Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Inntekter i hele kroner |
Skatter og avgifter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | 227 000 000 000 |
| 70 | Toppskatt mv . | 35 300 000 000 |
| 72 | Fellesskatt | 191 000 000 000 |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene | 700 000 000 |
5506 | | Avgift av arv og gaver | 1 850 000 000 |
| 70 | Avgift | 1 850 000 000 |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 225 400 000 000 |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 85 800 000 000 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 137 800 000 000 |
| 74 | Arealavgift mv . | 1 800 000 000 |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | 2 300 000 000 |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
| 2 300 000 000 |
5509 | | Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen | 40 000 000 |
| 70 | Avgift | 40 000 000 |
5511 | | Tollinntekter | 2 395 000 000 |
| 70 | Toll | 2 260 000 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 135 000 000 |
5521 | | Merverdiavgift | 222 300 000 000 |
| 70 | Merverdiavgift | 222 300 000 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | 12 450 000 000 |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 450 000 000 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv . | 8 220 000 000 |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv . | 8 220 000 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner mv . | 33 642 000 000 |
| 71 | Engangsavgift | 21 600 000 000 |
| 72 | Årsavgift | 9 350 000 000 |
| 73 | Vektårsavgift | 342 000 000 |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 350 000 000 |
5537 | | Avgifter på båter mv . | 230 000 000 |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 230 000 000 |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | 17 150 000 000 |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 6 850 000 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 300 000 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | 7 850 000 000 |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 850 000 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje mv . | 1 612 000 000 |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv . | 1 500 000 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv . | 112 000 000 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv . | 4 948 000 000 |
| 70 | CO2-avgift | 4 900 000 000 |
| 71 | Svovelavgift | 48 000 000 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | 100 000 000 |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 100 000 000 |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 2 000 000 |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 000 |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | 365 000 000 |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) | 365 000 000 |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | 51 000 000 |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 51 000 000 |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 000 |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 000 |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | 4 000 000 |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleum | 1 500 000 |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av
mineraler etter mineralloven | 2 500 000 |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv . | 1 235 000 000 |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv . | 1 235 000 000 |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv . | 1 862 000 000 |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv . | 1 862 000 000 |
5557 | | Avgift på sukker mv . | 200 000 000 |
| 70 | Avgift på sukker mv . | 200 000 000 |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | 1 399 000 000 |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 915 000 000 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 127 000 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 116 000 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 179 000 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 62 000 000 |
5565 | | Dokumentavgift | 6 800 000 000 |
| 70 | Dokumentavgift | 6 800 000 000 |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | 66 465 000 |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 19 784 000 |
| 72 | Inntektsuavhengig vederlag TV2 | 10 130 000 |
| 73 | Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS | 36 551 000 |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | 163 028 000 |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 66 025 000 |
| 71 | Vinmonopolavgift | 23 300 000 |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 381 000 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 69 322 000 |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | 140 000 000 |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 140 000 000 |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | 834 174 000 |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 18 991 000 |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 31 608 000 |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 774 025 000 |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | 100 105 000 |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 11 705 000 |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 73 600 000 |
| 72 | Fiskeravgifter | 14 800 000 |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | 313 200 000 |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 313 200 000 |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | 183 400 000 |
| 70 | Avgift på frekvenser mv . | 183 400 000 |
|
Folketrygden |
| | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | 246 700 000 000 |
| 71 | Trygdeavgift | 101 500 000 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 145 200 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 22 | 1 027 955 372 000 |
| | Netto rammeområde 22 | -1 027 955 372 000 |
Regjeringen viderefører løftet om å opprettholde skatten
på 2004-nivå i tråd med skatteløftet i plattformen for regjeringssamarbeidet.
I 2012 legges det ikke opp til større systemendringer.
Det er imidlertid fortsatt muligheter til å
forbedre skattesystemet. Blant annet peker Evalueringsmeldingen
på områder i næringsbeskatningen hvor det bør ryddes opp. Regjeringen
følger opp dette i 2012-budsjettet med forslag til tiltak som vil
bidra til forenkling, økt likebehandling og tetting av skattehull.
Det foreslås også enkelte endringer i avskrivnings-reg-lene, blant
annet for visse typer produksjonsanlegg i industrien.
Regjeringen opprettholder nivået på og innretningen
av formuesskatten. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 700 000
til 750 000 kroner for å ta hensyn til formuesveksten. Ektepar får dobbelt
bunnfradrag, dvs. 1,5 mill. kroner med forslaget. Andelen av skattyterne
som betaler formuesskatt, vil holdes om lag uendret på 17 pst.
Det foreslås ingen større endringer i inntektsbeskatningen
av personer. Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen
på aksjeinntekter videreføres, i tråd med prinsippet om at det ikke
skal være store forskjeller i høyeste marginalskatt på aksjeinntekt
og arbeidsinntekt. Dermed unngås alvorlige problemer med skattetilpasning
i form av at arbeidsinntekt framstilles som aksjeinntekt, slik tilfellet
var før skattereformen 2006. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen
videreføres ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og
maksimale minstefradrag i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst
(4 pst.). Samtidig prioriterer regjeringen skattelettelse til dem
med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 36
til 38 pst. Det kan stimulere deltidsarbeidende til å øke stil-lings-andelen.
Som ledd i arbeidet med å modernisere og for-enk-le
skattesystemet foreslår regjeringen å fase ut særfradraget for store
sykdomsutgifter. Fradraget henger dårlig sammen med helsefaglige
vurderinger og prioriteringer, utelukker svake grupper som ikke
betaler skatt, og påfører skatteetaten uforholdsmessig store kostnader
til vurdering og kontroll av krav om særfradrag. De frigjorte midlene
benyttes til å styrke eksisterende støtteordninger på helseområdet
på statsbudsjettets utgiftsside. I 2012-budsjettet økes folketrygdens
refusjonstakster til tannbehandling. Samtidig styrkes Husbankens
tilskuddsordning for etablering og tilpasning av bolig, bilstønadsordningen
for gruppe 2-biler for barn og unge samt Diabetesforbundets arbeid
med motivasjonsgrupper og å oppdage diabetes tidlig.
Regjeringen foreslår enkelte endringer i næringsbeskatningen,
herunder tiltak som ble varslet i Evalueringsmeldingen.
I Evalueringsmeldingen gjøres det rede for at forskjellen
mellom beskatning av aksjeinntekter etter fritaksmetoden og de alminnelige
skattereglene kan gi muligheter for tilpasninger. Tap på fordringer
er fradragsberettiget dersom fordringen har tilstrekkelig sammenheng
med kreditorselskapets virksomhet. Dette kan utnyttes ved at selskap
investerer gjennom datterselskap som etableres med lite aksjekapital.
Hoveddelen av selskapets innskudd i datterselskapet gjøres i form
av lån. Går virksomheten i datterselskapet dårlig, kan morselskapet
få fradrag for store deler av investeringen som tap på fordring.
Går virksomheten godt, vil avkastningen komme som verdistigning
på aksjene eller utbytte og dermed omfattes av fritaksmetoden. For
å tette dette hullet foreslår regjeringen å avskjære fradrag for
tap på fordring mellom nærstående selskaper.
Regelen om korreksjonsinntekt skal sikre at
all inntekt som ligger til grunn for utbytteutbetaling, er skattlagt
på selskapets hånd. Regelen er relevant i tilfeller der det regnskapsmessige
overskuddet er større enn det skattemessige. Normalt vil det ubeskattede
overskuddet uansett komme til beskatning på et senere tidspunkt,
og regelen påvirker derfor i hovedsak bare tidspunktet for skattlegging.
Unntaket er dersom selskapet i mellomtiden går konkurs. Regelen
om korreksjonsinntekt bringer derfor ikke inn nevneverdig proveny
over tid. Regelen er imidlertid komplisert og medvirker til at selskapene
gjerne venter med å betale ut utbytte for å unngå korreksjonsinntekt.
Som varslet i Evalueringsmeldingen foreslås det derfor å fjerne
regelen om korreksjonsinntekt.
Treprosentregelen i fritaksmetoden innebærer
at tre pst. av skattefrie aksjeinntekter skal inntektsføres. Dette
er en sjablong som skal korrigere for at selskapene får fradrag
for kostnader knyttet til inntekter som er skattefrie gjennom fritaksmetoden.
Treprosentregelen er lite treffsikker i enkelttilfeller, og den
kompliserer skattesystemet fordi den forutsetter gevinst- og tapsberegning ved
realisasjon selv om aksjene omfattes av fritaksmetoden. Disse ulempene
kan reduseres ved å holde nettogevinster utenfor treprosentregelen. Regjeringen
foreslår derfor å begrense regelen til bare å gjelde utbytte. I
tillegg foreslås det i tråd med vurderingene i Evalueringsmeldingen
å justere anvendelsesområdet for regelen på følgende punkter:
Den lovtekniske utformingen
av reglene medfører at utdelinger fra deltakerlignede selskaper
til aksjeselskaper mv. faller utenfor treprosentregelen. Slike utdelinger
skal nå omfattes.
Treprosentregelen gjelder ikke utenlandske
selskaper som mottar utbytte fra norske selskaper, siden de utenlandske
selskapene ikke har fradragsrett for kostnader knyttet til skattefrie inntekter
i Norge. Hvis det utenlandske selskapet driver skattepliktig virksomhet
i Norge og aksjene er knyttet til denne virksomheten, har imidlertid
selskapet fradragsrett for kostnader knyttet til de skattefrie inntektene.
Regelen foreslås endret slik at utbytte til utenlandske selskaper
omfattes hvis aksjene er knyttet til skattepliktig virksomhet i
Norge.
Treprosentregelen har redusert betydning
i konsernforhold siden selskapene kan velge å overføre midler som
skattefritt konsernbidrag i stedet for som utbytte og dermed unngå
inntektsføring på 3 pst. Det foreslås derfor at treprosentregelen ikke
skal gjelde konsernforhold. Dermed vil heller ikke utbytte bli inntektsført
med 3 pst. i slike tilfeller. Unntaket i konsernforhold vil gjelde tilsvarende
for utbytte til eller fra selskaper hjemmehørende i EØS.
Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett 2011
at Finansdepartementet ville arbeide videre med ulike problemstillinger
knyttet til avskrivningssatsen for visse produksjonsinnretninger
i industrianlegg og komme tilbake til saken i budsjettet for 2012.
I to rettssaker er det lagt til grunn at mange av de aktuelle driftsmidlene, herunder
sjøpumpeanlegg, renseanlegg og trykkluftanlegg, har en levetid på
om lag 20 år. Verken avskrivningssatsen for anlegg (4 pst.) eller
avskrivningssatsen for maskiner (20 pst.) treffer dermed godt det
gjennomsnittlige reelle verdifallet for slike driftsmidler. Departementet har
lagt stor vekt på administrative hensyn og hensyn til enkelhet i
vurderingen av en mer differensiert behandling av driftsmidlene
innenfor dagens anleggsgruppe. Det foreslås å presisere at disse
driftsmidlene skal anses som anlegg, men innføre 10 pst. avskrivningssats
for anlegg med brukstid inntil 20 år. Norske selskapers petroleumsvirksomhet
i utlandet foreslås ikke omfattet av økningen i avskrivningssatsen
for de aktuelle produksjonsinnretningene. Tilsvarende foreslås det
at avskrivningssatsen for bygg med brukstid inntil 20 år økes fra
8 til 10 pst.
Regjeringen foreslår enkelte skatteendringer rettet
mot jord- og skogbruk og reindrift, som samlet sett vil bedre rammevilkårene
for slik virksomhet.
I forbindelse med jordbruksforhandlingene varslet
departementet at trygdeavgiften på personinntekt fra jord- og skogbruksnæring
skulle økes, og at dette skulle kompenseres gjennom økt jordbruksfradrag
og omdisponeringer på utgiftssiden. I tråd med dette foreslås det
å øke trygdeavgiften for jord- og skogbruk fra 7,8 til 11 pst. Nedre
og øvre grense samt satsen i jordbruksfradraget økes fra henholdsvis
54 200 kroner, 142 000 kroner og 32 pst. til 63 500 kroner, 166 400
kroner og 38 pst. Trygdeavgiften på næringsinntekt fra reindrift
og reindriftsfradraget foreslås økt tilsvarende.
I ordningen med jordbruksfradrag økes maksimalgrensen
for utleie av og tjenesteyting med maskiner mv. fra 20 til 40 pst.
Dagens maksimalgrense betyr at maskinene mv. må ha vært brukt minst
80 pst. i egen virksomhet for at inntekter fra tjenesteyting eller
utleie skal kunne inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget. Endringen
gir jordbrukere muligheter for å utnytte en større del av jordbruksfradraget,
og kan stimulere til bedre utnyttelse av slike maskiner.
Avskrivningssatsen for husdyrbygg i landbruket foreslås
økt fra 4 til 6 pst.
Regelverket for investeringer innenfor landbruket
med støtte til bygdeutvikling (BU-støtte) endres innenfor det distriktspolitiske
virkeområdet slik at hele investeringen, også den delen som er finansiert
med BU-støtte, kan avskrives. Det innebærer at avskrivningsgrunnlaget
blir på linje med grunnlaget i andre bransjer som får støtte fra
Innovasjon Norge med midler over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett.
Departementet ga i Evalueringsmeldingen uttrykk
for at lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte ikke har
en god begrunnelse, og at eventuelle endringer i fradraget ville
bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene. Lønnsfradraget
innebærer at det ved beregningen av eiers personinntekt fra næring
gis et ekstra fradrag på 15 pst. av de samlede lønnskostnadene inklusive
arbeidsgiveravgift. Lønnsfradraget er en etterlevning fra delingsmodellen.
Fradraget gjelder en liten gruppe næringsdrivende med relativt høye
inntekter, og gir enkeltpersonforetak med ansatte en fordel sammenlignet
med tilsvarende virksomhet organisert som aksjeselskap. Regjeringen
foreslår å fjerne lønnsfradraget fra 2012. Forslaget vil dermed
ta bort en resterende forskjellsbehandling mellom virksomhetsformer.
Maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten
for kraftverk setter en øvre og nedre grense i eiendomsskattegrunnlaget
for store kraftverk. I statsbudsjettet for 2011 omtalte regjeringen
maksimums- og minimumsreglene. Det ble varslet en høring og at saken
skulle presenteres i budsjettet for 2012. Maksimumsgrensen har stått
nominelt uendret siden den ble innført, noe som oppleves som urimelig
av vertskommunene. En avvikling av maksimums- og minimumsreglene
vil på den annen side ha store proveny- og fordelingsvirkninger. Regjeringen
foreslår at maksimumsgrensen økes med 5 pst. i eiendomsskatteåret
2012 og med ytterligere 11 pst. i 2013. Videre foreslås det at kapitaliseringsrenten
som benyttes i verdsettelsen av kraftverkene, settes til 4,5 pst.
i inntektsåret 2011 (eiendomsskatteåret 2013). Regjeringens forslag
anslås å øke vertskommunenes eiendomsskatteinntekter med 420 mill. kroner
over de to årene, målt i forhold til en videreføring av dagens regler.
I statsbudsjettet for 2011 ble det uttalt at regjeringen
så behov for en helhetlig gjennomgang av avgiftene på kjøretøy og
drivstoff, og at en ville komme tilbake til dette i kommende budsjetter.
Det er blant annet viktig å gi de enkelte avgiftene en prinsipiell
forankring og sikre ulike aktører forutsigbarhet med hensyn til
utviklingen i framtidige avgifter.
Regjeringen ønsker å bidra til større forutsigbarhet
om framtidige avgifter. Regjeringen ønsker derfor en omlegging til
en mer generell veibruksavgift på drivstoff. Innen 2020 skal alle
drivstoff ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet i drivstoffet.
Veibruksavgiften skal dekke eksterne kostnader og ivareta hensynet
til statens inntekter. I 2015 skal unntakene fra veibruksavgiftene
evalueres. I evalueringen skal det legges vekt på statens inntekter,
klima- og miljøhensyn og næringslivet i distriktene. Regjeringen
har ikke planer om å endre veibruksavgiftene for alternative drivstoff
før evalueringen i 2015. Regjeringen har heller ikke nå konkrete
planer om å endre rammebetingelsene for elbiler. Helheten i rammebetingelsene
for elbiler må imidlertid vurderes i årene framover på bakgrunn
av utviklingen i salget av slike kjøretøy.
Regjeringen foreslår en ytterligere styrking
av miljøprofilen i engangsavgiften i budsjettet for 2012. Alle innslagspunktene
i CO2-komponenten blir justert ned, og fradragssatsene for CO2-utslipp
under 110 g/km blir økt. Innføringen av CO2-komponenten i engangsavgiften
på kjøretøy fra og med 2007 og utviklingen av biler med lavere CO2-utslipp
har bidratt til å redusere gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler betydelig.
Nyere undersøkelser tyder på at helseskadene
av lokal forurensning fra kjøretøy er større enn tidligere antatt.
Regjeringen foreslår derfor at det blir innført en egen NOx-komponent
i engangsavgiften. Regjeringen foreslår videre å redusere effektkomponenten
i engangsavgiften. Dette innebærer at det blir mindre lønnsomt å
gjennomføre ulovlige effektøkninger. Også engangsavgiften på varebiler
blir endret slik at det blir lagt større vekt på utslipp av CO2
og NOx. Omregistreringsavgiften for typiske næringskjøretøy blir
redusert med 20 pst. reelt, mens den blir redusert med 5 pst. reelt
for typiske personkjøretøy. Vrakpanten blir økt fra 1 500 til 2 000
kroner. Økningen blir finansiert ved at vrakpantavgiften settes
opp.
Det maksimale fradraget
for fagforeningskontingent økes fra 3 660 til 3 750 kroner.
Fradraget for reiser mellom hjem og arbeid
økes for dem som har de lengste arbeidsreisene. Forslaget er at
grensen for overgang fra høy kilometersats (1,50 kroner) til lav
kilometersats (0,70 kroner) økes fra 35 000 til 50 000 kilometer.
Nivået på minstepensjon i 2011 blir høyere
enn antatt da den skattefrie nettoinntekten i skattebegrensningsregelen
for uførepensjonister mv. ble fastsatt i budsjettet for 2011. For
å ta høyde for slike tilfeller ble innslagspunktet for å betale skatt
etter skattebegrensningsregelen fastsatt med en margin. For gifte
uføre har likevel innslagspunktet for å betale skatt etter skattebegrensningsregelen
endt opp noe lavere enn minstepensjonen for 2011. For å unngå at
gifte uførepensjonister må betale skatt på minstepensjon, økes den
skattefrie nettoinntekten til 107 600 kroner i 2011 og 112 200 kroner
i 2012.
Oslo har i mange år hatt en særskilt lempelig praktisering
av skattebegrensningsregelen for enslige forsørgere på overgangsstønad.
For å bringe ligningspraksis i overensstemmelse med gjeldende lovregel
og sikre likebehandling mellom kommuner foreslås det gradvis å avvikle denne
praksisen.
Eiere av tomannsboliger kan med dagens
regler leie ut mer enn halvparten av tomannsboligen skattefritt.
Regjeringen foreslår å endre reglene slik at tomannsboliger likebehandles
med andre boliger. Det vil si at bare inntil halvparten av hele
tomannsboligen vil kunne leies ut skattefritt.
Ligningsverdiene av fast eiendom i utlandet
og fritidseiendom økes med 10 pst. For slike eiendommer er det fortsatt
nødvendig å justere ligningsverdiene opp særskilt for å ta hensyn
til verdiutviklingen.
Eigedomsskattelova endres slik at kommunene gis
anledning til å skattlegge all eiendom i kommunene unntatt næringseiendom.
Det betyr at de kan skattlegge bolig- og fritidseiendom samtidig som
det lokale næringslivet skjermes.
Det foreslås enkelte endringer i skattereglene
for Svalbard for å motvirke skatteomgåelser og sikre at reglene
er godt tilpasset internasjonale rammebetingelser.
Fra 1. januar 2012 blir det innført et
system for handel med klimagasskvoter for luftfarten. Regjeringen
foreslår at CO2-avgiften på innenriks luftfart blir redusert tilsvarende
den forventede kvoteprisen i 2012, slik at den samlede CO2-prisen
ikke endres.
Avgiftene på klimagassene HFK og PFK utvides og
økes til samme nivå som CO2-avgiften på mineralolje (lett fyringsolje
og diesel).
Merverdiavgiftssatsen på næringsmidler
økes fra 14 pst. til 15 pst.
Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet
sett med 727 mill. kroner påløpt og 602 mill. kroner bokført i 2012,
jf. nærmere omtale i proposisjonens avsnitt 1.5.
Skattefritaket for AS Vinmonopolet oppheves samtidig
som vinmonopolavgiften avvikles.
Enkelte beløpsgrenser mv. foreslås holdt
nominelt uendret fra 2011 til 2012. Det gjelder blant annet det
særskilte fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av
trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fradraget
for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget,
nedre grense og kilometersatsene i reisefradraget, innslagspunktene
i arveavgiften samt maksimal sparing i BSU.
Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet
2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å
motvirke konsekvensene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget,
er det gitt varige lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på
til sammen 394 mill. kroner, jf. proposisjonens tabell 1.1. Skatte-
og avgiftsforslaget for 2012 innebærer et om lag uendret skatte-
og avgiftsnivå sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2007.
Proposisjonens tabell 1.2 viser de beregnede provenyvirkningene
av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2012.
Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem
for 2012. Referansesystemet for skatt er basert på 2011-regler,
men der fradrag og inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen
i personbeskatningen i hovedsak er justert til 2012-nivå med anslått
lønnsvekst fra 2011 til 2012 på 4 pst. En skattyter som kun har
standardfradrag og en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på
4 pst., får da samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet
for 2012 som i 2011. Tilsvarende justeres bunnfradraget i formuesskatten
i referansesystemet slik at en person med en formuessammensetning
lik gjennomsnittet får samme formuesskatt i referansesystemet for
2012 som i 2011, målt som andel av formuen. Særskilte fradrag og
andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst
fra 2011 til 2012 på 1,6 pst. I referansesystemet for avgiftene
er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2011 til
2012. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og
avgiftsnivå fra 2011 til 2012.
Proposisjonens tabell 1.4 viser bokførte provenyvirkninger
som følge av nye forslag til regelendringer for 2012, fordelt på
kapittel og post.
Proposisjonens tabell 1.5 viser gjennomsnittlig endring
i skatt for ulike bruttoinntektsgrupper som følge av forslaget til
skatteopplegg for 2012. Forslaget om å fase ut særfradraget for
store sykdomsutgifter er ikke medregnet i tabellen.
Hovedbildet er at gruppene med lave og middels inntekter
får om lag uendret skatt. Unntaket er de med lønnsinntekt under
om lag 217 000 kroner, som får opptil 1 150 kroner i lettelse som
følge av økt sats i minstefradraget. Skjerpelsene for personene
med høy bruttoinntekt er i all hovedsak et resultat av forslaget
om å fjerne lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte,
jf. proposisjonens kapittel 11, og økt trygdeavgift på næringsinntekt
i primærnæringene utenom fiske.
Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell,
LOTTE-Skatt, jf. proposisjonens boks 2.8 for en nærmere beskrivelse
av LOTTE-Skatt og referansesystemet.
Proposisjonens tabell 1.8 viser forslagene til skattesatser
og beløpsgrenser for 2012. Tabellen viser også reglene for 2011
og endringene i prosent fra 2011 til 2012. Ved lønns- eller prisjustering
fra 2011 til 2012 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene
avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra de anslåtte lønns-
og prisvekstene på henholdsvis 4 pst. og 1,6 pst., jf. proposisjonens
tabell 1.8. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i proposisjonen.
Proposisjonens tabell 1.9 viser gjeldende satser for
merverdiavgiften og særavgiftene samt forslag til satser for 2012.
Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 1,6 pst.
fra 2011 til 2012 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små
avvik fra dette skyldes avrundinger.
Proposisjonens tabell 1.10 gir en samlet oversikt over
hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig
sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte-
og avgiftsinntektene er anslått til 1 183 mrd. kroner i 2011, hvorav
om lag 88 pst. tilfaller staten, knapt 10 pst. kommunene og knapt
2 pst. fylkeskommunene.
Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes
skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige
skattytere. Av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer om lag 30
pst. fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 23 pst. kommer
fra personlige skattytere, mens om lag 20 pst. er inntekts- og formuesskatt fra
etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om
lag 23 pst. av statens inntekter i 2011 kommer fra skatter og avgifter
i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør om lag 3
pst.
De statlige gebyrene og sektoravgiftene er nærmere
omtalt i de enkelte departementenes fagproposisjoner.
I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen
endringer i sektoravgifter og overprisede gebyrer som gir et samlet
provenytap på om lag 730 mill. kroner påløpt. De foreslåtte endringene
inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. proposisjonens tabell
1.2.
Det foreslås å fjerne sektoravgiftene under
Mattilsynet. Det vil redusere påløpt proveny i 2012 med om lag 630
mill. kroner, jf. omtale i proposisjonens avsnitt 4.26. I tillegg
forslås det å øke sektoravgiftene under Finanstilsynet med om lag 18
mill. kroner. Sektoravgifter under Kystverket omfatter losavgift,
kystavgift og sikkerhetsavgift. Kystavgiften foreslås redusert fra
20 til 10 pst., noe som isolert sett reduserer avgiftsinntektene
med 33 mill. kroner i 2012. Innføring av losplikt på Svalbard innebærer
at losavgiften øker med 15 mill. kroner. Inntektene fra sektoravgifter
under Kystverket reduseres dermed med netto 18 mill. kroner når
anslagsendringer holdes utenom. I tillegg fjernes vinmonopolavgiften
samtidig med at skattefritaket for AS Vinmonopolet oppheves, se
nærmere omtale i kapittel 21 i proposisjonen. Ved innførsel av varer
må importørene betale et fast gebyr per tollkredittdeklarasjon.
Gebyret er vesentlig høyere enn Toll- og avgiftsetatens kostnader
ved å administrere ordningen. For å redusere denne overprisingen
foreslås det å redusere gebyrinntektene med 100 mill. kroner påløpt.
Det vises også til omtale i fagproposisjonene til Finansdepartementet,
Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse-
og omsorgsdepartementet.
Komiteen viser til
de respektive merknader nedenfor i denne innstillingen, i Innst.
2 S (2011–2012) og Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene
bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste
vil helst arbeide for egen inntekt, og de ønsker å kunne leve av
den. Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet
skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for
sitt talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over Fremskrittspartiets
skatte- og avgiftsopplegg:
Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg for 2012 | | |
Inntektsskatter | | |
Minstefradrag for lønnstakere økes fra 78 150 til 90 000
kr
(sats økes fra 38 pst. til 45 pst.) | 6 556 | |
Minstefradrag for alderspensj. økes fra 65 450 til 80 000
kr
(Sats økes fra 26 pst. til 30 pst.) | 1 148 | |
Toppskatt trinn 1 (9 pst.), innslagspunkt økes fra 490 000
kr til 520 000 kr | 1 072 | |
Forbedret BSU, økt sparebeløp fra 20 000 til 25 000 kr,
sparebeløp 300 000 kr | 250 | |
Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner øker fra
12 000 kr til 25 000 kr | 21 | |
Øke grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
til 8 000 kr | 13 | |
Frikortgrensen økes fra 40 000 kr til 50 000 kr | 130 | |
| | 9 190 |
Opprydning/forenkling | | |
Ikke øke jordbruksfradraget | -112 | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -1 160 | |
| | -1 272 |
Kapitalskatter | | |
Redusere satsen i formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,9 pst.
(statens andel reduseres) og | | |
øke innslagspunktet for formuesskatt til 900 000 kr | 2 648 | |
Økt fradrag for individuelle pensjonsordninger fra 15 000
kr til 40 000 kr | 80 | |
Fjerne arveavgiften | 540 | |
Ikke øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom
i utlandet med 10 pst. | 42 | |
| | 3 310 |
Næringsbeskatning | | |
Fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger | 800 | |
Øke grensen for arbeidsgiv.avg til 50 000 kr per arbeidstaker
og | | |
500 000 kr per organisasjon | 8 | |
Øke skattefri rabatt ved ansattes kjøp av aksjer i egen
bedrift til 15 000 kr. Tidspunkt for beskatning flyttes fra kjøps-
til salgstidspunkt | 85 | |
Skattefunn, fjerne lønnstak | 150 | |
Øke avskrivningssatsen for saldogruppe d) maskiner til
25 pst. | 515 | |
Ikke fjerne lønnsfradraget | 220 | |
Heving av nedre grense for grunnrentebeskatning til 10
000 kVA for småkraftverk | 45 | |
| | 1 823 |
Avgifter | | |
Ikke øke mva. på mat fra 14 pst. til 15 pst. | | 1 085 |
| | |
Bilavgifter | | |
Redusere effektkomponenten i engangsavgiften fra 2012
med 50 pst. | 1 200 | |
Redusere veibruksavgifter (drivstoffavgifter) med 1 krone
| 2 826 | |
| | 4 026 |
Grensehandel | | |
Redusere sjokoladeavgiften med 25 pst. | 283 | |
Redusere alkoholavgifter med 5 pst. ifht regjeringen | 345 | |
Redusere tobakksavgiften med 5 pst. ifht regjeringen | 235 | |
| | 863 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på varer fra U-land (OECD-listen) | 600 | |
Heve grensen på tollfri import fra 200 kr til 1 000 kr
| 100 | |
Opprydning i tollsatser | 100 | |
| | 800 |
Annet | | |
Dokumentavgiften reduseres med 10 pst. fra 2,5 pst. til
2,25 pst. | 650 | |
Fjerning av påslaget på nettariffen på 1 øre til Enova
| 780 | |
Fjerne engangsavgift for polititjenestekjøretøy | 30 | |
Sette ned losavgiften med 25 pst. | 163 | |
Fjerne engangsavgiften på drosjer | 53 | |
Regnskapsligning av fredede bygninger | 48 | |
Økte skatteinntekter som følge av sysselsettingstiltak
| -220 | |
| | 1 504 |
| | |
Sum skatte- og avgiftslettelser, Ramme
22 | | 21 329 |
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter
i 2012:
Din inntekt | FrP-lettelser ifht. regjeringen | Skatteletter FrP i pst.
av inntekt lønn |
50 000 | -2 600 | 5,2 pst. |
100 000 | -1 960 | 2,0 pst. |
150 000 | -2 940 | 2,0 pst. |
200 000 | -3 920 | 2,0 pst. |
250 000 | -3 318 | 1,3 pst. |
300 000 | -3 318 | 1,1 pst. |
350 000 | -3 318 | 0,9 pst. |
400 000 | -3 318 | 0,8 pst. |
450 000 | -3 318 | 0,7 pst. |
500 000 | -4 218 | 0,8 pst. |
550 000 | -6 018 | 1,1 pst. |
600 000 | -6 018 | 1,0 pst. |
1 000 000 | -6 018 | 0,6 pst. |
Tabellen viser lettelser med Fremskrittspartiet
i forhold til regjeringen for 2012.
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner
i 2012:
Din pensjon | Lettelser ifht
regjeringen | Skatteletter FrP i pst. av pensjon |
50 000 | 0 | |
100 000 | 0 | |
150 000 | 0 | |
200 000 | -2 240 | 1,1 pst. |
250 000 | -2 800 | 1,1 pst. |
300 000 | -4 074 | 1,4 pst. |
350 000 | -4 074 | 1,2 pst. |
400 000 | -4 074 | 1,0 pst. |
450 000 | -4 074 | 0,9 pst. |
500 000 | -4 974 | 1,0 pst. |
Disse medlemmer anser bunnfradragene
å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer
skattebyrden, og da i særlig grad for folk med lav eller middels
inntekt. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntekt, noe
som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få størst
økonomisk nytte av slike fradrag.
Disse medlemmer registrerer at
til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever
stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet.
I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst.
av samtlige nordmenn mellom 18–65 år, og antallet er økende. Denne
utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker
ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor
arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut
i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet.
Fremskrittspartiet ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.
Disse medlemmer foreslår derfor
at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 75 150 kroner til
90 000 kroner. Samtidig foreslår disse medlemmer å
øke satsen for fradraget fra 38 pst. til 45 pst.
For alderspensjonister foreslår disse
medlemmer å øke minstefradraget fra 65 450 kroner til 80 000
kroner. Satsen for fradraget foreslår økt fra 26 pst. til 30 pst.
Den såkalte toppskatten har de senere årene
blitt underregulert noe som har ført til at stadige flere lønnstakere
med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt. Ikke minst har
dette gått ut over folk som har jobbet overtid. Disse medlemmer foreslår
derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra regjeringens
foreslåtte 490 000 kroner til 520 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
frikortgrensen fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Disse
medlemmer mener det er dobbeltmoralsk når regjeringen definerer
alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige, samtidig som regjeringen
krever ca 13 500 kroner i inntektsskatt fra en person som har nettopp
100 000 kroner i inntekt. Disse medlemmer ønsker
på sikt å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.
Disse medlemmer mener et skattefradrag
for fagforeningskontingenten er en favorisering av visse arbeidstakere,
og disse medlemmer ser ingen grunn til at en enkelt
arbeidstakers kontingent for frivillig medlemskap i en fagforening skal
subsidieres av alle. Samtidig er et slikt skattefradrag et indirekte
angrep de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert. Disse
medlemmer vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er viktig at næringslivet
har insentiver for å få unge i jobb og stimuleres til å ta inn nye
lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige med
nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker
og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når
de trenger det.
Disse medlemmer vil heve grensen
for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner
totalt og 50 000 kroner per ansatt. Det er viktig å stimulere til
aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske
barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.
Disse medlemmer foreslår å øke
den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift
til 15 000 kroner. Tidspunktet for beskatning flyttes fra kjøpstidspunkt
til salgstidspunkt. Ansattes medeierskap er viktig når det gjelder
å styrke de ansattes engasjement i og tilknytning til bedriften.
Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser for
våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Disse
medlemmer foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe
d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar
mv.) avskrives med inntil 25 pst.
Disse medlemmer mener formuesbeskatning er
en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes.
Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping
og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne
til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt
på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre
til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt på veien mot
å fjerne formueskatten, foreslår Disse medlemmer at
prosentsatsen for formueskatt reduseres fra 1,1 pst. til 0,9 pst. Disse
medlemmer foreslår samtidig å øke innslagspunktet for formuesskatt
fra 750 000 kroner til 900 000 kroner.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
om å øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet
med 10 pst.
Disse medlemmer foreslår å heve
øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig
maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen
til 28 pst. Det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for
kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere
større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet.
BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse
medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.
Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen
bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU)
i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 500 kroner per time
gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer,
og disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket.
Dette vil avbyråkratisere ordningen samtidig som det vil gjøre det
mulig for samtlige fagområder å benytte seg av ordningen.
Disse medlemmer foreslår at fradragsrammen
økes til 25 000 kroner. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner
er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har
utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Det er langt bedre
å la de frivillige få beholde mer midler selv, i stedet for å være avhengig
av statlige overføringer.
Disse medlemmer ser på arveavgiften
som en dobbeltbeskatning og foreslår å fjerne den i sin helhet fra
1. januar 2012. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv
av familieeide bedrifter og fast eiendom (som for eksempel boliger
og hytter), hvor det ofte må tas opp lån for å betale avgift til
staten.
For disse medlemmer er det viktig
at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig
og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov
staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter
ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant
verdens høyeste drivstoffavgifter. I et land med store avstander
og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.
Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder
med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud.
For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til
og fra arbeide. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening
eller øve i musikkorpset er også helt avhengige av bilen for at
barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.
Bilen gir også befolkningen en unik mulighet
til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i
naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre
legger det særnorske avgiftsnivået, og systemet sterke hindringer
i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse
medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.
Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller
ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas
høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at
store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.
Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd
opp gjennom én del CO2-avgift, en del NOx-avgift, én del vektavgift
og én del effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig
progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler.
Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt
større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor å velge en liten
bil, fremfor en bil som dekker deres behov.
Disse medlemmer ønsker i første
rekke å fjerne effektavgiften over to år slik at befolkningen i
større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for.
Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har
skissert vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens
behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom
avgiftsbelegging.
Disse medlemmer viser til at
det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for
engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy og at dette
er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften
på motorvogner § 2 f) og g). Disse medlemmer ser
ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med
øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill.
kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere
utstyr.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra Norges Taxiforbund av 18. oktober 2011 og foreslår at drosjer
burde få redusert CO2- og NOx-komponentene i engangsavgiften til
40 pst. av avgiften for personbiler.
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin
og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi,
befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde
ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at
Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig
at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse
medlemmer ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men
også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale
liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter
fra distriktene og inn til større sentra. Ved å redusere avgiftene
på drivstoff med én krone reduserer man også avstandsulempene, noe
som i større utstrekning vil legge til rette for at de som ønsker
å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det.
Disse medlemmer foreslår derfor
at avgiftene for bensin- og dieselavgiften senkes med én krone per
liter.
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder
alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere
enn våre naboland. Dette er lite fornuftig da høyere avgifter uten
tvil fører til mer ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon
og organisert smugling). Økt grensehandel resulterer i at salget
av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike
bryggerier står i fare for å bli lagt ned. De store forskjellene i
avgifter mellom landene på forskjellige tobaksvarer forsterker også
handelslekkasjen til våre naboland. I tillegg pålegges sjokolade
og sukkervarer høye avgifter som gjør at prisene på slike produkter
er langt lavere i våre naboland.
Disse medlemmer ser med uro på
at utviklingen i handelslekkasjen til utlandet forsterkes med det
skyhøye avgiftsnivået i Norge.
Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, og
er anslått av bransjeorganisasjoner til å utgjøre rundt 10 mrd.
kroner, og har vært jevnt økende de senere år.
Disse medlemmer ønsker å gå motsatt
veg. For å minske grensehandel, smuglig og redde norske arbeidsplasser
foreslår disse medlemmer derfor å redusere avgiften
på øl, vin, brennevin, snus og tobakk med 5 pst., og sjokoladeavgiften
med 25 pst. i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
påslaget på nettariffen på ett øre til Enova. Ettersom ordningen
med grønne sertifikater trer i kraft kan store deler av Enovas virksomhet
fases ut.
Dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten»,
er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen.
Den straffer de som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige
eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten
i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen
som skal skaffe seg bolig hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån
ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse
medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår
at den i første omgang settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.
Offentlige rammebetingelser favoriserer vei-
og jernbanetransport på bekostning av sjøtransport, fordi en større
andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige
avgifter enn for varetransport med lastebil og tog. Dette gjelder
spesielt losgebyret, der også de som ikke benytter tjenesten må
betale for losberedskap. Disse medlemmer vil ha rettferdig konkurranse
mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne losgebyret.
Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes fra veiene
til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over flere år, og disse
medlemmer kutter i første omgang losavgiften med 167,2 mill.
kroner i alternativt statsbudsjett for 2012.
Flere rapporter, mye forskning og erfaring konk-luderer
med at de u-land som har satset på frihandel og eksport av varer
har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener
det er dobbeltmoral at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp
til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge.
Dette i form av høye tollmurer på flere hundre prosent. Da sier
det seg selv at det blir vanskelig for bønder og produsenter i u-land
skal kunne få solgt sine varer til Norge. For verdens fattige land
er handel med vestlige land uten tvil viktig for å kunne øke befolkningens
velferd, samt stimulere til utenlandske investeringer i landet.
Disse medlemmer foreslår derfor
å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som trolig
vil tilsvare rundt 600 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette
vil resultere i økt handel med u-land. Og ikke minst billigere varer
for norske forbrukere og et mer eksotisk utvalg av produkter å velge
mellom.
De globale matvareprisene de siste årene har
økt dramatisk. Og i enda større grad i Norge. Mens en av mange årsaker
kan tilskrives naturlige svingninger i klimaet, så må byråkratiske
reguleringer og proteksjonisme i Vesten så vel som i u-landene ta
sin del av ansvaret. Her til lands har matvareprisene også økt veldig
mye på grunn av meget dyre landbruksoppgjør de senere år. Videre
er dette den tredje gangen den sosialistiske regjeringen øker merverdiavgiften
på mat. Disse medlemmer viser til at disse
medlemmer i 2004 fikk redusert merverdiavgiften på mat til
11 pst.
Dette betyr en økning fra 11 pst. til 15 pst.,
noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i det norske samfunnet.
For en gjennomsnittlig familie på fire. To voksne og to barn (6
år og 4 år), så vil en slik familie for 2012 handle matvarer for 89 880
kroner. Av dette vil denne familien måtte betale 13 482 kroner i
merverdiavgift til staten.
Disse medlemmer mener det gjenstår
mye opprydding i forskjellige unødvendige særavgifter og utdatert
toll. Toll som i dag utgjør minimal inntekt for staten og heller
ikke kan begrunnes for å skjerme norsk landbruk eller industri.
Tvert i mot ser vi flere eksempler på at særnorske avgifter som
ikke har hengt med i tiden, samt toll, hindrer norsk moderne eksportindustri
og har motsatt effekt på norsk næringsliv. Disse medlemmer kan
eksempelvis ikke se at det er noen grunn til å ha toll på landbruksprodukter
som oliven, mais, sukkermais, fersken, grapefrukt, asparges, aprikoser, artiskokker,
søte pepperfrukter, jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver,
mandariner, samt puré og pasta av frukter.
Disse medlemmer kan heller ikke
se at det er noen gode grunner for at det fortsatt skal være toll
på en rekke tekstilvarer, som for eksempel strømpebukser, hansker,
treningstøy, badeshorts, strømper og sokker. Disse medlemmer viser
også til listen over det skjemavelde dette medfører for norske importører
og forhandlere av landbruksprodukter og tekstilprodukter. Noe som
resulterer til dyrere produkter for oss forbrukere.
Disse medlemmer mener oppryddingen
av slik toll må fortsette, og kutter 100 mill. kroner øremerket
dette for 2012, samt ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget
om langsiktig plan for avvikling av toll.
Disse medlemmer ønsker også at
regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen
for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kr økes
til 1 000 kr, som alle de politiske partiene på Stortinget har lovet
i ulike valgkamper.
Andre forslag som angår Finansdepartementets ansvarsområde
og som ikke nødvendigvis har provenyvirkning eller trenger mer tilretteleggende
arbeid før de kan gjennomføres for 2012 er listet opp under rammeområde
21 om finansadministrasjon i Innst. 2 S (2011–2012) og i Innst.
5 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre ser skatt
som en sentral faktor for å finansiere velferd. Hver enkelt av oss
bidrar til fellesskapet gjennom skatt. Den skal ilegges og betales
etter evne. Disse medlemmer mener det påligger staten
og det øvrige offentlige Norge en plikt til å levere tjenester og
tilbud som gir skattesystemet legitimitet og troverdighet hos den
enkelte.
Disse medlemmer vil minne om
at skatt skaper skjevheter og påvirker både store og små beslutninger
hos den enkelte og i Bedrifts-Norge. Vi har med jevne mellomrom
debatter i Norge om skattesystemets utforming. Regjeringen la fram
og Stortinget behandlet våren 2011 en evaluering av skattereformen
fra 2006. Slike gjennomganger gir en mulighet til å diskutere skattesystemets
utforming, uavhengig av skattenivå. Evalueringen viste at det er
politisk enighet om mye rundt utformingen av skattesystemet. Det
er viktig for å sikre stabile rammebetingelser, men evalueringen
avslørte også regjeringen Stoltenberg II sin uvilje til å analysere
formuesskattens skadevirkninger på norsk, privat eierskap og dermed
norsk økonomis langsiktige evne til å videreutvikle trygge arbeidsplasser.
Disse medlemmer ser på mangfold
på eiersiden som helt sentralt for å sikre kapital for de mange
små bedrifter rundt i det ganske land og sørge for innovasjon og
nyskaping i nye og gamle bedrifter. Det er over tid en klar tendens
mot svekket privat, norsk eierskap og sterkere statlig og utenlandsk
engasjement på eiersiden i norsk næringsliv. Disse medlemmer ser
det som positivt at utlendinger har tro på Norge, men mener vi må
sikre at nordmenn kan konkurrere med dem om eierskapet til og utvikling
av norske arbeidsplasser på like betingelser.
Disse medlemmer har gjennom interpellasjoner
og spørsmål til finansministeren presset på for at man skal få en
gjennomgang av skattyters rettssikkerhet. Bakgrunnen er en rekke
medieoppslag om skattytere som føler at de ikke får en rettferdig
behandling og også Riksrevisjonens rapport om store, regionale forskjeller
i måten Skattedirektoratet behandler samme type sak på. Vi kan ikke
leve med en situasjon der det blir tvil om rettferdighet og likebehandling
i et skattesystem. Disse medlemmer mener det vil
undergrave dets legitimitet på sikt. Regjeringspartiene innrømmet
våren 2011 at det finnes visse utfordringer og disse medlemmer forventer
at Stortinget får en sak om disse utfordringene innen rimelig tidsrammer.
Skatteforslagene fra disse medlemmer i
årets alternative budsjett vil stimulere til:
Arbeid og aktivitet
gjennom lavere skatt på arbeid
Flere trygge jobber gjennom lavere skatt
for bedrifter
Norsk privat eierskap og økt sparing gjennom
lavere formuesskatt og gunstige spareordninger
Disse medlemmer har merket seg
at siden finanskrisen i 2008 har 57 000 arbeidsplasser gått tapt
i privat sektor i Norge. De er erstattet med 43 000 offentlige arbeidsplasser.
Balansen mellom de skattefinansierende og skattefinansierte arbeidsplassene
i Norge er i ferd med å endres. Disse medlemmer har
merket seg at både statsministeren og finansministeren har uttrykt bekymring
for vår konkurranseevne og advart mot å tro at Norge er immune for
de omveltninger og den uro vi nå ser i Europa og USA. Men deres
retorikk følges ikke opp med prioriteringer.
Høyres alternative budsjett innebærer skatte-
og avgiftsreduksjoner på 12,7 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
skattelettelser virker raskt i økonomien og de øker den personlige
valgfrihet. Gjennom skatteletter får den enkelte bestemmer selv
hvordan pengene skal brukes og næringslivet får beholde mer av sin
kapital til å forfølge sine egne strategier. Disse medlemmer vil skape
trygghet gjennom økt satsing på samferdsel, kunnskap og inno-vasjon
og gi ny optimisme til næringsliv og arbeidsmarked.
Disse medlemmer foreslår å senke
skatt på arbeid med 3 681 mill. kroner. Heving av minstefradraget
med 5 000 kroner er det største tiltaket og det har virkning for
alle med inntekt, men er viktigst og gir, relativt sett, størst
skattelette til de med lav inntekt. Disse medlemmer foreslår
også å øke satsen i minstefradraget med 2 pst. enheter til 40 pst.
Det kommer dem med de aller laveste inntektene til gode. Det er
nå allment akseptert, også av regjeringen Stoltenberg II, at det
er stor dynamikk rundt skattesystemet. Skatteletter for de med lav
inntekt vil stimulere flere til å søke seg inn i arbeidsmarkedet
og stimulere flere til å arbeide mer. Disse medlemmer vil
derfor understreke at Høyres skatteletter vil være delvis selvfinansierende. Disse
medlemmer aksepterer at dette er effekter Finansdepartementet
ennå ikke har gode modeller for å vurdere effekten av på alle områder,
men departementets utredning om dynamiske effekter rundt toppskatten
viser at man er på rett veg. Disse medlemmer tror
de dynamiske effektene er langt større for andre skatteforslag som
heving av minstefradraget enn de er for heving av toppskattesatsene.
Disse medlemmer viser til figuren
nedenfor som viser fordelingsvirkning av Høyres skattelettelser
på arbeid: minstefradrag, frikortgrense og toppskatt.
Figur: Fordelingsvirkninger av Høyres skattelettelser på arbeid
[Figur:]
Kilde: Finansdepartementet
Disse medlemmer foreslår å heve
innslagspunkt for toppskatt med 10 000 kroner til 500 000 kroner.
Finansdepartementet har beregnet at den dynamiske effekten av dette
isolert sett betyr en skattelette på 790 mill. kroner. En slik skattelette
vil imidlertid stimulere mange til å jobbe mer, mens noen også vil
benytte en slik skattelette til mer fritid. I sum beregner departementet
at de dynamiske effektene over noe tid vil utgjøre 70 mill. kroner,
dvs. at 9,2 pst. av skatteletten vil finansieres av den økte aktiviteten den
skaper! Disse medlemmer håper på en mer nyansert
skattedebatt framover enn den svært så statiske tenkning som fram
til nå har preget rød-grønn retorikk.
Figur: Utviklingen i antall som betaler toppskatt
[Figur:]
Kilde: Finansdepartementet
Utover dette reverserer disse medlemmer regjeringens
fjerning av retten til særfradrag når det gjelder jobbrelaterte
utgifter og disse medlemmer lønnsjusterer frikortgrensen.
Alt er rettet mot å øke jobbtilbudet og viljen til å jobbe.
Disse medlemmer mener formueskatten straffer
sparing og investeringer i norske arbeidsplasser. Det er en beskatning
av allerede beskattet kapital og oppsparte midler. Disse medlemmer vil
fjerne formueskatten og hever derfor bunnfradraget til 1 mill. kroner
(2 mill. kroner for ektepar), formueskattesatsen senkes med 0,1
prosentpoeng til 1 pst. og takstgrunnlaget for primærboligen senkes
fra 25 pst. til 20 pst.
Formuesskatt er for disse medlemmer et
angrep på norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge.
Det er en skatt som ilegges uavhengig av evne og den tapper Bedrifts-Norge for
nødvendig egenkapital til å tåle risikoen knyttet til innovasjon,
nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Det er en skatt
som rammer det langsiktige eierskap og gründere uten annen kapital
enn sin arbeidsinnsats hardt. Den er spesielt belastende for bedrifter
med høy kapitalbinding og lav lønnsomhet. Disse medlemmer vil
påpeke at utviklingen av svært mange lokalsamfunn rundt i hele Norge
er avhengig av denne type eierskap og bedrifter og alternativene
er få eller fraværende om de eksisterende eierne ikke klarer å bære
belastningen.
Regjeringen Stoltenberg II har på mange måter gjennomført
en knipetangsøvelse mot det private eierskap. Fra Bondevik II-regjeringens
forslag til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 2011
har formueskatt på arbeidende kapital, som bl.a. Senterpartiet har
vært så opptatt av å få bort, økt fra 3,2 mrd. kroner til 6,0 mrd.
kroner. Disse medlemmer mener en dobling av skatteinntektene
fra et allerede utsatt næringsliv truer den framtidige verdiskaping
og arbeidsplasser i store deler av landet. Dette skjer samtidig
som både næringsministeren og LO erkjenner at formuesskatten er
en betydelig utfordring for norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer har merket seg
signalene om et stort, oppdemmet behov for generasjons- eller eierskifter
i norske bedrifter. Arveavgiften er en stor utfordring for mange
og svekker både evnen og motivasjonen for neste generasjon til å overta.
Høyre fjerner arveavgiften helt med virkning fra 1. januar 2012
i vårt alternative budsjett.
Disse medlemmer ser bolig som
nordmenns viktigste spareobjekt og vil skjerme den for beskatning. Disse
medlemmer gikk i mot det nye takseringssystemet for boliger,
fordi det nå gir en automatisk verdiheving og åpner for nye skjevheter.
Verdsettingssystemet er innført, og disse medlemmer fokuserer
nå på å redusere skattebelastningen det gir ved å senke formuesskatteprosenten,
heve innslagspunktet og senke takstgrunnlaget.
Disse medlemmer frykter at ungdom
står i fare for ikke å komme over dørstokken til boligmarkedet.
Prisene har steget kraftig og kombinert med Finanstilsynets nye
krav til egenkapital er sparing i forkant av kjøp helt nødvendig
for de fleste. Disse medlemmer mener det er en adferd
som skal stimuleres og vil derfor styrke BSU-ordningen betydelig. Disse
medlemmer foreslår derfor at maksbeløpet i spareordningen
heves til 300 000 kroner, årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner
og skattefordelen økes til 28 pst. BSU vil dermed igjen bli en ordning
som kan gi ungdom mulighet til å spare et stort nok beløp til å
klare egenkapitalkravet fra bankene. Disse medlemmer finner
det uforståelig at regjeringen Stoltenberg II er så lite opptatt
av å stimulere ungdom til sparing.
Disse medlemmer mener regjeringen
ikke innser den enkeltes behov for å trygge sin alderdom. De ønsker
ikke å stimulere til individuell pensjonssparing. Det vil disse
medlemmer og styrker IPS-ordningen ved å øke det årlige sparebeløpet
til 40 000 kroner.
I tillegg øker disse medlemmer fribeløpet
for kjøp av aksjer i egen bedrift til 10 000 kroner. Medeierskap
og egenkapital er viktig for næringslivet.
Nasjonalbudsjettet avslører svak produktivitetsvekst
i norsk økonomi og en dramatisk økning i lønnskostnader per produsert
enhet under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener
dette ikke er bærekraftig. Vår konkurransekraft svekkes betydelig
og konkurranseutsatt næringsvirksomhet kan ikke leve med en slik
utvikling over tid. Stimulansene til investeringer i økt verdiskaping
må styrkes.
Disse medlemmer foreslår startavskrivninger på
30 pst. for investeringer i maskiner og utstyr, direkte utgiftsføring
av investeringer i FoU, kraftig forbedring av Skattefunn gjennom
økte kostnadsrammer og en reversering av innstrammingene under regjeringen
Stoltenberg II for timelønn og antall timer forskningsinnsats.
Disse medlemmer forundres over
innstrammingene overfor Enkeltpersonforetak (ENK), de selvstendig
næringsdrivende. Regjeringen overser konsekvent at dette er en selskapsform
der enkeltmennesker går inn med full personlig risiko for å starte
egen virksomhet og at man ikke har noen mulighet til å skjerme deler
av overskuddet fra full personbeskatning slik man har i aksjeselskaper.
I mange næringer er det ingen mulighet til å omdanne enkeltpersonforetak til
aksjeselskap pga. lover. I år fjerner regjeringen lønnsfradraget
og øker pensjonssatsen for alle virksomheter i primærnæringen. Disse medlemmer vil
ha en gjennomgang av skattevilkårene for ENK og prioriterer i budsjettet
å innføre en avsetningsordning som vil gi ENK en mulighet til å
skjerme deler av overskuddet fra personbeskatning og bygge reserver
for framtidige investeringer, samt at vi introduserer et risikotillegg
på 1 pst. i skjermingsrenten som reflekterer at hele risikoen bæres
personlig av eier.
Disse medlemmer hever innslagspunktet
for grunnrentebeskatning i kraftbransjen for å stimulere til investeringer
i småkraftverk og vil likestille investeringer i traktor og snøscooter
i næring.
Fjorårets omlegging av pensjonistbeskatningen førte
til at enkelte pensjonistgrupper fikk vesentlig høyere skatt. Disse
medlemmer fremmet forslag til forbedringer som ikke ble
vedtatt. Kombinasjonen av disse medlemmers forslag
på formuesskatt og å redusere nedtrappingssatsen på trinn 2 til
3 pst., ville ha gitt som effekt at ingen pensjonistgrupper ville
ha fått økt skatt. Disse medlemmer gjentar sitt forslag om
å redusere nedtrappingssatsen til 3 pst.
Tabell: Gjennomsnittlig skattelettelse etter
bruttoinntekt for alle personer med skatteendring i Høyres pensjonistskatteopplegg.
Bruttoinntekt | Antall | Gjennomsnittlig
skattelettelse |
Under 250 000 | 0 | 0 |
250 000 - 300 000 | 64 000 | 570 |
300 000 - 350 000 | 71 400 | 1 590 |
350 000 - 400 000 | 49 800 | 2 730 |
400 000 - 450 000 | 30 800 | 3 760 |
450 000 - 500 000 | 20 500 | 4 680 |
500 000 - 600 000 | 21 100 | 5 350 |
600 000 - 750 000 | 11 400 | 4 260 |
750 000 og over | 7 100 | 3 520 |
Samlet | 276 100 | 2 480 |
Kilde: Finansdepartementet
Det er bred enighet om viktigheten av at flere
seniormedarbeidere fortsetter å arbeide etter 62 år. Nye tall viser
at svært mange velger tidligpensjon eller å kombinere arbeid og
pensjon. Disse medlemmer vil gi en ekstra stimulans
til personer mellom 62 og 67 år som velger å fortsette i jobb og
foreslår at det innføres et skattefradrag på 6 000 kroner til disse.
Figur: Fordelingsvirkning av Høyres skattelettelser
[Figur:]
Kilde: Finansdepartementet
Frivilligheten er viktig i Norge. I en tid der Norsk
Tipping ser ut til å svekkes og regjeringen ikke innfrir sine mva.-løfter,
er det viktig å stimulere til frivillighetens egne muligheter til
å samle inn penger og forenkle deres hverdag. Disse medlemmer vil
øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillig sektor til 15 000 kroner,
heve grensen for lønnsoppgaveplikt til 8 000 kroner i frivillige
organisasjoner og øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner
per ansatt eller 500 000 kroner per organisasjon.
Norge har mange fredete bygg. De er en viktig del
av vår kulturarv. Forfallet og vedlikeholdsbehovet er stort. Disse
medlemmer vil innføre regnskapslikning for fredete bygg.
Regjeringen skattlegger forskning. Disse medlemmer foreslår
derimot at allmennyttige forskningsinstitutter skal ha skattefritak.
Disse medlemmer viser til at
Høyres avgiftspolitikk er basert på en helhetlig tilnærming mellom
statens behov for inntekter, samfunnets behov for at avgifter stimulerer
til positive endringer i atferd for bedre miljø og helse, samt at
avgifter ikke er med på å svekke Norges evne til fremme vekst og
utvikling.
Disse medlemmer mener tiden er
kommet for å avskaffe arveavgiften, og foreslår derfor å fjerne
hele avgiften. Disse medlemmer mener dette er en
avgift på verdier som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom
flere generasjoner, enten det er barndomshjemmet, familiehytten eller
næringsbygg. Arveavgiften medfører et stort statlig byråkrati som
ved å fjerne avgiften frigjør 50 mill. kroner i skatte-etaten på
årsbasis. Dette vil være et godt bidrag til oppnåelse av Høyres
mål om forenkling og redusert skjemavelde.
Disse medlemmer mener vi må møte
teknologiske nyvinninger med nysgjerrighet og stimulanse fremfor
å legge avgifter på alt som er nytt. Disse medlemmer minner
også om at begrunnelsen for momsfritak for bøker er begrunnet med
språkpolitiske hensyn. Derfor sier Høyre ja til å unnta e-bøker
for moms, slik at litteratur likestilles avgiftsmessig uavhengig
av om boken er innbundet bok, lydbok eller e-bok.
Disse medlemmer vil av hensyn
til miljøet øke avgiften for mineralolje med 15 øre slik at det
blir enda mer lønnsomt å bytte ut svært miljøfiendtlige oljefyringsanlegg
for husholdninger, offentlige bygg og næringsbygg med moderne og
miljøvennlige alternativer. Disse medlemmer ønsker
å øremerke 40 mill. kroner via Enova for å stimulere private husholdinger
til å kvitte seg med oljefyringsanlegg i større grad enn i dag.
Disse medlemmer ønsker også å
synliggjøre miljøkonsekvensene av den økte bruken av plastposer
og stimulerer til bruk av handlenett og miljøvennlige poser ved
å ilegge en avgift på 1 krone per plastpose.
Videre foreslår disse medlemmer å
gjeninnføre det fritaket som biodiesel tidligere hadde for autodieselavgiften
for å sikre at flere kjøper kjøretøy som kan benytte seg av et miljøvennlig alternativ.
Disse medlemmer viser til at
den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere må fortsette
av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet er et av
mange viktige tiltak og disse medlemmer fremmer derfor
forslag om 5 pst. økning av tobakksavgiften.
Regjeringen økte matmomsen med 1 pst. i statsbudsjettet
for 2007 og øker matmomsen ytterligere med 1 pst. i 2012. Disse
medlemmer viser også til statsbudsjettets fjerning av avgifter
til matforvaltningen som kompenserer en stor del av momsøkningen.
Landbruks- og matministeren har gjentatte ganger
sagt at matprisene er for lave. Disse medlemmer ønsker
å følge opp med samme økning for 2012. Sett i sammenheng med Høyres
skatte- og avgiftsendringer gir dette samlet sett økt kjøpekraft
og bidrar i tillegg til flere mennesker i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til et
politisk ønske om å konvertere bilparken i mer miljøvennlig retning
generelt, samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse
medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor
å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere
å bruke elbiler.
Disse medlemmer foreslår derfor
at det innføres fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler
og batterier til elbiler, samt for batteriskift i elbiler, både
for privat bruk og for bruk som firmabil.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene.
Frivillig sektor representerer en stor samfunnsmessig verdi. Det
er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger
gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast
ansatte i en administrasjon.
Disse medlemmer vil derfor heve
grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000
kroner totalt og 50 000 kroner per ansatt. Disse medlemmer fremmer
også av samme grunn forslag om å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000
kroner.
Høyres skatte- og avgiftspolitiske prioriteringer | Påløpt | Bokført |
Redusert skatt på arbeid | 5 338 mill. kr. | 4 272 mill. kr. |
Øke øvre grense for minstefradraget med 5 000 kr for lønnsinntekt,
og øke satsen for minstefradrag til 40 pst. | 3 310 mill. kr. | 2 650 mill. kr. |
Øke innslagspunkt i trinn 1 toppskatten fra 490 000 til
500 000 kr | 790 mill. kr. | 632 mill. kr. |
Beholde deler av særfradraget for utgifter til sykdom,
som et jobbfradrag | 64 mill. kr. | 51 mill. kr. |
Fradrag på 6 000 kr til personer mellom 62 og 67 år som
velger fortsatt jobb, fremfor for eksempel AFP | 470 mill. kr. | 380 mill. kr. |
Pensjonistskatt: Nedtrappingssatsen i trinn 2 reduseres
til 3 pst. | 680 mill. kr. | 540 mill. kr. |
Lønnsjustere frikortgrensen | 24 mill. kr. | 19 mill. kr. |
| | |
Redusert skatt på frivillighet | 92 mill. kr. | 42 mill. kr. |
Økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner
til 25 000 kr | 66 mill. kr. | 21 mill. kr. |
Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige org til
8 000 kr | 16 mill. kr. | 13 mill. kr. |
Øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 per
ansatt / 500 000 per org. | 10 mill. kr. | 8 mill. kr. |
| | |
Redusert skatt på sparing og investering | 5 375 mill. kr. | 3 410 mill. kr. |
Redusere formuesskattesatsene med 0,1 prosentpoeng, i
kombinasjon med økning av bunnfradraget fra 750 000 til 1 mill,
og en reduksjon av takstgrunnlaget for boligskatt fra 25 til 20
prosent | 3 080 mill. kr. | 2 460 mill. kr. |
BSU: øke årlig maksimalt BSU-sparebeløp til 25 000 kr
og fjerne øvre grense for samlet sparebeløp. Øker sats fra 20 til
28 pst. | 310 mill. kr. | 250 mill. kr. |
IPS - privat pensjonssparing, øke sparebeløp til 40 000
kr | 110 mill. kr. | 90 mill. kr. |
Øke fribeløp ved aksjekjøp i egen bedrift, til 10 000
kr. | 85 mill. kr. | 70 mill. kr. |
Arveavgiften fjernes helt | 1790 mill. kr. | 540 mill. kr. |
| | |
Redusert skatt på næringslivets verdiskaping | 1 605 mill. kr. | 616 mill. kr. |
Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer
i maskiner og utstyr mv i saldogruppe d | 950 mill. kr. | 285 mill. kr. |
Skattefunn: Følge opp vårt representantforslag om å øke
beløp til hhv. 8 mill. for egen FoU og 12 mill. i samarbeid med
off godkjent FoU-inst. Reversere rødgrønne angrep på timesats og
ant timer | 275 mill. kr. | |
Direkte fradragsføring for FoU | | |
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk
til 10 000 kVA | 45 mill. kr. | |
Innføre investeringsfondsordning for enkeltpersonforetak,
begrenset til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000
kr | 250 mill. kr. | 250 mill. kr. |
Øke skjermingsrenten for enkeltpersonforetak med 1 pst.
som risikopåslag | 65 mill. kr. | 65 mill. kr. |
Likestilling traktor og snøscooter i næring | 20 mill. kr. | 16 mill. kr. |
| | |
Øvrige skatte- og avgiftsreduksjoner | 252 mill. kr. | 203 mill. kr. |
Innføre regnskapsligning for fredede bygninger | 60 mill. kr. | 48 mill. kr. |
Momsfritak for e-bøker | 50 mill. kr. | 40 mill. kr. |
Momsfritak for batteri til elbiler | 8 mill. kr. | 7 mill. kr. |
Momsfritak ved leasing av elbiler (privat+firmabil) | 5 mill. kr. | 4 mill. kr. |
Fjerne veibruksavgift for biodiesel (B30-B100) | 2 mill. kr. | 2 mill. kr. |
Halvere produktavgift for saftprodukter fra 1. jan | 77 mill. kr. | 62 mill. kr. |
Fjerne skattlegging av frittstående forskningsinstitutter | 50 mill. kr. | 40 mill. kr. |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil ha et skatte- og avgiftssystem som i minst
mulig grad hemmer verdiskaping, sysselsetting, frivillighet og sparing,
samtidig som det bidrar til å nå viktige mål om fordeling, miljø
og folkehelse. Dette medlem fremmer forslag om betydelige
forbedringer både når det gjelder Skattefunn, vilkårene for generasjonsskifte
i familieeide bedrifter og ansettelse av nye lærlinger. Det foreslås
en betydelig økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner
og økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner.
Dette medlem vil redusere skatt
på arbeid overfor lavinntektsgrupper for å stimulere til at flere
står i arbeid. Øvre grense for minstefradraget økes til 81 150 kroner
og satsen i minstefradraget økes til 39 pst. For å bidra til inndekning
av dette forslaget og sikre en god fordelingsprofil, foreslår dette
medlem å innføre et nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst.
for personer med inntekter over 1,5 mill. kroner. Dette medlem understreker
viktigheten av at myndighetene bidrar til å fordele gevinstene ved globalisering
og ny teknologi, noe økonomisk historie viser at markedet alene
ikke makter. Videre foreslås et skattefradrag for 62–67-åringer som
ikke mottar trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge
å stå i arbeid. Dette medlem ønsker også å øke den
årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner.
Dette medlem prioriterer grønne
skatter som bidrar til en riktigere samfunnsøkonomisk prising av
aktiviteter som medfører miljøskader og klimaendringer, og som gir
staten inntekter som gjør det lettere å redusere andre skatter som
er mer uheldige for samfunnets ressursutnyttelse. Dette medlem foreslår
blant annet fritak for årsavgift i 5 år for biler som slipper ut
mindre enn 120 g/km, drivstoffavgift med lavere veiavgift og høyere
CO2-avgift, økt avgift på fyringsolje, økt CO2-avgift på innenlandske
flyreiser, økt CO2-avgift for gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad
og innføring av avgift på plastposer.
Dette medlem er også opptatt
av å bruke skatte- og avgiftssystemet til å nå helsepolitiske målsetninger.
Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet, hvor økt merverdiavgiftssats
på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff benyttes til å redusere
merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter
gir mulighet til å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som
arbeid, sparing og frivillighet.
Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte-
og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2012, sammenliknet
med regjeringens forslag:
| | | Påløpt
(mill. kr) | Bokført
(mill. kr) |
Skatte- og avgiftslettelser | | |
5501 | 72 | Forbedre SkatteFUNN: Heve beløpsgrense til 8 mill. for
egenført
FOU og 12 for ekstern, fjerne maksgrense førte timer til
egenfinansiert FOU, prisindeksregulere beløpsgrensene | -285,0 | 0,0 |
5501 | 72 | Heve innslagspunktet i grunnrentebeskatning småkraftverk
til
10 000 kVA (nesten 10 MW) | -45,0 | 0,0 |
5501 | 72 | Frita null-utslippsbiler fra fordelsbeskatning | -2,1 | -1,7 |
5501 | 72 | Økt grense lønnsoppgaveplikt for frivillige org. til 8 000
kr | -16,0 | -13,0 |
5501 | 72 | Inntektsfradrag og momskompensasjon for pliktig vedlikehold av
fredede bygninger | -85,0 | -76,0 |
5501 | 72 | Gå imot regjeringens forslag om å utelukke mindre tros-
og livssynssamfunn fra gavefradragsordningen | -9,0 | -3,0 |
5501 | 72 | Økt gavefradragsgrense til 25 000 kr | -65,0 | -20,0 |
5501 | 72 | Økt minstefradrag øvre grense fra 78 150 til 81 150 kr
og økt sats
fra 38 til 39 pst. | -2 400,0 | -1 960,0 |
5501 | 72 | Individuell pensjonssparing med skattefradrag: Økt grense
til
40 000 kr og symmetrisk beskatning | -110,0 | -90,0 |
5501 | 72 | Boligsparing for ungdom (BSU): Økte beløpsgrenser 300 000 tot.
/ 25 000 pr år og økt fradrag til 28 pst. | -310,0 | -250,0 |
5501 | 72 | Økt frikortgrense til 50 000 kr | -160,0 | -130,0 |
5501 | 72 | Skattefradrag på 3 000 kr for personer 62-67 år i full
jobb | -240,0 | -190,0 |
5506 | 70 | Herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner | -1,0 | -1,0 |
5506 | 70 | Arveavgiftsfritak for familieeide bedrifter ved generasjonsskifte der
driften føres videre | -220,0 | -70,0 |
5511 | 70 | Øke grensen tollfrihet ved privat import fra 200 til 400
kr | -35,0 | -30,0 |
5511 | 70 | Nulltoll Nigeria, Pakistan og Vietnam | -30,0 | -25,0 |
5521 | 70 | Momsfritak e-bøker | -50,0 | -35,0 |
5521 | 70 | Momsfritak elbilbatteri og leasing av elbiler og elbilbatteri
| -16,0 | -13,5 |
5521 | 70 | Lav sats mva. (8 pst) på fersk frukt og grønnsaker fra
1.7.12 | -700,0 | -500,0 |
5536 | 72 | Fritak årsavgift i 5 år for miljøbiler | -150,0 | -150,0 |
5538 | 71 | Svensk drivstoffavgift (lav vei-, høy CO2-avgift) | -240,0 | -220,0 |
5700 | 71 | Gå imot regjeringens forslag om å øke trygdeavgiften for
jordbruket | -206,0 | -206,0 |
5700 | 72 | Økt grense betaling arbeidsgiveravgift frivillige organisasjoner
50 000 kr pr ansatt / 500 000 kr samlet | -10,0 | -8,0 |
5700 | 72 | Halvert arbeidsgiveravgift nye lærlinger | -150,0 | -125,0 |
| | Sum lettelser | -5 535,1 | -4 117,2 |
Skatte- og avgiftsskjerpelser | | |
5501 | 70 | Innføre trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for inntekter
over
1,5 mill. kroner. Omfordeling til økt minstefradrag | 500,0 | 400,0 |
5501 | 72 | Økt skatt pga tiltakspakke mot svart økonomi | 160,0 | 140,0 |
5501 | 72 | Økt skatt pga 250 færre AFP pensjonister | 25,0 | 20,0 |
5521 | 70 | Økt mva.-sats brus og sukkerholdige drikker | 850,0 | 700,0 |
5526 | 70 | Økte alkoholavgifter 10 pst | 650,0 | 590,0 |
5531 | 70 | Økt tobakksavgift 10 pst | 500,0 | 460,0 |
5536 | 71 | Økt CO2-komponent engangsavgift med 20 pst | 400,0 | 370,0 |
5541 | 70 | Økt El-avgift 1 øre | 670,0 | 505,0 |
5542 | 70 | Økt grunnavgift mineralolje 1 kr | 1 230,0 | 1 125,0 |
5543 | 70 | Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 80 øre | 270,0 | 245,0 |
5543 | 70 | CO2-avgift på 64 øre per Sm3 for alle gasskraftverk, inkl.
Kårstø og Mongstad (en turbin Mongstad, drift som 2008 på Kårstø)
| 165,0 | 150,0 |
5543 | 70 | Økt CO2-avgift til 64 øre per Sm3 i petroleumsvirksomheten, dvs.
summen av CO2-avgift og kvotepris tilsvarer CO2-avgiften før 2007
| 0,0 | 0,0 |
5559 | 70 | 10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje | 51,0 | 43,0 |
5560 NY | 70 | Miljøavgift på plastposer 1 kr pr stk | 800,0 | 700,0 |
| | Sum skjerpelser | 6 271,0 | 5 448,0 |
| | Sum | 735,9 | 1 330,8 |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for
å styre adferd. Dette medlem er derfor skuffet over
at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen
til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer
miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet
på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter dette medlems syn
ikke spesielt dynamisk.
Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens
mål med skattepolitikken, annet enn å holde det på 2004-nivået.
For dette medlem er det ikke skattenivået som er
viktigst, men innretning på skattesystemet. Dette medlem ønsker
å bruke skattesystemet til å stimulere adferd vi vil ha mer av og
som gir mindre insitament til adferd vi ønsker mindre av. Derfor
foreslår dette medlem en kraftfull omlegging av hele
skattesystemet hvor det å arbeide og eie, drive og investere i norsk
næringsliv blir mer lønnsomt på den ene siden, mens det på den andre
siden blir mindre lønnsomt å forurense eller å la være å omstille
virksomheter og valg i hverdagen i miljøvennlig retning.
Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert. Dette medlem ønsker i stedet å stimulere
til et spredt, privat norsk eierskap. Spesielt i en tid med stor
økonomisk uro i mange land burde politikken vært lagt om i en retning
som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye
arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi
og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige
norske næringslivet. Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt
nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret, tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens
forsiktige endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i vårt alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette
medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte-
og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre
i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg
innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og
avgiftslette på 957,8 mill. kroner.
Dette medlem foreslår – som et
ledd i et kraftfullt grønt skatteskifte – lettelser i lønns- og
pensjonsinntekt på ca 3. mrd. kroner bokført og 4 mrd. kroner påløpt
i vårt alternative statsbudsjett. Lettelsene kommer i all hovedsak
til dem med «vanlige» inntekter og underbygger den overordnede utfordringen
om flere i arbeid og flere arbeidsplasser som gjennomsyrer hele
Venstres alternative statsbudsjett for 2012.
Konkret foreslår dette medlem bl.a.
å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 80 000 kroner. Dette
medlem foreslår å endre og øke personfradragsordningen.
For personer i klasse 1 (de fleste) vil det ikke bli noen annen
endring enn økt fradrag til 47 000 kroner. Dette medlem foreslår
videre å heve innslagspunktet i toppskatten til 500 000 kroner og
heve fribeløpet til 50 000 kroner. En slik heving av innslagspunktet vil
være i tråd med nivået på gjennomsnittelig lønnsinntekt for heltidsansatte
i 2012 gitt en lønnsvekst på 4 pst. slik regjeringen legger til grunn.
For å stimulere til at flere står lenger i arbeid foreslår dette
medlem å innføre et særskilt skattefradrag på 6 000 kroner
for alle arbeidstakere mellom 62 og 67 år som bare mottar lønnsinntekt
(ikke pensjon eller trygd). Dette medlem foreslår
også en rekke ordninger som stimulerer til økt sparing, bl.a. til
bolig og egen pensjon. Dette medlem foreslår å øke grensene
for BSU-ordningen til 25 000 kroner årlig og 300 000 kroner totalt,
og samtidig øke prosentsatsen fra 20 til 28 pst. For en person under
34 år som benytter ordningen fullt ut, vil det medføre en årlig
skattelette på 3 000 kroner i forhold til regjeringens opplegg. Dette
medlem foreslår videre å øke det årlige sparebeløpet i individuelle
pensjonsspareordninger til 40 000 kroner årlig og økte grensen for
skatterabatt ved kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kroner.
For pensjonister foreslår dette medlem både
å øke prosentsats og beløpsgrenser i minstefradraget i pensjonsinntekt.
Prosentsatsen foreslås økt med 2 pst. (tilsvarende den økning som
skjer i prosentsatsen for minstefradrag for lønnsinntekt) til 28
pst. og minstefradraget økes til 68 000 kroner. Dette vil særlig
være gunstig for de pensjonistene med lave eller ordinære pensjonsinntekter.
Som det framgår av eksempelet under, vil en person
med en inntekt på 500 000 kroner kunne få en netto skattelette på
om lag 3 500 kroner med Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg for
2012.
Dette medlem foreslår også en
rekke grep for å styrke de frivillige organisasjonene. I tillegg
til å styrke momskompensasjonsordningen med 200 mill. kroner og
styrke frivillige organisasjoner på en rekke andre punkter på statsbudsjettets
utgiftsside (nærmere omtalt i Innst. 2 S (2011–2012)), foreslår dette
medlem en rekke endringer innenfor skatte- og avgiftssystemet.
Dette medlem foreslår å øke maksimalt
skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000
kroner. Dette medlem foreslår å øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt til 8 000 kroner og øke beløpsgrensene for
arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt/500 000 kroner
per frivillig organisasjon. I tilegg foreslår dette medlem å
heve grensene for plikt til momsregistrering for allmennyttige og
veldedige organisasjoner til 500 000 kroner. Samlet gir dette forbedringer
i skattereglene tilsvarende 45 mill. kroner i 2012.
Dette medlem er av den oppfatning
at formuesskatten stimulerer til forbruk i stedet for sparing, og
til investering i eiendom eller i utenlandske aksjer i stedet for
i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Formuesskatten er en betydelig
belastning for næringslivet, spesielt for nystartede bedrifter.
I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter har bygget
opp egenkapital, noe eierne i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Dette
medlem ønsker at nordmenn som ønsker å investere og eie
i Norge, ikke skal få dårligere vilkår enn utenlandske og/eller
statlige eiere. Derfor vil dette medlem at for-mues-skatten
reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse
av aksjer. Dette konkretiseres i Venstres alternative statsbudsjett
ved at bunnfradraget i formuesskatten økes til 900 000 kroner, noe
som vil medføre at 116 000 færre vil måtte betale formuesskatt, og
ved at verdsettelsen av aksjer reduseres med 10 pst. Det vil bety
at flere vil finne det lønnsomt å investere i aksjer og eierskap
i norske bedrifter heller enn i enda flere hus og hytter. På sikt
vil dette medlem at hele formuesskatten fjernes.
På samme måte som formuesskatten, rammer arveavgiften
ofte urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte
i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til
å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie
i generasjoner. Dette medlem foreslår derfor å fjerne
hele arveavgiften i vårt alternative statsbudsjett for 2012. Samlet
innebærer dette medlems forslag om endringer i formuesskatt
og arveavgift en lettelse på ca. 2 mrd. kroner bokført og ca. 3,5
mrd. kroner påløpt.
I tillegg til endringene og forbedringene når
det gjelder formuesskatt og arveavgift som definitivt vil komme
norsk næringsliv til gode, foreslår dette medlem en
rekke lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig næringsdrivende
og de minste bedriftene.
Dette medlem er spesielt opptatt
av å stimulere til forskning og utvikling generelt, og FoU innenfor
miljø- og klima spesielt. Derfor foreslår dette medlem flere
tiltak som målrettet gir skattelette dersom det har en miljø- og
klimaeffekt. Konkret foreslår dette medlem å øke avskrivningssatsene
for maskiner mv. til 25 pst. I tillegg foreslår dette medlem å
øke avskrivningssatsen med ytterligere 5 pst. ved investeringer
som har en påvist miljøeffekt og/eller medfører energieffektivisering.
Dette medlem foreslår også en
rekke forbedringer i Skattefunn-ordningen. Dette medlem foreslår
å øke prosjektgrensene til 8 mill. kroner for bedriftsinterne prosjekt
og 12 mill. kroner for eksternt utførte prosjekter. Dette
medlem foreslår å fjerne begrensningene knyttet til maksimal
timesats på 530 kroner og maksimalt antall timer (1 850) per år. Dette
medlem foreslår videre å innføre et nytt ekstra kriterium
som utløser fradrag for FoU-kostnader knyttet til prosjekter innenfor
klima, miljø og/eller energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner
(bedriftsinterne) og 4 mill. kroner (eksterne). Dette medlem foreslår
også å innføre et generelt skattefritak for forskningsinstitutter
som utfører allment tilgjengelig forskning.
Dette medlem foreslår videre
at det innføres en egen skattestimuliordning (Kapitalfunn) for langsiktig
investering i ny næringsvirksomhet og at nystartede bedrifter med
inntil 5 ansatte får arbeidsgiveravgiftsfritak de tre første årene.
Begge deler er målrettede tiltak for å hjelpe nystartede bedrifter
over den første kritiske fasen. I tillegg foreslår dette
medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger
for å få flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Dette er et målrettet tiltak
for å få en del av de 3 000 som i dag står uten lærlingeplass, inn
i arbeidslivet.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere kan ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår dette medlem en rekke
forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. mulighet til
å velge et bunnfradrag på linje med vanlige arbeidstakeres rett
til minstefradrag, skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak
og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster,
endringer av betalingsrutinene for forskuddsskatt, heve grensene
for rett til årlig mva.-oppgave til 2 mill. kroner og å øke maksimalt
sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. Dette
medlem er også sterkt imot den innstramming som regjeringen
foreslår når det gjelder å fjerne lønnsfradraget for selvstendig
næringsdrivende med ansatte.
Dette medlem foreslår i tillegg
bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og gjeninnføring
av en egen tilskuddsordning på 40 mill. kroner for ulønnet forskningsinnsats
over statsbudsjettets utgiftsside.
I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for
2012 har Venstre fått opplyst fra Finansdepartementet at flere av
forslagene dette medlem fremmer knyttet til minstefradrag
for selvstendig næringsdrivende, fondsmodell for selvstendig næringsdrivende
og «Kapital-FUNN», vil måtte kreve en nærmere utredning før nødvendige
lovendringer kan vedtas og forslag iverksettes.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2012, komme tilbake til Stortinget
med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende
kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner.»
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2012, komme tilbake til Stortinget
med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning
til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den
svenske ordningen med «expansionsmedel».»
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2012, utrede og fremme
lovforslag om 20 pst. fradrag i skatt for personlige, varige investeringer
(minimum tre år) i selskap med inntil 500 000 kroner.»
Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer dette
medlem forslag om økte miljøavgifter på 5,4 mrd. kroner
bokført og 6,2 mrd. kroner påløpt i vårt alternative budsjett for
2012. På ett år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt
av det regjeringen har fått til gjennom sju statsbudsjett. Dette
medlem registrerer til sin tilfredshet at det er svært mange
som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell, og viser i
den forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for
2012 hvor toneangivende organisasjoner som YS, Akademikerne og Virke
alle tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.
Generelt øker dette medlem de
fleste miljøavgiftene med om lag 10 pst. I tillegg foreslår dette
medlem en kraftfull økning, dvs. en dobling i grunnavgiften
i fyringsolje for å få fortgang i utskifting av gamle og forurensende
oljefyrer. Dette medlem foreslår videre at prinsippet
om at forurenseren betaler skal gjelde for alle områder, og foreslår
derfor å avvikle ordningene med gratis utslippskvoter for CO2 for
gasskraftverk og pålegge samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved
Kårstø og Mongstad som det er på Snøhvit.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette
medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.),
mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig
drikke og at den generelle matmomsen økes med 1 prosentpoeng ut
over regjeringens forslag, alt med virkning fra 1. juli 2012. Samlet
innebærer en slik endring en betydelig reduksjon i de samlede matprisene,
hvor den største lettelsen kommer til de som har det sunneste kostholdet.
I tillegg foreslår dette medlem en
rekke mindre endringer i mva.-regelverket bl.a. knyttet til fritak
for mva. for e-bøker, PDF-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement
og heving av grensen for avgiftsfri import fra 200 kroner til 500 kroner.
For å stimulere til en sunnere livsstil foreslår dette
medlem også å øke tobakksavgiftene med 10 pst., avskaffe
taxfree-handel med tobakksvarer og endre på alkoholavgiftene slik
at brennevin blir dyrere, mens vin og «pol-øl» blir billigere.
Under følger et typeeksempel av konsekvensene av dette
medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet
for 2012 for en «vanlig» person. Regnestykket under viser at vedkommende
vil få en netto skattelette på 3 693 kroner. Som det framgår av
tabellen under, er den største «enkeltlettelsen» i formuesskatten. Dersom
denne holdes utenfor, vil netto skattelette likevel bli på ca. 2 000
kroner. Til sammenligning vil en person med samme forutsetninger
fått om lag samme skatt eller en ørliten skatteskjerpelse med regjeringens
opplegg.
Eksempelet under er basert på følgende:
En gift person, 2 barn, bor i 150 kvm enebolig som
varmes opp av elektrisitet, kjører 12 000 km årlig i «vanlig» dieselbil,
fagorganisert. Har en årsinntekt på 500 000 og 1 mill. kroner i
formue. Sparer 1 500 kroner per mnd i pensjonsspareordning. Ikke-røyker.
(Vi legger til grunn at ektefelle har samme lønn og formue og at
man deler på utgifter til elektrisitet, bensin og matinnkjøp 50/50).
Økt minstefradrag til 80 000 (økt fra 78 150) | -518 |
Økt personfradrag til 47 000 (økt fra 45 350) | -462 |
Redusert fradrag for fagforeningskontingent til 1 800
(redusert fra 3 750) | +546 |
Økte grenser i individuell pensjonsspareordning til 40 000
pr år. | -840 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til 500 000 (økt fra 490 000)
| -900 |
Økt innslagspunkt i formueskatten til 900 000 (økt fra
750 000) | -1 650 |
Økt el-avgift, 1 øre kwH (+ mva.) | +156 |
Økt diesel- og CO2-avgift (økes med hhv 50 og 10 øre literen
+ mva.) | +315 |
Endringer i mva. på matvarer (1 pst. gen økning i mat-moms,
0 moms på frukt og grønt,
25 pst på brus). | -480 |
Effekt av andre økte miljøavgifter | +140 |
Sum (netto skattelette) | -3 693 |
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2012 fremkommer av tabell under:
Venstres skatte- og avgiftsopplegg 2012 | Bokført | Påløpt |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 80 000 | -900,0 | -1 130,0 |
Økt prosentsats i minstefradrag i pensjonsinntekt fra
26 til 28 pst. | -370,0 | -460,0 |
Endre ordningen med personfradrag til 3 klasser.
(Personfradrag i skatteklasse 1 økes til 47 000, skatteklasse 2
til 94 000 og ny skatteklasse 3 (skattytere som forsørger ektefeller)
settes til 66 000.) | -890,0 | -1 120,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt til 68 000 | -175,0 | -210,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til 500 000.-.
Gir om lag 53 000 færre toppskattebetalere. | -630,0 | -790,0 |
Heve nedre grense for å betale trygdeavgift (fribeløpet)
til 49 600,-
(dvs. teknisk 50 000) | -130,0 | -160,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
til 25 000,- | -20,0 | -65,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift
til 5 000,- | -34,0 | -40,0 |
Øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger
til 40 000,- | -90,0 | -110,0 |
Økning av satsen for skattefradrag i BSU-ordningen fra
20 pst til 28 pst samt heve årlige sparebeløp til 25 000 og totalt
sparebeløp til 300 000 (men beholde aldersgrense på 34 år). | -250,0 | -310,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen 62-67
år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -380,0 | -470,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
til 8 000,- | -13,0 | -16,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000
per ansatt/
500 000 totalt, frivillige org | -8,0 | -10,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt)
til 3 000,- | -59,0 | -73,0 |
Ikke endring av skattebegrensningsreglene for enslige
forsørgere i Oslo | -8,0 | -10,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til 2005-nivå. | 570,0 | 570,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise mellom hjem og
arbeid til 15 000,- | 89,0 | 111,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å øke lav kilometersats
i reisefradraget til 50 000 km | 30,0 | 37,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000,- | 50,0 | 60,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000 færre AFP-pensjonister
| 50,0 | 65,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000 flere fra dagpenger
til arbeid + dynamiske effekter av skatteomlegging | 80,0 | 100,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0 pst. | 105,0 | 130,0 |
Sum skattelette lønns- og pensjonsinntekt | -2 983,0 | -3 901,0 |
| |
Økt bunnfradrag i formuesskatten til 900 000,- Et slikt
forslag innebærer at anslagsvis 116 000 færre betaler formuesskatt
| -790,0 | -990,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst. i formuesbeskatning
av aksjer | -600,0 | -700,0 |
Gå mot regjeringens forslag om økt likningsverdi med 10
pst. på eiendommer i utlandet | -42,0 | -52,0 |
Sum endringer i formuesskatten | -1 432,0 | -1 742,0 |
| |
Fjerne hele arveavgiften | -540,0 | -1790,0 |
«Herreløs arv» tilfaller frivillige org. | -1,0 | -1,0 |
Sum endringer i arveavgiften | -541,0 | -1 791,0 |
| |
Økte avskrivningssatser saldogruppe d til 25 pst. | -515,0 | -1865,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst. under forutsetning
av investeringen har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering
| -50,0 | -100,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 | -600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende
| 0,0 | 0,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte enkeltpersonsforetak
og as | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Heve prosjektgrensene til 8 mill. for bedriftsinterne
og 12 mill. for eksterne prosjekter. | 0,0 | -120,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal timesats på 530
kroner. | 0,0 | -150,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på antall timer egne
ansatte kan godskrive ordningen. | 0,0 | -5,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet
til klima, miljø og energieffektivisering på hhv 2 mill. kroner
for bedriftsintern støtte og 4 mill. for bedriftsekstern støtte
| 0,0 | -10,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | -40,0 | -50,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne lønnsfradraget
for enkeltpersonsforetak med ansatte | -222,0 | -222,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift, nye lærlinger fra 1. januar
2012 | -250,0 | -300,0 |
Halv arbeidsgiveravgift for de første tre årene for foretak
med færre enn 5 ansatte | -325,0 | -390,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak
til 6 pst. | -350,0 | -350,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling for selvstendig
næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | -1 752,0 | -4 162,0 |
| |
Dobling av CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet på sokkelen
| 190,0 | 380,0 |
Økt bensinavgift, ca. 10 pst. | 530,0 | 580,0 |
Økt autodieselavgift, ca. 10 pst. | 1 100,0 | 1 200,0 |
Reversering av økt autodieselavgift for biodiesel | -290,0 | -320,0 |
Økt el-avgift 1 øre/kWh | 505,0 | 670,0 |
Heve redusert sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh | 210,0 | 280,0 |
Øke grunnavgiften i fyringsolje med 1 kr literen. | 1 125,0 | 1 230,0 |
Økt CO2-avgift på mineralske produkter med 10 øre literen
| 635,0 | 691,0 |
Gå mot regjeringens forslag om redusert CO2-avgift på
innenriks luftfart | 70,0 | 80,0 |
Avvikle ordningen med gratis utslippskvoter av CO2 for
gasskraftverk | 136,7 | 136,7 |
Samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad
som Snøhvit | 315,0 | 345,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 26,0 | 29,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, 10 pst. | 36,0 | 39,0 |
Økt NOx-avgift, ca. 10 pst. | 4,0 | 5,0 |
10 pst økning av miljøavgiftene på drikkevareemballasje
| 43,0 | 51,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 per pose | 800,0 | 800,0 |
Sum økte miljøavgifter | 5 435,7 | 6 196,7 |
| |
Ingen mva.-sats fersk frukt og grønt fra 1. juli 2012.
| -900,0 | -1400,0 |
Full mva.-sats på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer
fra 1. juli 2012. | 200,0 | 275,0 |
Øke matmomsen med ett prosentpoeng kombinert med lav sats
på frukt og grønt og full sats på brus etc. fra 1. juli 2012. | 320,0 | 500,0 |
Ingen mva. på leasing/langtidsleie av elbiler | -4,0 | -5,0 |
Mva.-fritak for leasing av batterier til elbiler | -2,5 | -3,0 |
Oppheve moms på billetter til (enkelte) idrettsarrangement
| -40,0 | -40,0 |
Momsfritak for e-bøker | -25,0 | -25,0 |
Momsfritak for pdf-aviser | -20,0 | -20,0 |
Heve grensen for tollfri import til 500,- | -55,0 | -60,0 |
Heve plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige
organisasjoner til 500 000,- | -4,0 | -5,0 |
Sum endringer momssystemet | -530,5 | -783,0 |
| |
Toll- og kvotefri adgang for alle DAC-land | -25,0 | -30,0 |
Økt avgift på brennevin(sbasert drikke) | 90,0 | 100,0 |
Redusert avgift på vin og «pol-øl» (alkoholdig drikk mellom
4,7 og 22 volumprosent) | -90,0 | -100,0 |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst. | 460,0 | 500,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 700,0 | 800,0 |
Avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøy | -30,0 | -30,0 |
Redusert dokumentavgift | -260,0 | -270,0 |
Sum øvrige skatte- og avgiftsforslag | 845,0 | 970,0 |
Sum alle skatte- og avgiftsforslag | -957,8 | -5 212,3 |
Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik
fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2011–2012):
| Prop. 1 LS (2011–2012) | A, SV og Sp | FrP | H | KrF | V |
Skatt på alminnelig inntekt | | | | | | |
Personer1 | 28 pst. | | | | | |
Bedrifter | 28 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Toppskatt | | | | | | |
Trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 490 000 kr | | 520 000 kr | 500 000 kr | | 500 000 kr |
Sats2 | 9,0 pst. | | | | | |
Trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 796 400 kr | | | | | |
Sats | 12,0 pst. | | | | | |
Nytt trinn 3 | | | | | | |
Innslagspunkt | | | | | 1 500 000 kr | |
Sats | | | | | 15,0 pst. | |
| | | | | | |
Trygdeavgift | | | | | | |
Nedre grense for å betale trygdeavgift | 39 600 kr | | 49 600 kr | 41 200 kr | 49 600 kr | 49 600 kr |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | | | | | |
Sats | | | | | | |
Lønnsinntekt | 7,8 pst. | | | | | |
Primærnæringsinntekt3 | 11,0 pst. | | | | | |
Annen næringsinntekt | 11,0 pst. | | | | | |
Pensjonsinntekt mv. | 4,7 pst. | | | | | |
AFP-pensjonister | | | | | | 6,0 pst. |
| | | | | | |
Arbeidsgiveravgift | | | | | | |
Sone I | 14,1 pst. | | | | | For nye lærlinger foreslås 0,0 pst. i alle soner. For
nystartede bedrifter med mindre enn 5 ansatte foreslås det halv arbeidsgiveravgift
i inntil 3 år i alle soner. |
Sone Ia4 | 14,1 pst. | | | | | |
Sone II | 10,6 pst. | | | | | |
Sone III | 6,4 pst. | | | | | |
Sone IV | 5,1 pst. | | | | | |
Sone IVa | 7,9 pst. | | | | | |
Sone V | 0,0 pst. | | | | | |
| | | | | For nye lærlinger foreslås halv sats i alle soner. | |
| | | | | | |
Maksimale effektive marginale
skattesatser | | | | | | |
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift | 47,8 pst. | | | | 50,8 pst. | |
Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift | 54,3 pst. | | | | 57,3 pst. | |
Pensjonsinntekt5 | 44,7 pst. | | | | | |
Primærnæringsinntekt3 | 51,0 pst. | | | | | |
Annen næringsinntekt | 51,0 pst. | | | | | |
Utbytte og uttak6 | 48,2 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Personfradrag | | | | | | |
Klasse 1 | 45 350 kr | | | | | 47 000 kr |
Klasse 27 | 90 700 kr | | | | | 94 000 kr |
Klasse 3 | | | | | | 66 000 kr |
(ny skatteklasse for skattytere med forsørgeransvar for
ektefeller. Enslige forsørgere skattes i skatteklasse 2 som tidligere) | | | | | | |
| | | | | | 66 000 kr |
Minstefradrag i lønnsinntekt | | | | | | |
Sats | 38,0 pst. | | 45,0 pst. | 40,0 pst. | 39,0 pst. | |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | |
Øvre grense8 | 78 150 kr | | 90 000 kr | 83 150 kr | 81 150 kr | 80 000 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag i pensjonsinntekt | | | | | | |
Sats | 26,0 pst. | | 30,0 pst. | | | 28,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | |
Øvre grense | 65 450 kr | | 80 000 kr | | | 68 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt fradrag i arbeidsinntekt9 | 31 800 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særfradrag for uførhet mv. | 32 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særskilt skattefradrag for
pensjonister | | | | | | |
Maksimalt beløp | 29 300 kr | | | | | |
Nedtrapping, trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 165 000 kr | | | | | |
Sats | 15,3 pst. | | | | | |
Nedtrapping, trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 251 700 kr | | | | | |
Sats | 6,0 pst. | | | 3,0 pst. | | |
Særskilt skattefradrag for personer
mellom 62 og 67 år som jobber | | | | 6 000 kr | 3 000 kr | 6 000 kr |
| | | | | | |
Skattebegrensningsregelen for
uførepensjonister mv.10 | | | | | | |
Avtrappingssats | 55,0 pst. | | | | | |
Skattefri nettoinntekt | | | | | | |
Enslig | 122 100 kr | | | | | |
Gift11 | 112 200 kr | | | | | |
Formuestillegget | | | | | | |
Sats | 1,5 pst. | | | | | |
Enslig | 200 000 kr | | | | | |
Gift | 100 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særskilt fradrag i Finnmark og
Nord-Troms | | | | | | |
Klasse 1 | 15 000 kr | | | | | |
Klasse 2 | 30 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Sjømannsfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | | |
Øvre grense | 80 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Fiskerfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | | |
Øvre grense | 150 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særskilt fradrag i næringsinntekt for
jordbruk mv. | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | 63 500 kr | | 54 200 kr | | | |
Sats utover inntektsuavhengig fradrag | 38,0 pst. | | 32,0 pst. | | | |
Maksimalt samlet fradrag | 166 400 kr | | 142 000 kr | | | |
| | | | | | |
Særfradrag for store sykdomsutgifter | | | | | | |
Nedre grense | 9 180 kr | | | | | |
| | | | | | |
Maksimalt årlig fradrag for innbetaling
til individuell pensjonsordning | 15 000 kr | | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr |
| | | | | | |
Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid | | | | | | |
Sats per km12 | 1,50/0,70 kr | | | | | |
Nedre grense for fradraget | 13 950 kr | | | | | 15 000 kr |
Maksimalt fradrag for gaver til
frivillige organisasjoner | 12 000 kr | | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr |
Maksimalt fradrag for innbetalt
fagforeningskontingent mv. | 3 750 kr | | 0 | 1 800 kr | | 1 800 kr |
| | | | | | |
Boligsparing for ungdom under 34 år
(BSU) | | | | | | |
Sats for skattefradrag | 20,0 pst. | | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Maksimalt årlig sparebeløp | 20 000 kr | | 25 000 | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr |
Maksimalt samlet sparebeløp i
ordningen | 150 000 kr | | 300 000 kr | 300 000 kr | 300 000 kr | 300 000 kr |
| | | | | | |
Foreldrefradrag for legitimerte utgifter
til pass og stell av barn | | | | | | |
Øvre grense | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | | | | | 20 000 kr |
Tillegg per barn utover det første | 15 000 kr | | | | | 20 000 kr |
| | | | | | |
Skattefri kilometergodtgjørelse ved
yrkeskjøring med privatbil13 | | | | | | |
Sats per kilometer til og med 10 000 km | 3,90 kr | | | | | |
Sats per kilometer over 10 000 km | 3,25 kr | | | | | |
| | | | | | |
Formuesskatt14 | | | | | | |
Kommune | | | | | | |
Innslagspunkt | 750 000 kr | | 900 000 kr | 1 000 000 kr | | 900 000 kr |
Sats | 0,7 pst. | | 0,7 pst. | | | |
Stat | | | | | | |
Innslagspunkt | 750 000 kr | | 900 000 kr | 1 000 000 kr | | 900 000 kr |
Sats | 0,4 pst. | | 0,2 pst. | 0,3 pst. | | |
| | | | | | |
Arveavgift | | | | | | |
Innslagspunkt | | | | | | |
Trinn 1 | 470 000 kr | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
Trinn 2 | 800 000 kr | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
Satser | | | | | | |
Barn og foreldre | | | | | | |
Trinn 1 | 6,0 pst. | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
Trinn 2 | 10,0 pst. | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
Andre mottakere | | | | | | |
Trinn 1 | 8,0 pst. | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
Trinn 2 | 15,0 pst. | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
Aksjerabatt 15 | 40,0 pst. | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
| | | | | | |
Lønnsfradraget for enkeltpersonforetak
med ansatte | - | | | | | 15,0 pst. |
| | | | | | |
Avskrivingssatser | | | | | | |
Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.) | 30,0 pst. | | | | | |
Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) | 20,0 pst. | | | | | |
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler,
busser, varebiler mv.) | 20,0 pst. | | | | | |
Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.) | 20,0 pst. | | 25,0 pst. | 20 pst. i tillegg til 10 pst. startavskrivning | | 25 pst. Ytterligere 5 pst. for maskiner etc. med miljø-
og energieffekt |
Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.) | 14,0 pst. | | | | | |
Saldogruppe f (fly, helikopter) | 12,0 pst. | | | | | |
Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av
el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) | 5,0 pst. | | | | | |
Saldogruppe h (bygg og anlegg,
hoteller mv.)16,17 | 4 (6/10) pst. | | | | | |
Saldogruppe i (forretningsbygg) | 2,0 pst. | | | | | |
Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg
og andre næringsbygg) | 10,0 pst. | | | | | |
1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.
2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i
trinn 1.
3 Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i
eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og
pleie) vil fremdeles ha 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekten.
Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med
at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke
differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift.
4 I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats
på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler
i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift
med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2012 er fribeløpet
530 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet
265 000 kroner.
5 For uførepensjonister mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen,
kan den maksimale effektive marginale skattesatsen bli opptil 55
pst.
6 Inkludert 28 pst. selskapsskatt.
7 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige
forsørgere skattlegges i klasse 2.
8 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget
i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget
i lønnsinntekt, dvs. 78 150 kroner, med forslaget.
9 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget
i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.
10 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere,
men kun dersom de mottar overgangsstønad.
11 Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri
nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skattefrie nettoinntekten
for øvrige gifte, dvs. 224 400 kroner i 2012.
12 Satsen er 1,50 kroner per km inntil en kilometergrense og
0,70 kroner per km over kilometergrensen. Kilometergrensen foreslås
økt fra 35 000 km til 50 000 km i 2012.
13 Fra og med 2011 er skattereglene løsrevet fra statens satser
for kjøregodtgjørelse mv., jf. Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og
avgifter 2011.
14 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller,
som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det
dobbelte av hva tabellen viser.
15 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige
selskaper og kommandittselskaper. Rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag
for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.
16 Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas
å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 8 pst. i 2011 og med 10
pst. med forslaget for 2012. For 2012 foreslås det at satsen på
10 pst. også skal gjelde anlegg hvor brukstiden må antas å ikke
overstige 20 år.
17 For 2012 foreslås det å innføre en forhøyet sats på 6 pst.
for husdyrbygg i landbruket.
Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik
fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2011–2012):
Avgiftskategori | Prop. 1 LS (2011-2012) | A, SV og Sp | FrP | H | KrF | V |
Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien1 | | | | | | |
Generell sats | 25 | | | | | |
Redusert sats | 15 | | 14 pst. | 16 | | 16 fra 1.7. |
Lav sats | 8 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på alkoholholdige drikkevarer | | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst.
og liter | 6,72 | | 6,38 | | 7,39 | 7,32 |
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst.,
kr/vol.pst. og liter | 4,38 | | 4,16 | | 4,82 | 4,18 |
Annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol.pst.,
kr/liter | | | | | | |
a) 0,0-0,7 vol.pst. | - | | | | | |
b) 0,7-2,7 vol.pst. | 3,00 | | 2,85 | | 3,30 | |
c) 2,7-3,7 vol.pst. | 11,31 | | 10,74 | | 12,44 | |
d) 3,7-4,7 vol.pst. | 19,59 | | 18,71 | | 21,55 | |
| | | | | | |
Avgift på tobakkvarer | | | | | | |
Sigarer, kr/100 gram | 231 | | 219 | 243 | 254 | 254 |
Sigaretter, kr /100 stk. | 231 | | 219 | 243 | 254 | 254 |
Røyketobakk, kr/ 100 gram | 231 | | 219 | 243 | 254 | 254 |
Snus, kr/100 gram | 93 | | 88 | 98 | 102 | 102 |
Skrå, kr/100 gram | 93 | | 88 | 98 | 102 | 102 |
Sigarettpapir, kr/100 stk. | 3,51 | | 3,33 | 3,69 | 3,86 | 3,86 |
| | | | | | |
Engangsavgift på kjøretøy | | | | | | |
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a2 | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
første 1 150 kg | 36,89 | | | | | |
neste 250 kg | 80,41 | | | | | |
neste 100 kg | 160,84 | | | | | |
resten | 187,06 | | | | | |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | |
første 65 kW | 0,00 | | | | | |
neste 25 kW | 315,00 | | 157 | | | |
neste 40 kW | 895,00 | | 447 | | | |
resten | 2 220,00 | | 1110 | | | |
NOx-utslipp, kr per mg/km | 22,00 | | | | | |
CO2-utslipp, kr per g/km | | | | | | |
første 110 g/km (115 g/km i 2011) | 0,00 | | | | | |
neste 20 g/km | 750,00 | | | | | |
neste 40 g/km | 756,00 | | | | 907,20 | |
neste 70 g/km | 1 763,00 | | | | 2115,60 | |
resten | 2 829,00 | | | | 3394,80 | |
fradrag per gram utslipp under 50 g/km, gjelder kun kjøretøy
med utslipp under 50 g/km | 850,00 | | | | | |
fradrag per gram utslipp under 110 g/km, gjelder ned
til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 110 g/km (115
g/km i 2011) | 750,00 | | | | | |
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b,3 | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 22 | | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift | 22 | | | | | |
NOx-utslipp, pst. av personbilavgift | 25 | | | | | |
CO2-utslipp, pst. av personbilavgift | 25 | | | | | |
Campingbiler. Avgiftsgruppe c,4 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 22 | | | | | |
Beltebiler. Avgiftsgruppe e, | | | | | | |
pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | | | | | |
Motorsykler. Avgiftsgruppe f, | | | | | | |
stykkavgift, kr | 10 635 | | | | | |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | |
første 11 kW | 0,00 | | | | | |
resten | 473,29 | | | | | |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | | |
første 125 cm3 | 0,00 | | | | | |
neste 775 cm3 | 36,53 | | | | | |
resten | 80,10 | | | | | |
Snøscootere. Avgiftsgruppe g | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
første 100 kg | 14,99 | | | | | |
neste 100 kg | 29,98 | | | | | |
resten | 59,93 | | | | | |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | |
første 20 kW | 39,98 | | | | | |
neste 20 kW | 79,92 | | | | | |
resten | 159,83 | | | | | |
Slagvolum, kr/cm3 | | | | | | |
første 200 cm3 | 3,13 | | | | | |
neste 200 cm3 | 6,25 | | | | | |
resten | 12,49 | | | | | |
Drosje. Avgiftsgruppe h,5 | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
NOx-utslipp, pst. av personbilavgift | 100 | | | | | |
CO2-utslipp, pst. av personbilavgift | 100 | | | | | |
Veteranbiler. Avgiftsgruppe i, | | | | | | |
stykkavgift, kr | 3 502 | | | | | |
Minibusser. Avgiftsgruppe j,6 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
| | | | | | |
Årsavgift, kr/år | | | | | | |
Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert
partikkelfilter | 2 885 | | | | | |
Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter | 3 360 | | | | | |
Campingtilhengere | 1 080 | | | | | |
Motorsykler | 1 765 | | | | | |
Traktorer, mopeder mv. | 405 | | | | | |
| | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år | varierer | | | | | |
| | | | | | |
Omregistreringsavgift | varierer | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på båtmotorer, kr/hk | 155,50 | | | | | |
| | | | | | |
Veibruksavgift på bensin, kr/liter | | | | | | |
Svovelfri7 | 4,69 | | 3,89 | | | 5,19 |
Lavsvovlet8 | 4,73 | | 3,93 | | | 5,23 |
| | | | | | |
Veibruksavgift på autodiesel, kr/liter | | | | | | |
Svovelfri9 | 3,68 | | 2,88 | | 0,62 | 4,18 |
Lavsvovlet10 | 3,73 | | 2,93 | | 0,67 | 4,23 |
Biodiesel | 1,84 | | 1,04 | 0 | 0,31 | 0 |
| | | | | | |
Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh | | | | | | |
Generell sats | 11,39 | | | | 12,39 | 12,39 |
Redusert sats | 0,45 | | | | | 2,5 |
| | | | | | |
Grunnavgift på mineralolje mv. | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,999 | | | 1,149 | 1,999 | 1,999 |
Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av
fargestoffer og pigmenter, kr/liter | 0,126 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på smøreolje, kr/liter | 1,86 | | | | | |
| | | | | | |
CO2-avgift | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller Sm3 | 0,49 | | | | 0,64 | 0,98 |
Mineralolje, kr/liter | 0,60 | | | | | 0,70 |
Mineralolje høy sats, kr/liter | 0,70 | | | | | 0,80 |
Mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart, kr/liter | 0,42 | | | | 0,92 | 0,90 |
Mineralolje til treforedlings-, sildemel- og
fiskemelindustrien, kr/liter | 0,31 | | | | | 0,41 |
Bensin, kr/liter | 0,89 | | | | | 0,99 |
Naturgass, kr/Sm3 | 0,45 | | | | | 0,55 |
LPG, kr/kg | 0,67 | | | | | 0,77 |
Redusert sats for naturgass, kr/Sm3 | 0,05 | | | | | |
Naturgass for gasskraftverk | | | | | | 0,55 |
| | | | | | |
Svovelavgift, kr/liter | 0,077 | | | | | 0,127 |
| | | | | | |
Avgift på utslipp av NOx, kr/kg | 16,69 | | | | | 18,69 |
| | | | | | |
Avgift på sluttbehandling av avfall,
kr/tonn | | | | | | |
Avgift på deponering av avfall | 284 | | | | | |
Avgift på avfall som deponeres med dispensasjon fra deponiforbudet | 470 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | | | |
Trikloreten, kr/kg | 64,19 | | | | | |
Tetrakloreten, kr/kg | 64,19 | | | | | |
| | | | | | |
Miljøavgift på klimagassene HFK og PFK | | | | | | |
Kr/tonn CO2-ekvivalenter | 225,00 | | | | | 250,0 |
| | | | | | |
Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv., kr/kg | 18,21 | | 13,65 | | | |
| | | | | | |
Avgift på alkoholfrie drikkevarer | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 2,85 | | | | | |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 17,40 | | | | | |
Saft laget av frukt og bær som er tilsatt sukker | | | | 1,43 | | |
| | | | | | |
Sukkeravgift, kr/kg | 7,05 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | | |
Grunnavgift, engangsemballasje | 1,06 | | | | | |
Miljøavgift | | | | | | |
a) Glass og metall | 5,14 | | | | 5,64 | 5,64 |
b) Plast | 3,10 | | | | 3,41 | 3,40 |
c) Kartong og papp | 1,28 | | | | 1,41 | 1,43 |
Avgift på plastposer | | | | 1,00 | 1,00 | 1,00 |
| | | | | | |
Dokumentavgift, pst. av salgsverdi | 2,5 | | 2,25 | | | 2,4 |
1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentpoeng.
2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under
6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp
ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.
3 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentpoeng.
Høyeste trinn i CO2-komponenten fjernes for gruppe b fra 1. januar
2012.
4 Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentpoeng. Ilegges
ikke NOx-komponent.
5 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. Endring
oppgitt i prosentpoeng.
6 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser,
hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentpoeng. Høyeste
trinn i CO2-komponenten fjernes for gruppe j fra 1. januar 2012.
Ilegges ikke NOx-komponent.
7 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
8 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.
9 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
10 Diesel som har et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm.
Regjeringens forslag til endringer i direkte
skatter og avgifter til folketrygden berører følgende kapitler og
poster:
toppskatt mv. (kap.
5501 post 70)
fellesskatt (kap. 5501 post 72)
avgift av arv og gaver (kap. 5506 post
70)
trygdeavgift (kap. 5700 post 71)
På følgende områder fremmes ingen endringer med
provenyvirkninger:
arbeidsgiveravgift
(kap. 5700 post 72)
skatt og avgift på utvinning av petroleum
(kap. 5507 postene 71, 72 og 74)
skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene (kap.
5501 post 73)
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I 2011 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter
(arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 471 200 til 765 800
kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 765 800 kroner
(trinn 2).
Som et ledd i skattereformen ble satsene i toppskatten
redusert i 2006 samtidig som utbytteskatt ble innført på personlige
aksjonærers hånd. En mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter
skulle demme opp for skattetilpasning for å få arbeidsinntekter
skattlagt som aksjeinntekter (inntektsskifting).
Etter at delingsmodellen ble erstattet med skjermingsmetoden,
er det ingen begrensninger på å ta ut arbeidsavkastning som aksjeinntekt.
I Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006 framhevet
departementet betydningen av at marginalskattene på aksjeinntekt,
beregnet personinntekt og lønn holdes om lag like. Dette er avgjørende
for at det ikke på nytt skal bli lønnsomt å skifte inntekt. På denne
bakgrunn foreslår regjeringen å holde satsene og innslagspunktene
i toppskatten reelt uendret i 2012. Det innebærer at innslagspunktene
justeres med anslått lønnsvekst til 490 000 kroner i trinn 1 og
796 400 kroner i trinn 2.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2012 § 3-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til 520 000 kroner.
Denne endringen vil medføre at om lag 140 000 færre personer betaler
toppskatt. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets
skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne
innstillingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012
kapittel 3 med følgende endring:
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i
klasse 0, 1 og 2.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er viktig at toppskatt ikke skal gjelde
arbeidstagere med middels lønninger. Derfor ble innslagspunktet
for toppskatt trinn 1 hevet betraktelig under regjeringen Bondevik
II, og i 2005 var det 671 000 skattytere som betalte toppskatt.
Under dagens regjering har dette antallet økt til anslått 934 000
i 2012. Andelen av norske lønnsmottagere som betaler toppskatt har
dermed økt kraftig siden 2005. Disse medlemmer mener
at dette er en utvikling som på sikt svekker viljen til ekstrainnsats
og tilgangen på arbeidskraft og mener man igjen må fokusere på potensialet
for vekst og velferd gjennom at flere jobber litt ekstra. Disse
medlemmer vil heve innslagspunktet med 10 000 kroner til
500 000 kroner. Med disse medlemmers forslag
ville 52 900 færre skattytere betale toppskatt og 929 000 skattytere
ville få lavere toppskatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 3 med følgende endring:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven
§ 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at globalisering og ny teknologi skaper
et mer todelt arbeidsmarked i de rike landene. Personer med høy
kompetanse som behersker ny teknologi får generelt høyere lønninger.
Personer med lavere kompetanse som i mindre grad behersker den nye
teknologien, får lavere lønninger og mer usikre arbeidsplasser. Gevinstene
ved handel og ny teknologi er med andre ord ulikt fordelt – det
finnes vinnere og tapere. Å bøte på dette ved bruk av handelsbegrensninger
synes kanskje nærliggende, men det ville ikke bare gå ut over den
samlede verdiskapingen og grunnlaget for velferdsordningene. Det
ville også trolig være mislykket fordelingspolitikk, i hvert fall
hvis målsettingen er å gjøre lavinntektsgruppene rikere snarere
enn å gjøre alle litt fattigere.
Dette medlem viser samtidig til
at det er lite som tyder på at markedet alene vil fordele gevinstene
ved handel jevnt ut over inntektsgruppene. Staten har derfor en
viktig rolle i å fordele samfunnets samlede gevinst ved handel og
globalisering slik at taperne blir kompensert.
Dette medlem viser til at en
best mulig utdanning for hele befolkningen som sikrer arbeidstakerne
kompetanse, et solid sikkerhetsnett og tilbud om videreutdanning
og omskolering for dem som skulle miste jobben, vil være noen av
de områdene hvor staten bør bidra for å sikre at flest mulig nyter
godt av globaliseringen.
Dette medlem peker på at globaliseringens
tapere også kan kompenseres gjennom skattesystemet, for eksempel
gjennom skattelette for lavinntektsgrupper i form av økte bunnfradrag og
liknende.
Dette medlem understreker at
Norge har kommet bedre ut av globaliseringen enn mange andre rike
land, og at tendensene til økte ulikheter mellom inntektsgrupper
har vært mindre. Dette skyldes Norges næringsstruktur som har gitt
oss et positivt bytteforhold i handelen med utlandet, og det skyldes
den nordiske modellen. Dette medlem påpeker imidlertid
at også Norge må treffe tiltak for å sikre at globaliseringens gevinster
fortsatt kommer alle til gode, slik at vi sikrer bred oppslutning
om åpenhet overfor handel og globalisering.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke fordelingen gjennom skattesystemet ytterligere, og
vil derfor foreslå et nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for
lønninger over 1,5 mill. kroner, og bruke de økte statlige inntektene
fra dette til å gjennomføre skattelettelser for lavtlønte gjennom
økte bunnfradrag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012
kapittel 3 med følgende endring:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 490 000 kroner, med 12 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner og med
15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner
i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 490 000 kroner, med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 796 400 og med 15 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven
§ 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.»
Det gis minstefradrag både i lønnsinntekt og pensjonsinntekt.
Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre
og nedre grense. For lønnsinntekt er satsen 36 pst. og øvre grense
75 150 kroner i 2011. Nedre grense bestemmes av det såkalte lønnsfradraget,
som er 31 800 kroner i 2011. Minstefradraget i pensjonsinntekt er
noe lavere enn for lønnsinntekt. I 2011 er satsen her 26 pst., nedre
grense 4 000 kroner og øvre grense 62 950 kroner.
Minstefradragene samordnes for skattytere som har
både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan
overstige øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 75 150
kroner i 2011.
Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget
i lønnsinntekt til 38 pst., og at de øvre grensene i minstefradraget
oppjusteres med anslått lønnsvekst, til henholdsvis 78 150 kroner for
lønnsinntekt og til 65 450 kroner for pensjonsinntekt. Det foreslås
å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2011
til 2012.
Økt sats i minstefradraget i lønnsinntekt vil
ha skattemessig betydning for personer med lønnsinntekt under 217 080
kroner. Marginalskatten for mange deltidsarbeidende vil bli redusert.
Det vil kunne stimulere til økte stillingsbrøker. Maksimal lettelse
som følge av økt sats, utgjør om lag 1 150 kroner i 2012.
Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag
260 mill. kroner påløpt og 210 mill. kroner bokført i 2012 sammenlignet
med lønnsjusterte 2011-regler.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2012 § 6-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å heve minstefradraget til 90 000 kroner. Disse medlemmer viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2012 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-1 første ledd skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 90 000 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 80 000 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært god
sosial profil. Regjeringens lønnsjustering av øvre grense og økning
av prosentsatsen til 38 pst. avslører at ambisjonsnivået fortsatt
er lavt. Fastsettelse av grenser for minstefradraget er den enkeltbeslutning
som påvirker flest skattytere i Norge. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II økte minstefradraget kraftig i forhold
til det denne regjeringen har gjort. For norsk velferd og arbeidsmarked
er det helt sentralt å stimulere flere til å jobbe framover og disse
medlemmer mener det er en betydelig dynamikk knyttet til
nettopp denne delen av skattesystemet. Disse medlemmer vil
gjennom heving av minstefradraget i lønnsinntekt å øke insentivet
for flere til å jobbe. Disse medlemmer foreslår derfor
å heve øvre grense med 5 000 kroner utover regjeringens forslag,
dvs. til 83 150 kroner, samtidig som prosentsatsen økes med ytterligere
2 prosentpoeng utover regjeringens forslag til 40 pst.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012), og fremmer samtidig følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 første ledd skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 83 150 kroner.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behovet for å stimulere til arbeid og
sikre en god fordelingsprofil i skattesystemet, og foreslår å øke
minstefradraget i lønnsinntekt til 81 150 kroner. Dette medlem viser
til også til Innst. 4 L (2011–2012), hvor dette medlem foreslår
å øke prosentsatsen i minstefradraget til 39 pst. og heve frikortgrensen
til 50 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 første ledd skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 81 150 kroner.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca.
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette medlem å
heve øvre grense i lønnsinntekt til 80 000 kroner og øvre grense
i pensjonsinntekt til 68 000 kroner. Dette medlem foreslår
også å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt til 28 pst.,
i tråd med den økning som regjeringen foreslår for lønnsinntekt
og som Venstre har foreslått ved en rekke tidligere budsjettbehandlinger.
Dette medlem foreslår også heving
av frikortgrensen til 50 000 kroner. Dette medlem viser til
forslag om endring av folketrygdloven § 23-3 i Innst. 4 L (2011–2012).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 80 000 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skattelovens
§ 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 68 000 kroner.»
Personfradraget er et generelt bunnfradrag i
alminnelig inntekt. Det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-,
pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og
ektepar der den ene ektefellen har lav eller ingen arbeidsinntekt,
skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. Regjeringen
foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst
til 45 350 kroner i klasse 1 og 90 700 kroner i klasse 2.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2012 § 6-3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal lønne seg både å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette
medlem å endre systemet med personfradrag fra dagens 2 til
3 skatteklasser: Dagens skatteklasse 1 oppretteholdes som før, mens
ny skatteklasse 2 blir for enslige forsørgere og ny skatteklasse
3 blir for skattytere som forsørger ektefelle/samboer. Det foreslås
at personfradraget i skatteklasse 1 settes til 47 000 kroner (mot
45 350 kroner som foreslått av regjeringen), at skatteklasse 2 settes
til 94 000 kroner (mot 90 700 kroner som foreslått av regjeringen)
og at skatteklasse 3 settes til 66 000 kroner (mot 90 700 kroner
foreslått av regjeringen). En slik omlegging, med de foreslåtte
fradragsgrenser, vil medføre en skattelette på samlet 890 mill. kroner
og vil være et kraftig insitament til å støtte opp under arbeidslinjen.
Dette medlem viser til forslag
av endring av skatteloven § 15-4 i Innst. 4 L (2011–2012) og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 47 000 kroner
i klasse 1, 94 000 kroner i klasse 2 og 66 000 kroner i klasse 3.»
Uførepensjonister, enslige forsørgere og enkelte andre
grupper med middels eller lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon
gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. Enslige
forsørgere kan kun skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom
de mottar overgangsstønad. For uførepensjonister må ervervsevnen
være redusert med minst 2/3, noe som ved utgangen av mars 2011 var
tilfellet for 86,7 pst. av mottakerne av uførepensjon. De som oppfyller
kriteriene, vil automatisk skattlegges etter denne regelen dersom
det gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Fra og med 2011 gjelder
ikke skattebegrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister.
Med 2011-regler innebærer skattebegrensningsregelen
at en nettoinntekt på 117 400 kroner for enslige og 106 700 kroner
for gifte er skattefri. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-,
pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og
eventuelle andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til
erverv av inntekten. Andre fradrag, som særfradrag for uførhet,
inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg lagt til inntekten.
I 2011 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue over 200 000
kroner. Bolig brukt som primærbolig holdes utenfor ved beregning
av formuestillegget. Ved stigende inntekt over den skattefrie nettoinntekten
blir skattebegrensningen gradvis redusert, inntil den faller helt
bort. Nedtrappingen gjennomføres ved at inntekt over om lag minstepensjon
blir skattlagt med 55 pst., inntil skattlegging etter de ordinære
reglene for uførepensjon mv. gir lavere skatt.
Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten
for enslige som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres
med anslått lønnsvekst til 122 100 kroner i 2012.
Nivået på minstepensjonen i 2011 ble høyere enn
antatt da den skattefrie nettoinntekten for gifte ble fastsatt i
forbindelse med budsjettet for 2011. For å ta høyde for slike tilfeller
er det lagt inn en viss margin ved fastsettelsen av innslagspunktet
for å betale skatt etter skattebegrensningsregelen. For gifte uføre
mv. som omfattes av skattebegrensningsregelen, har likevel innslagspunktet
for å betale skatt etter skattebegrensningsregelen blitt noe lavere
enn minstepensjonen for 2011. Dette skyldes særlig at reguleringen
av minstepensjonen per 1. mai 2011 var høyere enn lagt til grunn
i budsjettet for inneværende år. Regjeringen foreslår derfor å øke
den skattefrie nettoinntekten for gifte både for 2011 og 2012. Det
foreslås at skattefri nettoinntekt økes til 107 600 kroner i 2011
og til 112 200 kroner i 2012. Endringene anslås å gi en påløpt skattelettelse
på 23 mill. kroner i 2011 og 7 mill. kroner i 2012. Lettelsen bokføres
med 29 mill. kroner i 2012 og 1 mill. kroner i 2013. Endringene
antas ikke å ha bokført effekt i 2011.
Det vises for øvrig til forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2011 og 2012 § 6-4.
Det foreslås videre en endring i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2011 § 6-5 for å følge opp at bestemmelsen
om skattefradrag for pensjonsinntekt er flyttet fra skatteloven
§ 16-60 til § 16-1, jf. Prop. 116 LS (2010–2011) Endringar i skatte-
og avgifts-reg-lane mv.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Enslige forsørgere som mottar overgangsstønad fra
folketrygden, skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom
dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler, jf. skatteloven
§ 17-1 første ledd bokstav b. Etter skattebegrensningsregelen skal
det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift hvis alminnelig inntekt
med enkelte tillegg ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget.
Beløpsgrensen fastsettes årlig og tilpasses nivået på folketrygdens
minstepensjon. For inntektsåret 2011 er beløpsgrensen 117 400 kroner
for enslige. Grensen foreslås økt med anslått lønnsvekst til 122 100
kroner i 2012, jf. avsnitt 3.2.
I Oslo har det lenge vært ligningspraksis å
gi enslige forsørgere skattebegrensning på andre og gunstigere vilkår
enn ellers i landet. Den særskilte ligningspraksisen består i at
det for enslige forsørgere er lagt til grunn høyere beløpsgrenser i
skattebegrensningsregelen enn det som følger av skattevedtaket.
Beløpsgrensen øker med antall barn, og for inntektsåret 2010 var
beløpsgrensen 146 062 kroner for en enslig forsørger med ett barn,
mens den var 168 162 kroner for en enslig forsørger med fem barn.
Ligningspraksisen i Oslo bygger på en tidligere lovbestemmelse
som ga kommunene adgang til å regulere beløpsgrensen for særfradrag
til personer med liten skatteevne. Hensikten var at kommunene skulle
tilpasse grensene til de lokale leveomkostningene, som man mente
lå høyere i de store byene enn i landet for øvrig. Fra 1983 ble
det lovfestet en felles beløpsgrense for hele landet.
Kommunene som hadde praktisert en høyere beløpsgrense
for særfradraget, fikk i en overgangsregel adgang til å fortsette
denne praksisen. Overgangsregelen ble videreført da særfradraget
for liten skatteevne ble erstattet av skattebegrensningsregelen
i 1989, men bortfalt i forbindelse med teknisk revisjon av skatteloven og
samling av alle departementets forskrifter i 1999.
For enslige forsørgere i Oslo fortsatte likevel denne
praksisen, og de særskilte beløpsgrensene brukes både ved skattebegrensning
etter hovedregelen i § 17-1 og når skattebegrensning innvilges etter
den skjønnsmessige regelen i § 17-4. For inntektsåret 2009 fikk
om lag 3 600 enslige forsørgere i Oslo skattebegrensning etter skatteloven
§ 17-1 og om lag 150 etter skatteloven § 17-4. Det er ikke kjent
hvor mange av disse som har fått skattebegrensning på grunn av de
forhøyede beløpsgrensene.
Den særskilte ligningspraksisen for enslige forsørgere
i Oslo er i strid med loven og må derfor opphøre. Av hensyn til
de skattyterne som berøres, vil praksisen bli avviklet gradvis ved
at ingen nye skattytere kommer inn under de forhøyede beløpsgrensene
for inntektsåret 2012, og beløpsgrensene settes ned til den grensen
som følger av skattevedtaket fra og med inntektsåret 2015. Ettersom
man bare kan motta overgangsstønad for et begrenset antall år, jf.
folketrygdloven § 15-6, vil de fleste enslige forsørgere som har
fått skattebegrensning etter de forhøyede beløpsgrensene, ikke lenger
ha krav på skattebegrensning på dette tidspunktet.
Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser
av betydning. Departementet anslår på usikkert grunnlag at endringen
vil øke provenyet med 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført
i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke
forslaget fra regjeringen om å endre ligningspraksis knyttet til
skattebegrensningen for enslige forsørgere i Oslo. Dette
medlem finner forslaget svakt begrunnet og mener at den gunstigere
likningspraksis som har vært ført i Oslo, begrunnet med høyere levekostnader
i Oslo enn ellers i landet er mer enn gyldig fortsatt. Dette
medlem viser til at dette gjaldt så pass mange som 3 600
enslige forsørgere i Oslo i 2009. Dersom det er slik at ligningspraksisen ikke
er forenlig med loven, mener dette medlem at det
er loven som må endres og ikke ligningspraksisen. I realiteten betyr
regjeringens forslag at enslige forsørgere i Oslo får redusert sin
kjøpekraft med 8 mill. kroner i 2012.
Dette medlem går på denne bakgrunn
mot regjeringens forslag.
Skattyter kan som hovedregel kreve fradrag for kostnader
knyttet til arbeidsreiser (reiser mellom hjem og fast arbeidssted)
og besøksreiser til hjemmet. Reisefradraget gis uavhengig av transportmiddel
og kommer i tillegg til minstefradraget, som i utgangspunktet skal
dekke normale kostnader til reiser mellom hjem og arbeid. Reisefradraget
beregnes etter følgende standardsatser og rammer for 2011:
1,50 kroner per km
for de første 35 000 km per år.
0,70 kroner per km for reiseavstand utover 35 000
km per år.
Fradraget gis bare for den delen av de
stipulerte kostnadene som overstiger 13 950 kroner per år.
Ved samlet reiselengde over 35 000 km gis det alternativt
fradrag for faktiske, dokumenterte reiseutgifter så lenge disse
ikke overskrider 1,50 kroner per kilometer, jf. skattelovforskriften
§ 6-44-1 andre ledd.
Regjeringen foreslår å heve grensen for når
skattyter skal benytte satsen på 0,70 kroner per km, fra 35 000
km til 50 000 km. Forslaget innebærer en skattelettelse for mange
med daglige arbeidsreiser over om lag 76 km hver vei. Dette gjelder
for eksempel de som arbeider i Oslo sentrum og bor lenger unna enn
Minnesund i Akershus, Råde i Østfold, Holmestrand i Vestfold, Brandbu
i Oppland eller Sokna i Buskerud. For de som jobber i Trondheim
sentrum, innebærer forslaget en lettelse ved daglige arbeidsreiser som
starter lenger unna enn for eksempel Levanger. Med utgangspunkt
i Stavanger sentrum må de daglige arbeidsreisene starte lenger unna enn
for eksempel Egersund. Tilsvarende for Bergen sentrum som utgangspunkt
vil være for eksempel Norheimsund.
Endringen gjennomføres ved å endre skattelovforskriften
§ 6-44-1 første ledd.
Forslaget innebærer et provenytap på 37 mill. kroner
påløpt i 2012. Det bokførte provenytapet anslås til 30 mill. kroner
i 2012 og 7 mill. kroner i 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner.
Forslaget fra regjeringen om å heve grensen
for når skattyter skal benytte satsen på 0,7 kroner mer km fra 35 000
km til 50 000 km er et skritt i motsatt retning av et grønt skatteskifte. Dette medlem går
på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.
Dette medlem viser videre til
forslag om å heve nedre grense i reisefradraget til 15 000 kroner,
nærmere omtalt i Innst. 4 L (2011–2012).
Det foreslås å lønnsjustere viktige grenser
i personskattesystemet med 4 pst., herunder personfradraget, øvre
grense i minstefradraget i lønnsinntekt og innslagspunktene i toppskatten.
Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det
gjelder blant annet innslagspunktene i arveavgiften, det særskilte
fradraget i arbeidsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift,
særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget,
nedre grense i særfradraget for store sykdomsutgifter, særfradraget
for uførhet, grensene i foreldrefradraget, maksimumsgrensen i fradraget
for gaver til frivillige organisasjoner, maksimumsgrensen i fradraget
for innbetaling til individuell pensjonsordning, formuestillegget
i skattebegrensningsregelen for uførepensjonister, nedre grense
i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid og maksimal sparing
i Boligsparing for ungdom (BSU). I tillegg holdes kilometersatsene
i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid nominelt uendret.
Det er en fordel for skattyter at nedre grense
i særfradraget for store sykdomsutgifter og nedre grense i fradraget
for reiser mellom hjem og arbeid holdes nominelt uendret. De øvrige grensene
som videreføres nominelt, medfører en innstramming. Samlet sett
øker nominell videreføring, avrunding og samspillsvirkninger mv.
provenyet med 181 mill. kroner påløpt. Av dette utgjør nominell
videreføring av innslagspunktene i arveavgiften 51 mill. kroner.
Nominell videreføring av nedre grense og kilometersatsene i fradraget
for reiser mellom hjem og arbeid utgjør en netto innstramming på om
lag 14 mill. kroner påløpt. Samlet bokført provenyøkning av å videreføre
beløpsgenser nominelt mv. anslås til 109 mill. kroner i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca.
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal lønne seg både å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette
medlem å forbedre en rekke grenser og fradrag i personbeskatningen.
Dette medlem foreslår bl.a. følgende
endringer:
øke maksimalt skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 25 000 kroner
øke den skattepliktige fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift fra 1 500 kroner til 5 000 kroner
øke det årlige sparebeløpet i individuelle
pensjonsordninger fra 15 000 kroner til 40 000 kroner
heve maksimalt sparebeløp i pensjonsspareordninger
for selvstendig næringsdrivende fra 4 til 6 pst.
øke beløpsgrensene i BSU-ordningen fra
maksimalt 20 000 kroner årlig og totalt 150 000 kroner til maksimalt
25 000 kroner årlig og totalt 300 000 kroner. Det foreslås også
å øke prosentsatsen i fradraget fra 20 til 28 pst.
innføre et eget skattefradrag på 6 000
kroner for aldersgruppen 62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke
pensjon eller trygd) for å stimulere flere til å stå lenger i arbeid
redusere fradrag for fagforeningskontingent tilbake
til 2005 nivå, dvs. en reduksjon fra 3 750 kroner til 1 800 kroner
øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) fra 1 000 kroner til 3 000 kroner
lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak
videreføres som for inneværende år (15 pst., foreslått fjernet av
regjeringen).
Dette medlem vil videre endre
innretning på foreldrefradrag ved å ha et flatt fradrag på 20 000
kroner per barn og ikke et omvendt progressivt forslag som i dag
med 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for hvert påfølgende
barn. En slik endring vil favorisere de med flere barn og dels eldre
barn da det for eksempel ikke er søskenmoderasjon i kostnader knyttet
til aktivitetsskole og lignende.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 20 000 kroner per barn.»
Regjeringen foreslår ingen større endringer
i formuesskatten i 2012. Bunnfradraget i formuesskatten bør imidlertid
økes med jevne mellomrom for å ta hensyn til formuesvekst. Med de
nye verdsettingssystemene for bolig og næringseiendom fanges prisutviklingen
automatisk opp ved fastsettelsen av ligningsverdiene, slik at verdsettingen
har blitt mer i tråd med det som gjelder for formuesobjekter som
børsnoterte aksjer og bankinnskudd. Skal reell formuesskatt og antall
personer i formuesskatteposisjon holdes om lag på samme nivå, må
bunnfradraget justeres i takt med utviklingen i grunnlagene.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å heve bunnfradraget
til 750 000 kroner i 2012. Ektepar, som lignes under ett for formue,
får samlet et bunnfradrag på 1,5 mill. kroner. Andel av skattyterne
som betaler formuesskatt, vil bli om lag uendret på 17 pst. i 2012.
Det vises til forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og
formue mv. for inntektsåret 2012 § 2-1.
I tillegg foreslår regjeringen å øke ligningsverdiene
av fast eiendom i utlandet og fritidseiendom med 10 pst. For fast
eiendom i utlandet og fritidseiendom er det fortsatt nødvendig å
justere ligningsverdiene opp særskilt for å ta hensyn til verdiutviklingen.
Samlet anslås forslagene å øke provenyet med om
lag 4 mill. kroner påløpt og bokført. Det vises også til forslaget
om å heve maksimumsgrensen i grunnlaget for eiendomsskatt på kraftverk, jf.
kapittel 19. I den forbindelse legges det opp til å endre kapitaliseringsrenten.
Dette vil få betydning for for-mues-verdsettingen av kraftverk og gir
en skattelettelse på 15 mill. kroner påløpt i 2011 og bokført i
2012 for formuesskattepliktige eiere av kraftverk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å redusere formuesskattesatsen fra 1,1 pst. til 0,9 pst. og heve
innslagspunktet til 900 000 kroner. Disse medlemmer viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012
kapittel 2 med følgende endring:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 900 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 800 000
kroner. Satsen skal være 0,2 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
på formuesskatten som en særnorsk skatt på kapital og arbeidsplasser
som eies av nordmenn bosatt i Norge. Dette er en skatt som ikke
innkreves etter evne og den svekker utviklingen av nye, innovative
arbeidsplasser. Den er spesielt belastende for langsiktig kapital
bundet i bedrifter som opplever en periode med lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn
er helt avhengig av at lokale eiere eller familier holder disse
bedriftene i gang, fordi alternative eiere ikke finnes. Regjeringen
rammer dermed spesielt Distrikts-Norge hardt med formuesskatten.
Disse medlemmer mener at folks
oppsparte og beskattede kapital og boliger ikke skal være et skatteobjekt
og disse medlemmer foreslår å redusere takstgrunnlaget
for boligeiendommer fra regjeringens 25 pst. til 20 pst.
Disse medlemmer merker seg at
en økende andel av formuesskatt betales av stadig færre og at formuesskatt
på «arbeidende kapital» har mer enn doblet seg fra 2005. Regjeringen
er opptatt av fordelingsvirkningene, men ser ikke hvor sterkt dette
svekker det norske, private eierskap. Regjeringen forventer at utviklingen
med sterkere lønnsutvikling i Norge enn hos våre handelspartnere
skal fortsette i 2012. Samtidig beskrives produktivitetsveksten
i Norge som svakere enn hos våre handelspartnere siden 2006. Disse
medlemmer mener derfor vi har behov for et sterkt og målrettet
fokus på utvikling av framtidens arbeidsplasser i Norge. Regjeringen
svekker i stedet det næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen
ved å utvikle disse arbeidsplassene.
Disse medlemmer vil fjerne hele
formuesskatten, men dette må gjøres over noen år. Det er viktig
å komme i gang nå og disse medlemmer foreslår at
bunnfradraget heves til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar),
satsen reduseres fra 1,1 pst. til 1 pst. og takstgrunnlaget for
boliger settes ned fra 25 pst. til 20 pst.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012), og fremmer samtidig følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000
kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis
fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter
for Kristelig Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca.
8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning, er det særnorske formuesskatten
en direkte hemsko for utviklingen. Dagens system favoriserer statlig
og utenlandsk eierskap i stedet for det spredte private eierskap som dette
medlem ønsker. Dette medlem vil ha en gradvis
avvikling av formuesskatten og vil i første omgang prioritere en
økning i bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer.
Dette medlem foreslår derfor
å heve innslagspunktet i formuesskatten til 900 000 kroner for enslige
og 1 800 000 kroner for ektefeller og gjeninnføre en aksjerabatt
på 10 pst. av formuesverdsettelsen av aksjer. En slik justering
av innslagspunktet vil innebære at om lag 116 000 færre personer
vil betale formuesskatt.
Dette medlem viser videre til
regjeringens forslag om å øke likningsverdiene av fast eiendom i
utlandet og fritidseiendom med 10 pst. begrunnet med å ta hensyn
til verdiutviklingen. Sannheten er vel snarere at svært mange eiendommer
i utlandet, spesielt i land preget av finansuro som Spania, Italia
og Hellas har verdiutviklingen på nordmenns eiendommer vært negativ
de siste årene. Dette medlem går derfor mot regjeringens
forslag på dette punkt.
Samlet gir dette medlems forslag
til endringer lettelser i formuesskatten på vel 1,43 mrd. kroner.
Dette medlem viser til forslag
om endring av skatteloven § 4-12 (aksjerabatt), og §§ 4-2, 4-3 og
4-16 (individuell livrente) i Innst. 4 L (2011–2012) og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 900 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 800 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 900 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 800 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.»
Trygdeavgiften for næringsinntekt fra jord-
og skogbruk samt reindrift er 7,8 pst. Differansen mellom avgiften
på 7,8 pst. og den ordinære trygdeavgiften for næringsinntekt på
11 pst. skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket.
I forbindelse med jordbruksforhandlingene våren
2011 varslet Finansdepartementet et forslag om å heve trygdeavgiften
for jordbruk og skogbruk fra 7,8 pst. til 11 pst. fra 2012, jf.
Prp. 126 S (2010–2011) avsnitt 6.3.1. Bakgrunnen for å øke trygdeavgiften
er at den årlige bevilgningen over jordbruksavtalen som overføres folketrygden
for å dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst., har vært for
lav. Bevilgningen har vært nominelt uendret på 130,8 mill. kroner
i mange år. Skatteøkningen som følge av økt trygdeavgift på 206
mill. kroner påløpt og bokført i 2012, kompenseres ved økt jordbruksfradrag
på 120 mill. kroner i 2012 og omdisponering av bidraget på 130,8
mill. kroner til inntektsgivende tiltak innenfor jordbruksavtalen.
Økt trygdeavgift, økt jordbruksfradrag og omdisponering av beløp
går samlet sett i balanse når det tas hensyn til skatt på beløpet
som omdisponeres til inntektsgivende tiltak (45 mill. kroner).
I samsvar med dette foreslår departementet at nedre
grense i jordbruksfradraget økes fra 54 200 kroner til 63 500 kroner,
og at øvre grense økes fra 142 000 kroner til 166 400 kroner. Satsen
i jordbruksfradraget foreslås økt fra 32 pst. til 38 pst. Beregnet
med utgangspunkt i jordbruksfradragets grenser i 2011 uten prisjustering
gir dette en skattelettelse på 120 mill. kroner. Regnet i forhold
til referansealternativet for budsjettet hvor grensene i jordbruksfradraget
er prisjustert, utgjør lettelsen 111 mill. kroner påløpt og bokført.
Økt trygdeavgift vil også omfatte skogbruket, herunder
selvstendig næringsdrivende innenfor skogbruket som ikke driver
jordbruk. For å kompensere for avgiftsøkningen ble avtalepartene
i jordbruksforhandlingene enige om å øke disponeringen av midler
til skogbruk og bioenergi over Landbrukets utviklingsfond med 15
mill. kroner.
Reindriftsnæringen har i likhet med jordbruksnæringen
en trygdeavgift på 7,8 pst., og det bevilges et beløp over reindriftsavtalen
som overføres til folketrygden for å dekke differansen mellom 7,8
pst. og 11 pst. Reindriftsnæringen har videre et reindriftsfradrag
på nivå med jordbruksfradraget. Departementet foreslår å øke trygdeavgiften
for næringsinntekt fra reindrift fra 7,8 pst. til 11 pst., slik
at også denne bringes på linje med ordinær trygdeavgift for næringsinntekt.
Samtidig foreslås reindriftsfradraget økt tilsvarende som jordbruksfradraget.
Dette innebærer at nedre grense økes fra 54 200 kroner til 63 500
kroner, at det prosentvise fradraget økes fra 32 pst. til 38 pst.,
og at øvre grense økes fra 142 000 kroner til 166 400 kroner. Bevilgningsmessige
konsekvenser på utgiftssiden av økt trygdeavgift forutsettes fulgt opp
innenfor rammen av reindriftsavtalen. Økt trygdeavgift anslås å
øke provenyet med om lag 3 mill. kroner påløpt og bokført i 2012.
Økt reindriftsfradrag innebærer en skattelettelse på om lag 1 mill.
kroner påløpt og bokført i 2012.
Etter dette vil det bare være fiske og fangst
samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov
for omsorg og pleie) som vil ha 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekt.
Den lavere trygdeavgiftssatsen for fiske og fangst har sammenheng
med at disse næringene betaler en produktavgift som blant annet
skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift,
jf. proposisjonens avsnitt 3.8.
Økningen av jordbruksfradraget og reindriftsfradraget
er omtalt i kapittel 22 i proposisjonen. Når det gjelder økningen
av trygdeavgiften for jord- og skogbruk samt reindrift, vises det
til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til
folketrygden for 2012 § 8. Forslaget til avgiftsvedtak har ikke
som i vedtaket for 2011 en særskilt omtale av næringsinntekt fra
jordbruk, skogbruk og reindrift ettersom denne typen inntekter med
dette forslaget blir behandlet på linje med annen næringsinntekt
med hensyn til trygdeavgiften.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen
finansierer deler av jordbruksoppgjøret ved å øke trygdeavgiftene
i landbruket. For skogbruket er dette ensbetydende med en skatteøkning
uten at man drar nytte av midlene som kommer over jordbruksavtalen. Disse
medlemmer vil påpeke at skogbruksorganisasjonene ved flere
anledninger og senest under høringen til statsbudsjettet, har gjort
komiteen oppmerksom på at ressursutnyttelsen i skogbruket er lav
og at høyt skattetrykket er en sannsynlig årsak til lav aktivitet. Disse
medlemmer vil peke på det som en samlet opposisjon sa i
Innst. 365 S (2010–2011):
«Disse medlemmer merket seg at skogbruksorganisasjonene
framfører sterke argumenter for at skattereformen i 2006 slo spesielt
sterkt ut for skogbruket. Næringen er preget av svært mange små
eiendommer og eiere. Nesten samtlige har annen inntekt som hovedinntektskilde,
og overskuddet fra skogsdrift vil dermed komme som tillegg til ordinær
lønn. Det samme gjelder gevinst ved salg av eiendommen utenom familie. Disse
medlemmer mener at utfordringene næringen står overfor, bør vies
spesiell oppmerksomhet. Norge har svært lav ressursutnyttelse i skogbruket,
og verdiskapings- og sysselsettingspotensialet fra økt aktivitet
i primærleddet er stort når en ser på potensialet for hele verdikjeden.
Disse medlemmer har merket seg at skogorganisasjonene var samstemte
i at skattebelastningen hemmer aktivitet og strukturendringer i
næringen. Dette bør vies oppmerksomhet, fordi skog er en lønnsom næring
som er viktig i mange næringssvake områder av landet.»
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak der man analyserer sammenhengene mellom skatt og aktivitet
i skognæringen, med henblikk på å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen
i norsk skogbruk.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringens forslag om økt trygdeavgift
for jordbruk og skogbruk vil svekke inntjeningen til bønder med
lave inntekter, ettersom de ikke vil bli kompensert fullt ut gjennom økningen
i jordbruksfradraget eller andre inntektsgivende tiltak. Dette
medlem vil derfor gå imot forslaget om økt trygdeavgift
for jordbruk og skogbruk. Dette medlem viser til
at bøndenes økonomi er svært presset, og støtter regjeringens foreslåtte
økning i jordbruksfradraget og andre inntektsgivende tiltak.
Komiteens medlem fra Venstre slutter
seg til forslaget fra regjeringen om å endre trygdeavgiften for
jordbruk, skogbruk og reindrift, dels ut fra begrunnelsen fra regjeringen
og dels ut fra en begrunnelse om at det er logisk at det er samme
trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende som det er for selvstendige yrkesutøvere
innenfor jordbruk, skogbruk og reindrift.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår videre
å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister til 6 pst. som ledd i
en helhetlig satsing på å få flere til å stå lenger i arbeid. Dette
medlem vil også øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner
til kr 8 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til kr 3 000. Dette
medlem forslår videre å heve fribeløpet til kr 50 000 noe
som vil medføre ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling av trygdeavgift.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012
med følgende endringer:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell
pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 4,7 pst.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller
67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes
trygdeavgift med 6,0 pst.»
Av næringsinntekt skal det normalt svares 11 pst.
trygdeavgift, mens satsen er 7,8 pst. for lønnsinntekt. Næringsdrivende
i primærnæringene betaler også 7,8 pst. trygdeavgift i 2011. For
næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og reindrift foreslås satsen
økt til 11 pst. i 2012, mens fiskerinæringen beholder satsen på
7,8 pst. I fiskerinæringen blir mellomlegget opp til 11 pst. dekket
av en særskilt produktavgift, som ilegges all fangst fra norskregistrerte
fartøy. Produktavgiften skal dessuten dekke kollektiv medlemspremie
til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger
for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad
til arbeidsledige i næringen. I brev av 5. september 2011 tilrår
Fiskeri- og kystdepartementet at satsen settes til 2,7 pst. for
2012.
Finansdepartementet foreslår derfor, i tråd
med Fiskeri- og kystdepartementets tilrådning, at satsen i produktavgiften
settes til 2,7 pst. i 2012.
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om produktavgift til folketrygden for fiskere og hval- og selfangstnæringen
for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Med virkning fra 1. januar 2012 blir kommunene
Mosvik og Inderøy i Nord-Trøndelag fylke slått sammen til én kommune.
Navnet på den sammenslåtte kommunen blir Inderøy.
Foretak i Inderøy kommune betaler i dag arbeidsgiveravgift
med en generell sats på 14,1 pst. (høyeste sats), mens den generelle
satsen i Mosvik kommune er 10,6 pst. Den lavere satsen i Mosvik
kommune er i tråd med beslutningen fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA)
av 19. juli 2006 om å godkjenne differensierte satser for å fremme
den økonomiske utviklingen i bestemte geografiske områder for perioden
2007–2013.
ESA har ved brev av 29. juli 2010 godkjent at foretak
i det geografiske området som inntil 31. desember 2011 utgjør Mosvik
kommune, kan fortsette å betale arbeidsgiveravgift med en generell
sats på 10,6 pst. for årene 2012 og 2013, dvs. de to første årene
etter sammenslåingen med Inderøy kommune. Øvrige områder av Inderøy kommune
vil i samme periode fortsatt være underlagt satsen på 14,1 pst.
Videreføringen av den generelle satsen på 10,6 pst.
for det geografiske området som utgjør Mosvik kommune, går fram
av Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2012. Det vises til forslag til stortingsvedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Disse medlemmer viser
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.
Disse medlemmer viser til lovforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknader under kap. 4.7 i denne innstilling,
samt merknader og lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Et viktig ledd i en slik omstilling er å bruke skattesystemet aktivt
til å få flere i arbeid.
Dette medlem foreslår derfor
å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger fra 1. januar 2012
og å innføre halv arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter med
færre enn 5 ansatte fra samme tidspunkt. Begge disse tiltakene er
målrettet for å stimulere en utvikling dette medlem ønsker.
Nemlig at flere nye bedrifter ser dagens lys og at flere unge som
ønsker det for tilbud om lærlingeplass. I dag står anslagsvis 3 000
uten slik plass.
Dette medlem foreslår også å
heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige
organisasjoner til 50 000 kroner pr ansatt og 500 000 kroner per
organisasjon. I dag er disse grensene henholdsvis 45 000 kroner
og 450 000 kroner.
Samlet innebærer disse endringene en målrette lette
i arbeidsgiveravgiften for bedrifter og frivillige organisasjoner
på 580 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2011–2012).
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak
for lærlinger og tidsavgrenset arbeidsgiveravgiftsreduksjon (halvering)
for nye bedrifter) og § 23-3 (økt fribeløp og økt AFP-trygdeavgift)
i Innst 4 L (2011–2012) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012
med følgende endringer:
Ny § 4 og 5 skal lyde:
§ 4 Særregler om lærlinger
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og
oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å
innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. januar
2012 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.
§ 5 Særregler for nystartede bedrifter
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og
oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å
innberette, skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar
2012 med inntil 5 ansatte beregnes halv arbeidsgiveravgift i alle soner
i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.
Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.»
Fastsettingen av skattørene skjer innenfor et samlet
opplegg for kommuneøkonomien, og må ses i sammenheng med utviklingen
i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen
av inntektene til kommunene og fylkeskommunene mellom overføringer
og skatter.
I Kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene
for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for
kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som
følge av samhandlingsreformen får kommunene overført om lag 5 1/2
mrd. kroner fra de regionale helseforetakene i form av økt rammetilskudd.
Overføringen av midler i forbindelse med samhandlingsreformen er
holdt utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattørene.
Økningen i de kommunale skattørene fra 2011
til 2012 må ses i sammenheng med at skatteandelen ble redusert fra
over 44 pst. i 2010 til 40 pst. i 2011. For å oppnå dette ble de
kommunale skattørene redusert med 1,5 prosentpoeng fra 2010 til
2011. Siden deler av skattene blir innbetalt året etter de påløper,
medfører den nevnte skattørereduksjonen isolert sett en nedgang
i de innbetalte kommuneskattene også i 2012. For å motvirke denne
nedgangen er det behov for en viss økning i den kommunale skattøren
i 2012.
For å oppnå en skatteandel på 40 pst. når overføringene
knyttet til samhandlingsreformen holdes utenom, foreslås de kommunale
skattørene for personlig skattytere økt fra 11,3 pst. i 2011 til
11,6 pst. i 2012, det vil si en økning med 0,3 prosentpoeng. De
fylkeskommunale skattørene foreslås holdt uendret på 2,65 pst. Den foreslåtte
utviklingen i skattørene framgår av proposisjonens tabell 3.1. Satsen
for fellesskatt til staten foreslås redusert fra 14,05 pst. i 2011
til 13,75 pst. i 2012, det vil si en reduksjon med 0,3 prosentpoeng.
Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere utgjør
dermed 28 pst.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner
om at de kommunale skattørene som fastsettes er maksimalsatser,
og at hver kommune kan sette ned det kommunale skattøret om kommunen
ønsker det. Dette kan utgjøre en effektivitetsfremmende skattekonkurranse,
hvor kommuner eksempelvis kan konkurrere om å tiltrekke seg arbeidskraft.
Innbyggerne kan også velge å flytte dersom de mener en kommune har et
for høyt skattenivå i forhold til kvaliteten på tjenestene de leverer.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at alle kommuner har hatt maksimalt skattøre siden 1978. Disse
medlemmer viser også til at reglene for hvordan en kommunes
økonomi påvirkes dersom den velger å sette ned skattøret, er uavklart,
jf. budsjettspørsmål nr. 170, 171 og 583 fra Fremskrittspartiets
fraksjon i finanskomiteen, samt skriftlig spørsmål Dokument 15:206
(2011–2012) besvart 2. november 2011.
Disse medlemmer mener dette er
en uholdbar situasjon og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avklare de økonomiske
konsekvensene for en kommune dersom denne velger å fastsette en
lavere skattesats for inntekts- og formuesskatt.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om hvordan man bedre kan fremme skattekonkurranse mellom
kommuner gjennom fastsettelse av kommunalt skattøre.»
Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter
og toll. Hovedtrekkene i forslag til endringer i avgiftsopplegget
omtales i kapittel 1 i proposisjonen. Overordnede prinsipper og
begrunnelser for de indirekte skattene er beskrevet i proposisjonens
kapittel 2. Dette kapitlet gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene
med referanse til kapittel og post på statsbudsjettets inntektsside
og til de konkrete forslag til tilhørende avgiftsvedtak som Stortinget
inviteres til å fatte. Toll er omtalt i kapittel 5 i proposisjonen.
Særavgiftene og merverdiavgiften fastsettes
av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av
Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingen av avgiftssatsene inngår
i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene
framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving,
kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover,
blant annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. Bestemmelser
om fritak for merverdiavgift, unntak fra merverdiavgiftsloven, registreringsplikt
mv. framgår av lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Regjeringen foreslår at merverdiavgiftssatsen
på matvarer økes fra 14 til 15 pst. med virkning fra 1. januar 2012.
Dette gir en provenyøkning på om lag 1 300 mill. kroner påløpt og
om lag 1 085 mill. kroner bokført i 2012.
Økningen i merverdiavgiften kan føre til at
matprisene øker med 0,88 pst. dersom hele avgiftsøkningen veltes
over i økte forbrukerpriser. Prisøkningen kan imidlertid bli mindre
dersom produsenter og detaljister ikke velter hele avgiftsøkningen
over på kundene.
Regjeringen foreslår også å fjerne avgiftene
i matforvaltningen i budsjettet for 2012. Det vises til egen omtale
i avsnitt 4.26 i proposisjonen. Bortfallet av matproduksjonsavgiftene
kan motvirke deler av prisøkningen som følge av økt merverdiavgift.
Det forventes ikke at endringene samlet sett vil medføre vesentlig
økning i matvareprisene.
Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift § 3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
har økt matmomsen fra 11 pst. når de overtok regjeringsmakten i 2005,
og opp til 15 pst. i 2012. Disse medlemmer viser
til at økning i en avgift, og da spesielt for en avgift som mat
er usosial. Siden mat er noe alle trenger rammer dette spesielt
de som har minst i samfunnet. I tillegg fører økningen i matmoms
til en forverring av grensehandelproblematikken. Disse medlemmene viser
for øvrig til sine merknader til kap. 5526.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift til statskassen for budsjettåret 2012
(kap. 5521 post 70) med følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3 Redusert sats med 14 pst.
Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen Stoltenberg II økte matmomsen med ett prosentpoeng
i statsbudsjettet for 2007 og øker matmomsen ytterligere med ett
prosentpoeng i 2012. Disse medlemmer viser også til
statsbudsjettets fjerning av avgifter til matforvaltningen som kompenserer
en stor del av momsøkningen. Disse medlemmer ønsker foreslår
å øke matmomsen med ytterligere 1 prosentpoeng. Høyre kompenserer
imidlertid med et betydelig løft i bl.a. minstefradraget og ved
å øke barnetrygden i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2012 med følgende
endring:
§ 3 skal lyde:
§ 3 Redusert sats med 16 pst.
Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag i Innst. 4 L (2011–2012) om
å redusere merverdiavgiften på fersk frukt og grønnsaker til 8 pst.
og å øke merverdiavgiften på brus og sukkerholdige drikkevarer,
som et ledd i å stimulere til valg av sunne matvarer.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår en
rekke endringer i mva.-regelverket nærmere omtalt i kapittel 4.2.2
i denne innstilling og i Innst. 4 L (2011–2012) knyttet til bl.a.
en omlegging av matmoms som i korte trekk går ut på at det ikke
blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva.-sats
(25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen
økes med ett prosentpoeng ut over regjeringens forslag, alt gjeldende
fra 1. juli 2012.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2012 med følgende
endringer:
§ 3 Redusert sats med 16 pst.
Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2,
gjeldende fra 1. juli 2012.»
I merverdiavgiftsloven er det gitt et fritak
for beregning av merverdiavgift ved omsetning av tjenester i siste
ledd til offentlig vei. Fritaket ble innført i 1972 for at merverdiavgiften
ikke skal gi konkurranseulemper for private utbyggere av vei sammenlignet
med offentlig utbygging for eksempel i Statens vegvesen. Produksjonsvirksomheten
i Statens vegvesen ble 1. januar 2003 skilt ut som eget statsaksjeselskap
(Mesta AS). Eventuelle konkurransevridninger som følge av egenproduksjon
i Statens vegvesen må dermed i stor grad antas å være borte. Etter
innføringen av den generelle kompensasjonsordningen 1. januar 2004
får kommuner og fylkeskommuner kompensert merverdiavgift som påløper
når varer og tjenester benyttes i forbindelse med utbygging, drift
og vedlikehold av kommunale og fylkeskommunale veier. Den opprinnelige
begrunnelsen for veifritaket synes dermed å ha falt bort.
Tilsvarende fritak gjelder for tjenester i form
av bygging, vedlikehold mv. av baneanlegg som benyttes til skinnegående,
kollektiv persontransport. På grunn av at persontransport og infrastruktur
for persontransport er blitt merverdiavgiftspliktig, er det full
fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk
i slik virksomhet.
Sammen med Samferdselsdepartementet har Finansdepartementet
vurdert ulike modeller for å avvikle veifritaket. En avvikling av
fritaket vil medføre økte merverdiavgiftskostnader for bygging,
vedlikehold og drift av offentlig vei. Det legges opp til at en
eventuell omlegging skal være provenynøytral. Det innebærer at økte
utgifter til offentlige veier kompenseres gjennom økte bevilgninger
over statsbudsjettet, som motsvares av tilsvarende økte merverdiavgiftsinntekter.
For riksveier vil de økte kostnadene til merverdiavgift kunne kompenseres ved
å øke bevilgningene til Statens vegvesen. For kommunale og fylkeskommunale
veier vil bevilgningene til kompensasjonsordningen for kommunesektoren
måtte økes. Videre vil også eventuell merkostnad for den bompengefinansierte
delen av bompengeprosjekter måtte bli kompensert.
Det vil imidlertid kreve ytterligere utredninger før
en kan fremme et forslag om å avvikle veifritaket. Det tas sikte
på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2013.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Utleie av hytter, ferieleiligheter og annen
fritidseiendom er merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 pst. Et
vilkår for avgiftsplikt er blant annet at det utøves næringsvirksomhet.
Om det utøves næringsvirksomhet, kan imidlertid være krevende å
avgjøre i praksis. Departementet har derfor utarbeidet forslag til
avgrensning av avgiftsplikten ved næringsmessig utleie av hytter
og annen fritidseiendom. Det legges opp til å innføre nærmere bestemte
objektive kriterier for avgiftsplikt på dette området, noe som vil
kunne bidra til økt likebehandling og større forutsigbarhet. Forslaget
til avgrensning av avgiftsplikten har vært på høring. Høringsfristen
gikk ut 15. september 2011. Departementet vil følge opp saken og
tar sikte på å komme tilbake med et konkret lovforslag.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk
som skal skaffe inntekter til staten. Merverdiavgiften bør derfor
utformes slik at den i minst mulig grad bidrar til uheldige vridninger
i økonomien. I Norge og i de fleste andre land er finansielle tjenester
som hovedregel unntatt fra merverdiavgift. Unntaket innebærer at
det ikke beregnes merverdiavgift ved omsetning av finansielle tjenester,
samtidig som finansiell virksomhet ikke får fradrag for merverdiavgift
på anskaffelser til bruk i slik virksomhet. Bakgrunnen for unntaket
er at det er vanskelig å fastsette et egnet avgiftsgrunnlag. I merverdiavgiftssystemet
skjer beregningen av avgiften for hver enkelt transaksjon. En slik
beregning er ikke praktisk mulig i finanssektoren, siden deler av merverdien
her stammer fra marginbaserte tjenester (blant annet rentemarginer).
Manglende fradragsrett innebærer i praksis at
finansnæringen beskattes for vare- og tjenesteinnsatsen. Dette kan
bidra til avgiftsmotiverte tilpasninger til regelverket og hindrer
rasjonelle valg i produksjonen. Videre bidrar merverdiavgiftsunntaket
til at prisene på finansielle tjenester kan bli for høye for merverdiavgiftspliktige foretakskunder
(fordi det ikke beregnes utgående merverdiavgift som foretakene
kan trekke fra) og for lave for kunder som ikke er merverdiavgiftspliktige.
Samlet sett bidrar unntaket til å vri ressurser og forbruk i retning
av finanssektoren på bekostning av andre deler av økonomien.
Finanskriseutvalget (NOU 2011:1 Bedre rustet mot
finanskriser) har pekt på at finanssektoren er underbeskattet. Utvalget
har blant annet foreslått at myndighetene utreder en såkalt aktivitetsskatt som
bøter på at finansiell sektor ikke betaler merverdiavgift. Det vises
til en bredere gjennomgang av utvalgets innstilling i Meld. St.
1 (2011–2012) Nasjonalbudsjettet 2012.
Internasjonalt diskuteres både skatt på merverdien,
transaksjonsskatter og stabilitetsavgifter. Staben i det internasjonale
pengefondet (IMF) har skissert en mulig aktivitetsskatt, såkalt
Financial Activities Tax (FAT), som et alternativ til ordinær merverdiavgift.
EU-kommisjonen har hatt ulike initiativ til nye skatter på finanssektoren
på høring. I tillegg til en aktivitetsskatt har også en skatt på
finansielle transaksjoner vært diskutert.
Finanskriseutvalget og høringen, arbeid med
aktivitetsskatt i andre land og alternative utforminger av en aktivitetsskatt
er omtalt i proposisjonen.
En aktivitetsskatt vil gi skatteinntekter som
kan brukes til å redusere andre vridende skatter og avgifter. Innføring
av en skatt på merverdien i finansiell sektor vil dessuten bidra
til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksomhet.
Finanskriseutvalget foreslo at en aktivitetsskatt utredes
nærmere. EU-kommisjonen har også varslet en nærmere utredning med
sikte på konkrete forslag. Danmark har i flere år hatt en aktivitetsskatt
på lønninger i finanssektoren. Finanskapital er svært mobil mellom
land, og finansnæringen i Norge er i konkurranse med lignende virksomheter
i andre land. Prosessen med å vurdere lignende skatter i EU og i
de andre nordiske land er derfor av interesse.
Departementets vurderinger så langt tyder på
at det vil være både formelt og praktisk mulig å innføre en aktivitetsskatt.
Det må utarbeides et detaljert regelverk for en slik skatt, og dette
må eventuelt sendes på offentlig høring.
Av de to metodene for utformingen av en aktivitetsskatt
er subtraksjonsmetoden systemmessig mest lik den ordinære merverdiavgiften
og har i størst grad de samme nøytralitetsegenskapene. En aktivitetsskatt
etter addisjonsmetoden er enklere, men vil virke vridende på produksjons-
og lokaliseringsbeslutninger. En aktivitetsskatt basert på subtraksjonsmetoden
vil kreve mer omfattende utredning, blant annet fordi det må etableres
et nytt skattegrunnlag.
Utredningsbehovet vil være noe mindre om en aktivitetsskatt
baseres på eksisterende skattegrunnlag. Da kan en aktivitetsskatt
etter addisjonsmetoden være mest realistisk. Også en slik skatt
vil reise spørsmål knyttet til blant annet skattegrunnlag, og de
tekniske og praktiske utfordringene vil trolig være størst knyttet
til utformingen av overskuddsgrunnlaget.
Departementet vil utrede mulige utforminger
og konsekvenser av en aktivitetsskatt nærmere og komme tilbake til
saken.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen varsler utredning av en aktivitetsskatt
for finansiell sektor. Dette ble anbefalt av finanskriseutvalgets
flertall, for å korrigere for den skattemessige særbehandlingen
av finanssektoren som et unntak for merverdi-avgift innebærer. Et slikt
unntak medfører at prisene på produktene finansnæringen leverer
blir lavere for privatpersoner, og at omfanget av slike produkter
blir større enn det som er ønskelig. Flertallet understreker
at en aktivitetsskatt for finansiell sektor vil kunne bidra til
at sektoren ikke vokser seg større enn det som er tjenlig for samfunnet
som helhet, samtidig som banker og forsikringsselskap vil måtte
betale for felleskostnadene den finansielle sektoren påfører samfunnet.
Flertallet har merket seg at
det er ulike måter å løse dette på, og støtter en utredning av de problemstillinger
som er nødvendige for å innføre en slik skatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen i sin iver etter nye skattekilder vil utrede nye
måter å skattlegge finanstransaksjoner. Disse medlemmer er
generelt skeptiske til innføring av nye former for skattlegging,
og frykter at en eventuell ny skatt på aktiviteter i finanssektoren
ikke kun vil gjøre transaksjonene dyrere, men at skatten vil bli
videreført til forbrukerne i form av dyrere varer og tjenester.
Utfordringen i Norge i dag er ikke at staten mangler økonomiske
ressurser, men at kostnadene for å drive næringsvirksomhet er økende,
slik at Norge taper konkurransen med andre land. Disse medlemmer frykter
at innføring av en ny aktivitetsskatt vil kunne forsterke denne
trenden.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre merker seg at regjeringen vurderer mulige utforminger
og konsekvenser av aktivitetsskatt og at det verserer mange ulike
forslag på økt skatt og/eller økte krav til finanssektoren. De ulike
forslagene og virkningene av å innføre dem, må sees i sammenheng. Disse
medlemmer vil avvente departementets utredninger, men er
avvisende til å innføre særskatter for norske finansinstitusjoner
og mener at Norge bør følge EU. Uroen i finansmarkedene er stor
for tiden og økte krav og skattlegging av en allerede presset finansnæring
kan forsterke problemene. En av hovedutfordringene for finansnæringen
er at enkelte aktører er blitt så store at de anses å være «too
big to fail» og derigjennom oppnår en type konkursbeskyttelse, billigere
finansiering og konkurransefortrinn framfor andre og mindre systemkritiske
banker. Disse medlemmer ser ikke en særnorsk skattlegging
av norsk finansnæring som løsning på utfordringene i finansnæringen.
Særnorske krav kan snarere komme til å føre til ytterligere tilstramminger
og høyere kostnader for norske bedrifter og låntagere.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti deler regjeringens syn på at en aktivitetsskatt
vil bidra til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksom-het,
og gi skatteinntekter som kan brukes til å redusere andre, mer vridende
skatter og avgifter.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis representantforslag i Dokument 8:60 S (2010–2011) om
20 tiltak for å motvirke en ny finanskrise, som ble fremmet i desember
2010. Her fremholdt forslagsstillerne at:
«De store samfunnsøkonomiske og sosiale kostnadene
ved finanskriser og behovet for å begrense overdreven risikotaking
gjør at det kan være hensiktsmessig å skattlegge finansnæringen
i større grad enn i dag […] Overskudd og lønn er et uttrykk for
merverdi, og en skatt på dette vil derfor kunne anses som en merverdiavgift,
en avgift finansielle tjenester per i dag i hovedsak er unntatt.
En slik skatt vil gjøre at finansnæringen får en skattebelastning
mer på linje med andre næringer, og på denne måten hindre at finansnæringen
blir unaturlig stor. En generell skatt på summen av overskudd og
lønn kan kombineres med skattlegging av lønn og overskudd ut over
det normale, for å motvirke overdreven risikotaking.»
Dette medlem viser til at forslagstillerne fremmet
et konkret forslag om å innføre en slik skatt i samarbeid med andre
land, utformet i tråd med IMFs anbefalinger.
Dette medlem viser videre til
at regjeringens finanskriseutvalg kort tid etter, på nyåret 2011, åpnet
for en slik skattelegging av finansnæringens overskudd og lønn.
Danmark, Frankrike og Israel har en slik skatt. Islands regjering
har fremmet forslag om å innføre en slik skatt etter dansk modell
i budsjettet for 2012. Dette medlem understreker
at det er viktig hvordan andre nordiske land innretter seg, ettersom
det i praksis er ett nordisk bankmarked. Dette medlem mener
at forholdene nå burde ligge til rette for innføring av en slik
aktivitetsskatt for finansnæringen også i Norge, men har forståelse
for at det er behov for å gjøre noe mer utredningsarbeid fra departementets
side.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om å innføre en aktivitetsskatt for finansiell sektor.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
er et lite land, men momsfritaket for bøker har bidratt til at vi
har en svært høy andel av boklesere. I tillegg har dette ført til
at også smalere norske forfattere har kunne selge produkter til
en lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser norske
bøker og vi har etter hvert fått et fungerende bokmarked som involverer
forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.
Disse medlemmer viser til at
begrunnelsen for momsfritak var språkpolitiske vurderinger og ikke
avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et mål helt til våre dager.
Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker.
Disse medlemmer konstaterer at
tilbudet av engelskspråklige e-bøker er i løpet av kort tid blitt
stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større
marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt per bok.
Med moms på e-bøker blir prisgapet enda større.
Disse medlemmer mener at for
å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral.
E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten
og er mer miljøvennlig. Det er meningløst at bøker på papir og lyd
skal være momsfrie, men på mp3-fil og digital skal de samme bøkene
avgiftsbelegges.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til et politisk ønske om å konvertere
bilparken til mer miljøvennlig generelt, samt at flere skal kjøpe
og bruke elbiler. Disse medlemmer mener at utviklingen
går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette for
at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.
Disse medlemmer foreslår at det
innføres fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og batterier
til elbiler, samt for batteriskift i ebiler, både for privat bruk
og for bruk som firmabil.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige
drikkevarer prisjusteres fra 2011 til 2012, se forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge ligger på verdens-toppen når det gjelder alkoholavgifter
og tobakksavgifter, og har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere
enn våre naboland. I tillegg har Norge en avgift på sjokolade som
en ikke har i blant annet Sverige. Disse medlemmer viser til
at når alle disse avgiftene skjerpes i Norge forverres vilkårene
for bedrifter som produserer og selger varer i Norge.
Dette er etter disse medlemmers syn
lite fornuftig. En slik utvikling fører uten tvil til ulovlig alkohol-
og tobakksomsetting (illegal produksjon og organisert smugling).
Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går
ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier og
bedrifter står i fare for å bli lagt ned.
Disse medlemmer ønsker å gå motsatt
vei. For å minske grensehandel, smuglig og redde norske arbeidsplasser
foreslår Fremskrittspartiet derfor å redusere avgiften på øl, vin,
brennevin, snus og tobakk med 5 pst. i forhold til regjeringens
forslag, og senke sjokoladeavgiften med 25 pst.
På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret
2012 Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie
drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,38 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 2,85 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 10,74 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 18,61 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,16 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til de samfunnsmessig negative konsekvensene
knyttet til bruk av alkohol, og mener at alkoholprisene i større
grad bør gjenspeile de faktiske kostnadene samfunnet pådrar seg
som følge av bruk av alkohol. Dette medlem vil derfor
foreslå at alkoholavgiftene økes ytterligere med 10 prosentpoeng
utover regjeringens økning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2012 med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie
drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 7,39 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 3,30 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 12,44 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 21,55 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,82 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk» |
Komiteens medlem fra Venstre støtter
en restriktiv alkoholpolitikk hvor høye særavgifter på alkohol er
et viktig adferdspolitisk redskap. Dette medlem ønsker
imidlertid å vri forbruket fra brennevinsbasert alkohol til vin
og andre alkoholdige drikker med volumprosent alkohol mellom 4,7
og 22 pst. og foreslår derfor en vridning som innebærer at avgiften
på brennevinsbasert drikke øker med 60 øre per volumprosent og liter,
mens avgiften på vin og annen drikke reduseres med 20 øre per volumprosent
og liter. En slik omlegging vil være provenynøytral.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2012 med følgende
endringer:
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 | 7,32 per volumprosent og liter |
Annen alkoholholdig drikk over 4,7 t.o.m
22 | 4,18 per volumprosent og liter» |
Regjeringen foreslår å prisjustere avgiftene
på tobakkvarer for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 5526, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret
2012 Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,19 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,19 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i
forbrukerpakning | 2,19 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,88 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,88 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0333 | per stk.» |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere
må fortsette av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet
er et av mange viktige tiltak og disse medlemmer fremmer
derfor forslag om 5 pst. økning av tobakksavgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakkvarer mv. for budsjettåret 2012 med
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,43 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,43 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i
forbrukerpakning | 2,43 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,98 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,98 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0369 | per stk.» |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2012 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,54 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,54 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i
forbrukerpakning | 2,54 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,02 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,02 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og papirhylser | 0,0386 | per stk» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til de negative samfunnsmessige konsekvensene
av tobakksbruk, herunder snus. Dette medlem mener
derfor det ligger til rette for å øke tobakksavgiften ytterligere
med 10 prosentpoeng utover regjeringens økning.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere
kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke avgiftene
på tobakk med 10 pst. ut over regjeringens forslag.
Dette medlem støtter en restriktiv
tobakkspolitikk gitt de merkostnader røyking påfører samfunnet i
form av helseplager. Dette medlem støtter derfor
regjeringens forslag om økte avgifter og foreslår ytterligere økning
jf. forslagene over. Dette medlem mener at det, sett
i lys av en slik villet politikk, er helt feil å videreføre taxfree-ordning
for tobakk ved bl.a. ankomst til norske flyplasser fra utlandet. Dette medlem vil
avvikle denne ordningen og fremmer således følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle
ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.»
Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige
avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. (kap. 5536) er ikke-bruksavhengige og
er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsavgift,
årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De bruksavhengige avgiftene
omfatter veibruksavgiften på bensin og autodiesel (tidligere bensin-
og autodieselavgiften) og er samlet i et felles vedtak om veibruksavgift
på drivstoff (kap. 5538 post 70 og 71), se proposisjonens avsnitt
4.7.
I fjorårets budsjett ble det varslet at regjeringen ser
behov for en helhetlig gjennomgang av avgiftene på både kjøretøy
og drivstoff og at en derfor vil komme tilbake til dette i kommende budsjetter.
I løpet av det siste året har departementet hatt kontakt med en
rekke organisasjoner med interesse for bilavgiftene. De synspunktene som
har kommet fram, uttrykker at bilavgiftene skal ivareta og balansere
ulike, og til dels motstridende, hensyn. Samtidig er det viktig
at statens inntekter fra avgiftene opprettholdes.
Veibruksavgiftene, motorvognavgiftene og veiavgift
for tunge kjøretøy er nærmere omtalt i proposisjonen.
Departementet vil følge utviklingen i EU før
en bestemmer seg for om en mer treffsikker veiavgift for tunge kjøretøy
skal utredes nærmere.
Komiteen tar orienteringen
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i fjorårets budsjett varslet en gjennomgang av
bilavgiftene der formålet var å skape en helhetlig og forutsigbar
politikk. Flertallet ba i merknadsform regjeringen
om å foreta en bred gjennomgang, der ulike interesser ble tatt med
på råd. I løpet av det siste året har departementet hatt kontakt
med en rekke organisasjoner med interesse for bilavgiftene. Denne
prosessen har vist at det flere, til dels motstridende hensyn som skal
balanseres. Flertallet opplever at organisasjonene,
gjennom høringer og uttalelser i media, i hovedsak har gitt positive
tilbakemeldinger på regjeringens gjennomgang.
Flertallet viser til at gjennomsnittlige
CO2-utslipp fra nye biler er redusert fra 177 gram per kilometer
i 2006 til 134 gram hittil i år – en reduksjon på 43 gram CO2 per
kilometer. Det betyr at en firedel av CO2-utslippet fra nye biler er
fjernet. Omleggingen av engangsavgiften har bidratt sterkt til at
norske bilkjøpere har valgt å satse miljøvennlig.
Siden nye biler i gjennomsnitt er på veien i
rundt 20 år, vil dette ha konsekvenser for norske CO2-utslipp i
lang tid framover. Dette er en viktig grunn til at Regjeringen har
satt ambisiøse mål for reduksjon av CO2-utslippet fra nye biler. Flertallet viser
til at endringene i engangsavgiftens CO2-element i 2012 gjør det
enda mer lønnsomt å velge biler med små CO2-utslipp. Disse endringene
vil sammen med den teknologiske utviklingen bidra til at målet om
at CO2-utslippene fra nye biler skal reduseres til 120 g/km blir
nådd. Flertallet vil følge utviklingen på dette området
nøye.
Flertallet er fornøyd med at
endringene i avgiftene har en klar miljøprofil, både gjennom sterkere
incentiver til å velge biler med lavt CO2-utslipp, og at hensynet
til luftkvaliteten vektlegges med innføring av en NOx-komponent
i engangsavgiften. Videre gir forslaget avgiftslettelse til næringslivet
ved at omregistreringsavgiften blir redusert med omtrent 20 pst for
typiske næringskjøretøy. Incentivene til å levere inn utrangerte
biler styrkes av en økning i vrakpanten.
Flertallet er også positive til
at det skapes forutsigbarhet, både for næringslivet og bilister, gjennom
at veibruksavgiften for alternative drivstoff ikke endres før tidligst
2015.
Engangsavgiften skal først og fremst skaffe
staten inntekter. Avgiften skal imidlertid også ivareta hensynet
til miljø og sikkerhet. I tillegg er det lagt vekt på fordelingshensyn
og at kostnadene ved å administrere avgiften holdes på et lavest mulig
nivå.
Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering
i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt
større lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17
seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i ni avgiftsgrupper
med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag.
For kjøretøy i avgiftsgruppe a (hovedsakelig personbiler)
beregnes engangsavgiften som hovedregel på grunnlag av kjøretøyenes
CO2-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i gruppe a som
ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk eller
CO2-utslipp, beregnes avgiften på grunnlag av slagvolum som alternativ
til CO2-utslipp. Slagvolumkomponenten har forskjellige satser avhengig
av om kjøretøyet er bensindrevet eller ikke.
For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j
(varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes
engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe
a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag
av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes
slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift.
I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut
fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. Kjøretøy i
avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.
Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom
de ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene er gjengitt i proposisjonens
tabell 1.9 og framgår av avgiftsvedtaket § 2.
Utvikling i registrerte kjøretøy og tidligere
endringer i engangsavgiften er nærmere omtalt i proposisjonen.
Lavere CO2-utslipp fra nye personbiler bidrar
til å redusere klimagassutslippene etter hvert som bilparken byttes
ut. For å styrke motivasjonen til å velge biler med lave CO2-utslipp
foreslår regjeringen å nedjustere alle innslagspunktene i CO2-komponenten
med 5 g/km fra 1. januar 2012. Dette innebærer at det kun vil bli
gitt fradrag for biler med utslipp under 110 g/km, mot dagens grense
på 115 g/km. De andre innslagspunktene nedjusteres også med 5 g/km, med
unntak av den laveste grensen for forhøyet fradrag som opprettholdes
på 50 g/km. Innslagspunktene i slagvolumkomponenten, som benyttes
når CO2-utslipp ikke er oppgitt, nedjusteres tilsvarende.
Nedjusteringen av innslagspunktene i CO2-komponenten
innebærer isolert sett en avgiftsøkning for alle biler. Regnet i
kroner blir avgiftsøkningen størst for biler med høye CO2-utslipp.
For å motvirke at biler med svært lave CO2-utslipp kan få økt engangsavgift,
foreslås det å øke fradragene for biler med utslipp under 110 g/km.
Fradraget for biler med utslipp under 110 g/km settes til 750 kroner
per g/km for den delen av utslippet som ligger over 50 g/km. Dette
tilsvarer en økning på 120 kroner per g/km utover normal prisjustering.
I tillegg økes fradraget for biler med utslipp under 50 g/km med
100 kroner per g/km utover prisjustering, til 850 kroner per g/km.
Varebiler står overfor en vesentlig lavere avgift enn
personbiler, nærmere bestemt 22 pst. av avgiften for personbiler.
For personer uten behov for to seterader i bilen vil det derfor
være lønnsomt å anskaffe en varebil framfor en personbil. Dette
kommer også til uttrykk ved at vare- og lastebiler som andel av
kjøretøyparken er vesentlig høyere i Norge enn for eksempel i Sverige.
Den sterke progresjonen i engangsavgiften bidrar dessuten til at
det kan være gunstig å velge lastebiler, som ikke ilegges engangsavgift,
framfor større varebiler. For å motvirke disse effektene og for
å styrke den økonomiske motivasjonen til å velge varebiler med lave
CO2-utslipp, foreslås det at CO2-komponenten for varebiler økes
fra 22 til 25 pst. Samtidig fjernes det øverste trinnet i CO2-komponenten
for varebiler, for ikke å endre avgiftsforskjellen mellom store
varebiler og avgiftsfrie lastebiler for mye. Tilsvarende fjernes
det øverste trinnet i CO2-komponenten for minibusser (avgiftsgruppe
j). Dette gjelder hovedsakelig de største minibussene som grenser
mot vanlige, avgiftsfrie busser.
Salget av dieselbiler har økt kraftig i de senere årene,
jf. figur 4.8 i proposisjonen . Dieselbiler har høyere utslipp av
partikler og NOx enn sammenlignbare bensinbiler. Utslipp av partikler
og NOx kan gi lokale miljøproblemer. Nyere undersøkelser tyder på
at helseskadene ved lokal forurensning fra kjøretøy er større enn
tidligere antatt. Det er i første rekke i de store byene at helse-
og miljøproblemene kan være alvorlige. Lokale tiltak i de største
byene kan derfor gi viktige bidrag til å redusere disse problemene.
Det vises også til omtalen av NOx-utslipp i avsnitt 4.16 i proposisjonen.
Regjeringen ønsker å bidra til at det velges
biler med lavere NOx-utslipp. Det foreslås derfor at det innføres
en NOx-komponent i engangsavgiften fra 1. januar 2012. Basert på
et anslag over miljø- og helsekostnadene ved NOx-utslipp foreslås
denne komponenten å settes tilsvarende en avgift på 85 kroner per
kg NOx. Dette utgjør en avgift på 22 kroner per mg/km for utslipp
av NOx fra en ny bil, når det er tatt utgangspunkt i en kjørelengde
på 260 000 km i løpet av bilens levetid. En slik NOx-komponent anslås
å gi om lag 650 kroner i økt avgift for en gjennomsnittlig bensinbil
og om lag 3 300 kroner i økt avgift for en gjennomsnittlig dieselbil.
For varebilene foreslås det en NOx-komponent på
25 pst. av avgiften for personbiler, dvs. samme andel av personbilavgiften
som for varebilenes CO2-komponent. Det foreslås å sette avgiften
for drosjer til 100 pst. av NOx-komponenten for personbiler, dvs.
samme andel av personbilavgiften som for drosjenes CO2-komponent.
Det vises i denne sammenheng til at det i all hovedsak er personbiler
som benyttes som drosjer, og at mye tyder på at drosjeeiere generelt
sett kommer godt ut av dagens avgiftssystem.
Beregningen av engangsavgiften, herunder NOx-komponenten,
er basert på data som hentes fra det sentrale motorvognregisteret,
som igjen hentes fra kjøretøyets typegodkjenning. For en del kjøretøy
mangler motorvognregisteret opplysninger om utslippet av NOx. Dette
gjelder blant annet en del importerte bruktbiler, samt kjøretøy
registrert som campingbiler og minibusser (avgiftsgruppe c og j).
Det registreres bare et fåtall campingbiler og minibusser hvert år.
Under henvisning til dette, samt at de praktiske mulighetene for
å fastsette NOx-utslippet på annen måte er begrenset for disse bilene, foreslås
det at NOx-komponenten for campingbiler og minibusser settes til
null pst. av avgiften for personbiler. For kjøretøy i de øvrige
avgiftsgruppene, hvor det av forskjellige årsaker ikke er oppgitt
NOx-utslipp i motorvognregisteret, foreslås avgiften beregnet på
bakgrunn av det NOx-utslippet kjøretøyet maksimalt kan ha for å kunne
godkjennes etter veimyndighetenes regelverk. I praksis vil det si
de utslippsverdier som følger av det EURO-krav som gjaldt da kjøretøyet
ble registrert første gang.
Effektkomponenten i engangsavgiften kan omgås.
Dette skjer ved at bilens motoreffekt manipuleres etter registrering
(trimming) uten at dette meldes inn til avgiftsmyndighetene. Kjøretøyet
oppnår dermed en høyere effekt enn det som lå til grunn for avgiftsberegningen.
Slike endringer kan medføre betydelige avgiftsunndragelser, samtidig
som det er svært vanskelig å oppdage. Det er særlig ved såkalt elektronisk
trimming at dette har vist seg å være et problem. Toll- og avgiftsdirektoratet
har fått gjennomført spørreundersøkelser hos merkeverksteder og
spesialverksteder for å få oversikt over omfanget av dette problemet.
I tillegg har SINTEF utarbeidet en rapport om ulovlig trimming av
kjøretøy på oppdrag av Toll- og avgiftsdirektoratet. Undersøkelsene
har vist at det gjennomføres et betydelig antall effektøkninger årlig.
Potensialet for effektøkninger er størst for dieselmotorer, hvor
gjennomsnittlig potensiell effektøkning anslås til om lag 25 pst.
Antallet effektøkninger, samt størrelsen på disse, antyder isolert
sett et inntektsbortfall i engangsavgiften på i størrelsesorden
1 mrd. kroner årlig. Anslaget er usikkert, men gir en indikasjon
på omfanget.
Regjeringen foreslår å redusere satsene i effektkomponenten.
Dette gjør det mindre lønnsomt å gjennomføre denne type effektøkninger.
Det er i første rekke kostbare biler som har høy effekt og som dermed
får størst avgiftslettelse. Avgiftslettelsen for disse bilene begrenses
noe ved at det øverste trinnet i effektkomponenten ikke blir redusert
like mye som de øvrige trinnene. Det foreslås å redusere satsene
i effektkomponenten med 33 pst. reelt, med unntak av den høyeste satsen
som reduseres med 20 pst. reelt. Dette gjør at alle endringene i
engangsavgiften skjer innenfor en provenynøytral ramme på kort sikt.
Endringene i engangsavgiften bidrar til at NOx-utslipp
vektlegges ved valg av bil, samtidig som moti-vasjonen til å velge
biler med lave CO2-utslipp styrkes. Samlet sett vil biler med svært
lave CO2-utslipp få redusert engangsavgift. Alle biler med CO2-utslipp
under 80 g/km vil få en reell redusjon i avgiften, forutsatt et
moderat utslipp av NOx. De fleste biler med lav effekt, med unntak
av biler med svært lave CO2-utslipp, vil få en avgiftsskjerpelse.
Dette gjelder særlig dieselbiler, som har høyere utslipp av NOx
enn sammenlignbare bensinbiler. Samlet sett vil biler med høyest
effekt få de største lettelsene i engangsavgiften. Disse betaler
imidlertid i utgangspunktet en svært høy avgift.
Forslaget innebærer en samlet avgiftsskjerpelse for
varebiler på om lag 100 mill. kroner. Den gjennomsnittlige engangsavgiften
for nye varebiler vil dermed øke med om lag 3 000 kroner, eller
om lag 5 pst. Avgiftsskjerpelsen for varebiler motsvares av en lettelse
for personbilene, slik at samlet proveny fra engangsavgiften holdes uendret
på kort sikt.
Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge for innsamling
og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen ble iverksatt i 1978 og omfatter
i dag blant annet personbiler og campingbiler, snøscootere og minibusser.
Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere
inn biler til vraking.
Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften, jf. avgiftsvedtaket
§ 2, og er i 2011 på 1 300 kroner. Ved levering av kjøretøy til
vraking utbetales en vrakpant som i 2011 er på 1 500 kroner per kjøretøy.
I 2008 ble vrakpanten midlertidig forhøyet til 5 000 kroner for
kjøretøy med høyest miljøkostnad knyttet til utslipp av NOx og partikler
og tillatt totalvekt under 7 500 kg. Ordningen med midlertidig forhøyet
vrakpant ble ikke videreført i 2009.
Vrakpanten er holdt uendret på 1 500 kroner siden
1999, bortsett fra den midlertidige økningen i 2008. For å opprettholde
den økonomiske motivasjonen til å levere inn utrangerte biler til godkjente
oppsamlingsplasser, foreslås det å øke vrakpanten og vrakpantavgiften
tilsvarende den generelle prisveksten i perioden 1999 til 2012. Dette
innebærer en økning av vrakpanten med 500 kroner, til 2 000 kroner
per kjøretøy. Økte utbetalinger i vrakpant dekkes inn ved å øke vrakpantavgiften
med 400 kroner, til 1 700 kroner per kjøretøy for 2012. Vrakpantordningen
er beskrevet i Prop. 1 S (2011–2012) Miljøverndepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en
sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på egne behov, og
ikke på de behov staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse
medlemmer støtter ikke tankegangen bak at Norge, som stor
oljeprodusent, skal ha blant verdens høyeste drivstoffavgifter.
Bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med
store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste
transportmiddel. Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde
områder med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud.
For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme
til og fra arbeide. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening
eller øve i musikkorpset er også helt avhengige av bilen for at
barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.
Bilen gir også befolkningen en unik mulighet
til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i
naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre
legger det særnorske avgiftsnivået, og systemet sterke hindringer
i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse
medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.
Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller ingen insitament
for å fornye bilparken, og dermed også sikre miljøet. Norge har
en av Europas høyeste gjennomsnittsalderen på personbilparken, noe
som betyr at store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.
Dagens avgiftssystem tar ikke opp i seg den teknologiske
utviklingen som skjer stadig raskere. Regjeringen har ved flere
anledninger varslet en omlegging av kjøpsavgiftene til et mer fremtidsrettet
avgiftssystem. Dessverre har det hittil kun ført til «flikking»
på det gamle systemet for å tilpasse seg, blant annet den nye type plugg
inn hybridbil.
Dagens kjøpsavgifter for biler er bygd opp gjennom
en del Co2-avgift, en del vektavgift, en del effektavgift, i tillegg
til regjeringens forslag om en ny NOx-avgift. I hvert av disse leddene
er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for
vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier
som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges
derfor å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.
Disse medlemmer ønsker i første
rekke å fjerne effektavgiften over to år slik at befolkningen i
større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for.
Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har
skissert vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens
behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom
avgiftsbelegging.
Disse medlemmer viser til at
det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for
engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy og at dette
er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften
på motorvogner § 2 f) og g). Disse medlemmer ser
ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med
øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill.
kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere
utstyr.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra Norges Taxiforbund av 18. oktober 2011 og foreslår at drosjer
burde får redusert CO2- og NOx-komponentene i engangsavgiften til
40 pst. av avgiften for personbiler.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret
2012 Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536), I. Engangsavgift
på motorvogner mv. (post 71) med følgende endringer:
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | Motor-effekt (kW) | NOx-utslipp (mg/km) | CO2-utslipp (g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per
enhet (kr) | Vrakpant-avgift |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | kr 1 700 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under 6 m med inntil 17 seteplasser | 0-1 150 | | | | | 36,89 | |
| 1 151-1 400 | | | | | 80,41 | |
| 1 401-1 500 | | | | | 160,84 | |
| over 1 500 | | | | | 187,06 | |
| | 0-65 | | | | 0 | |
| | 66-90 | | | | 157,50 | |
| | 91-130 | | | | 447,50 | |
| | over 130 | | | | 1110,00 | |
| | | over 0 | | | 22,00 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 750,00 | |
| | | | 131-170 | | 756,00 | |
| | | | 171-240 | | 1 763,00 | |
| | | | over 240 | | 2 829,00 | |
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50
g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 750 | |
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 850 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | | | |
– bensindrevne | | | | | 0-1 100 | 14,33 | |
| | | | | 1 101-1 700 | 47,72 | |
| | | | | 1 701-2 100 | 112,01 | |
| | | | | over 2 100 | 120,82 | |
– ikke bensindrevne | | | | | 0-1 100 | 10,98 | |
| | | | | 1 101-1 700 | 38,97 | |
| | | | | 1 701-2 100 | 91,43 | |
| | | | | over 2 100 | 95,11 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | kr 1 700 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm
og bredde under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 25 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 187,50 | |
| | | | 131-170 | | 189,00 | |
| | | | over 170 | | 440,75 | |
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50
g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 187,50 | |
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 212,50 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | 25 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | kr 1 700 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D
(opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | kr 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdi-avgifts-grunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | kr 0 |
Motorsykler | | | | | | 10 635
per stk. | |
| | 0-11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 473,29 | |
| | | | | 0-125 | 0 | |
| | | | | 126-900 | 36,53 | |
| | | | | over 900 | 80,10 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | kr 1 700 |
Beltemotorsykler
(snøscootere) | 0-100 | | | | | 14,99 | |
| 101-200 | | | | | 29,98 | |
| over 200 | | | | | 59,93 | |
| | 0-20 | | | | 39,98 | |
| | 21-40 | | | | 79,92 | |
| | over 40 | | | | 159,83 | |
| | | | | 0-200 | 3,13 | |
| | | | | 201-400 | 6,25 | |
| | | | | over 400 | 12,49 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | kr 1 700 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | kr 1 700 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller eldre | | | | | | 3 502
per stk. | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | kr 1 700 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser,
hvor av minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 300,00 | |
| | | | 131-170 | | 302,40 | |
| | | | over 170 | | 705,20 | |
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50
g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 110 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 300,00 | |
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 340,00 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | 40 pst.av A | | |
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
p) utrykningskjøretøy til politiet.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil bruke avgiftssystemet sterkere for å stimulere
til vridning av kjøp av biler bort fra biler med store klimagassutslipp
til biler med lave klimagassutslipp. Dette medlem vil
derfor foreslå å øke engangsavgiften med 20 pst. på biler som slipper
ut mer enn 140 gram CO2 per kilometer.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret
2012 med følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | Motor-effekt (kW) | NOx -utslipp (mg/km) | CO2 –utslipp (g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per
enhet (kr) | Vrakpant-avgift |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | kr 1 700 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under 6 m med inntil 17 seteplasser | 0-1 150 | | | | | 36,89 | |
| 1 151-1 400 | | | | | 80,41 | |
| 1 401-1 500 | | | | | 160,84 | |
| over 1 500 | | | | | 187,06 | |
| | 0-65 | | | | 0 | |
| | 66-90 | | | | 315,00 | |
| | 91-130 | | | | 895,00 | |
| | over 130 | | | | 2 220,00 | |
| | | over 0 | | | 22,00 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 750,00 | |
| | | | 131-170 | | 907,20 | |
| | | | 171-240 | | 2 115,60 | |
| | | | over 240 | | 3 394,80 | |
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50
g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 750 | |
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 850 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | | | |
– bensindrevne | | | | | 0-1 100 | 14,33 | |
| | | | | 1 101-1 700 | 47,72 | |
| | | | | 1 701-2 100 | 134,41 | |
| | | | | over 2 100 | 144,98 | |
– ikke bensindrevne | | | | | 0-1 100 | 10,98 | |
| | | | | 1 101-1 700 | 38,97 | |
| | | | | 1 701-2 100 | 109,72 | |
| | | | | over 2 100 | 114,13 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | kr 1 700 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm
og bredde under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 25 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 187,50 | |
| | | | 131-170 | | 226,80 | |
| | | | over 170 | | 528,90 | |
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50
g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 110 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 187,50 | |
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 212,50 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 25 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | kr 1 700 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | kr 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | kr 0 |
Motorsykler | | | | | | 10 635 | |
| | 0-11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 473,29 | |
| | | | | 0-125 | 0 | |
| | | | | 126-900 | 36,53 | |
| | | | | over 900 | 80,10 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | kr 1 700 |
Beltemotorsykler | 0-100 | | | | | 14,99 | |
| 101-200 | | | | | 29,98 | |
| over 200 | | | | | 59,93 | |
| | 0-20 | | | | 39,98 | |
| | 21-40 | | | | 79,92 | |
| | over 40 | | | | 159,83 | |
| | | | | 0-200 | 3,13 | |
| | | | | 201-400 | 6,25 | |
| | | | | over 400 | 12,49 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | kr 1 700 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst. av A | 100 pst.
av A | | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | kr 1 700 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller eldre | | | | | | 3 502 | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | kr 1 700 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser,
hvor av minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 300,00 | |
| | | | 131-170 | | 362,88 | |
| | | | over 170 | | 846,24 | |
CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50
g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 110 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 300,00 | |
CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 340,00 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 40 pst av A | | |
Engangsavgift for motorvogn med CO2-utslipp under
110 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke settes lavere
enn den avgift som skal svares for motorvogn i avgiftsgruppe I.
Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for engangsavgift for henholdsvis ambulanser og begravelseskjøretøy
og at dette er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak
om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Dette medlem ser
ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles
med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill.
kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere
utstyr.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner
mv. for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde
p) utrykningskjøretøy til politiet.»
Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges ulike
typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften er
delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av type
kjøretøy. Inndelingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1 og er
som følger (gjeldende satser i parentes):
Personbiler, varebiler,
campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med
tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for
kjøretøy (3 305 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter
per år i 2011, 2 840 kroner for de øvrige kjøretøyene i denne klassen,
samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy).
Campingtilhengere med egenvekt over 350
kg (1 065 kroner per år i 2011).
Motorsykler (1 735 kroner per år i 2011).
Traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv.
(400 kroner per år i 2011).
Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert,
ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430
kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen
ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.
Det foreslås at satsene prisjusteres for 2012,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Sverige har innført en ordning med
5 års fritak fra årsavgiften for miljøbiler for å stimulere til
kjøp av slike biler med lavt CO2-utslipp. Dette medlem mener
at Norge bør innføre en tilsvarende ordning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om årsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret 2012
med følgende endringer:
§ 2 første ledd ny bokstav g skal lyde:
motorvogner registrert etter 1. januar 2012
som oppfyller avgassutslippskravnivåene i EURO V og har et CO2-utslipp
som ikke overstiger 120 g/km, eller som bare benytter elektrisitet
(elbil) eller forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor
til framdrift (hybridbil).»
Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift
og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle
kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn
og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å gjelde
alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt
på 7 500 kg og over.
Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets
totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen er
utformet slik at det tas hensyn til veislitasje.
Den miljødifferensierte årsavgiften graderes
ut fra vekt og utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene
følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering som stiller krav
til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler.
Det foreslås at satsene prisjusteres for 2012,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning
av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte
kjøretøy). Det skal imidlertid betales en særavgift ved omregistrering
av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten, er
delt i fire grupper:
1. Mopeder, motorsykler
mv.
2. Personbiler og busser
3. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler,
campingbiler mv.
4. Biltilhengere, semitrailere mv.
Omregistreringsavgiften har flere uheldige virkninger.
For typiske næringskjøretøy gir de høye avgiftssatsene blant annet
insentiver til omsetning utenfor Norge. Avgiften gir også importerte
bruktbiler en konkurransefordel sammenlignet med tilsvarende bruktbil
som omregistreres innenlands. Det har tidligere blitt vurdert å
erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avansen ved
bruktbilomsetning, men det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å
gå videre med en slik omlegging se omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Avgiftssatsene for typiske næringskjøretøy,
det vil si gruppe 3 og 4 ovenfor, foreslås redusert reelt med 20
pst. i gjennomsnitt, tilsvarende et provenytap på nesten 100 mill.
kroner årlig. Det foreslås at avgiftssatsene for tilhengere mv. (gruppe
4) reduseres med 44 pst. reelt, mens avgiftssatsene for lastebiler,
varebiler mv. (gruppe 3) reduseres med 17 pst. reelt. I tillegg foreslås
det en reell reduksjon på 5 pst. i de andre avgiftssatsene (gruppe
1 og 2). Samlet sett anslås dette å gi et provenytap på om lag 185
mill. kroner bokført og påløpt i 2012. Se forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften
skal skaffe staten inntekter og bidra til å redusere støy og stor
fart ved at den skal vri etterspørselen over til mindre motorer.
Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer)
med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er innmontert i
båt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager
eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften blant annet for
motorer som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret,
fartøy registrert i skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter)
samt forsvarets marinefartøy.
Det gis videre fritak for avgiften for båtmotorer som
kommer i retur til lager. Dette fritaket er eksempelvis anvendelig
i tilfeller hvor en motor er returnert på bakgrunn av reklamasjon
innen to år. Fritaket gjelder imidlertid ikke for retur av motor
til selger i utlandet. Dersom kjøper i Norge er en registrert virksomhet,
kan det gis refusjon av avgift på båtmotorer som fra tilvirkers, importørs
eller forhandlers lager utføres til utlandet, jf. avgiftsvedtaket
§ 2 bokstav a nr. 1.
Avgiftsvedtaket gir imidlertid ikke refusjonsmulighet
for privatpersoner eller ikke-registrerte virksomheter som returnerer
båtmotorer til selger i utlandet. I forvaltningspraksis er det likevel gitt
refusjon for avgift dersom en båtmotor er returnert til selger i
utlandet på grunn av reklamasjon i garantitiden. Kravene for slik
refusjon er at det legges fram kreditnota for varene fra leverandøren,
eller at det dokumenteres at det er levert gratis erstatningsleveranse
og at denne forsendelsen er fortollet. Videre må motoren bli returnert
innen to år etter innførselen.
Hensynet bak ovennevnte praksis er å oppfylle våre
forpliktelser etter EØS-avtalen ved å sørge for at avgiftsbyrden
ikke blir større for importerte varer enn for varer produsert i
Norge. Det er imidlertid uheldig at det gis fritak eller refusjon uten
at dette framgår klart av regelverket. Det foreslås derfor at ovennevnte
refusjonspraksis kodifiseres i avgiftsvedtaket, jf. forslag til
§ 2 første ledd ny bokstav i. De nærmere avgrensninger av og vilkårene
for fritak foreslås regulert i forskrift om særavgifter.
Avgiften er i 2011 på 153,00 kroner per hk.
Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2012, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at avgiften på båtmotorer over 9 hk er foreslått til kr 155,50
per hk. Disse medlemmer viser til at denne avgiften
fører til at en ikke får en utskifting av båtmotorer som er nødvendig.
Dette fører til at mange av dagens båter kjører rundt med motorer
som forurenser mye mer enn nødvendig. Denne avgiften fører også
til at mange velger å beholde en motor som er utslitt. Dette vil
igjen kunne føre til farlige situasjoner ved motorhavari.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
en plan om utfasing av avgiften på båtmotorer.»
Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av
ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp.
I tillegg til å skaffe staten inntekter har veibruksavgiftene til
hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene som kjøring
på vei medfører. Dette er i tråd med prinsippet om at forurenser
skal betale og reduserer omfanget av de uønskede effektene som bruk
av kjøretøy medfører. Utslipp av CO2 prises særskilt gjennom CO2-avgiften.
Generell veibruksavgift, veibruksavgift på bensin
og veibruksavgift på autodiesel er nærmere omtalt i proposisjonen.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge ligger i verdens-toppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Disse medlemmer mener
topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene
gjør at avgifts-nivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når
det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er
det etter disse medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet
ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser
på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men også
som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har
registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra.
Ved å senke prisen på bensin og diesel med en krone reduserer man
også avstandsulempene, noe som i større utstrekning vil legge til
rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre
det.
Disse medlemmer foreslår derfor
at avgiftene for bensin og dieselavgiften senkes med 1 krone per
liter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret
2012 Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70 og 71) med
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff per
liter:
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på
mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
regjeringens ønske om å avgiftsbelegge miljøvennlig biodiesel. Disse
medlemmer mener biodrivstoff er et viktig miljøpolitisk virkemiddel
for å nå målet om redusert CO2-utslipp fra bilparken. Kravet om
økt innblanding, sammen med avgiftsfritak for biodiesel og økt fokus
på denne drivstofftypen har medført positive endringer i norske
utslipp. Ifølge miljøorganisasjonen Zero reduserer førstegenerasjon biodiesel
utslippene med om lag 45 pst., mens andregenerasjon drivstoff kutter
utslippene med mellom 80–90 pst. I tillegg er det slik at produksjon
av biodiesel bidrar til utvikling av ny norsk industri som er bærekraftig
miljømessig, gir inntekter for skogbruket i distriktene og skaper nye
arbeidsplasser på nye fabrikker. Disse medlemmer mener
regjeringen ikke har tatt denne problemstillingen på alvor selv
om regjeringen ikke øker avgiften ytterligere i 2012. Disse
medlemmer ønsker å stimulere til mer miljøvennlig bilbruk,
samt å legge til rette for investeringer i ny industri og ønsker
derfor å opprettholde fritaket for autodieselavgift for biodiesel. Disse
medlemmer mener endringer i bil og drivstoffavgifter må
sees i en helhetlig sammenheng som gir tillit til myndighetene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2012
med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 6 skal lyde:
Det gis fritak eller ytes tiskudd for avgift
dersom andelen biodiesel i mineraloljen utgjør 30 pst. eller mer.
Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at det er viktig at det legges til rette for
økt bruk av klimavennlig biodrivstoff. Dette medlem viser
til at Sverige har innført et avgiftssystem for drivstoff som i
større grad enn det norske gjør biodrivstoff konkurransedyktig med
vanlig diesel. Det svenske systemet innebærer en lavere veiavgift
(autodieselavgift) og en høyere CO2-avgift.
Dette medlem viser til brev fra
Finansdepartementet til finanskomiteen, som sier at veibruksavgiften
med en omlegging til svensk avgiftsmodell vil reduseres fra 3,68
til 0,62 kroner per liter for fossil diesel og fra 1,84 til 0,31 kroner
per liter for biodiesel. CO2-avgiften vil økes fra 0,60 til 3,66
kroner per liter for fossil diesel. Den samlede avgiftsbelastningen
på fossil diesel er den samme før og etter omleggingen, mens avgiftsbelastningen
for biodiesel er vesentlig redusert.
Dette medlem mener at dette kan
være en fremtidsrettet løsning for innretningen på avgiftene, og
vil foreslå at en slik omlegging til svensk avgiftsmodell gjennomføres
i Norge.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2012
med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere
kosthold/livsstil foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften
på bensin og diesel med om lag 10 pst. Samtidig vil dette
medlem gjeninnføre det tidligere avgiftsfritaket for biodiesel
fordi all erfaring tilsier at den avgiftsendringen regjeringen gjorde
i 2010 tok bort det kommersielle grunnlaget for utvikling av både første
og andre generasjons biodrivstoff i Norge.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2012
med følgende endringer:
Det foreslås å prisjustere den generelle satsen
for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering,
både gjennom støtte til ulike enøktiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette
medlem vil derfor foreslå å øke elavgiften med 1 øre per
kWh.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen
2012 med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,39
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke den generelle avgiftssatsen til 12,39 øre og at den reduserte
satsen økes til 2,50 øre per kWh.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen
2012 med følgende endringer:
§ 1 første og annet ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,39
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 2,50 øre per kWh
for kraft som leveres
a. til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b. i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.»
Det foreslås at den generelle avgiftssatsen prisjusteres
for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at utskifting av oljefyr og overgang til fornybare energikilder
i oppvarming av bygninger er et viktig tiltak for å nå utslippsmålsettingene
i klimaforliket.
Disse medlemmer viser til klimaforliket
mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
fra januar 2008, der det blant annet heter: «Partene anser det som
viktig med økt innsats på tiltak for å erstatte oljefyring med fornybar
energi». Videre heter det: «Partene er videre enige om at det skal
arbeides videre med å sikre at det ikke legges om fra olje til strøm
ved utskifting av oljekjel i bestående bygg». Disse medlemmer viser
at utskifting av oppvarming med oljefyr til oppvarming med fornybar,
utslippsfri energi, er et viktig tiltak. Disse medlemmer mener
derfor det vil være uheldig dersom innføring av et el-sertifikatmarked
vil gjøre det mer lønnsomt og fortsatt benytte oljefyring.
Disse medlemmer viser til at
grunnavgiften på mineralolje ble innført for å forhindre en miljømessig
uheldig overgang fra elektrisitet til mineralolje da elektrisitetsavgiften
ble innført i 2000. I 2008 ble avgiften økt til samme nivå som el-avgiften
regnet per enhet energi. I 2011 ble grunnavgiften på mineralolje
økt tilsvarende påslaget på nettariffen. I tillegg til el-avgiften
betaler husholdninger og deler av næringslivet et påslag på nettariffen
på 1 øre per kWh.
Disse medlemmer viser til Innst.
379 L (2010–2011), jf. Prop 101 L (2010–2011) der energi- og miljøkomiteen
slutter seg til at det fra 1. januar 2012 etableres et felles el-sertifikatmarked
med Sverige, hvor målet er å etablere 26,4 TWh ny kraftproduksjon
basert på fornybare kilder i Norge og Sverige innen 2020, og Stortingets
vedtak om dette. Et el-sertifikatmarked er et konstruert marked
der utbyggere av ny kraftproduksjon basert på fornybare energikilder
fr en ekstra inntekt i tilegg til kraftprisen fra salg av el-sertifikater
fra kraftkundene som får en lovbestemt plikt til å kjøpe el-sertifikater
tilsvarende deres forbruk. Disse medlemmer viser
til at det av Prop. 101 L (2010–2011) fremkommer at sertifikatplikten
vil medføre et ekstra påslag på strømprisen til strømkundene på
i størrelsesorden 1–5 øre i årene 2012–2035. Dette vil, i likhet
med el-avgiften og påslaget på nettariffen, styrke mineraloljens konkurransedyktighet
i forhold til elektrisk kraft. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen likevel kun foreslår å inflasjonsjustere
mineraloljeavgiften i 2012.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke mineraloljesavgiften (normal sats) med 15 øre utover regjeringens
forslag, til 1,149 kroner per liter mineralolje. Redusert sats opprettholdes
i tråd med regjeringens forslag på 0,126 kroner per liter mineralolje.
Disse medlemmer vil styrke arbeidet
med å skifte ut oljefyr med oppvarming basert på fornybare energikilder
og få ytterligere fortgang i dette. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 40 mill. kroner til støtte til utskifting av oljefyr
over kap. 1825 post 70. Disse medlemmer viser for
øvrig til sine merknader under Olje- og energidepartementet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med 1,149 kroner per liter.
For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med 0,126 kroner per liter.
Avgiftsplikten omfatter ikke
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) drivstoff som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at mineraloljeavgiften bør økes betydelig
for å stimulere til utfasing av klimaskadelig oljefyring, og foreslår
at grunnavgiften på mineralolje økes med 1 krone per liter utover
regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen
2012 med følgende endring:
§ 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,999 per liter.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem en
kraftfull økning av grunnavgiften for mineralolje. Skal målene i
klimaforliket nås, er det helt avgjørende at fossil energibruk fases ut.
En prisjustering tilsvarende 1,6 øre/literen slik regjeringen foreslår,
vil neppe ha noen annen merkbar effekt enn økte inntekter til statskassen. Dette
medlem foreslår derfor å doble avgiften, ved øke denne med
1 krone literen. Dette medlem peker på at det er
en avgiftsøkning mange organisasjoner også tok til orde for under
finanskomiteens høring i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for bud-sjetterminen
2012 med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,999 per liter.
For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.»
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
CO2-avgiften på mineralske produkter og CO2-avgiften
på utslipp fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble
innført i 1991. Avgiftenes formål er å bidra til kostnadseffektive
reduksjoner av utslipp av klimagassen CO2.
CO2-avgiften på mineralske produkter omfatter mineralolje,
bensin og gass og oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent
lager eller ved innførsel.
CO2-avgiften på mineralske produkter er hjemlet
i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, mens
CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves
etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen.
Proposisjonens tabell 4.2 viser forslag til
CO2-avgiftssatser for 2012. Her framkommer også avgiftssatsene målt
i kroner per tonn CO2. De ulike elementene i CO2-avgiftene er omtalt nærmere
nedenfor.
Som mineralolje anses blant annet parafin, fyringsparafin,
gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Den generelle avgiftssatsen i 2011 er 0,59 kroner per
liter. For mineralolje til bruk i innenriks luftfart er avgiftssatsen
0,69 kroner per liter, mens avgiftssatsen for mineralolje til bruk
i treforedlingsindustrien, silde- og fiskemelindustrien er 0,31
kroner per liter.
Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien anses
forenlig med statsstøtteregelverket og er meldt til EFTAs overvåkingsorgan
(ESA) etter forordning 800/2008/EF (gruppeunntaksforordningen).
Den reduserte satsen har i praksis liten betydning fordi treforedlingsindustrien
er omfattet av fritaket for produkter som leveres til bruk som gir
kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven. Silde- og fiskemelindustrien
omfattes ikke av EØS-avtalen.
Avgiftsfritaket for kvotepliktige utslipp er
godkjent av ESA under forutsetning av at virksomhetene ilegges en
avgift på minimum 15 euro per 1000 kg mineralolje (dvs. om lag 0,12 kroner
per liter). Vilkåret er oppfylt ved at de fritatte virksomhetene
ilegges grunnavgift på mineralolje, jf. proposisjonens avsnitt 4.9.
Det gis avgiftsfritak blant annet for mineralolje som
brukes i skip og fly i utenriks fart og i fiske og fangst i fjerne
og nære farvann.
CO2-utslipp fra luftfartssektoren skal inkluderes i
det europeiske kvotesystemet fra 2012, jf. direktiv 2008/101/EF
(luftfartskvotedirektivet) som endrer direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet).
Kvoteplikten gjelder for CO2-utslipp fra flyginger til og fra EU,
inkludert innenriks flyginger og flyginger til og fra land utenfor
EU. Direktivet er en del av EØS-avtalen, og utslipp fra norsk luftfart
vil dermed omfattes av kvoteplikten. Flere land, herunder USA, mener
at direktivet representerer et brudd på suverenitetsprinsippet i
folkeretten og ICAO-konvensjonen, og det er igangsatt rettslige
skritt for å få avklart dette. Det er uklart når en endelig avgjørelse
kan foreligge.
Kvotesystemet innebærer at det settes en pris
på utslipp av CO2 på samme måte som CO2-avgiften. Det er det samlede
nivået på CO2-avgiften og kvoteprisen som utgjør prisen på CO2-utslipp
og som motiverer luftfarten til å redusere utslippene. For at utslipp
fra innenriks luftfart som blir kvotepliktig ikke skal stå overfor
mye høyere CO2-pris enn i andre næringer, foreslås det at CO2-avgiften
på mineralolje reduseres tilsvarende forventet pris på luftfartskvoter.
Satsen på mineralolje som benyttes til innenriks luftfart som ikke
blir omfattet av kvotesystemet, foreslås videreført. Størstedelen av
luftfarten vil bli omfattet av kvotesystemet og får dermed den reduserte
satsen.
Redusert sats for kvotepliktig luftfart anses forenlig
med statsstøtteregelverket og vil bli meldt til ESA etter forordning
800/2008/EF (gruppeunntaksforordningen). Etter statsstøtteregelverket
kan den reduserte satsen ikke omfatte ikke-kommersielle privatflyginger,
og disse må derfor ilegges samme sats som ikke-kvotepliktig luftfart.
Det er foreløpig ikke notert markedspriser på luftfartskvotene.
Det legges til grunn at prisen på luftfartskvoter vil tilsvare prisen
på ordinære EU-kvoter. Prisen på ordinære EU-kvoter for levering
i 2012 har de to-tre siste månedene blitt notert til om lag 110
kroner per tonn. En reduksjon i CO2-avgiften for innenriks luftfart
tilsvarende denne kvoteprisen, tilsier at avgiftssatsen reduseres
med 27 øre per liter. Dette forutsetter at direktivet gjennomføres
som planlagt. I motsatt fall legger departementet til grunn at den
reduserte satsen ikke kommer til anvendelse.
Om lag 15 pst. av EUs kvoter for luftfarten
skal fordeles til landene og selges. Kvotene skal fordeles ut fra
landenes andel av de totale utslippene fra luftfarten i 2010. Salg
av kvoter kan kompensere for noe av provenytapet ved å redusere
CO2-avgiften for innenriks luftfart. Netto provenytap av å inkludere
luftfarten i kvotesystemet anslås å utgjøre 80 mill. kroner påløpt
og 70 mill. kroner bokført i 2012.
Det foreslås å prisjustere de øvrige avgiftssatsene
for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a.
Avgiftsplikten omfatter bensin og blandinger dersom
bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.
Avgiftssatsen i 2011 er 0,88 kroner per liter.
Det gis avgiftsfritak blant annet for bensin
som brukes i fly i utenriks fart, bensin som er gjenvunnet i VRU-anlegg
(Vapour Recovery Unit) og for andel bioetanol i bensin.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.
CO2-avgiften på naturgass og LPG ble innført 1. september
2010. Avgiftssatsen i 2011 er 0,44 kroner per Sm3 naturgass og 0,66
kroner per kg LPG. Dette tilsvarer en avgift på om lag 220 kroner
per tonn CO2. Målt i kroner per tonn CO2 er avgiften dermed om lag
på samme nivå som den generelle CO2-avgiften på mineralolje.
Gass til bruk i produksjonsprosesser i industri
og bergverk og bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven,
ilegges enten redusert sats (naturgass) eller nullsats (LPG). Den
reduserte satsen i 2011 er 0,05 kroner per Sm3 naturgass. Dette
tilsvarer en avgift på 25 kroner per tonn CO2. Det gis avgiftsfritak
for gass til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser, veksthusnæringen, fiske og fangst i
fjerne og nære farevann, skip i utenriks sjøfart og gods- og passasjertransport
i innenriks sjøfart og offshorefartøy.
Det er i et tilfelle gitt fritak for gass som
omfattes av Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen. Departementet legger til grunn at gass ikke
bør ilegges begge avgiftene og foreslår at fritaket tas inn i Stortingets
vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 5 ny bokstav j.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012,
se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c og d. De
reduserte satsene for naturgass til bruk i produksjonsprosesser
i industri og bergverk og annen bruk som gir kvotepliktige utslipp,
foreslås ikke endret.
Avgiftssatsene i 2011 er 0,48 kroner per Sm3 gass
og 0,48 kroner per liter olje eller kondensat. CO2-utslipp fra petroleumsvirksomheten
er i tillegg omfattet av kvotesystemet.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012,
se forslag til avgiftsvedtak bokstav a og b.
Etter Kyotoprotokollen skal klimagassutslippene
i Norge i perioden fra 2008 til 2012 ikke overskride summen av de
kvotene Norge er tildelt og de kvotene Norge skaffer via de såkalte Kyotomekanismene,
herunder kjøp av godkjente utslippskvoter fra andre land. Det følger
av protokollen at bruk av Kyotomekanismene bare skal være et supplement
til nasjonale utslippsreduksjoner.
Norge har fått tildelt en årlig kvotemengde
som i gjennomsnitt er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. I tillegg
er det en anledning til å utstede ytterligere kvoter årlig knyttet
til tilvekst i skog.
Foreløpige tall viser at de samlede norske klimagassutslippene
var 53,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2010. Dette er en økning
på 5 pst. fra 2009. I perioden 1990 til 2010 har utslippene økt med
8 pst. Det siste tiåret har det totale utslippet av klimagasser
vært relativt stabilt. Nedgangen fra 2008 til 2009 og økningen i
2010 må ses i sammenheng med finanskrisen. Figur 4.17 i proposisjonen
viser utslipp av CO2 og klimagasser fra 1990 til 2010.
Med EUs direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) ble
det etablert et system for handel med klimagasskvoter med formål
å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte.
Direktivet er en del av EØS-avtalen.
Det har vært store variasjoner i prisen på kvoter med
levering i andre handelsperiode (Kyotoperioden 2008–2012). Prisen
på kvoter med levering i desember 2011 (EUADEC11) har variert mellom
264 kroner per tonn CO2 i juli 2008 og 78 kroner per tonn CO2 i
februar 2009. Fra våren 2009 og fram til sommeren 2011 har kvoteprisen vært
relativt stabil og ligget på et nivå mellom 100 og 150 kroner per
tonn CO2. I løpet av sommeren 2011 har imidlertid kvoteprisen gått
noe ned og har vært under 100 kroner, se figur 4.18 i proposisjonen.
I figur 4.18 sammenlignes utviklingen i kvoteprisen
med CO2-avgiftssatsene. Kvoteprisen har hele tiden ligget vesentlig
under CO2-avgiften på bensin, men var i 2008 rundt CO2-avgiften
på mineralolje. Første kvartal 2009 ble kvoteprisen betydelig redusert
som følge av konjunkturnedgangen. Kvoteprisen har senere stabilisert
seg på et nivå som er en god del lavere enn CO2-avgiftsnivået for
bruk av mineraloljer og de generelle satsene som gjelder for innlandsk
bruk av gass.
Petroleumsvirksomheten er siden 1. januar 2008 ilagt
både CO2-avgift og kvoteplikt. I store deler av 2008 var kvoteprisene
høyere enn i 2007, og dermed fikk petroleumsvirksomheten økte marginalkostnader
ved CO2-utslipp. I 2009 og fram til september 2011 har kvoteprisen
vært på et betydelig lavere nivå enn i 2008, og næringen har dermed
stått overfor lavere marginalkostnader ved CO2-utslipp enn tidligere.
Det vises til St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
avsnitt 3.10 der det legges til grunn at for at kvotesystemet skal
virke best mulig, bør også petroleumsvirksomheten eksponeres for variasjoner
i kvoteprisen på linje med annen næringsvirksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at det er viktig at det legges til rette for
økt bruk av klimavennlig biodrivstoff. Dette medlem viser
til at Sverige har innført et avgiftssystem for drivstoff som i
større grad enn det norske gjør biodrivstoff konkurransedyktig med
vanlig diesel. Det svenske systemet innebærer en lavere veiavgift
(autodieselavgift) og en høyere CO2-avgift.
Dette medlem viser til brev fra
Finansdepartementet til finanskomiteen, som sier at veibruksavgiften
med en omlegging til svensk avgiftsmodell vil reduseres fra 3,68
til 0,62 kroner per liter for fossil diesel og fra 1,84 til 0,31 kroner
per liter for biodiesel. CO2-avgiften vil økes fra 0,60 til 3,66
kroner per liter for fossil diesel. Den samlede avgiftsbelastningen
på fossil diesel er den samme før og etter omleggingen, mens avgiftsbelastningen
for biodiesel er vesentlig redusert.
Dette medlem mener at dette kan
være en fremtidsrettet løsning for innretningen på avgiftene, og
vil foreslå at en slik omlegging til svensk avgiftsmodell gjennomføres
i Norge.
Dette medlem mener videre at
en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp
også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli
svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med
en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette
medlem vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften på mineralolje
brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 80 øre per liter
utover regjeringen forslag.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift
på mineralske produkter for budsjettåret 2012 med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med
følgende beløp:
Mineralolje til veibruksavgift på drivstoff: kr 3,66
per liter,
innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,22 per
liter,
annen innenriks og ikke-kommersielle privatflyginger:
kr 1,50 per liter,
treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien:
kr 0,31 per liter»
Dette medlem viser til at Kårstø
og Mongstad slipper unna med en brøkdel av CO2-avgiften som gjøres
gjeldende for gasskraftverket på Snøhvit. Mongstad og Kårstø betaler
fem øre i CO2-avgift per kubikkmeter gass, mens Snøhvit betaler
49 øre. Mongstad og Kårstø tildeles også gratiskvoter fra staten,
mens på Snøhvit betaler de alle kvotene sine selv.
Dette medlem mener utslippssubsidieringen er
et klart brudd på forurenser betaler-prinsippet, som regjeringen
ellers er veldig opptatt av, og som er nedfelt i klimaforliket. Dette
medlem vil derfor foreslå lik avgift for alle de tre gasskraftverkene.
Dette medlem viser videre til
at dette medlem ønsker å øke CO2-avgiften på sokkelen
slik at summen av kvotepris og avgift tilsvarer nivået på CO2-avgiften
før 2007, dvs. 64 øre per Sm3. Dette medlem mener
at nivået på CO2-avgiften på sokkelen bør være det samme som for
gasskraftverkene, noe som innebærer en CO2-avgift for gasskraftverkene
på 64 øre per Sm3.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift
på mineralske produkter for budsjettåret 2011 med følgende endringer:
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift
med kr 0,64 per Sm3 naturgass.
Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.»
Dette medlem viser til at petroleumsvirksomheten
i dag betaler langt mindre for sine CO2-utslipp enn den gjorde frem
til 2007 da sektoren ble inkludert i kvotesystemet. Dette medlem foreslår
derfor å øke CO2-avgiften på sokkelen slik at summen av kvotepris
og avgift tilsvarer nivået på CO2-avgiften før 2007. Dette
medlem mener det bør arbeides videre med en fondsløsning
for utslippsreduksjoner i petroleumssektoren finansiert av inntektene
fra CO2-avgiften.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
for budsjettåret 2012 med følgende endringer:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 21. desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 øre literen og doble
CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet på sokkelen og gå mot regjeringens
forslag om lettelser i CO2-avgiften for innenriks luftfart. Dette medlem foreslår
videre å av-vik-le ordningen med gratis utslippskvoter for gasskraftverk
og at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad ilegges samme avgift
som gasskraftverket på Snøhvit, dvs en økning fra 5 til 55 øre Sm3.
Samlet foreslår dette medlem en økning i CO2-avgiften
tilsvarende 1 347,7 mill. kroner.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
for budsjettåret 2012 med følgende endringer:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 21. desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift
på mineralske produkter for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med
følgende beløp:
a) Mineralolje:
kr 0,80 per liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,90 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,41
per liter.
b) Bensin: kr 0,99 per liter.
c) Naturgass: kr 0,55 per standardkubikkmeter.
d) LPG: kr 0,77 per kg.
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift
med kr 0,55 per standardkubikkmeter.
Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.»
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke svovelavgiften med 5 øre literen.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv., B. Svovelavgift
for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel med 12,7 øre per liter for hver
påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.»
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012,
se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er
å redusere utslippene av HFK og PFK gjennom å stimulere til bruk
av alternative gasser med lavere klimaeffekt og til utvikling av
ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.
Avgiftsplikten omfatter blandinger av HFK og PFK,
både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt
HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Avgiftsplikten oppstår
som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis avgiftsfritak blant annet for HFK og PFK som gjenvinnes.
Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale
(GWP) og tilsvarer i 2011 om lag 212 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Dette innebærer at HFK- og PFK-gassene har ulike satser avhengig
av hvor kraftig klimaeffekt de antas å ha.
Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning
for HFK og PFK som innleveres for destruksjon til godkjent destruksjonsanlegg.
Refusjonsordningen administreres av Klima- og forurensningsdirektoratet
(Klif) og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2011–2012) Miljøverndepartementet.
Formålet med avgiften tilsier at alle HFK- og PFK-gasser
omfattes av avgiften. Det foreslås derfor å utvide avgiftsplikten
til å omfatte HFK- og PFK-gasser som i dag ikke er omfattet av avgiftsvedtaket.
Dette gjelder blant annet gasser som kan benyttes til å erstatte
KFK og HKFK. Fra 1. januar 2010 ble det forbudt å importere og benytte
HKFK-gasser, mens det fra 2015 blir forbudt å benytte brukt eller
gjenvunnet HKFK-gass. Utvidelsen av avgiftsplikten vil forhindre en
avgiftsmotivert overgang fra disse gassene til nye HFK- eller PFK-gasser.
Det foreslås videre at den generelle satsen
per kg skal framgå av avgiftsvedtaket, og at avgrensingen av hvilke
gasser som omfattes av avgiften gis i særavgiftsforskriften. Dette
vil gjøre det enklere å utvide avgiftsplikten til å omfatte HFK- og
PFK-gasser etter hvert som nye blandinger eventuelt kommer på markedet.
Avgiftssatsene skal fortsatt knyttes til gassenes globale oppvarmingspotensial.
Da avgiften ble innført i 2003, ble det lagt
til grunn at satsene skulle tilsvare CO2-avgiften på mineralolje
(lettolje). I 2011 tilsvarer imidlertid CO2-avgiften på mineralolje
222 kroner per tonn lettolje, mens avgiftene på HFK og PFK tilsvarer
212 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Det foreslås at satsene på
HFK og PFK justeres slik at de samsvarer med nivået på CO2-avgiften på
mineralolje. Dette gir et merproveny på om lag 13 mill. kroner påløpt
og 12 mill. kroner bokført i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke avgiftene på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)
med ca. 10 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) for budsjettåret 2012 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med
kr 0,250 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potensial)
den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.»
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke NOx-avgiften med ca. 10 pst., eller tilsvarende 2 kr per kg
utslipp.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortingets slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på utslipp av NOx for budsjetterminen 2012
med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 18,69
per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon fra følgende
kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.»
Fra 1998 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift
på plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiften lagt om til en differensiert
miljøavgift. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks-
og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en særavgift.
Avgiften er hjemlet i lov 19. desember 2003
nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 tredje
ledd. Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes risiko
for å gi helse- og miljøskader. Plantevernmidlene er plassert i
sju avgiftsklasser avhengig av helse- og miljørisiko. Nærmere regler
om beregning av avgiften er fastsatt i forskrift 26. juli 2004 nr.
1138 om plantevernmidler § 30.
Avgiften er et av flere virkemidler som skal
redusere risikoen for helse- og miljøskader ved bruk av plantevernmidler.
Tall fra Landbruks- og matdepartementet viser at det brukes plantevernmidler
med lavere miljø- og helserisiko etter at avgiftssystemet ble lagt
om i 1999. Dette er en utvikling som forventes å fortsette.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Nærings- og handelsdepartementet krever inn
en avgift på utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av
andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum. Avgiften er knyttet
til tildeling av konsesjoner gitt med hjemmel i lov 21. juni 1963
nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse
av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster.
Det er gitt to konsesjoner etter loven, en til Norcem AS og en til
Hammerfall Dolomitt AS. I konsesjonene er det bestemmelser beregning
og innbetaling av avgift. Avgiften beregnes per tonn uttatt masse.
Det vises til forslag til vedtak om avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum.
Nærings- og handelsdepartementet krever videre inn
årsavgift for å beholde retten til undersøkelse og utvinning av
mineraler etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning
av mineralressurser (mineralloven). For 2011 er det så langt innbetalt
avgifter for 125 utvinningstillatelser og 3 019 undersøkelsesretter.
Det vises til forslag til vedtak om avgift knyttet til undersøkelses-
og utvinningsrett etter mineralloven.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Arbeidet med en generell avgift på sukker er omtalt
i proposisjonen.
Avgiftssatsen i 2011 er 17,92 kroner per kg
av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen
for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i kap. 5526, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret
2012 Om sjokolade- og sukkervarer (kap. 5555 post 70) med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 13,65
per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer
som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
Avgiftssatsen i 2011 er 2,81 kroner per liter
for ferdigvare og 17,13 kroner per liter for konsentrat. Det foreslås
å prisjustere avgiftssatsene for 2012, se forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at frem til 1. januar 2007 var produkt laget av råsaft, saftkonsentrat,
juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
unntatt produktavgift. Bakgrunnen for det var blant annet at produkt
laget av ekte råvarer som frukt og bær er mer helsebringende enn
produkt laget av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske
hensyn.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen i statsbudsjettet for 2007 endret virkeområdet
for produktavgift til å gjelde alle produkt med tilsatt sukker eller
annet søtstoff, med unntak av enkelte melkeprodukt. Formålet med endringen
var å redusere forbruket av sukkerholdig/søtet drikke, og brus spesielt. Disse
medlemmer konstaterer at undersøkelsen Norske spisefakta
2010 fra Synovate at i tre-årsperioden fra avgiftsomleggingen har
brus økt salget i dagligvaremarkedet, mens ekte saft har tilbakegang.
Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og hadde ingen tydelig virkninger
på brus. Disse medlemmer antar at en slik forbruksutvikling
i retning av kunstig fremstilt drikke, ikke er regjeringens målsetting
med avgiftsomleggingen, all den tid regjeringen ønsker å stimulere norsk
landbruk. Disse medlemmer tror denne utviklingen
kommer som et resultat av at man utelukkende fokuserer på sukker
og søtstoff, og ikke på det øvrige innholdet i produktet. Frukt
og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter
som kroppen trenger.
Disse medlemmer mener derfor
at produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff
bør plasseres i egen gruppe med halvert produktavgift, 1,43 kroner.
Dette vil etter disse medlemmers vurdering trolig
gi ønsket effekt både ernæringsmessig og vil styrke norsk landbruk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjettåret
2012 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per
liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr. 2,85
b) saft laget av frukt og bær som er tilsatt
sukker eller kunstig søtstoff: kr. 1,43
c) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr. 17,40.»
I 2011 er avgiften på sukker 6,94 kroner per
kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2012, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiftssatsen i 2011 er 1,04 kroner per enhet. Det
foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2012, se forslag til avgiftsvedtak
§ 3.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2012,
se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at emballasje skaper store miljø- og
klimautfordringer, og mener det er grunnlag for å øke miljøavgiften
på drikkevareemballasje med om lag 10 pst.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2012
§ 2, med følgende endring:
Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,64,
b) plast: kr 3,41,
c) kartong og papp: kr 1,41.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke miljøavgiftene på drikkevareemballasje med ca.10 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2012
med følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,64,
b) plast: kr 3,40,
c) kartong og papp: kr 1,43»
Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen
for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Det foreslås at det innføres avgiftsfritak ved
testamentsarv under privat skifte av dødsbo, i de tilfeller hvor
en eiendom skal videreselges mens boet er under behandling. Dette
for at testamentsarvinger avgiftsmessig skal komme i samme stilling,
uavhengig av om det gjennomføres offentlig eller privat skifte.
For å motvirke muligheten for unndragelse av avgift vil det kun
gis fritak ved samtidig videresalg. Det vises til forslag til avgiftsvedtak
§ 2 ny bokstav j.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange, og da spesielt ungdom i en etableringsfase sliter
med å komme inn i boligmarkedet. Kostnadene for å kjøpe seg enebolig
eller leilighet har steget gjennom mange år, og krav til høyere
egenkapital har forverret muligheten til å realisere drømmen om
egen bolig. Det er mange grunner til at boligprisene har steget.
En av grunnene er at man har vedtatt strenge krav til bygging av
boliger i plan og bygningsloven. Dette har ført til at færre boliger er
blitt bygd. Dette har igjen ført til sterkere konkurranse om de
boligene som er i markedet, som igjen har ført til høyere priser.
I tillegg forsterkes dette prispresset ved at
staten ilegger omsetningen av boliger en avgift, dokumentavgiften.
Dette er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til
statskassen. Den straffer spesielt de som er i en etableringsfase, eller
har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre
grunner. Dokumentavgiften er derved med på å redusere fleksibiliteten
i det norske arbeidsmarkedet. Disse må i tillegg til høye boliglån
ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer ønsker
derfor at dokumentavgiften fjernes.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret
2012 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 12. desember
1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved
tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift
skal betales med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med
oppløsning av borettslag og bolig-aksjeselskaper betales avgift
med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om plan
for å avikle dokumentavgiften.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til omtale av dokumentavgiften som en fiskalt begrunnet avgift med
den hensikt å skaffe staten inntekter. Størrelsen på avgiften er
derfor ifølge departementet ikke ment til å dekke statens kostnader
ved tinglysning. Dette er i og for seg en grei presisering, men
for mange, spesielt førstegangsetablerer framstår denne avgiften
som svært ulogisk og utelukkende som et fordyrende element i en
allerede for mange presset økonomisk situasjon. Det er heller ikke
spesielt logisk at avgiften kun omfatter såkalt selveid eiendom og
ikke eierandeler til eiendommer i borettslag eller boligaksjeselskap.
Dersom argumentasjonen utelukkende er knyttet til å skaffe staten inntekter
mener dette medlem at det ville være prinsipielt
riktigere å i legge en skatt på gevinst ved boligsalg heller enn
å avgiftslegge kjøpere av enkelte typer bolig med 2,5 pst. av kjøpesummen.
Dette medlem mener imidlertid
at et viktig hensyn med skatte- og avgiftssystemet også må være
å endre adferd i en retning vi vil. Dette medlem kan
ikke se at det er et selvstendig mål å begrense omsetning av bolig,
eller å gjøre boligkjøp dyrere enn strengt nødvendig. Dette medlem viser
i så måte til Venstres totale skatte- og avgiftsforslag hvor det
foreslås et kraftfullt grønt skatteskifte på om lag 5,4 mrd. kroner
nettopp med begrunnelse i å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt
for å endre adferd. Innenfor et slikt skatteskifte mener foreslår dette medlem å
gradvis avskaffe dokumentavgiften og foreslår derfor å redusere
denne med 0,1 prosentpoeng i første omgang til 2,4 pst., noe som
vil bety en avgiftslette på om lag 260 mill. kroner i 2012.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om dokumentavgift for budsjettåret 2012 med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 12. desember
1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved
tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift
skal betales med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.»
Gjeldende satser for frekvensavgiftene og forslag
for 2012 framgår av proposisjonens tabell 3.4. Det foreslås at frekvensavgiftene
økes med anslått prisutvikling i 2012. Det vises til forslag til
avgiftsvedtak.
Fra 1999 har Post- og teletilsynet solgt femsifrede
telefonnummer direkte til sluttbrukere. En sluttbruker som får tildelt
et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten til
å inneha og bruke nummeret. Numrene er delt inn i forskjellige priskategorier.
Avgift per nummer varierer mellom om lag 3 000 kroner og om lag 122 000
kroner per år. Det vises til forslag til avgiftsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget
til å innhente inntekter for 2011 ved tildeling av konsesjoner for
frekvenser. Post- og teletilsynet har ikke gjennomført auksjoner
så langt i år. I 2011 eller 2012 legges det opp til å tildele ved
auksjon frekvensressurser som blir tilgjengelig etter overgang til
digitalt fjernsyn. Auksjonen vil omfatte frekvensbåndet 790-862 MHz.
Det legges videre opp til å tildele ved auksjon ledige frekvenser
i 900 MHz-båndet og 1 800 MHz-båndet i 2011 eller 2012. Det er usikkert
hvor stort proveny auksjonene vil innbringe og når inntektene bokføres.
Auksjonsinntektene er svært vanskelige å anslå, og vil blant annet
avhenge av hvordan auksjonen utformes og hvilke betingelser som
stilles i konsesjonene. Det er videre et spørsmål om grunnrenten
skal innhentes ved et engangsvederlag eller om det også skal ilegges
årlige frekvensavgifter. Det foreslås derfor ikke å budsjettere med
inntekter på denne posten fra dette formålet nå. Det kan videre
oppstå situasjoner der det er hensiktsmessig å tildele enkelte andre
frekvenstillatelser mot betaling. Det vises til forslag om avgiftsvedtak.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser og
det inntektsuavhengige vederlaget fra TV 2.
Posten gjelder den årlige avgiften alle stiftelser registrert
i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember
2004 nr. 1793 om stiftelsesloven. Det forventes at årsavgiften for
stiftelser vil utgjøre om lag 19,8 mill. kroner i 2012. Dette er
en økning på 1,4 mill. kroner sammenliknet med 2011. Økningen skyldes
forventet prisøkning.
3. desember 2010 ble det inngått en ny avtale mellom
Kulturdepartementet og TV 2 AS. I avtalen er det fastsatt at TV
2 AS skal betale et årlig vederlag til de tilskuddsordninger for
audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filminstitutt.
TV 2 AS skal f.o.m. 2011 innbetale et vederlag til staten på 10
mill. kroner innen 1. juli hvert år. Beløpet skal indeksreguleres. Beløpet
for 2012 er anslått til 10,1 mill. kroner.
Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved
kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Det
forventes at inntektene fra refusjoner i 2011 vil utgjøre om lag
35,9 mill. kroner. Dette er en nedgang fra 38,8 mill. kroner i 2011.
Reduksjonen skyldes endret ressursbehov knyttet
til det kontrollarbeid m.m. som Lotteritilsynet utfører.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften legges på all legemiddelomsetning fra grossist.
Bevilgning og avgiftssats foreslås uendret fra 2011, jf. romertallsvedtak
V nr. 3. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon
av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under
kap. 751, post 70, samt delfinansierer driften ved Statens legemiddelverk,
jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).
Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS
Vinmonopolet skulle ha betalt i skatt på bakgrunn av regnskapsåret
2010 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften
innbetales til staten i januar 2012 og vil utgjøre 23,3 mill. kroner.
Det foreslås at skattefritaket for AS Vinmonopolet
skal oppheves fra 2012. Som en konsekvens vil samtidig vinmonopolavgiften
opphøre, slik at 2011 blir siste år det beregnes vinmonopolavgift. Endringen
er å anse som en opprydning hvor den spesielle vinmonopolavgiften,
som av historiske årsaker har vært beregnet i stedet for alminnelig selskapsskatt,
erstattes med alminnelig skatteplikt. Endringen vil ikke medføre
større økonomiske konsekvenser. Det vises til nærmere omtale og
nødvendige lovendringer, herunder oppheving av § 7-2 i alkoholloven,
i Prop. 1. LS (2011–2012) Skatter og avgifter 2012.
Det ble i 2011 budsjettert med vel 4 mill. kroner i
avgift, og dette avgiftsnivå legges også til grunn for 2012. Avgiften
kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning
til utsalgssteder utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets
kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets
kostnader forbundet med tilsyn.
Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning
og skal bl.a. finansiere Legemiddelverkets arbeid med kvalitetskontroll,
bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv. For 2012 budsjetteres
det med en inntekt på 69,3 mill. kroner som er 9 mill. kroner mer
enn saldert budsjett 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På posten føres inntekter fra avgifter knyttet
til Styret for det industrielle rettsverns (Patentstyrets) søknadsbehandling.
Inntekter fra gebyrer knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling føres
under kap. 3901. Det foreslås bevilget 140 mill. kroner under posten
i 2012. Det vises til nærmere omtale under kap. 901 og 3901 Styret for
det industrielle rettsvern.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å bevilge 19 mill. kroner på posten
i 2012.
Det fremmes forslag om å bevilge 31,6 mill.
kroner på posten i 2012. Bevilgningen er økt med om lag 6 mill.
kroner sammenliknet med saldert budsjett 2011. Begrunnelsen for
økningen er at økt førstehåndsverdi de siste åra har gitt betydelig
økte inntekter uten at bevilgningen har vært økt tilsvarende.
Det foreslås å bevilge 9,6 mill. kroner på posten i
2012.
Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgift,
kystavgift og sikkerhetsavgift. Losavgiften dekker 100 pst. av kostnadene
for lostjenesten, mens sikkerhetsavgiften dekker driftskostnadene
ved sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje.
Kystavgiften dekker en andel av statens utgifter til
farleistiltak, drift og vedlikehold av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler
samt istjeneste. I budsjettet for 2012 foreslår regjeringa å redusere
kystavgiften fra 20 til 10 pst. noe som isolert sett reduserer avgiftsinntektene
med 33 mill. kroner.
Det foreslås å bevilge 774 mill. kroner på posten i
2012. Det er en nominell økning på 135 mill. kroner i forhold til
2011. Økningen er en teknisk oppjustering for å få realistisk budsjettering,
jf. også omtale i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i Statsbudsjettet 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport
på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene
for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport
med lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også
de som ikke benytter tjenesten, må betale for losberedskap. Fremskrittspartiet
vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor
på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes
fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over
flere år, og Fremskrittspartiet kutter i første omgang losavgiften
med 25 pst., dette innebærer et provenytap på 167,2 mill. kroner
bokført for 2012.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen redusere losavgiften med
25 pst. fra 1. januar 2012.»
I tillegg til å finansiere utgifter under kap.
1425, dekker kap. 5578 postene 71 og 72 også noe av utgiftene til
vilt- og fiskeforsking under kap. 1410 post 50, og utgifter til
forvaltning av ordningen under kap. 1427 post 1.
Forslaget er basert på ventede inntekter fra avgiftene
til fondet i 2011 og 2012.
Jeger- og fellingsavgiftene som blir innbetalte
til Viltfondet er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.
I dette framlegget er løyvinga den same som
i 2011.
Fiskeravgiftene som blir innbetalte til Statens fiskefond
er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.
Posten er foreslått redusert med 0,2 mill. kroner i
høve til 2011. Reduksjonen skyldes reduserte inntekter fra fiskeravgiftene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de
institusjoner som er under tilsyn etter finanstilsynsloven § 1 eller
annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Finanstilsynet og godkjennes
av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i finanstilsynsloven
§ 9. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2012 er budsjettert
til 313,2 mill. kroner. Beregning og betaling av den enkelte tilsynsenhets
bidrag skjer etterskuddsvis. De budsjetterte inntektene for 2012
vil derfor bli inntektsført i 2013. Bakgrunnen for dette er at det
totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret, og
at oversikten over hvilke enheter som skal utliknes, først foreligger
når året er omme. Foranstående gjelder ikke prospektkontrollen,
der hovedregelen er at prospektutstedere betaler samme året som
kontrollen foretas og inntekten føres på kap. 4602 Finanstilsynet,
post 3 Prospektkontrollgebyrer.
Siden 2005 er utgifter også utliknet på filialer
av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene
rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap,
betaler disse en redusert tilsynsavgift.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved innførsel av varer skal det svares toll
etter tolltariffens ordinære satser vedtatt av Stortinget. Dette
gjelder ikke dersom det er innrømmet tollfrihet i henhold til preferanseavtaler, andre
nasjonale ordninger, eller det er gitt tollfritak med hjemmel i
stortingsvedtak. Tolltariffen angir, i tillegg til de ordinære tollsatsene,
også preferansetollsatser i henhold til inngåtte handelsavtaler.
Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk
konkurranse har ulike virkninger. Importtoll fører normalt til økte
produksjonskostnader for det øvrige næringslivet og dyrere varer
for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget av handel og
bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer
og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. Gjennom handel med industrivarer
og tjenester har Norges konkurransemessige fortrinn blitt best mulig
utnyttet til høy verdiskaping og velferd.
Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten
til norsk jordbruk. I tillegg kommer tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.
Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og andre tekstilprodukter
pålagt toll.
Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt
i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar blant annet til at
omsetning av norske landbruksvarer skjer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Verdien
av tollbeskyttelsen er av OECD anslått til 9,1 mrd. kroner i 2010.
Tollsatsene for landbruksvarer varierer. Satsene er
dels spesifikke, dels verdibaserte (såkalte ad valorem-satser).
De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres
i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede
landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade
er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer
som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer,
kaffe og ris.
For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens
ordinære satser reduseres i perioder etter vedtak i Statens landbruksforvaltning.
Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis lavere enn de tollsatsene
som følger av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative
tollnedsettelsene vises det til proposisjonens tabell 3.1 i vedlegg
3, se omtale i proposisjonens avsnitt 5.4.1.
Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom
internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO
har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen
i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer, medførte
WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte
og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene
i regi av WTO omtales under proposisjonens avsnitt 5.2.
I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser
til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of
Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir
utviklingslandene bedre markedsadgang for sine varer. GSP er en
unilateral (ensidig) ordning, og kan ensidig trekkes tilbake eller
endres.
Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene
og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll var i 2010
2 416 mill. kroner, om lag 0,2 pst. av statens samlede inntekter.
Tollinntektene fra import av lanbruksråvarer og bearbeidede landbruksvarer
utgjorde 1 716 mill. kroner. Proposisjonens figur 5.1 viser deklarert toll
for landbruksvarer og industrivarer i 2010, fordelt mellom EU, utviklingsland
og øvrige land. Figuren viser at det er importen fra utviklingslandene
som står for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av
toll på landbruksvarer er knyttet til import fra EU.
Multilaterale forhandlinger i WTO, EØS-avtalen og
de øvrige handelsavtalene og forvaltning av tollregimet for landbruksvarer
er nærmere omtalt i proposisjonen.
Fra 1. januar 2012 innarbeides en rekke nye
oppdelinger i tolltariffen, se forslag til vedtak om toll § 5. Bakgrunnen
er tilsvarende endringer i den såkalte HS-nomenklaturen, jf. Konvensjonen
om Det harmoniserte system (HS) for beskrivelse og koding av varer.
Endringene er av teknisk karakter og får ingen betydning for tollinntektene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til en økning i nettbasert handel, inkludert handel som medfører
import fra utlandet. I dagens regelverk er innførsel av varer for under
kr 200 fritatt for mva. og andre avgifter. Disse medlemmer viser
til at beløpet ikke har vært justert siden ordningen ble innført
i 1975, og synes beløpet er så lite at det medfører betydelig merarbeid
for de som handler for små summer og for norske myndigheter som
skal følge opp regelverket. En dobling av grensen for tollfri import
av varer vil bidra til økt forståelse for ordningen blant folk og
mindre arbeid for norske tollmyndigheter og balansere hensynet til norsk
næringsliv, forbrukernes interesser og redusert byråkrati og skjemavelde.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember
2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1
basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 1000.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning der
beløpet jevnlig justeres med prisveksten.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til en økning i nettbasert handel, inkludert
handel som medfører import fra utlandet. I dagens regelverk er innførsel
av varer for under kr 200 fritatt for mva. og andre avgifter. Dette medlem viser
til at beløpet ikke har vært justert siden ordningen ble innført
i 1975, og synes beløpet er så lite at det medfører betydelig merarbeid
for de som handler for små summer og for norske myndigheter som
skal følge opp regelverket. En dobling av grensen for tollfri import
av varer vil bidra til økt forståelse for ordningen blant folk og
mindre arbeid for norske tollmyndigheter og balansere hensynet til
norsk næringsliv, forbrukernes interesser og redusert byråkrati
og skjemavelde.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember
2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1
basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
at grensen for tollfri import har stått fast på 200 kroner for lenge. Dette
medlem vil trappe opp denne grensen til 1 000 kroner og
foreslår i første omgang å øke grensen til 500 kroner i 2012.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke grensen for
tollfri import av varer fra utlandet til 500 kroner, samt etab-lere
en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å fjerne toll for alle u-land (OECD-listen), slik at disse landene
får bedre mulighet til å eksportere sine varer til verdens rikeste
land. Flere rapporter har konkludert med at de u-land som har satset
på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk
vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral
at samtidig med at man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land,
hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge – dette i form
av høye tollmurer på flere hundre prosent. For å bedre mulighetene
for alle u-land ønsker disse medlemmer å innføre nulltoll fra alle
u-landene på OECDs liste, ikke kun få enkelte u-land. Dette vil
også komme norske forbrukere til gode i form av større utvalg av
produkter og billigere varer.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll
på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste fra 1. januar
2012.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre foreslår å fjerne toll for flere utviklingsland
som eksporterer varer til Norge slik at de får et bedre grunnlag
for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter
til å delta i den globale økonomien er en forutsetning for å bringe
mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst
er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom.
Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått
fra absolutt fattigdom til økt velstand. Disse medlemmer ønsker
å bidra til dette ved å innføre nulltoll for varer fra følgende
tre land: Vietnam, Pakistan og Nigeria.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll
for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at handel
bidrar til økt verdiskaping i de landene som deltar. Disse
medlemmer understreker at dette også gjelder utviklingsland,
og at handel er en viktig vei ut av fattigdom. Disse medlemmer viser
til at mange utviklingsland har et komparativt fortrinn i produksjon
av landbruksvarer, samtidig som Norge legger begrensninger på hvor
mye landbruksvarer utviklingsland kan eksportere til Norge. Disse
medlemmer viser til at dette blant annet gjelder import
av storfekjøtt og saue- og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene
for norsk landbruk av å øke grensen for import av storfekjøtt og
saue- og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland samlet sett til
hhv. 5 pst. og 10 pst. av det norske markedet for disse kjøttvarene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig
sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til
aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske
barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Disse
medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per ansatt.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at statsministeren
under rosemarkeringen i Oslo sa at det beste svaret på terroren
22. juli vil være at folk engasjerer seg i politikk og frivillige
lag og organisasjoner. Det er disse medlemmer enig
i. Frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker
på en måte som styrker demokratiet og mobiliserer individuell skaperkraft
og omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig pillar
i samfunnet, ved siden av stat og marked.
Disse medlemmer viser til at
fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre
finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst
i gavene til disse organisasjonene. Disse medlemmer mener
at det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv,
i stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Disse
medlemmer foreslår derfor at fradragsrammen økes til 25 000
kroner.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen
med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert til
et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Det er viktig å stimulere
privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger
og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor
øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres
en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger
fra pensjonen.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stimulere
til at flere engasjerer seg i frivillig arbeid og at grensen for
godtgjørelser som krever lønnsoppgaver, blir romsligere. Det er
viktig å sikre at frivilligheten ikke pålegges for mye byråkrati
og rapporteringsplikt så lenge godtgjørelse til hver enkelt er liten.
Disse medlemmer ønsker derfor
å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000 kroner og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner per ansatt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig.
En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet
for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen
er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener
ordningen bør styrkes kraftig. Disse medlemmer foreslår
å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve
årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen
til 28 pst.
Disse medlemmer viser også til
representantforslag om forbedring av ordningen med bolig-sparing
for ungdom (BSU), Dokument 8:1 S (2011–2012) som ligger til behandling
i finanskomiteen.
Disse medlemmer viser til lovforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn
raskt etab-lerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar
til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at den ble innført
i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport nr. 2 2008. Evalueringen
viste at hver krone som gis under Skattefunn øker FOU-innsatsen
i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen og innovasjon økte
som følge av Skattefunn og fram til tidspunktet for rapporten, og
at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet er stimulert
til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen i bedriftene
ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i
forhold til våre viktigste handelspartnere slik det ble presentert
for finanskomiteen av sentralbanksjef Gjedrem under høringen av
Finansmarknads-meldingen den 18. mai 2010, gir norsk næringsliv
og verdiskaping store utfordringer. Vi vil være avhengig av en høy
FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i selskapene
framover om vi skal kunne opprettholde næringsaktiviteten i Norge. Kunnskapsutvikling
i bedriftene er helt sentralt for å videreut-vikle og sikre det
norske velferdsnivået.
Disse medlemmer er imot innstramminger og
forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å styrke Skattefunn-ordningen
og foreslår derfor å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill.
kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen
om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader
ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte
begrenses til maksimalt 1 850 timer per år og forslag om å etablere
en ordning som indeksreguleres beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt
FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.
Disse medlemmer viser til forslag
om endring av skatteloven § 16-40 i Innst. 4 L (2010–2011) og fremmer
i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
etablere en ordning
som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU
i Skattefunn-ordningen hvert år,
styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen
om maksimal timesats på 500 kroner fjernes,
styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne
regelen om at ved personal- og indirekte kostnader, begrenses antall
timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer per år, og
evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan
innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for
større virksomheter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke Skattefunn-ordningen og foreslår derfor å fjerne regelen
om maksimal timesats på 500 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.»
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre støtte
til ulønnet arbeidsinnsats under Skattefunn-ordningen.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
at kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og teknologiutvikling
spesielt innenfor miljø- og klimateknologi, er blant de viktigste
drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft
på disse områdene er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom
økonomisk vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda
tydeligere kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange
bedrifter må omstilles og/eller utvikle nye produkter for å overleve. Dette
medlem fremmer derfor forslag om å innføre en nytt kriterium
for fradrag fra FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering
på henholdsvis 2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill.
kroner for bedriftsekstern støtte.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre et nytt
kriterium i Skattefunn-ordningen for ekstra fradrag for FoU knyttet
til klima, miljø og energieffektivisering.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å innføre moms- og fradragskompensasjon
for pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie for å
redusere kostnaden slik at det blir utført mer vedlikehold for de
midler eier kan avse. Dette medlem viser til at eiere
av private fredede bygninger i dag opplever at plikten og kostnaden
ved dette nasjonale ansvaret er overført til dem uten at det følger
med ordninger som i tilstrekkelig grad kompenserer for de kostnader
og ulemper som følger av fredningen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget anmoder regjeringen om å foreslå
at det innføres et skattefradrag og en kompensasjonsordning for
den merverdiavgift som påløper ved pliktig vedlikehold av fredede
bygninger i privat eie.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nordmenn bruker
ca. 1 mrd. handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig
økt avfall fra norske husholdninger. Disse medlemmer mener
at «forurenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken,
slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres
i posens pris. De beste alternativene til plastposer vil derfor
være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff
som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra
matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.
Disse medlemmer forutsetter at
økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til
tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte
miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået
her i landet.
Disse medlemmer vil innføre en
miljøavgift på 1 krone per plastpose og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortingsvedtak om avgift på plastposer
§ 1 Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per
pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på plastposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 4 L (2011–2012) hvor disse medlemmer foreslår
å avvikle arveavgiften.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore
bedrifter. Disse medlemmer viser til at dette er
avgift på ting som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom
flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller
løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener
på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid
for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Disse medlemmene viser til forslag
om oppheving av arveavgiftsloven i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlem fra Venstre mener arveavgiften
ofte rammer urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og
ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser
har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som
har vært i familiens eie i generasjoner. Dette medlem har derfor
tidligere foreslått å innføre en ordning med betinget fritak for
arveavgift både for familieeiendommer, ved at arvemottaker først
må betale arveavgift dersom eiendommen selges, og ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter, ved at arvemottaker betaler arveavgift
dersom bedriften selges i løpet av 10 år etter generasjonsskiftet
i tillegg til generelle hevinger av innslagspunktene i arveavgiften.
Dette medlem viser imidlertid
til at som følge av regjeringens mange forslag til endringer i arveavgiften
de siste årene er provenyeffekten av å fjerne hele arveavgiften
beregnet til å utgjøre et provenytap på 540 mill. kroner i 2012. Dette
medlem mener derfor at arveavgiften bør fjernes fra og med
1. januar 2012 og viser til forslag om å oppheve lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, nærmere omtalt i Innst.
4 L (2011–2012).
Dette medlem viser videre til
ordninger som finnes i flere land om at såkalt «herreløs arv» tilfaller
ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner og fremmer også forslag
om endringer i arveloven § 4-5, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstander av å fjerne særfradraget for store sykdomsutgifter. Disse
medlemmer er enig i at ordningen har sine svakheter, men mener
dette blant annet skyldes regjeringens svekkelse av ordningen fra
2005 da det sjablongmessige fradraget ble fjernet og man isteden fikk
fradrag etter regning dersom man kom over et maksbeløp. De som krevde
fradraget måtte samle opp regninger som dokumentasjon, og dette
ble spesielt tungvint for diabetikere hvor merutgiftene grunnet
sykdom slår ut på den daglige handleliste for matvarer. Disse
medlemmer mener ordningen burde tilbakeføres slik den gjaldt
før 2005, og viser til Innst. 4 L (2011–2012) der disse medlemmer går
imot regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre fradraget for
store sykdomsutgifter slik det gjaldt i 2004 med virkning fra 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett går inn for
over en treårsperiode å avvikle skattefradraget tilknyttet store sykdomsutgifter.
Skattefradraget er svært viktig for mange, og en slik omlegging
vil kunne slå spesielt negativt ut for dem som i dag er i arbeid på
tross av betydelige helseproblemer. Disse medlemmer ser
med bekymring på at antallet mennesker i arbeidsfør alder som støtes
ut av arbeidslivet og registrerer at dette forslaget kan forsterke
denne trenden. Disse medlemmer setter derfor spørsmålstegn
ved regjeringens prioritering i denne saken, og vil i all hovedsak
videreføre ordningen slik den er i dag.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlem fra Venstre deler regjeringens
prinsipielle tilnærming når det gjelder forslaget om å avvikle/utfase
særfradraget for store sykdomsutgifter. Dette medlem vil
ha et skattesystem med en flatere struktur og med færre fradrag.
Målrettede tiltak bør heller finansieres over statsbudsjettets utgiftsside
enn ved generelle fradrag på inntektssiden.
Dette medlem mener at regjeringen
har kommet fram til akseptable løsninger når det gjelder første
utfasing av særfradraget knyttet til kostnader vedr tannhelse, bolig
og transport. Dette medlem ser imidlertid at det
åpenbart vil by på større problemer å finne like målrettede løsninger
knyttet til de øvrige ordningene som i dag dekkes av særfradraget,
og avventer derfor regjeringens forslag på disse områdene før det gis
en «blankofullmakt» til å utfase den resterende delen av fradraget
i de to kommende årene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader om pensjonistskatten i Innst. 3 S (2010–2011)
der disse medlemmer fremmer forslag som om de hadde
blitt vedtatt, ville ha gitt som resultat at ingen pensjonistgrupper
ville ha fått økt sin skattebelastning som følge av omleggingen. Disse
medlemmer følger opp forslagene fra i fjor og foreslår at
nedtrappingssatsen i trinn 2 reduseres til 3 pst.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ønsker gjennom skattesystemet å gi eldre arbeidstagere
mellom 62 og 67 år som velger å stå i full jobb og ikke gå over
på pensjon, et ekstra insentiv ved å innføre et eget skattefradrag på
6 000 kroner til denne gruppen. Fradraget vil gi størst prosentvis
reduksjon i skatt for pensjonister med lav inntekt og har en god
sosial profil på samme måte som minstefradraget.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 4 L (2011–2012) der disse medlemmer foreslår
å øke frikortgrensen til 50 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å lønnsjustere frikortgrensen som en stimulans til ungdom
til å arbeide litt ved siden av andre plikter og gjøremål. En lønnsjustering av
frikortgrensen sikrer at de får en utvikling på linje med flertallet
av nordmenn.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke
sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk deltagelse.
Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass,
slik at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Disse
medlemmer viser til at slike ordninger er svært utbredt
i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet
og dermed økt konkurransekraft. I lys av den svake utviklingen i
norsk konkurransekraft siden 2005, forundrer det disse medlemmer at
ikke regjeringen ser kjøp av aksjer i egen bedrift som et viktig
tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 4 L (2011–2012) der disse medlemmer foreslår
å øke fribeløpet til 15 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til
økt forståelse for verdiskaping og hever fribeløpet til 10 000 kroner.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye
tyder på at Norge ikke har avskrivningssatser som er i tråd med
investeringens levetid på en del områder og at norske avskrivningssatser
ikke er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland
har. Disse medlemmer mener det haster med å stimulere
til økte investeringer for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner
og for å stimulere til investeringer i nye, framtidsrettede arbeidsplasser
innen industri og handel og vil innføre startavskrivning på 30 pst. for
investeringer i maskiner og utstyr i saldogruppe d.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ser på enkeltpersonsforetak (ENK) og de selvstendig
næringsdrivende som sentrale aktører for et dynamisk arbeidsliv.
De representerer mange arbeidsplasser og er for mange den selskapsformen
man starter opp en virksomhet under. Disse medlemmer vil
påpeke at eier er ansvarlig for virksomhetens totale økonomi og stiller
dermed alle personlige verdier som sikkerhet. Disse medlemmer vil
også understreke at enkelte næringsgrupper som for eksempel alle
som driver innen landbruk, er pålagt å drive sin virksomhet som
ENK. Denne selskapsformen gir ingen muligheter for eier til å skjerme
deler av overskuddet fra full personbeskatning. ENK gir dermed ikke
samme mulighet som innen for eksempel aksjeselskaper til å holde
tilbake overskudd gjennom ikke å dele ut utbytte for å sikre kapital
til framtidige investeringer. Disse medlemmer vil
derfor opprette et investeringsfond for ENK der eier skal kunne sette
av inntil 100 000 kroner eller inntil 10 pst. av overskuddet og
skjerme denne avsetningen fra personbeskatning. Det avsatte beløpet
kan enten benyttes til investeringer eller medtas i personinntektsgrunnlaget
når det løses opp.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres forslag i Dokument 8:67 S (2009–2010) og ønsker over
tid å gjøre ordningen mer omfattende og heve begrensningene til
høyere nivåer enn de foreslåtte begrensningene. Investeringsfond
vil være en skattekreditt, fordi beløpet vil komme til beskatning.
Over tid er derfor ordningen nøytral, men det kan forventes at mange
vil velge å bruke ordningen de første årene og at provenytapet for staten
da kan være stort. Nøytraliteten gjelder enten beløpet tas tilbake
fra fondet og beskattes som inntekt eller om det brukes til investeringer. Disse
medlemmer tror ikke bruken vil være så omfattende som Finansdepartementet
antyder, selv om erfaringene fra Sverige, der man har tilsvarende
ordning, antyder at mange vil benytte muligheten det første året.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
investeringsfond for enkeltpersonforetak, begrenset til 10 pst.
av årets overskudd og begrenset til 100 000 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at regjeringen Stoltenberg II mener man likestiller enkeltpersonforetak
med aksjeselskaper når lønnsfradraget fjernes. Disse medlemmer er
uenige i en slik framstilling og beklager regjeringens svekking
av rammevilkårene for enkeltpersonforetak. Disse medlemmer viser
til i den sammenheng til uttalelser under høringen og til analyser
i Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006. Disse
medlemmer har også ved flere anledninger, senest ved behandlingen
av evalueringsmeldingen, påpekt at eier er ansvarlig for virksomhetens
totale økonomi og at eier stiller dermed alle personlige verdier
som sikkerhet. Disse medlemmer mener denne økte risiko for
eier skal kompenseres og foreslår som en start et risikotillegg
på skjermingsrenten med 1 pst. i stedet for å reversere fjerningen
av lønnsfradraget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskriftsbestemmelsene
om skjermingsrenten i foretaksmodellen og deltakermodellen fastsettes slik
at det gis et risikotillegg på 1 prosentpoeng fra og med inntektsåret
2012.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at aktivering av FoU i næringslivet skaper stor usikkerhet.
For mindre, forsknings- og utvik-lingsorienterte virksomheter kan
dagens aktiveringsregler svekke mulighetene for utvikling sterkt
og de kan gi større utfordringer i forhold til å finansiere virksomheten
enn nødvendig. Disse medlemmer mener at regelverket
bør forenkles og mener også at dette samtidig vil bidra til å øke
norske virksomheters fokus på FoU. Disse medlemmer foreslår
derfor at investeringer i FoU skal kunne direkte utgiftsføres.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk
skal gi huseier rett til regnskapsligning av huset og gi fritak
for kommunal eiendomsskatt. Det er store utfordringer knyttet til
vår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påført ekstrakostnader
og gjør en viktig jobb på vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør
en annen behandling av slike hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 4 L (2011–2012) der disse medlemmer foreslår
å avvikle fagforeningsfradraget.
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked hvor det
er ordnede forhold for arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse
medlemmer mener at fradragsretten er et verktøy for å ha
en høy andel fagorganiserte i arbeidslivet og viser til at det er
bred enighet på Stortinget om retten til å organisere seg, men vil
påpeke at det er politisk uenighet om størrelsen på fradragsbeløpet. Disse
medlemmer viser til at økningen de siste årene har langt
oversteget prisstigningen og ønsker derfor å redusere fradragsbeløpet. Disse
medlemmer viser også til Høyres forslag om økninger i minstefradraget.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre foreslår å heve innslagspunktet for grunnrentebeskatning
til 10 000 kVA (i underkant av 10MW). Dette vil gjøre at småkraft,
slik dette er definert, ikke vil bli omfattet av grunnrentebeskatning. Disse
medlemmer ser det som fordelaktig at hele småkraftsegmentet
er unntatt og vil på den måten stimulere til ytterligere investeringer
i småkraft. Norge har et stort potensial for produksjon av ren,
fornybar energi med små miljøkonsekvenser gjennom ytterligere satsing
på småkraftverk.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at verken universiteter, høyskoler,
statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt.
Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende dersom de private
forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt. Disse
medlemmer viser til at disse tidligere har hatt unntak for
skatteplikt, men at rettstilstanden på området nå er uklar. Disse
medlemmer foreslår derfor at det innføres et generelt unntak for
skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig
forskning, jf. intensjonene i Dokument nr. 8:64 (2007–2008).
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2011–2012).
Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens
forslag:
Inntekter (i hele tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 35 300 000 | | -1 072 000 | -3 422 000 | -120 700 | -1 432 000 |
| 71 | Dynamiske effekter | 0 | | +220 000 | | | |
| 72 | Fellesskatt | 191 000 000 | | -10 679 000 | -3 460 000 | -2 053 000 | -4 131 000 |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i
rederiene | 700 000 | | | | 0 | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | | | | |
| 70 | Avgift | 1 850 000 | | -540 000 | -540 000 | -71 000 | -541 000 |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 85 800 000 | | | | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 137 800 000 | | | | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 800 000 | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på
kontinentalsokkelen | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen | 2 300 000 | | | | | +190 000 |
5509 | | Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen | | | | | | |
| 70 | Avgift | 40 000 | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | | | |
| 70 | Toll | 2 260 000 | | -800 000 | | -55 000 | -25 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 135 000 | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 222 300 000 | | -1 085 000 | +1 033 000 | +151 500 | -530 500 |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 450 000 | | -345 000 | | +590 000 | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 8 220 000 | | -235 000 | +240 000 | +460 000 | +1 160 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | | | | |
| 71 | Engangsavgift | 21 600 000 | | -1 283 000 | | +370 000 | -30 000 |
| 72 | Årsavgift | 9 350 000 | | | | -150 000 | |
| 73 | Vektårsavgift | 342 000 | | | | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 350 000 | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 230 000 | | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 6 850 000 | | -912 000 | | | +530 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 300 000 | | -1 914 000 | -2 000 | -220 000 | +810 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 850 000 | | | | +505 000 | +715 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 500 000 | | | +185 000 | +1 125 000 | +1 125 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 112 000 | | | | 0 | 0 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 900 000 | | | | +395 000 | +1 156 700 |
| 71 | Svovelavgift | 48 000 | | | | | +26 000 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 100 000 | | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljø-skadelige kjemikalier | | | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 | | | | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klima-gasser | | | | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 365 000 | | | | | +36 000 |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 51 000 | | | | | +4 000 |
5550 | | Miljøavgift på plantevern-middel | | | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 | | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineral-virksomhet | | | | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 500 | | | | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av mineraler etter mineralloven | 2 500 | | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og
sukkervarer mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | 1 235 000 | | -283 000 | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikke-varer mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 862 000 | | | -62 000 | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 200 000 | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevare-emballasje | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangs-emballasje | 915 000 | | | | +43 000 | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 127 000 | | | | | +13 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 116 000 | | | | | +10 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 179 000 | | | | | +10 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 62 000 | | | | | +10 000 |
5560 | | Avgift på plastposer | | | | | | |
| 70 | Avgift på plastposer | 0 | | | +800 000 | | |
5560 | | Miljøavgift på plastposer | | | | | | |
| 70 | Avgift | 0 | | | | | +800 000 |
| 70 | Miljøavgift på plastposer | 0 | | | | +700 000 | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 6 800 000 | | -650 000 | | | -260 000 |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 19 784 | | | | | |
| 72 | Inntektsuavhengig vederlag TV2 | 10 130 | | | | | |
| 73 | Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 36 551 | | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 66 025 | | | | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | 23 300 | | | | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 381 | | | | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 69 322 | | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 140 000 | | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 18 991 | | | | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 31 608 | | | | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 | | | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 774 025 | | -163 450 | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 11 705 | | | | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 73 600 | | | | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 14 800 | | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 313 200 | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 183 400 | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 101 500 000 | | | -22 000 | -206 000 | -5 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 145 200 000 | | -808 000 | -8 000 | -133 000 | -599 000 |
| | Sum utgifter | 0 | | | | | |
| | Sum inntekter | 1 027 955 372 | | -20 549 450 | -5 258 000 | +1 330 800 | -957 800 |
| | Sum netto | -1 027 955 372 | | +20 549 450 | +5 258 000 | -1 330 800 | +957 800 |