslås bevilget 9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har
Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikkloven adgang til
å ilegge tvangsmulkt som føres på denne posten. På grunnlag av nye
anslag foreslås bevilgningen økt med 4 mill. kroner.
Prisen på klimakvoter i EUs kvotehandelssystem har
falt markert siden slutten av juni 2011. Kvotesalget ble avsluttet
11. november 2011, og oppnådde priser er lavere enn tidligere lagt
til grunn. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 83 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter
som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert
budsjett 2011 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29
Ymse, bevilget 50 mill. kroner. Bevilgningen ble ikke endret i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2011.
På grunnlag av regnskapsførte inntekter på posten
pr. 30. september 2011 anslås nå inntektene til 250 mill. kroner
i 2011. Per 30. september 2011 er det regnskapsført 186 mill. kroner,
og det kan forventes ytterligere inntekter på om lag 64 mill. kroner
de siste månedene.
Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post
29 foreslås på dette grunnlag økt med 200 mill. kroner, til 250 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Under dette kapitlet inntektsføres summen av avskrivninger
på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift
(kap. 2445–2490). I statsbudsjettet for 2011 gjelder dette Statsbygg
(kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens pensjonskasse
(kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490).
Ødeleggelsene etter bombeangrepet 22. juli 2011
gjør det nødvendig å skrive ned samlet bokført verdi av bygningene
i regjeringskvartalet. I Prop. 30 S (2011–2012) fra Fornyings, administrasjons-
og kirkedepartementet foreslås det derfor at bevilgningen på kap.
2445 Statsbygg, post 24 økes med 353 mill. kroner, som følge av
at avskrivningene på underpost 3 øker med 353 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås avskrivningene på statens
faste kapital i statens forretningsdrift økt med 353 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås økt tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret
i 2011 er Finanstilsynet tildelt 2,5 mill. kroner. Da virksomheten
er selvfinansiert, foreslås kap. 5580 post 70 økt med samme beløp.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2011 ble det under kap. 2800 post
50 bevilget 288 007,4 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen
er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Bevilgningen foreslås økt med 64 484 mill. kroner i denne proposisjonen,
slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 352 491,4 mill.
kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli
fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for
2011, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På kap. 5800 ble det i fjor høst bevilget 134 971 mill.
kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland for å dekke
det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå
et oljekorrigert underskudd på 84 157,6 mill. kroner. Det foreslås
at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet
i nysaldert budsjett 2011. Samlet sett foreslås derfor overføringen
fra Statens pensjonsfond utland redusert med 50 813,4 mill. kroner
i denne proposisjonen, til 84 157,6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 2.2. Disse medlemmer presiserer
at nedbetaling av bompengegjeld er å anse som en nedbetaling av
gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under
kap. 5800 post 50. Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningene på kap. 5800 post 50 med 17,7 mrd. kroner i forhold
til regjeringens forslag, noe som innebærer en økning på 68,5 mrd.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 68 519 941 000 |
| | fra kr 134 971 016 000 til kr 66 451 075 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag fra disse medlemmer om å bevilge 15 mill.
kroner over kap. 315 post 79, til gave til Norges Idrettsforbund
i forbindelse med 150-årsjubileet, til videreføring og styrking
av NIFs satsing på ungdom. Disse medlemmer viser til
at regjeringen i Prop. 15 L (2011–2012) foreslo å finansiere gaven
gjennom en ordinær lottotrekning i regi av Norsk Tipping, hvilket innebærer
at midlene blir tatt fra de øvrige tippemiddelberettigede organisasjonenes
inntekter. Disse medlemmer viser videre til at Høyre
i Innst. 79 L (2011–2012) foreslo å finansiere gaven i forbindelse
med nysalderingen. Disse medlemmer foreslår at gaven
finansieres gjennom deler av det bedrede resultatet på statsbudsjettet
for 2011.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn overføringen fra Statens pensjonsfond utland redusert med
50 798,4 mill. kroner, til 84 172,6 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 50 798 400 000 |
| | fra kr 134 971 016 000 til kr 84 172 600 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt forslag om å bevilge 12 mill. kroner
ekstra til frivillige organisasjoners arbeid blant utsatte mennesker. Dette
medlem foreslår derfor å redusere bevilgningen på kap. 5800
post 50 med 12 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 12 000 000 |
| | fra kr 134 971 016 000 til kr 134 959 016» | |
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er
en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert
lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet
brutto finansieringsbehov på 100 001,6 mill. kroner foreslås samme
beløp bevilget på kap. 5999.
Komiteen flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene på kap. 5999 post 90 med 100 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, noe som innebærer en bevilgning på 100 101,6
mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 100 101 600 000» |
Det vises til kapittel 4 i proposisjonen for
en oversikt over statsregnskapet pr. 30. september 2011. Regnskapstallene
er sammenstilt med forslaget til nysaldert budsjett. Tallene viser
også hvor stor andel av bevilgningene som er regnskapsført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ordninger hvor myndighetene kan stille opp med risikokapital og
såkornskapital. Samtidig er mye av det statlige virkemiddelapparatet
for nye bedrifter og arbeidsplasser er modent for revisjon. Statlige
virkemidler bør primært være produkt/markedsbasert, ikke geografisk/distriktspolitisk
motivert. Det brukes i dag betydelige milliardbeløp i Innovasjon Norge,
men målstyringen kan virke mer politisk enn næringsrettet ved at
flere ordninger har bindinger som fremstår som politisk motivert. Disse medlemmer mener
den varslede evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet bør
snarest fremmes for Stortinget.
Disse medlemmer vil styrke ordningen
med såkornskapital, og styrker bevilgningen med 600 mill. kroner.
Alle dagens såkornsfond er nærmest tomme for kapital, og kan således
ikke ta inn nye prosjekter i sin portefølje. Det er ikke tilstrekkelig
at regjeringen foreslår å tilføre Investinor ny kapital.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
967 | | Såkornfond | |
| 90 | Kapitalinnskudd. | 100 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at bompenger fremstår som en ekstraskatt på transport som fordyrer
transport over hele landet, både for næringslivet og for privatpersoner. Disse
medlemmer viser til at bilistene årlig betaler inn mange
ganger så mye i bilavgifter som det staten bruker på vei.
Disse medlemmer vil videre vise
til departementets svar på spørsmål 197 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 7. oktober 2011 til statsbudsjettet for 2012, der det
kommer frem at den totale gjelden til bompengeselskapene var på
om lag 17,2 mrd. kroner pr. 31. desember 2010. Disse medlemmer ønsker
å fjerne bompenger på norske veier ved å nedbetale lånene bompengene
finansierer. Disse medlemmer foreslår dette slik
at veiprosjektene som bommene skal finansiere, kan være gjeldsfrie
og dermed fjernes fra 1. januar 2012.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 17,2 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1323 | | Bompengeprosjekter | |
| 70 | Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter
per 31. desember 2010, kan overføres,
økes med | 17 200 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til debatten om fattigdom som alle partiene
i Stortinget har vært opptatt av de siste årene. Dette medlem har
registrert at til tross for engasjementet og intensjonene regjeringen Stoltenberg
II gir uttrykk for, er ikke forholdene for de fattigste i Norge
blitt bedre. Det har faktisk blitt flere fattige under denne regjeringen,
og dette medlem mener derfor det er grunnlag for
en ekstrabevilgning på dette området.
Det er fremdeles mange som ikke har anledning til
å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøyelser, eller kjøpe
julepresanger til barn eller barnebarn. De fleste mennesker i Norge
har anledning til å feire jul med litt ekstra god mat og presanger
til sine nærmeste, og dette medlem mener at dette
burde være en mulighet for alle borgere i Norge.
Dette medlem vil peke på det
gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kanskje
særlig i advents- og julesesongen. Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen
er eksempler på dette. Dette medlem mener at det
vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom
en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem i
stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv ser
seg i stand til det. Dette medlem vil derfor bevilge 12
mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som
holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.
Dette medlem foreslår å øke bevilgningene med
12 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
621 | | Tilskudd til sosiale
tjenester og sosial inkludering | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres, økes med | 12 000 000 |
| | fra kr 52 760 000
til kr 64 760 000» | |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
967 | | Såkornfond | |
| 90 | Kapitalinnskudd | 100 000 000 |
1323 | | Bompengeprosjekter | |
| 70 | Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter
per 31. desember 2010, kan overføres, økes med | 17 200 000 000 |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 68 519 941 000 |
| | fra kr 134 971 016 000 til kr 66 451 075 000 | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 100 101 600 000 |
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 50 798 400 000 |
| | fra kr 134 971 016 000 til kr 84 172 600 000 | |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres, økes
med | 12 000 000 |
| | fra kr 52 760 000 til kr 64 760 000 | |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | |
| 50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 12 000 000 |
| | fra kr 134 971 016 000 til kr 134 959 016 | |
Komiteen har forøvrig
ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Utgifter |
21 | | Statsrådet: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 3 900 000 |
| | fra kr 141 800 000 til kr 145 700 000 | |
24 | | Regjeringsadvokaten: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 50 500 000 til kr 51 500 000 | |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet: | |
| 70 (Ny) | Dekning av pensjonsutgifter, kan overføres, bevilges med | 6 500 000 |
1600 | | Finansdepartementet: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med
| 2 500 000 |
| | fra kr 42 400 000 til kr 44 900 000 | |
1618 | | Skatteetaten: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 1 600 000 |
| | fra kr 4 280 000 000 til kr 4 281 600 000 | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift: | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, | |
| | nedsettes med | 200 000 000 |
| | fra kr 15 000 000 000 til kr 14 800 000 000 | |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, | |
| | forhøyes med | 60 000 000 |
| | fra kr 1 460 000 000 til kr 1 520 000 000 | |
1634 | | Statens innkrevingssentral: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 5 500 000 |
| | fra kr 260 580 000 til kr 266 080 000 | |
1645 | | Statens finansfond: | |
| 70 | Tilskudd til drift, nedsettes med
| 7 500 000 |
| | fra kr 10 000 000 til kr 2 500 000 | |
1650 | | Statsgjeld, renter mv.: | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 2 300 000 |
| | fra kr 35 900 000 til kr 38 200 000 | |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 5 219 000 000 |
| | fra kr 22 552 500 000 til kr 17 333 500 000 | |
2309 | | Tilfeldige utgifter: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 12 513 000 000 |
| | fra kr 12 673 000 000 til kr 160 000 000 | |
2315 | | Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet: | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 254 118 000 |
| | fra kr 254 118 000 til kr 0 | |
2800 | | Statens pensjonsfond utland: | |
| 50 | Overføring til fondet, forhøyes med
| 64 484 000 000 |
| | fra kr 288 007 400 000 til kr 352 491 400 000 | |
| | | |
Inntekter |
3024 | | Regjeringsadvokaten: | |
| 1 | Erstatning for utgifter i rettssaker, forhøyes med
| 17 400 000 |
| | fra kr 7 600 000 til kr 25 000 000 | |
4600 | | Finansdepartementet: | |
| 2 | Diverse refusjoner, forhøyes med
| 2 500 000 |
| | fra kr 500 000 til kr 3 000 000 | |
4602 | | Finanstilsynet: | |
| 86 (Ny) | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr, bevilges med
| 9 000 000 |
4618 | | Skatteetaten: | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, forhøyes med
| 10 000 000 |
| | fra kr 60 000 000 til kr 70 000 000 | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå: | |
| 85 | Tvangsmulkt, forhøyes med
| 4 000 000 |
| | fra kr 10 000 000 til kr 14 000 000 | |
4634 | | Statens innkrevingssentral: | |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 250 000 000 til kr 270 000 000 | |
| 86 | Bøter, inndragninger mv., forhøyes med
| 50 000 000 |
| | fra kr 1 225 000 000 til kr 1 275 000 000 | |
| 87 | Trafikantsanksjoner, forhøyes med
| 5 000 000 |
| | fra kr 70 000 000 til kr 75 000 000 | |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, forhøyes med
| 20 000 000 |
| | fra kr 225 000 000 til kr 245 000 000 | |
4638 | | Salg av klimakvoter: | |
| 1 | Salgsinntekter, nedsettes med
| 83 000 000 |
| | fra kr 730 000 000 til kr 647 000 000 | |
5309 | | Tilfeldige inntekter: | |
| 29 | Ymse, forhøyes med | 200 000 000 |
| | fra kr 50 000 000 til kr 250 000 000 | |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift: | |
| 30 | Avskrivninger, forhøyes med
| 353 000 000 |
| | fra kr 788 247 000 til kr 1 141 247 000 | |
5501 | | Skatter på formue og inntekt: | |
| 70 | Toppskatt mv., forhøyes med
| 22 000 000 |
| | fra kr 30 678 000 000 til kr 30 700 000 000 | |
| 72 | Fellesskatt, forhøyes med
| 27 209 000 000 |
| | fra kr 169 091 000 000 til kr 196 300 000 000 | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene, forhøyes med | 635 000 000 |
| | fra kr 700 000 000 til kr 1 335 000 000 | |
5506 | | Avgift av arv og gaver: | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 200 000 000 |
| | fra kr 1 800 000 000 til kr 1 600 000 000 | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum: | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt, forhøyes med
| 13 200 000 000 |
| | fra kr 66 200 000 000 til kr 79 400 000 000 | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter, forhøyes med
| 26 600 000 000 |
| | fra kr 103 600 000 000 til kr 130 200 000 000 | |
| 74 | Arealavgift mv., nedsettes med
| 200 000 000 |
| | fra kr 1 800 000 000 til kr 1 600 000 000 | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen: | |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, nedsettes med | 100 000 000 |
| | fra kr 2 300 000 000 til kr 2 200 000 000 | |
5509 | | Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen: | |
| 70 (Ny) | Avgift, bevilges med | 40 000 000 |
5511 | | Tollinntekter: | |
| 70 | Toll, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 2 350 000 000 til kr 2 400 000 000 | |
5521 | | Merverdiavgift: | |
| 70 | Merverdiavgift, forhøyes med
| 1 300 000 000 |
| | fra kr 206 700 000 000 til kr 208 000 000 000 | |
5526 | | Avgift på alkohol: | |
| 70 | Avgift på alkohol, nedsettes med
| 525 000 000 |
| | fra kr 12 325 000 000 til kr 11 800 000 000 | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv.: | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv., nedsettes med
| 300 000 000 |
| | fra kr 8 000 000 000 til kr 7 700 000 000 | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv.: | |
| 71 | Engangsavgift, forhøyes med
| 501 000 000 |
| | fra kr 19 699 000 000 til kr 20 200 000 000 | |
| 72 | Årsavgift, forhøyes med | 100 000 000 |
| | fra kr 8 900 000 000 til kr 9 000 000 000 | |
| 73 | Vektårsavgift, nedsettes med
| 12 000 000 |
| | fra kr 342 000 000 til kr 330 000 000 | |
| 75 | Omregistreringsavgift, forhøyes med
| 130 000 000 |
| | fra kr 2 350 000 000 til kr 2 480 000 000 | |
5537 | | Avgifter på båter mv.: | |
| 71 | Avgift på båtmotorer, nedsettes med
| 33 000 000 |
| | fra kr 233 000 000 til kr 200 000 000 | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff: | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin, nedsettes med
| 250 000 000 |
| | fra kr 7 250 000 000 til kr 7 000 000 000 | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med
| 200 000 000 |
| | fra kr 9 400 000 000 til kr 9 200 000 000 | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft: | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft, nedsettes med
| 300 000 000 |
| | fra kr 7 700 000 000 til kr 7 400 000 000 | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv.: | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv., nedsettes med
| 250 000 000 |
| | fra kr 1 700 000 000 til kr 1 450 000 000 | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv., nedsettes med
| 3 000 000 |
| | fra kr 105 000 000 til kr 102 000 000 | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter mv.: | |
| 70 | CO2-avgift, forhøyes med | 51 000 000 |
| | fra kr 4 749 000 000 til kr 4 800 000 000 | |
| 71 | Svovelavgift, forhøyes med
| 5 000 000 |
| | fra kr 50 000 000 til kr 55 000 000 | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall: | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med
| 140 000 000 |
| | fra kr 230 000 000 til kr 90 000 000 | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier: | |
| 70 | Trikloreten (TRI), nedsettes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 2 000 000 til kr 1 000 000 | |
| 71 | Tetrakloreten (PER), nedsettes med
| 1 500 000 |
| | fra kr 2 000 000 til kr 500 000 | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser: | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK), | |
| | forhøyes med | 58 000 000 |
| | fra kr 222 000 000 til kr 280 000 000 | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx: | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx, forhøyes med
| 23 000 000 |
| | fra kr 69 000 000 til kr 92 000 000 | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet: | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleum,
forhøyes med | 800 000 |
| | fra kr 1 200 000 til kr 2 000 000 | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av
mineraler etter | |
| | mineralloven, forhøyes med
| 2 300 000 |
| | fra kr 1 700 000 til kr 4 000 000 | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.: | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., nedsettes med
| 56 000 000 |
| | fra kr 1 236 000 000 til kr 1 180 000 000 | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.: | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., nedsettes med
| 93 000 000 |
| | fra kr 1 883 000 000 til kr 1 790 000 000 | |
5557 | | Avgift på sukker mv.: | |
| 70 | Avgift på sukker mv., nedsettes med
| 26 000 000 |
| | fra kr 219 000 000 til kr 193 000 000 | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje: | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje, forhøyes med
| 12 000 000 |
| | fra kr 858 000 000 til kr 870 000 000 | |
| 71 | Miljøavgift på kartong, nedsettes med
| 54 000 000 |
| | fra kr 172 000 000 til kr 118 000 000 | |
| 72 | Miljøavgift på plast, forhøyes med
| 42 000 000 |
| | fra kr 47 000 000 til kr 89 000 000 | |
| 73 | Miljøavgift på metall, forhøyes med
| 17 000 000 |
| | fra kr 143 000 000 til kr 160 000 000 | |
| 74 | Miljøavgift på glass, nedsettes med
| 3 000 000 |
| | fra kr 63 000 000 til kr 60 000 000 | |
5565 | | Dokumentavgift: | |
| 70 | Dokumentavgift, forhøyes med
| 900 000 000 |
| | fra kr 5 700 000 000 til kr 6 600 000 000 | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet: | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med | 2 500 000 |
| | fra kr 298 600 000 til kr 301 100 000 | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser: | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv., nedsettes med
| 12 500 000 |
| | fra kr 203 400 000 til kr 190 900 000 | |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer: | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med | 318 300 000 |
| | fra kr 1 260 800 000 til kr 942 500 000 | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta, nedsettes med | 800 000 |
| | fra kr 1 000 000 til kr 200 000 | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer, forhøyes med
| 16 700 000 |
| | fra kr 1 789 500 000 til kr 1 806 200 000 | |
| 83 | Av alminnelige fordringer, nedsettes med
| 19 600 000 |
| | fra kr 79 600 000 til kr 60 000 000 | |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter, forhøyes med
| 33 200 000 |
| | fra kr 237 700 000 til kr 270 900 000 | |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv., nedsettes med
| 921 400 000 |
| | fra kr 6 910 900 000 til kr 5 989 500 000 | |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, forhøyes med | 28 500 000 |
| | fra kr 132 400 000 til kr 160 900 000 | |
| 89 | Garantiprovisjon, nedsettes med
| 46 000 000 |
| | fra kr 96 000 000 til kr 50 000 000 | |
5700 | | Folketrygdens inntekter: | |
| 71 | Trygdeavgift, forhøyes med
| 6 080 000 000 |
| | fra kr 94 620 000 000 til kr 100 700 000 000 | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift, forhøyes med
| 3 200 000 000 |
| | fra kr 135 100 000 000 til kr 138 300 000 000 | |
5800 | | Statens pensjonsfond utland: | |
| 50 | Overføring fra fondet, nedsettes med
| 50 813 441 000 |
| | fra kr 134 971 016 000 til kr 84 157 575 000 | |
5999 | | Statslånemidler: | |
| 90 | Lån, forhøyes med | 40 462 240 000 |
| | fra kr 59 539 360 000 til kr 100 001 600 000 | |
II
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov
for 2011 dekkes ved statstilskudd.
III
Stortinget samtykker i at det i 2011 kan foretas bestillinger
utover gitte bevilgninger på kap. 1634 Statens innkrevingssentral,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, men slik at samlet
ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 15
mill. kroner.
Oslo, i finanskomiteen, den 13. desember 2011
Torgeir Micaelsen |
leder og ordfører |