4.1 Regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 22

4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2012

4.2.1 Sammendrag

Regjeringen viderefører løftet om å opprettholde skatten på 2004-nivå i tråd med skatteløftet i plattformen for regjeringssamarbeidet. I 2012 legges det ikke opp til større systemendringer.

Det er imidlertid fortsatt muligheter til å forbedre skattesystemet. Blant annet peker Evalueringsmeldingen på områder i næringsbeskatningen hvor det bør ryddes opp. Regjeringen følger opp dette i 2012-budsjettet med forslag til tiltak som vil bidra til forenkling, økt likebehandling og tetting av skattehull. Det foreslås også enkelte endringer i avskrivnings-reg-lene, blant annet for visse typer produksjonsanlegg i industrien.

Regjeringen opprettholder nivået på og innretningen av formuesskatten. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 700 000 til 750 000 kroner for å ta hensyn til formuesveksten. Ektepar får dobbelt bunnfradrag, dvs. 1,5 mill. kroner med forslaget. Andelen av skattyterne som betaler formuesskatt, vil holdes om lag uendret på 17 pst.

Det foreslås ingen større endringer i inntektsbeskatningen av personer. Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen på aksjeinntekter videreføres, i tråd med prinsippet om at det ikke skal være store forskjeller i høyeste marginalskatt på aksjeinntekt og arbeidsinntekt. Dermed unngås alvorlige problemer med skattetilpasning i form av at arbeidsinntekt framstilles som aksjeinntekt, slik tilfellet var før skattereformen 2006. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og maksimale minstefradrag i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst (4 pst.). Samtidig prioriterer regjeringen skattelettelse til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 36 til 38 pst. Det kan stimulere deltidsarbeidende til å øke stil-lings-andelen.

Som ledd i arbeidet med å modernisere og for-enk-le skattesystemet foreslår regjeringen å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter. Fradraget henger dårlig sammen med helsefaglige vurderinger og prioriteringer, utelukker svake grupper som ikke betaler skatt, og påfører skatteetaten uforholdsmessig store kostnader til vurdering og kontroll av krav om særfradrag. De frigjorte midlene benyttes til å styrke eksisterende støtteordninger på helseområdet på statsbudsjettets utgiftsside. I 2012-budsjettet økes folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling. Samtidig styrkes Husbankens tilskuddsordning for etablering og tilpasning av bolig, bilstønadsordningen for gruppe 2-biler for barn og unge samt Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og å oppdage diabetes tidlig.

Næringsbeskatningen

Regjeringen foreslår enkelte endringer i næringsbeskatningen, herunder tiltak som ble varslet i Evalueringsmeldingen.

I Evalueringsmeldingen gjøres det rede for at forskjellen mellom beskatning av aksjeinntekter etter fritaksmetoden og de alminnelige skattereglene kan gi muligheter for tilpasninger. Tap på fordringer er fradragsberettiget dersom fordringen har tilstrekkelig sammenheng med kreditorselskapets virksomhet. Dette kan utnyttes ved at selskap investerer gjennom datterselskap som etableres med lite aksjekapital. Hoveddelen av selskapets innskudd i datterselskapet gjøres i form av lån. Går virksomheten i datterselskapet dårlig, kan morselskapet få fradrag for store deler av investeringen som tap på fordring. Går virksomheten godt, vil avkastningen komme som verdistigning på aksjene eller utbytte og dermed omfattes av fritaksmetoden. For å tette dette hullet foreslår regjeringen å avskjære fradrag for tap på fordring mellom nærstående selskaper.

Regelen om korreksjonsinntekt skal sikre at all inntekt som ligger til grunn for utbytteutbetaling, er skattlagt på selskapets hånd. Regelen er relevant i tilfeller der det regnskapsmessige overskuddet er større enn det skattemessige. Normalt vil det ubeskattede overskuddet uansett komme til beskatning på et senere tidspunkt, og regelen påvirker derfor i hovedsak bare tidspunktet for skattlegging. Unntaket er dersom selskapet i mellomtiden går konkurs. Regelen om korreksjonsinntekt bringer derfor ikke inn nevneverdig proveny over tid. Regelen er imidlertid komplisert og medvirker til at selskapene gjerne venter med å betale ut utbytte for å unngå korreksjonsinntekt. Som varslet i Evalueringsmeldingen foreslås det derfor å fjerne regelen om korreksjonsinntekt.

Treprosentregelen i fritaksmetoden innebærer at tre pst. av skattefrie aksjeinntekter skal inntektsføres. Dette er en sjablong som skal korrigere for at selskapene får fradrag for kostnader knyttet til inntekter som er skattefrie gjennom fritaksmetoden. Treprosentregelen er lite treffsikker i enkelttilfeller, og den kompliserer skattesystemet fordi den forutsetter gevinst- og tapsberegning ved realisasjon selv om aksjene omfattes av fritaksmetoden. Disse ulempene kan reduseres ved å holde nettogevinster utenfor treprosentregelen. Regjeringen foreslår derfor å begrense regelen til bare å gjelde utbytte. I tillegg foreslås det i tråd med vurderingene i Evalueringsmeldingen å justere anvendelsesområdet for regelen på følgende punkter:

• Den lovtekniske utformingen av reglene medfører at utdelinger fra deltakerlignede selskaper til aksjeselskaper mv. faller utenfor treprosentregelen. Slike utdelinger skal nå omfattes.

• Treprosentregelen gjelder ikke utenlandske selskaper som mottar utbytte fra norske selskaper, siden de utenlandske selskapene ikke har fradragsrett for kostnader knyttet til skattefrie inntekter i Norge. Hvis det utenlandske selskapet driver skattepliktig virksomhet i Norge og aksjene er knyttet til denne virksomheten, har imidlertid selskapet fradragsrett for kostnader knyttet til de skattefrie inntektene. Regelen foreslås endret slik at utbytte til utenlandske selskaper omfattes hvis aksjene er knyttet til skattepliktig virksomhet i Norge.

• Treprosentregelen har redusert betydning i konsernforhold siden selskapene kan velge å overføre midler som skattefritt konsernbidrag i stedet for som utbytte og dermed unngå inntektsføring på 3 pst. Det foreslås derfor at treprosentregelen ikke skal gjelde konsernforhold. Dermed vil heller ikke utbytte bli inntektsført med 3 pst. i slike tilfeller. Unntaket i konsernforhold vil gjelde tilsvarende for utbytte til eller fra selskaper hjemmehørende i EØS.

Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett 2011 at Finansdepartementet ville arbeide videre med ulike problemstillinger knyttet til avskrivningssatsen for visse produksjonsinnretninger i industrianlegg og komme tilbake til saken i budsjettet for 2012. I to rettssaker er det lagt til grunn at mange av de aktuelle driftsmidlene, herunder sjøpumpeanlegg, renseanlegg og trykkluftanlegg, har en levetid på om lag 20 år. Verken avskrivningssatsen for anlegg (4 pst.) eller avskrivningssatsen for maskiner (20 pst.) treffer dermed godt det gjennomsnittlige reelle verdifallet for slike driftsmidler. Departementet har lagt stor vekt på administrative hensyn og hensyn til enkelhet i vurderingen av en mer differensiert behandling av driftsmidlene innenfor dagens anleggsgruppe. Det foreslås å presisere at disse driftsmidlene skal anses som anlegg, men innføre 10 pst. avskrivningssats for anlegg med brukstid inntil 20 år. Norske selskapers petroleumsvirksomhet i utlandet foreslås ikke omfattet av økningen i avskrivningssatsen for de aktuelle produksjonsinnretningene. Tilsvarende foreslås det at avskrivningssatsen for bygg med brukstid inntil 20 år økes fra 8 til 10 pst.

Regjeringen foreslår enkelte skatteendringer rettet mot jord- og skogbruk og reindrift, som samlet sett vil bedre rammevilkårene for slik virksomhet.

I forbindelse med jordbruksforhandlingene varslet departementet at trygdeavgiften på personinntekt fra jord- og skogbruksnæring skulle økes, og at dette skulle kompenseres gjennom økt jordbruksfradrag og omdisponeringer på utgiftssiden. I tråd med dette foreslås det å øke trygdeavgiften for jord- og skogbruk fra 7,8 til 11 pst. Nedre og øvre grense samt satsen i jordbruksfradraget økes fra henholdsvis 54 200 kroner, 142 000 kroner og 32 pst. til 63 500 kroner, 166 400 kroner og 38 pst. Trygdeavgiften på næringsinntekt fra reindrift og reindriftsfradraget foreslås økt tilsvarende.

I ordningen med jordbruksfradrag økes maksimalgrensen for utleie av og tjenesteyting med maskiner mv. fra 20 til 40 pst. Dagens maksimalgrense betyr at maskinene mv. må ha vært brukt minst 80 pst. i egen virksomhet for at inntekter fra tjenesteyting eller utleie skal kunne inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget. Endringen gir jordbrukere muligheter for å utnytte en større del av jordbruksfradraget, og kan stimulere til bedre utnyttelse av slike maskiner.

Avskrivningssatsen for husdyrbygg i landbruket foreslås økt fra 4 til 6 pst.

Regelverket for investeringer innenfor landbruket med støtte til bygdeutvikling (BU-støtte) endres innenfor det distriktspolitiske virkeområdet slik at hele investeringen, også den delen som er finansiert med BU-støtte, kan avskrives. Det innebærer at avskrivningsgrunnlaget blir på linje med grunnlaget i andre bransjer som får støtte fra Innovasjon Norge med midler over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Departementet ga i Evalueringsmeldingen uttrykk for at lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte ikke har en god begrunnelse, og at eventuelle endringer i fradraget ville bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene. Lønnsfradraget innebærer at det ved beregningen av eiers personinntekt fra næring gis et ekstra fradrag på 15 pst. av de samlede lønnskostnadene inklusive arbeidsgiveravgift. Lønnsfradraget er en etterlevning fra delingsmodellen. Fradraget gjelder en liten gruppe næringsdrivende med relativt høye inntekter, og gir enkeltpersonforetak med ansatte en fordel sammenlignet med tilsvarende virksomhet organisert som aksjeselskap. Regjeringen foreslår å fjerne lønnsfradraget fra 2012. Forslaget vil dermed ta bort en resterende forskjellsbehandling mellom virksomhetsformer.

Maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk setter en øvre og nedre grense i eiendomsskattegrunnlaget for store kraftverk. I statsbudsjettet for 2011 omtalte regjeringen maksimums- og minimumsreglene. Det ble varslet en høring og at saken skulle presenteres i budsjettet for 2012. Maksimumsgrensen har stått nominelt uendret siden den ble innført, noe som oppleves som urimelig av vertskommunene. En avvikling av maksimums- og minimumsreglene vil på den annen side ha store proveny- og fordelingsvirkninger. Regjeringen foreslår at maksimumsgrensen økes med 5 pst. i eiendomsskatteåret 2012 og med ytterligere 11 pst. i 2013. Videre foreslås det at kapitaliseringsrenten som benyttes i verdsettelsen av kraftverkene, settes til 4,5 pst. i inntektsåret 2011 (eiendomsskatteåret 2013). Regjeringens forslag anslås å øke vertskommunenes eiendomsskatteinntekter med 420 mill. kroner over de to årene, målt i forhold til en videreføring av dagens regler.

Avgifter på kjøretøy og drivstoff

I statsbudsjettet for 2011 ble det uttalt at regjeringen så behov for en helhetlig gjennomgang av avgiftene på kjøretøy og drivstoff, og at en ville komme tilbake til dette i kommende budsjetter. Det er blant annet viktig å gi de enkelte avgiftene en prinsipiell forankring og sikre ulike aktører forutsigbarhet med hensyn til utviklingen i framtidige avgifter.

Regjeringen ønsker å bidra til større forutsigbarhet om framtidige avgifter. Regjeringen ønsker derfor en omlegging til en mer generell veibruksavgift på drivstoff. Innen 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet i drivstoffet. Veibruksavgiften skal dekke eksterne kostnader og ivareta hensynet til statens inntekter. I 2015 skal unntakene fra veibruksavgiftene evalueres. I evalueringen skal det legges vekt på statens inntekter, klima- og miljøhensyn og næringslivet i distriktene. Regjeringen har ikke planer om å endre veibruksavgiftene for alternative drivstoff før evalueringen i 2015. Regjeringen har heller ikke nå konkrete planer om å endre rammebetingelsene for elbiler. Helheten i rammebetingelsene for elbiler må imidlertid vurderes i årene framover på bakgrunn av utviklingen i salget av slike kjøretøy.

Regjeringen foreslår en ytterligere styrking av miljøprofilen i engangsavgiften i budsjettet for 2012. Alle innslagspunktene i CO2-komponenten blir justert ned, og fradragssatsene for CO2-utslipp under 110 g/km blir økt. Innføringen av CO2-komponenten i engangsavgiften på kjøretøy fra og med 2007 og utviklingen av biler med lavere CO2-utslipp har bidratt til å redusere gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler betydelig.

Nyere undersøkelser tyder på at helseskadene av lokal forurensning fra kjøretøy er større enn tidligere antatt. Regjeringen foreslår derfor at det blir innført en egen NOx-komponent i engangsavgiften. Regjeringen foreslår videre å redusere effektkomponenten i engangsavgiften. Dette innebærer at det blir mindre lønnsomt å gjennomføre ulovlige effektøkninger. Også engangsavgiften på varebiler blir endret slik at det blir lagt større vekt på utslipp av CO2 og NOx. Omregistreringsavgiften for typiske næringskjøretøy blir redusert med 20 pst. reelt, mens den blir redusert med 5 pst. reelt for typiske personkjøretøy. Vrakpanten blir økt fra 1 500 til 2 000 kroner. Økningen blir finansiert ved at vrakpantavgiften settes opp.

Andre endringer i skatter og avgifter

• Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3 660 til 3 750 kroner.

• Fradraget for reiser mellom hjem og arbeid økes for dem som har de lengste arbeidsreisene. Forslaget er at grensen for overgang fra høy kilometersats (1,50 kroner) til lav kilometersats (0,70 kroner) økes fra 35 000 til 50 000 kilometer.

• Nivået på minstepensjon i 2011 blir høyere enn antatt da den skattefrie nettoinntekten i skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv. ble fastsatt i budsjettet for 2011. For å ta høyde for slike tilfeller ble innslagspunktet for å betale skatt etter skattebegrensningsregelen fastsatt med en margin. For gifte uføre har likevel innslagspunktet for å betale skatt etter skattebegrensningsregelen endt opp noe lavere enn minstepensjonen for 2011. For å unngå at gifte uførepensjonister må betale skatt på minstepensjon, økes den skattefrie nettoinntekten til 107 600 kroner i 2011 og 112 200 kroner i 2012.

• Oslo har i mange år hatt en særskilt lempelig praktisering av skattebegrensningsregelen for enslige forsørgere på overgangsstønad. For å bringe ligningspraksis i overensstemmelse med gjeldende lovregel og sikre likebehandling mellom kommuner foreslås det gradvis å avvikle denne praksisen.

• Eiere av tomannsboliger kan med dagens regler leie ut mer enn halvparten av tomannsboligen skattefritt. Regjeringen foreslår å endre reglene slik at tomannsboliger likebehandles med andre boliger. Det vil si at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen vil kunne leies ut skattefritt.

• Ligningsverdiene av fast eiendom i utlandet og fritidseiendom økes med 10 pst. For slike eiendommer er det fortsatt nødvendig å justere ligningsverdiene opp særskilt for å ta hensyn til verdiutviklingen.

• Eigedomsskattelova endres slik at kommunene gis anledning til å skattlegge all eiendom i kommunene unntatt næringseiendom. Det betyr at de kan skattlegge bolig- og fritidseiendom samtidig som det lokale næringslivet skjermes.

• Det foreslås enkelte endringer i skattereglene for Svalbard for å motvirke skatteomgåelser og sikre at reglene er godt tilpasset internasjonale rammebetingelser.

• Fra 1. januar 2012 blir det innført et system for handel med klimagasskvoter for luftfarten. Regjeringen foreslår at CO2-avgiften på innenriks luftfart blir redusert tilsvarende den forventede kvoteprisen i 2012, slik at den samlede CO2-prisen ikke endres.

• Avgiftene på klimagassene HFK og PFK utvides og økes til samme nivå som CO2-avgiften på mineralolje (lett fyringsolje og diesel).

• Merverdiavgiftssatsen på næringsmidler økes fra 14 pst. til 15 pst.

• Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet sett med 727 mill. kroner påløpt og 602 mill. kroner bokført i 2012, jf. nærmere omtale i proposisjonens avsnitt 1.5.

• Skattefritaket for AS Vinmonopolet oppheves samtidig som vinmonopolavgiften avvikles.

• Enkelte beløpsgrenser mv. foreslås holdt nominelt uendret fra 2011 til 2012. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, nedre grense og kilometersatsene i reisefradraget, innslagspunktene i arveavgiften samt maksimal sparing i BSU.

Proveny- og fordelingsvirkninger

Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å motvirke konsekvensene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget, er det gitt varige lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på til sammen 394 mill. kroner, jf. proposisjonens tabell 1.1. Skatte- og avgiftsforslaget for 2012 innebærer et om lag uendret skatte- og avgiftsnivå sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2007.

Proposisjonens tabell 1.2 viser de beregnede provenyvirkningene av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2012. Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2012. Referansesystemet for skatt er basert på 2011-regler, men der fradrag og inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen i personbeskatningen i hovedsak er justert til 2012-nivå med anslått lønnsvekst fra 2011 til 2012 på 4 pst. En skattyter som kun har standardfradrag og en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på 4 pst., får da samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet for 2012 som i 2011. Tilsvarende justeres bunnfradraget i formuesskatten i referansesystemet slik at en person med en formuessammensetning lik gjennomsnittet får samme formuesskatt i referansesystemet for 2012 som i 2011, målt som andel av formuen. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst fra 2011 til 2012 på 1,6 pst. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2011 til 2012. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2011 til 2012.

Proposisjonens tabell 1.4 viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2012, fordelt på kapittel og post.

Fordelingsvirkninger av skatteopplegget 2012

Proposisjonens tabell 1.5 viser gjennomsnittlig endring i skatt for ulike bruttoinntektsgrupper som følge av forslaget til skatteopplegg for 2012. Forslaget om å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter er ikke medregnet i tabellen.

Hovedbildet er at gruppene med lave og middels inntekter får om lag uendret skatt. Unntaket er de med lønnsinntekt under om lag 217 000 kroner, som får opptil 1 150 kroner i lettelse som følge av økt sats i minstefradraget. Skjerpelsene for personene med høy bruttoinntekt er i all hovedsak et resultat av forslaget om å fjerne lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte, jf. proposisjonens kapittel 11, og økt trygdeavgift på næringsinntekt i primærnæringene utenom fiske.

Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt, jf. proposisjonens boks 2.8 for en nærmere beskrivelse av LOTTE-Skatt og referansesystemet.

Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

Proposisjonens tabell 1.8 viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2012. Tabellen viser også reglene for 2011 og endringene i prosent fra 2011 til 2012. Ved lønns- eller prisjustering fra 2011 til 2012 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra de anslåtte lønns- og prisvekstene på henholdsvis 4 pst. og 1,6 pst., jf. proposisjonens tabell 1.8. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i proposisjonen.

Proposisjonens tabell 1.9 viser gjeldende satser for merverdiavgiften og særavgiftene samt forslag til satser for 2012. Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 1,6 pst. fra 2011 til 2012 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Proposisjonens tabell 1.10 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 1 183 mrd. kroner i 2011, hvorav om lag 88 pst. tilfaller staten, knapt 10 pst. kommunene og knapt 2 pst. fylkeskommunene.

Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. Av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer om lag 30 pst. fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 23 pst. kommer fra personlige skattytere, mens om lag 20 pst. er inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om lag 23 pst. av statens inntekter i 2011 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør om lag 3 pst.

Gebyrer og sektoravgifter

De statlige gebyrene og sektoravgiftene er nærmere omtalt i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen endringer i sektoravgifter og overprisede gebyrer som gir et samlet provenytap på om lag 730 mill. kroner påløpt. De foreslåtte endringene inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. proposisjonens tabell 1.2.

Det foreslås å fjerne sektoravgiftene under Mattilsynet. Det vil redusere påløpt proveny i 2012 med om lag 630 mill. kroner, jf. omtale i proposisjonens avsnitt 4.26. I tillegg forslås det å øke sektoravgiftene under Finanstilsynet med om lag 18 mill. kroner. Sektoravgifter under Kystverket omfatter losavgift, kystavgift og sikkerhetsavgift. Kystavgiften foreslås redusert fra 20 til 10 pst., noe som isolert sett reduserer avgiftsinntektene med 33 mill. kroner i 2012. Innføring av losplikt på Svalbard innebærer at losavgiften øker med 15 mill. kroner. Inntektene fra sektoravgifter under Kystverket reduseres dermed med netto 18 mill. kroner når anslagsendringer holdes utenom. I tillegg fjernes vinmonopolavgiften samtidig med at skattefritaket for AS Vinmonopolet oppheves, se nærmere omtale i kapittel 21 i proposisjonen. Ved innførsel av varer må importørene betale et fast gebyr per tollkredittdeklarasjon. Gebyret er vesentlig høyere enn Toll- og avgiftsetatens kostnader ved å administrere ordningen. For å redusere denne overprisingen foreslås det å redusere gebyrinntektene med 100 mill. kroner påløpt. Det vises også til omtale i fagproposisjonene til Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

4.2.2 Komiteens merknader

4.2.2.1 Innledning

Komiteen viser til de respektive merknader nedenfor i denne innstillingen, i Innst. 2 S (2011–2012) og Innst. 4 L (2011–2012).

4.2.2.2 Fremskrittspartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste vil helst arbeide for egen inntekt, og de ønsker å kunne leve av den. Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg:

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter i 2012:

Skattelettelser for lønnstakere

Tabellen viser lettelser med Fremskrittspartiet i forhold til regjeringen for 2012.

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner i 2012:

Skattelettelser for alderspensjonister

Skattelettelser for lønns- og pensjonsinntekt

Disse medlemmer anser bunnfradragene å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer skattebyrden, og da i særlig grad for folk med lav eller middels inntekt. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntekt, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.

Disse medlemmer registrerer at til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet. I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst. av samtlige nordmenn mellom 18–65 år, og antallet er økende. Denne utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Fremskrittspartiet ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.

Disse medlemmer foreslår derfor at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 75 150 kroner til 90 000 kroner. Samtidig foreslår disse medlemmer å øke satsen for fradraget fra 38 pst. til 45 pst.

For alderspensjonister foreslår disse medlemmer å øke minstefradraget fra 65 450 kroner til 80 000 kroner. Satsen for fradraget foreslår økt fra 26 pst. til 30 pst.

Toppskatt

Den såkalte toppskatten har de senere årene blitt underregulert noe som har ført til at stadige flere lønnstakere med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt. Ikke minst har dette gått ut over folk som har jobbet overtid. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra regjeringens foreslåtte 490 000 kroner til 520 000 kroner.

Frikortgrensen økes til 50 000 kroner

Disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoralsk når regjeringen definerer alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige, samtidig som regjeringen krever ca 13 500 kroner i inntektsskatt fra en person som har nettopp 100 000 kroner i inntekt. Disse medlemmer ønsker på sikt å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Fagforeningskontingent

Disse medlemmer mener et skattefradrag for fagforeningskontingenten er en favorisering av visse arbeidstakere, og disse medlemmer ser ingen grunn til at en enkelt arbeidstakers kontingent for frivillig medlemskap i en fagforening skal subsidieres av alle. Samtidig er et slikt skattefradrag et indirekte angrep de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert. Disse medlemmer vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget.

Fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger

Disse medlemmer foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er viktig at næringslivet har insentiver for å få unge i jobb og stimuleres til å ta inn nye lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige med nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det.

Mindre arbeidsgiveravgiftsplikt i frivillige organisasjoner

Disse medlemmer vil heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per ansatt. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.

Ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift

Disse medlemmer foreslår å øke den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til 15 000 kroner. Tidspunktet for beskatning flyttes fra kjøpstidspunkt til salgstidspunkt. Ansattes medeierskap er viktig når det gjelder å styrke de ansattes engasjement i og tilknytning til bedriften.

Avskrivning på maskiner mv.

Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Disse medlemmer foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 25 pst.

Formuesskatt

Disse medlemmer mener formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt på veien mot å fjerne formueskatten, foreslår Disse medlemmer at prosentsatsen for formueskatt reduseres fra 1,1 pst. til 0,9 pst. Disse medlemmer foreslår samtidig å øke innslagspunktet for formuesskatt fra 750 000 kroner til 900 000 kroner.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet med 10 pst.

Boligsparing for ungdom (BSU)

Disse medlemmer foreslår å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst. Det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.

Skattefunn

Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU) i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 500 kroner per time gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer, og disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket. Dette vil avbyråkratisere ordningen samtidig som det vil gjøre det mulig for samtlige fagområder å benytte seg av ordningen.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Disse medlemmer foreslår at fradragsrammen økes til 25 000 kroner. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv, i stedet for å være avhengig av statlige overføringer.

Arveavgift

Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og foreslår å fjerne den i sin helhet fra 1. januar 2012. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom (som for eksempel boliger og hytter), hvor det ofte må tas opp lån for å betale avgift til staten.

Engangsavgiften ved import av biler

For disse medlemmer er det viktig at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens høyeste drivstoffavgifter. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.

Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud. For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til og fra arbeide. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening eller øve i musikkorpset er også helt avhengige av bilen for at barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.

Bilen gir også befolkningen en unik mulighet til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået, og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.

Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd opp gjennom én del CO2-avgift, en del NOx-avgift, én del vektavgift og én del effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.

Disse medlemmer ønsker i første rekke å fjerne effektavgiften over to år slik at befolkningen i større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for. Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har skissert vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.

Disse medlemmer viser til at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy og at dette er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Disse medlemmer ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere utstyr.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Norges Taxiforbund av 18. oktober 2011 og foreslår at drosjer burde få redusert CO2- og NOx-komponentene i engangsavgiften til 40 pst. av avgiften for personbiler.

Drivstoffavgifter

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å redusere avgiftene på drivstoff med én krone reduserer man også avstandsulempene, noe som i større utstrekning vil legge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiftene for bensin- og dieselavgiften senkes med én krone per liter.

Grensehandelspakke

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. Dette er lite fornuftig da høyere avgifter uten tvil fører til mer ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon og organisert smugling). Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står i fare for å bli lagt ned. De store forskjellene i avgifter mellom landene på forskjellige tobaksvarer forsterker også handelslekkasjen til våre naboland. I tillegg pålegges sjokolade og sukkervarer høye avgifter som gjør at prisene på slike produkter er langt lavere i våre naboland.

Disse medlemmer ser med uro på at utviklingen i handelslekkasjen til utlandet forsterkes med det skyhøye avgiftsnivået i Norge.

Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, og er anslått av bransjeorganisasjoner til å utgjøre rundt 10 mrd. kroner, og har vært jevnt økende de senere år.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt veg. For å minske grensehandel, smuglig og redde norske arbeidsplasser foreslår disse medlemmer derfor å redusere avgiften på øl, vin, brennevin, snus og tobakk med 5 pst., og sjokoladeavgiften med 25 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Avgift på elektrisk kraft

Disse medlemmer foreslår å fjerne påslaget på nettariffen på ett øre til Enova. Ettersom ordningen med grønne sertifikater trer i kraft kan store deler av Enovas virksomhet fases ut.

Dokumentavgift

Dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten», er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen som skal skaffe seg bolig hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Redusert losavgift

Offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap. Disse medlemmer vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over flere år, og disse medlemmer kutter i første omgang losavgiften med 167,2 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2012.

Tollreduksjoner – frihandel

Flere rapporter, mye forskning og erfaring konk-luderer med at de u-land som har satset på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av høye tollmurer på flere hundre prosent. Da sier det seg selv at det blir vanskelig for bønder og produsenter i u-land skal kunne få solgt sine varer til Norge. For verdens fattige land er handel med vestlige land uten tvil viktig for å kunne øke befolkningens velferd, samt stimulere til utenlandske investeringer i landet.

Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som trolig vil tilsvare rundt 600 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere i økt handel med u-land. Og ikke minst billigere varer for norske forbrukere og et mer eksotisk utvalg av produkter å velge mellom.

Opprydning i tollsatser

De globale matvareprisene de siste årene har økt dramatisk. Og i enda større grad i Norge. Mens en av mange årsaker kan tilskrives naturlige svingninger i klimaet, så må byråkratiske reguleringer og proteksjonisme i Vesten så vel som i u-landene ta sin del av ansvaret. Her til lands har matvareprisene også økt veldig mye på grunn av meget dyre landbruksoppgjør de senere år. Videre er dette den tredje gangen den sosialistiske regjeringen øker merverdiavgiften på mat. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i 2004 fikk redusert merverdiavgiften på mat til 11 pst.

Dette betyr en økning fra 11 pst. til 15 pst., noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i det norske samfunnet. For en gjennomsnittlig familie på fire. To voksne og to barn (6 år og 4 år), så vil en slik familie for 2012 handle matvarer for 89 880 kroner. Av dette vil denne familien måtte betale 13 482 kroner i merverdiavgift til staten.

Disse medlemmer mener det gjenstår mye opprydding i forskjellige unødvendige særavgifter og utdatert toll. Toll som i dag utgjør minimal inntekt for staten og heller ikke kan begrunnes for å skjerme norsk landbruk eller industri. Tvert i mot ser vi flere eksempler på at særnorske avgifter som ikke har hengt med i tiden, samt toll, hindrer norsk moderne eksportindustri og har motsatt effekt på norsk næringsliv. Disse medlemmer kan eksempelvis ikke se at det er noen grunn til å ha toll på landbruksprodukter som oliven, mais, sukkermais, fersken, grapefrukt, asparges, aprikoser, artiskokker, søte pepperfrukter, jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver, mandariner, samt puré og pasta av frukter.

Disse medlemmer kan heller ikke se at det er noen gode grunner for at det fortsatt skal være toll på en rekke tekstilvarer, som for eksempel strømpebukser, hansker, treningstøy, badeshorts, strømper og sokker. Disse medlemmer viser også til listen over det skjemavelde dette medfører for norske importører og forhandlere av landbruksprodukter og tekstilprodukter. Noe som resulterer til dyrere produkter for oss forbrukere.

Disse medlemmer mener oppryddingen av slik toll må fortsette, og kutter 100 mill. kroner øremerket dette for 2012, samt ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om langsiktig plan for avvikling av toll.

Disse medlemmer ønsker også at regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kr økes til 1 000 kr, som alle de politiske partiene på Stortinget har lovet i ulike valgkamper.

Andre forslag

Andre forslag som angår Finansdepartementets ansvarsområde og som ikke nødvendigvis har provenyvirkning eller trenger mer tilretteleggende arbeid før de kan gjennomføres for 2012 er listet opp under rammeområde 21 om finansadministrasjon i Innst. 2 S (2011–2012) og i Innst. 5 S (2011–2012).

4.2.2.3 Høyres hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Høyre ser skatt som en sentral faktor for å finansiere velferd. Hver enkelt av oss bidrar til fellesskapet gjennom skatt. Den skal ilegges og betales etter evne. Disse medlemmer mener det påligger staten og det øvrige offentlige Norge en plikt til å levere tjenester og tilbud som gir skattesystemet legitimitet og troverdighet hos den enkelte.

Disse medlemmer vil minne om at skatt skaper skjevheter og påvirker både store og små beslutninger hos den enkelte og i Bedrifts-Norge. Vi har med jevne mellomrom debatter i Norge om skattesystemets utforming. Regjeringen la fram og Stortinget behandlet våren 2011 en evaluering av skattereformen fra 2006. Slike gjennomganger gir en mulighet til å diskutere skattesystemets utforming, uavhengig av skattenivå. Evalueringen viste at det er politisk enighet om mye rundt utformingen av skattesystemet. Det er viktig for å sikre stabile rammebetingelser, men evalueringen avslørte også regjeringen Stoltenberg II sin uvilje til å analysere formuesskattens skadevirkninger på norsk, privat eierskap og dermed norsk økonomis langsiktige evne til å videreutvikle trygge arbeidsplasser.

Disse medlemmer ser på mangfold på eiersiden som helt sentralt for å sikre kapital for de mange små bedrifter rundt i det ganske land og sørge for innovasjon og nyskaping i nye og gamle bedrifter. Det er over tid en klar tendens mot svekket privat, norsk eierskap og sterkere statlig og utenlandsk engasjement på eiersiden i norsk næringsliv. Disse medlemmer ser det som positivt at utlendinger har tro på Norge, men mener vi må sikre at nordmenn kan konkurrere med dem om eierskapet til og utvikling av norske arbeidsplasser på like betingelser.

Disse medlemmer har gjennom interpellasjoner og spørsmål til finansministeren presset på for at man skal få en gjennomgang av skattyters rettssikkerhet. Bakgrunnen er en rekke medieoppslag om skattytere som føler at de ikke får en rettferdig behandling og også Riksrevisjonens rapport om store, regionale forskjeller i måten Skattedirektoratet behandler samme type sak på. Vi kan ikke leve med en situasjon der det blir tvil om rettferdighet og likebehandling i et skattesystem. Disse medlemmer mener det vil undergrave dets legitimitet på sikt. Regjeringspartiene innrømmet våren 2011 at det finnes visse utfordringer og disse medlemmer forventer at Stortinget får en sak om disse utfordringene innen rimelig tidsrammer.

Skatteforslagene fra disse medlemmer i årets alternative budsjett vil stimulere til:

• Arbeid og aktivitet gjennom lavere skatt på arbeid

• Flere trygge jobber gjennom lavere skatt for bedrifter

• Norsk privat eierskap og økt sparing gjennom lavere formuesskatt og gunstige spareordninger

Disse medlemmer har merket seg at siden finanskrisen i 2008 har 57 000 arbeidsplasser gått tapt i privat sektor i Norge. De er erstattet med 43 000 offentlige arbeidsplasser. Balansen mellom de skattefinansierende og skattefinansierte arbeidsplassene i Norge er i ferd med å endres. Disse medlemmer har merket seg at både statsministeren og finansministeren har uttrykt bekymring for vår konkurranseevne og advart mot å tro at Norge er immune for de omveltninger og den uro vi nå ser i Europa og USA. Men deres retorikk følges ikke opp med prioriteringer.

Høyres alternative budsjett innebærer skatte- og avgiftsreduksjoner på 12,7 mrd. kroner. Disse medlemmer mener skattelettelser virker raskt i økonomien og de øker den personlige valgfrihet. Gjennom skatteletter får den enkelte bestemmer selv hvordan pengene skal brukes og næringslivet får beholde mer av sin kapital til å forfølge sine egne strategier. Disse medlemmer vil skape trygghet gjennom økt satsing på samferdsel, kunnskap og inno-vasjon og gi ny optimisme til næringsliv og arbeidsmarked.

Det skal lønne seg å jobbe

Disse medlemmer foreslår å senke skatt på arbeid med 3 681 mill. kroner. Heving av minstefradraget med 5 000 kroner er det største tiltaket og det har virkning for alle med inntekt, men er viktigst og gir, relativt sett, størst skattelette til de med lav inntekt. Disse medlemmer foreslår også å øke satsen i minstefradraget med 2 pst. enheter til 40 pst. Det kommer dem med de aller laveste inntektene til gode. Det er nå allment akseptert, også av regjeringen Stoltenberg II, at det er stor dynamikk rundt skattesystemet. Skatteletter for de med lav inntekt vil stimulere flere til å søke seg inn i arbeidsmarkedet og stimulere flere til å arbeide mer. Disse medlemmer vil derfor understreke at Høyres skatteletter vil være delvis selvfinansierende. Disse medlemmer aksepterer at dette er effekter Finansdepartementet ennå ikke har gode modeller for å vurdere effekten av på alle områder, men departementets utredning om dynamiske effekter rundt toppskatten viser at man er på rett veg. Disse medlemmer tror de dynamiske effektene er langt større for andre skatteforslag som heving av minstefradraget enn de er for heving av toppskattesatsene.

Disse medlemmer viser til figuren nedenfor som viser fordelingsvirkning av Høyres skattelettelser på arbeid: minstefradrag, frikortgrense og toppskatt.

Figur: Fordelingsvirkninger av Høyres skattelettelser på arbeid

Kilde: Finansdepartementet

Disse medlemmer foreslår å heve innslagspunkt for toppskatt med 10 000 kroner til 500 000 kroner. Finansdepartementet har beregnet at den dynamiske effekten av dette isolert sett betyr en skattelette på 790 mill. kroner. En slik skattelette vil imidlertid stimulere mange til å jobbe mer, mens noen også vil benytte en slik skattelette til mer fritid. I sum beregner departementet at de dynamiske effektene over noe tid vil utgjøre 70 mill. kroner, dvs. at 9,2 pst. av skatteletten vil finansieres av den økte aktiviteten den skaper! Disse medlemmer håper på en mer nyansert skattedebatt framover enn den svært så statiske tenkning som fram til nå har preget rød-grønn retorikk.

Figur: Utviklingen i antall som betaler toppskatt

Kilde: Finansdepartementet

Utover dette reverserer disse medlemmer regjeringens fjerning av retten til særfradrag når det gjelder jobbrelaterte utgifter og disse medlemmer lønnsjusterer frikortgrensen. Alt er rettet mot å øke jobbtilbudet og viljen til å jobbe.

Sparing og egenkapital

Disse medlemmer mener formueskatten straffer sparing og investeringer i norske arbeidsplasser. Det er en beskatning av allerede beskattet kapital og oppsparte midler. Disse medlemmer vil fjerne formueskatten og hever derfor bunnfradraget til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), formueskattesatsen senkes med 0,1 prosentpoeng til 1 pst. og takstgrunnlaget for primærboligen senkes fra 25 pst. til 20 pst.

Formuesskatt er for disse medlemmer et angrep på norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Det er en skatt som ilegges uavhengig av evne og den tapper Bedrifts-Norge for nødvendig egenkapital til å tåle risikoen knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Det er en skatt som rammer det langsiktige eierskap og gründere uten annen kapital enn sin arbeidsinnsats hardt. Den er spesielt belastende for bedrifter med høy kapitalbinding og lav lønnsomhet. Disse medlemmer vil påpeke at utviklingen av svært mange lokalsamfunn rundt i hele Norge er avhengig av denne type eierskap og bedrifter og alternativene er få eller fraværende om de eksisterende eierne ikke klarer å bære belastningen.

Regjeringen Stoltenberg II har på mange måter gjennomført en knipetangsøvelse mot det private eierskap. Fra Bondevik II-regjeringens forslag til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 2011 har formueskatt på arbeidende kapital, som bl.a. Senterpartiet har vært så opptatt av å få bort, økt fra 3,2 mrd. kroner til 6,0 mrd. kroner. Disse medlemmer mener en dobling av skatteinntektene fra et allerede utsatt næringsliv truer den framtidige verdiskaping og arbeidsplasser i store deler av landet. Dette skjer samtidig som både næringsministeren og LO erkjenner at formuesskatten er en betydelig utfordring for norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer har merket seg signalene om et stort, oppdemmet behov for generasjons- eller eierskifter i norske bedrifter. Arveavgiften er en stor utfordring for mange og svekker både evnen og motivasjonen for neste generasjon til å overta. Høyre fjerner arveavgiften helt med virkning fra 1. januar 2012 i vårt alternative budsjett.

Skatt på bolig

Disse medlemmer ser bolig som nordmenns viktigste spareobjekt og vil skjerme den for beskatning. Disse medlemmer gikk i mot det nye takseringssystemet for boliger, fordi det nå gir en automatisk verdiheving og åpner for nye skjevheter. Verdsettingssystemet er innført, og disse medlemmer fokuserer nå på å redusere skattebelastningen det gir ved å senke formuesskatteprosenten, heve innslagspunktet og senke takstgrunnlaget.

Boligsparing for ungdom

Disse medlemmer frykter at ungdom står i fare for ikke å komme over dørstokken til boligmarkedet. Prisene har steget kraftig og kombinert med Finanstilsynets nye krav til egenkapital er sparing i forkant av kjøp helt nødvendig for de fleste. Disse medlemmer mener det er en adferd som skal stimuleres og vil derfor styrke BSU-ordningen betydelig. Disse medlemmer foreslår derfor at maksbeløpet i spareordningen heves til 300 000 kroner, årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner og skattefordelen økes til 28 pst. BSU vil dermed igjen bli en ordning som kan gi ungdom mulighet til å spare et stort nok beløp til å klare egenkapitalkravet fra bankene. Disse medlemmer finner det uforståelig at regjeringen Stoltenberg II er så lite opptatt av å stimulere ungdom til sparing.

Pensjonssparing

Disse medlemmer mener regjeringen ikke innser den enkeltes behov for å trygge sin alderdom. De ønsker ikke å stimulere til individuell pensjonssparing. Det vil disse medlemmer og styrker IPS-ordningen ved å øke det årlige sparebeløpet til 40 000 kroner.

I tillegg øker disse medlemmer fribeløpet for kjøp av aksjer i egen bedrift til 10 000 kroner. Medeierskap og egenkapital er viktig for næringslivet.

Stimulere til verdiskaping

Nasjonalbudsjettet avslører svak produktivitetsvekst i norsk økonomi og en dramatisk økning i lønnskostnader per produsert enhet under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener dette ikke er bærekraftig. Vår konkurransekraft svekkes betydelig og konkurranseutsatt næringsvirksomhet kan ikke leve med en slik utvikling over tid. Stimulansene til investeringer i økt verdiskaping må styrkes.

Disse medlemmer foreslår startavskrivninger på 30 pst. for investeringer i maskiner og utstyr, direkte utgiftsføring av investeringer i FoU, kraftig forbedring av Skattefunn gjennom økte kostnadsrammer og en reversering av innstrammingene under regjeringen Stoltenberg II for timelønn og antall timer forskningsinnsats.

Disse medlemmer forundres over innstrammingene overfor Enkeltpersonforetak (ENK), de selvstendig næringsdrivende. Regjeringen overser konsekvent at dette er en selskapsform der enkeltmennesker går inn med full personlig risiko for å starte egen virksomhet og at man ikke har noen mulighet til å skjerme deler av overskuddet fra full personbeskatning slik man har i aksjeselskaper. I mange næringer er det ingen mulighet til å omdanne enkeltpersonforetak til aksjeselskap pga. lover. I år fjerner regjeringen lønnsfradraget og øker pensjonssatsen for alle virksomheter i primærnæringen. Disse medlemmer vil ha en gjennomgang av skattevilkårene for ENK og prioriterer i budsjettet å innføre en avsetningsordning som vil gi ENK en mulighet til å skjerme deler av overskuddet fra personbeskatning og bygge reserver for framtidige investeringer, samt at vi introduserer et risikotillegg på 1 pst. i skjermingsrenten som reflekterer at hele risikoen bæres personlig av eier.

Disse medlemmer hever innslagspunktet for grunnrentebeskatning i kraftbransjen for å stimulere til investeringer i småkraftverk og vil likestille investeringer i traktor og snøscooter i næring.

Lavere skatt for pensjonister

Fjorårets omlegging av pensjonistbeskatningen førte til at enkelte pensjonistgrupper fikk vesentlig høyere skatt. Disse medlemmer fremmet forslag til forbedringer som ikke ble vedtatt. Kombinasjonen av disse medlemmers forslag på formuesskatt og å redusere nedtrappingssatsen på trinn 2 til 3 pst., ville ha gitt som effekt at ingen pensjonistgrupper ville ha fått økt skatt. Disse medlemmer gjentar sitt forslag om å redusere nedtrappingssatsen til 3 pst.

Tabell: Gjennomsnittlig skattelettelse etter bruttoinntekt for alle personer med skatteendring i Høyres pensjonistskatteopplegg.

Kilde: Finansdepartementet

Det er bred enighet om viktigheten av at flere seniormedarbeidere fortsetter å arbeide etter 62 år. Nye tall viser at svært mange velger tidligpensjon eller å kombinere arbeid og pensjon. Disse medlemmer vil gi en ekstra stimulans til personer mellom 62 og 67 år som velger å fortsette i jobb og foreslår at det innføres et skattefradrag på 6 000 kroner til disse.

Figur: Fordelingsvirkning av Høyres skattelettelser

Kilde: Finansdepartementet

Andre skatteforslag

Frivilligheten er viktig i Norge. I en tid der Norsk Tipping ser ut til å svekkes og regjeringen ikke innfrir sine mva.-løfter, er det viktig å stimulere til frivillighetens egne muligheter til å samle inn penger og forenkle deres hverdag. Disse medlemmer vil øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillig sektor til 15 000 kroner, heve grensen for lønnsoppgaveplikt til 8 000 kroner i frivillige organisasjoner og øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt eller 500 000 kroner per organisasjon.

Norge har mange fredete bygg. De er en viktig del av vår kulturarv. Forfallet og vedlikeholdsbehovet er stort. Disse medlemmer vil innføre regnskapslikning for fredete bygg.

Regjeringen skattlegger forskning. Disse medlemmer foreslår derimot at allmennyttige forskningsinstitutter skal ha skattefritak.

Avgifter

Disse medlemmer viser til at Høyres avgiftspolitikk er basert på en helhetlig tilnærming mellom statens behov for inntekter, samfunnets behov for at avgifter stimulerer til positive endringer i atferd for bedre miljø og helse, samt at avgifter ikke er med på å svekke Norges evne til fremme vekst og utvikling.

Disse medlemmer mener tiden er kommet for å avskaffe arveavgiften, og foreslår derfor å fjerne hele avgiften. Disse medlemmer mener dette er en avgift på verdier som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er barndomshjemmet, familiehytten eller næringsbygg. Arveavgiften medfører et stort statlig byråkrati som ved å fjerne avgiften frigjør 50 mill. kroner i skatte-etaten på årsbasis. Dette vil være et godt bidrag til oppnåelse av Høyres mål om forenkling og redusert skjemavelde.

Disse medlemmer mener vi må møte teknologiske nyvinninger med nysgjerrighet og stimulanse fremfor å legge avgifter på alt som er nytt. Disse medlemmer minner også om at begrunnelsen for momsfritak for bøker er begrunnet med språkpolitiske hensyn. Derfor sier Høyre ja til å unnta e-bøker for moms, slik at litteratur likestilles avgiftsmessig uavhengig av om boken er innbundet bok, lydbok eller e-bok.

Disse medlemmer vil av hensyn til miljøet øke avgiften for mineralolje med 15 øre slik at det blir enda mer lønnsomt å bytte ut svært miljøfiendtlige oljefyringsanlegg for husholdninger, offentlige bygg og næringsbygg med moderne og miljøvennlige alternativer. Disse medlemmer ønsker å øremerke 40 mill. kroner via Enova for å stimulere private husholdinger til å kvitte seg med oljefyringsanlegg i større grad enn i dag.

Disse medlemmer ønsker også å synliggjøre miljøkonsekvensene av den økte bruken av plastposer og stimulerer til bruk av handlenett og miljøvennlige poser ved å ilegge en avgift på 1 krone per plastpose.

Videre foreslår disse medlemmer å gjeninnføre det fritaket som biodiesel tidligere hadde for autodieselavgiften for å sikre at flere kjøper kjøretøy som kan benytte seg av et miljøvennlig alternativ.

Disse medlemmer viser til at den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere må fortsette av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet er et av mange viktige tiltak og disse medlemmer fremmer derfor forslag om 5 pst. økning av tobakksavgiften.

Regjeringen økte matmomsen med 1 pst. i statsbudsjettet for 2007 og øker matmomsen ytterligere med 1 pst. i 2012. Disse medlemmer viser også til statsbudsjettets fjerning av avgifter til matforvaltningen som kompenserer en stor del av momsøkningen.

Landbruks- og matministeren har gjentatte ganger sagt at matprisene er for lave. Disse medlemmer ønsker å følge opp med samme økning for 2012. Sett i sammenheng med Høyres skatte- og avgiftsendringer gir dette samlet sett økt kjøpekraft og bidrar i tillegg til flere mennesker i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til et politisk ønske om å konvertere bilparken i mer miljøvennlig retning generelt, samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.

Disse medlemmer foreslår derfor at det innføres fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og batterier til elbiler, samt for batteriskift i elbiler, både for privat bruk og for bruk som firmabil.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor representerer en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.

Disse medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per ansatt. Disse medlemmer fremmer også av samme grunn forslag om å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000 kroner.

4.2.2.4 Kristelig Folkepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping, sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Dette medlem fremmer forslag om betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn, vilkårene for generasjonsskifte i familieeide bedrifter og ansettelse av nye lærlinger. Det foreslås en betydelig økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner og økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner.

Dette medlem vil redusere skatt på arbeid overfor lavinntektsgrupper for å stimulere til at flere står i arbeid. Øvre grense for minstefradraget økes til 81 150 kroner og satsen i minstefradraget økes til 39 pst. For å bidra til inndekning av dette forslaget og sikre en god fordelingsprofil, foreslår dette medlem å innføre et nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for personer med inntekter over 1,5 mill. kroner. Dette medlem understreker viktigheten av at myndighetene bidrar til å fordele gevinstene ved globalisering og ny teknologi, noe økonomisk historie viser at markedet alene ikke makter. Videre foreslås et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge å stå i arbeid. Dette medlem ønsker også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner.

Dette medlem prioriterer grønne skatter som bidrar til en riktigere samfunnsøkonomisk prising av aktiviteter som medfører miljøskader og klimaendringer, og som gir staten inntekter som gjør det lettere å redusere andre skatter som er mer uheldige for samfunnets ressursutnyttelse. Dette medlem foreslår blant annet fritak for årsavgift i 5 år for biler som slipper ut mindre enn 120 g/km, drivstoffavgift med lavere veiavgift og høyere CO2-avgift, økt avgift på fyringsolje, økt CO2-avgift på innenlandske flyreiser, økt CO2-avgift for gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad og innføring av avgift på plastposer.

Dette medlem er også opptatt av å bruke skatte- og avgiftssystemet til å nå helsepolitiske målsetninger. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet, hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing og frivillighet.

Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2012, sammenliknet med regjeringens forslag:

4.2.2.5 Venstres hovedmerknad

Komiteens medlem fra Venstre viser til at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Dette medlem er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter dette medlems syn ikke spesielt dynamisk.

Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å holde det på 2004-nivået. For dette medlem er det ikke skattenivået som er viktigst, men innretning på skattesystemet. Dette medlem ønsker å bruke skattesystemet til å stimulere adferd vi vil ha mer av og som gir mindre insitament til adferd vi ønsker mindre av. Derfor foreslår dette medlem en kraftfull omlegging av hele skattesystemet hvor det å arbeide og eie, drive og investere i norsk næringsliv blir mer lønnsomt på den ene siden, mens det på den andre siden blir mindre lønnsomt å forurense eller å la være å omstille virksomheter og valg i hverdagen i miljøvennlig retning.

Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert. Dette medlem ønsker i stedet å stimulere til et spredt, privat norsk eierskap. Spesielt i en tid med stor økonomisk uro i mange land burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet. Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret, tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i vårt alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på drøye 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Lønns- og pensjonsinntekt

Dette medlem foreslår – som et ledd i et kraftfullt grønt skatteskifte – lettelser i lønns- og pensjonsinntekt på ca 3. mrd. kroner bokført og 4 mrd. kroner påløpt i vårt alternative statsbudsjett. Lettelsene kommer i all hovedsak til dem med «vanlige» inntekter og underbygger den overordnede utfordringen om flere i arbeid og flere arbeidsplasser som gjennomsyrer hele Venstres alternative statsbudsjett for 2012.

Konkret foreslår dette medlem bl.a. å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 80 000 kroner. Dette medlem foreslår å endre og øke personfradragsordningen. For personer i klasse 1 (de fleste) vil det ikke bli noen annen endring enn økt fradrag til 47 000 kroner. Dette medlem foreslår videre å heve innslagspunktet i toppskatten til 500 000 kroner og heve fribeløpet til 50 000 kroner. En slik heving av innslagspunktet vil være i tråd med nivået på gjennomsnittelig lønnsinntekt for heltidsansatte i 2012 gitt en lønnsvekst på 4 pst. slik regjeringen legger til grunn.

For å stimulere til at flere står lenger i arbeid foreslår dette medlem å innføre et særskilt skattefradrag på 6 000 kroner for alle arbeidstakere mellom 62 og 67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd). Dette medlem foreslår også en rekke ordninger som stimulerer til økt sparing, bl.a. til bolig og egen pensjon. Dette medlem foreslår å øke grensene for BSU-ordningen til 25 000 kroner årlig og 300 000 kroner totalt, og samtidig øke prosentsatsen fra 20 til 28 pst. For en person under 34 år som benytter ordningen fullt ut, vil det medføre en årlig skattelette på 3 000 kroner i forhold til regjeringens opplegg. Dette medlem foreslår videre å øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsspareordninger til 40 000 kroner årlig og økte grensen for skatterabatt ved kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kroner.

For pensjonister foreslår dette medlem både å øke prosentsats og beløpsgrenser i minstefradraget i pensjonsinntekt. Prosentsatsen foreslås økt med 2 pst. (tilsvarende den økning som skjer i prosentsatsen for minstefradrag for lønnsinntekt) til 28 pst. og minstefradraget økes til 68 000 kroner. Dette vil særlig være gunstig for de pensjonistene med lave eller ordinære pensjonsinntekter.

Som det framgår av eksempelet under, vil en person med en inntekt på 500 000 kroner kunne få en netto skattelette på om lag 3 500 kroner med Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg for 2012.

Frivillige organisasjoner

Dette medlem foreslår også en rekke grep for å styrke de frivillige organisasjonene. I tillegg til å styrke momskompensasjonsordningen med 200 mill. kroner og styrke frivillige organisasjoner på en rekke andre punkter på statsbudsjettets utgiftsside (nærmere omtalt i Innst. 2 S (2011–2012)), foreslår dette medlem en rekke endringer innenfor skatte- og avgiftssystemet.

Dette medlem foreslår å øke maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner. Dette medlem foreslår å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt til 8 000 kroner og øke beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt/500 000 kroner per frivillig organisasjon. I tilegg foreslår dette medlem å heve grensene for plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000 kroner. Samlet gir dette forbedringer i skattereglene tilsvarende 45 mill. kroner i 2012.

Arveavgift og formuesskatt

Dette medlem er av den oppfatning at formuesskatten stimulerer til forbruk i stedet for sparing, og til investering i eiendom eller i utenlandske aksjer i stedet for i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Formuesskatten er en betydelig belastning for næringslivet, spesielt for nystartede bedrifter. I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter har bygget opp egenkapital, noe eierne i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Dette medlem ønsker at nordmenn som ønsker å investere og eie i Norge, ikke skal få dårligere vilkår enn utenlandske og/eller statlige eiere. Derfor vil dette medlem at for-mues-skatten reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer. Dette konkretiseres i Venstres alternative statsbudsjett ved at bunnfradraget i formuesskatten økes til 900 000 kroner, noe som vil medføre at 116 000 færre vil måtte betale formuesskatt, og ved at verdsettelsen av aksjer reduseres med 10 pst. Det vil bety at flere vil finne det lønnsomt å investere i aksjer og eierskap i norske bedrifter heller enn i enda flere hus og hytter. På sikt vil dette medlem at hele formuesskatten fjernes.

På samme måte som formuesskatten, rammer arveavgiften ofte urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner. Dette medlem foreslår derfor å fjerne hele arveavgiften i vårt alternative statsbudsjett for 2012. Samlet innebærer dette medlems forslag om endringer i formuesskatt og arveavgift en lettelse på ca. 2 mrd. kroner bokført og ca. 3,5 mrd. kroner påløpt.

Næringsliv og selvstendig næringsdrivende

I tillegg til endringene og forbedringene når det gjelder formuesskatt og arveavgift som definitivt vil komme norsk næringsliv til gode, foreslår dette medlem en rekke lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig næringsdrivende og de minste bedriftene.

Dette medlem er spesielt opptatt av å stimulere til forskning og utvikling generelt, og FoU innenfor miljø- og klima spesielt. Derfor foreslår dette medlem flere tiltak som målrettet gir skattelette dersom det har en miljø- og klimaeffekt. Konkret foreslår dette medlem å øke avskrivningssatsene for maskiner mv. til 25 pst. I tillegg foreslår dette medlem å øke avskrivningssatsen med ytterligere 5 pst. ved investeringer som har en påvist miljøeffekt og/eller medfører energieffektivisering.

Dette medlem foreslår også en rekke forbedringer i Skattefunn-ordningen. Dette medlem foreslår å øke prosjektgrensene til 8 mill. kroner for bedriftsinterne prosjekt og 12 mill. kroner for eksternt utførte prosjekter. Dette medlem foreslår å fjerne begrensningene knyttet til maksimal timesats på 530 kroner og maksimalt antall timer (1 850) per år. Dette medlem foreslår videre å innføre et nytt ekstra kriterium som utløser fradrag for FoU-kostnader knyttet til prosjekter innenfor klima, miljø og/eller energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner (bedriftsinterne) og 4 mill. kroner (eksterne). Dette medlem foreslår også å innføre et generelt skattefritak for forskningsinstitutter som utfører allment tilgjengelig forskning.

Dette medlem foreslår videre at det innføres en egen skattestimuliordning (Kapitalfunn) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet og at nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte får arbeidsgiveravgiftsfritak de tre første årene. Begge deler er målrettede tiltak for å hjelpe nystartede bedrifter over den første kritiske fasen. I tillegg foreslår dette medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger for å få flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Dette er et målrettet tiltak for å få en del av de 3 000 som i dag står uten lærlingeplass, inn i arbeidslivet.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere kan ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår dette medlem en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med vanlige arbeidstakeres rett til minstefradrag, skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster, endringer av betalingsrutinene for forskuddsskatt, heve grensene for rett til årlig mva.-oppgave til 2 mill. kroner og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. Dette medlem er også sterkt imot den innstramming som regjeringen foreslår når det gjelder å fjerne lønnsfradraget for selvstendig næringsdrivende med ansatte.

Dette medlem foreslår i tillegg bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning på 40 mill. kroner for ulønnet forskningsinnsats over statsbudsjettets utgiftsside.

I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2012 har Venstre fått opplyst fra Finansdepartementet at flere av forslagene dette medlem fremmer knyttet til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende, fondsmodell for selvstendig næringsdrivende og «Kapital-FUNN», vil måtte kreve en nærmere utredning før nødvendige lovendringer kan vedtas og forslag iverksettes.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner.»

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med «expansionsmedel».»

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2012, utrede og fremme lovforslag om 20 pst. fradrag i skatt for personlige, varige investeringer (minimum tre år) i selskap med inntil 500 000 kroner.»

Økte miljøavgifter

Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer dette medlem forslag om økte miljøavgifter på 5,4 mrd. kroner bokført og 6,2 mrd. kroner påløpt i vårt alternative budsjett for 2012. På ett år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det regjeringen har fått til gjennom sju statsbudsjett. Dette medlem registrerer til sin tilfredshet at det er svært mange som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell, og viser i den forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2012 hvor toneangivende organisasjoner som YS, Akademikerne og Virke alle tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.

Generelt øker dette medlem de fleste miljøavgiftene med om lag 10 pst. I tillegg foreslår dette medlem en kraftfull økning, dvs. en dobling i grunnavgiften i fyringsolje for å få fortgang i utskifting av gamle og forurensende oljefyrer. Dette medlem foreslår videre at prinsippet om at forurenseren betaler skal gjelde for alle områder, og foreslår derfor å avvikle ordningene med gratis utslippskvoter for CO2 for gasskraftverk og pålegge samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som det er på Snøhvit.

Moms, tobakk, alkohol og toll

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med 1 prosentpoeng ut over regjeringens forslag, alt med virkning fra 1. juli 2012. Samlet innebærer en slik endring en betydelig reduksjon i de samlede matprisene, hvor den største lettelsen kommer til de som har det sunneste kostholdet.

I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i mva.-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva. for e-bøker, PDF-aviser, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av grensen for avgiftsfri import fra 200 kroner til 500 kroner.

For å stimulere til en sunnere livsstil foreslår dette medlem også å øke tobakksavgiftene med 10 pst., avskaffe taxfree-handel med tobakksvarer og endre på alkoholavgiftene slik at brennevin blir dyrere, mens vin og «pol-øl» blir billigere.

Effekten av Venstres skatte- og avgiftsopplegg 2012

Under følger et typeeksempel av konsekvensene av dette medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet for 2012 for en «vanlig» person. Regnestykket under viser at vedkommende vil få en netto skattelette på 3 693 kroner. Som det framgår av tabellen under, er den største «enkeltlettelsen» i formuesskatten. Dersom denne holdes utenfor, vil netto skattelette likevel bli på ca. 2 000 kroner. Til sammenligning vil en person med samme forutsetninger fått om lag samme skatt eller en ørliten skatteskjerpelse med regjeringens opplegg.

Eksempelet under er basert på følgende:

En gift person, 2 barn, bor i 150 kvm enebolig som varmes opp av elektrisitet, kjører 12 000 km årlig i «vanlig» dieselbil, fagorganisert. Har en årsinntekt på 500 000 og 1 mill. kroner i formue. Sparer 1 500 kroner per mnd i pensjonsspareordning. Ikke-røyker. (Vi legger til grunn at ektefelle har samme lønn og formue og at man deler på utgifter til elektrisitet, bensin og matinnkjøp 50/50).

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2012 fremkommer av tabell under:

4.2.3 Tabell over fraksjonenes forslag til skattesatser og beløpsgrenser for 2012

Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2011–2012):

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3 Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) vil fremdeles ha 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift.

4 I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2012 er fribeløpet 530 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 265 000 kroner.

5 For uførepensjonister mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den maksimale effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.

6 Inkludert 28 pst. selskapsskatt.

7 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2.

8 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 78 150 kroner, med forslaget.

9 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

10 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad.

11 Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skattefrie nettoinntekten for øvrige gifte, dvs. 224 400 kroner i 2012.

12 Satsen er 1,50 kroner per km inntil en kilometergrense og 0,70 kroner per km over kilometergrensen. Kilometergrensen foreslås økt fra 35 000 km til 50 000 km i 2012.

13 Fra og med 2011 er skattereglene løsrevet fra statens satser for kjøregodtgjørelse mv., jf. Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011.

14 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

15 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.

16 Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 8 pst. i 2011 og med 10 pst. med forslaget for 2012. For 2012 foreslås det at satsen på 10 pst. også skal gjelde anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.

17 For 2012 foreslås det å innføre en forhøyet sats på 6 pst. for husdyrbygg i landbruket.

4.2.4 Tabell som viser fraksjonenes forslag til avgiftssatser for 2012

Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik fra det som er foreslått i Prop. 1 LS (2011–2012):

1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentpoeng.

2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

3 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentpoeng. Høyeste trinn i CO2-komponenten fjernes for gruppe b fra 1. januar 2012.

4 Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentpoeng. Ilegges ikke NOx-komponent.

5 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentpoeng.

6 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentpoeng. Høyeste trinn i CO2-komponenten fjernes for gruppe j fra 1. januar 2012. Ilegges ikke NOx-komponent.

7 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

8 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.

9 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

10 Diesel som har et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm.

4.3 Direkte skatter og avgifter til folketrygden (kap. 5501, 5506, 5507 og 5700)

4.3.1 Innledning

4.3.1.1 Sammendrag

Regjeringens forslag til endringer i direkte skatter og avgifter til folketrygden berører følgende kapitler og poster:

• toppskatt mv. (kap. 5501 post 70)

• fellesskatt (kap. 5501 post 72)

• avgift av arv og gaver (kap. 5506 post 70)

• trygdeavgift (kap. 5700 post 71)

På følgende områder fremmes ingen endringer med provenyvirkninger:

• arbeidsgiveravgift (kap. 5700 post 72)

• skatt og avgift på utvinning av petroleum (kap. 5507 postene 71, 72 og 74)

• skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene (kap. 5501 post 73)

4.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.3.2 Toppskatt

4.3.2.1 Sammendrag

I 2011 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 471 200 til 765 800 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 765 800 kroner (trinn 2).

Som et ledd i skattereformen ble satsene i toppskatten redusert i 2006 samtidig som utbytteskatt ble innført på personlige aksjonærers hånd. En mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter skulle demme opp for skattetilpasning for å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter (inntektsskifting).

Etter at delingsmodellen ble erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen begrensninger på å ta ut arbeidsavkastning som aksjeinntekt. I Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006 framhevet departementet betydningen av at marginalskattene på aksjeinntekt, beregnet personinntekt og lønn holdes om lag like. Dette er avgjørende for at det ikke på nytt skal bli lønnsomt å skifte inntekt. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å holde satsene og innslagspunktene i toppskatten reelt uendret i 2012. Det innebærer at innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst til 490 000 kroner i trinn 1 og 796 400 kroner i trinn 2.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2012 § 3-1.

4.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til 520 000 kroner. Denne endringen vil medføre at om lag 140 000 færre personer betaler toppskatt. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 første ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at toppskatt ikke skal gjelde arbeidstagere med middels lønninger. Derfor ble innslagspunktet for toppskatt trinn 1 hevet betraktelig under regjeringen Bondevik II, og i 2005 var det 671 000 skattytere som betalte toppskatt. Under dagens regjering har dette antallet økt til anslått 934 000 i 2012. Andelen av norske lønnsmottagere som betaler toppskatt har dermed økt kraftig siden 2005. Disse medlemmer mener at dette er en utvikling som på sikt svekker viljen til ekstrainnsats og tilgangen på arbeidskraft og mener man igjen må fokusere på potensialet for vekst og velferd gjennom at flere jobber litt ekstra. Disse medlemmer vil heve innslagspunktet med 10 000 kroner til 500 000 kroner. Med disse medlemmers forslag ville 52 900 færre skattytere betale toppskatt og 929 000 skattytere ville få lavere toppskatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at globalisering og ny teknologi skaper et mer todelt arbeidsmarked i de rike landene. Personer med høy kompetanse som behersker ny teknologi får generelt høyere lønninger. Personer med lavere kompetanse som i mindre grad behersker den nye teknologien, får lavere lønninger og mer usikre arbeidsplasser. Gevinstene ved handel og ny teknologi er med andre ord ulikt fordelt – det finnes vinnere og tapere. Å bøte på dette ved bruk av handelsbegrensninger synes kanskje nærliggende, men det ville ikke bare gå ut over den samlede verdiskapingen og grunnlaget for velferdsordningene. Det ville også trolig være mislykket fordelingspolitikk, i hvert fall hvis målsettingen er å gjøre lavinntektsgruppene rikere snarere enn å gjøre alle litt fattigere.

Dette medlem viser samtidig til at det er lite som tyder på at markedet alene vil fordele gevinstene ved handel jevnt ut over inntektsgruppene. Staten har derfor en viktig rolle i å fordele samfunnets samlede gevinst ved handel og globalisering slik at taperne blir kompensert.

Dette medlem viser til at en best mulig utdanning for hele befolkningen som sikrer arbeidstakerne kompetanse, et solid sikkerhetsnett og tilbud om videreutdanning og omskolering for dem som skulle miste jobben, vil være noen av de områdene hvor staten bør bidra for å sikre at flest mulig nyter godt av globaliseringen.

Dette medlem peker på at globaliseringens tapere også kan kompenseres gjennom skattesystemet, for eksempel gjennom skattelette for lavinntektsgrupper i form av økte bunnfradrag og liknende.

Dette medlem understreker at Norge har kommet bedre ut av globaliseringen enn mange andre rike land, og at tendensene til økte ulikheter mellom inntektsgrupper har vært mindre. Dette skyldes Norges næringsstruktur som har gitt oss et positivt bytteforhold i handelen med utlandet, og det skyldes den nordiske modellen. Dette medlem påpeker imidlertid at også Norge må treffe tiltak for å sikre at globaliseringens gevinster fortsatt kommer alle til gode, slik at vi sikrer bred oppslutning om åpenhet overfor handel og globalisering.

Dette medlem mener det er behov for å styrke fordelingen gjennom skattesystemet ytterligere, og vil derfor foreslå et nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for lønninger over 1,5 mill. kroner, og bruke de økte statlige inntektene fra dette til å gjennomføre skattelettelser for lavtlønte gjennom økte bunnfradrag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 490 000 kroner, med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 kroner og med 15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 490 000 kroner, med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 796 400 og med 15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.»

4.3.3 Minstefradrag

4.3.3.1 Sammendrag

Det gis minstefradrag både i lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. For lønnsinntekt er satsen 36 pst. og øvre grense 75 150 kroner i 2011. Nedre grense bestemmes av det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2011. Minstefradraget i pensjonsinntekt er noe lavere enn for lønnsinntekt. I 2011 er satsen her 26 pst., nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 62 950 kroner.

Minstefradragene samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 75 150 kroner i 2011.

Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget i lønnsinntekt til 38 pst., og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst, til henholdsvis 78 150 kroner for lønnsinntekt og til 65 450 kroner for pensjonsinntekt. Det foreslås å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2011 til 2012.

Økt sats i minstefradraget i lønnsinntekt vil ha skattemessig betydning for personer med lønnsinntekt under 217 080 kroner. Marginalskatten for mange deltidsarbeidende vil bli redusert. Det vil kunne stimulere til økte stillingsbrøker. Maksimal lettelse som følge av økt sats, utgjør om lag 1 150 kroner i 2012.

Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 260 mill. kroner påløpt og 210 mill. kroner bokført i 2012 sammenlignet med lønnsjusterte 2011-regler.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2012 § 6-1.

4.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å heve minstefradraget til 90 000 kroner. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 90 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 80 000 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært god sosial profil. Regjeringens lønnsjustering av øvre grense og økning av prosentsatsen til 38 pst. avslører at ambisjonsnivået fortsatt er lavt. Fastsettelse av grenser for minstefradraget er den enkeltbeslutning som påvirker flest skattytere i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II økte minstefradraget kraftig i forhold til det denne regjeringen har gjort. For norsk velferd og arbeidsmarked er det helt sentralt å stimulere flere til å jobbe framover og disse medlemmer mener det er en betydelig dynamikk knyttet til nettopp denne delen av skattesystemet. Disse medlemmer vil gjennom heving av minstefradraget i lønnsinntekt å øke insentivet for flere til å jobbe. Disse medlemmer foreslår derfor å heve øvre grense med 5 000 kroner utover regjeringens forslag, dvs. til 83 150 kroner, samtidig som prosentsatsen økes med ytterligere 2 prosentpoeng utover regjeringens forslag til 40 pst.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012), og fremmer samtidig følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 83 150 kroner.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å stimulere til arbeid og sikre en god fordelingsprofil i skattesystemet, og foreslår å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 81 150 kroner. Dette medlem viser til også til Innst. 4 L (2011–2012), hvor dette medlem foreslår å øke prosentsatsen i minstefradraget til 39 pst. og heve frikortgrensen til 50 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 81 150 kroner.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca. 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette medlem å heve øvre grense i lønnsinntekt til 80 000 kroner og øvre grense i pensjonsinntekt til 68 000 kroner. Dette medlem foreslår også å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt til 28 pst., i tråd med den økning som regjeringen foreslår for lønnsinntekt og som Venstre har foreslått ved en rekke tidligere budsjettbehandlinger.

Dette medlem foreslår også heving av frikortgrensen til 50 000 kroner. Dette medlem viser til forslag om endring av folketrygdloven § 23-3 i Innst. 4 L (2011–2012).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 80 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skattelovens § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 68 000 kroner.»

4.3.4 Personfradrag

4.3.4.1 Sammendrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt. Det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen har lav eller ingen arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 45 350 kroner i klasse 1 og 90 700 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2012 § 6-3.

4.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal lønne seg både å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette medlem å endre systemet med personfradrag fra dagens 2 til 3 skatteklasser: Dagens skatteklasse 1 oppretteholdes som før, mens ny skatteklasse 2 blir for enslige forsørgere og ny skatteklasse 3 blir for skattytere som forsørger ektefelle/samboer. Det foreslås at personfradraget i skatteklasse 1 settes til 47 000 kroner (mot 45 350 kroner som foreslått av regjeringen), at skatteklasse 2 settes til 94 000 kroner (mot 90 700 kroner som foreslått av regjeringen) og at skatteklasse 3 settes til 66 000 kroner (mot 90 700 kroner foreslått av regjeringen). En slik omlegging, med de foreslåtte fradragsgrenser, vil medføre en skattelette på samlet 890 mill. kroner og vil være et kraftig insitament til å støtte opp under arbeidslinjen.

Dette medlem viser til forslag av endring av skatteloven § 15-4 i Innst. 4 L (2011–2012) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 47 000 kroner i klasse 1, 94 000 kroner i klasse 2 og 66 000 kroner i klasse 3.»

4.3.5 Skattebegrensningsregelen for uføre mv.

4.3.5.1 Sammendrag

Uførepensjonister, enslige forsørgere og enkelte andre grupper med middels eller lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. Enslige forsørgere kan kun skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom de mottar overgangsstønad. For uførepensjonister må ervervsevnen være redusert med minst 2/3, noe som ved utgangen av mars 2011 var tilfellet for 86,7 pst. av mottakerne av uførepensjon. De som oppfyller kriteriene, vil automatisk skattlegges etter denne regelen dersom det gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Fra og med 2011 gjelder ikke skattebegrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister.

Med 2011-regler innebærer skattebegrensningsregelen at en nettoinntekt på 117 400 kroner for enslige og 106 700 kroner for gifte er skattefri. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og eventuelle andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til erverv av inntekten. Andre fradrag, som særfradrag for uførhet, inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg lagt til inntekten. I 2011 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Bolig brukt som primærbolig holdes utenfor ved beregning av formuestillegget. Ved stigende inntekt over den skattefrie nettoinntekten blir skattebegrensningen gradvis redusert, inntil den faller helt bort. Nedtrappingen gjennomføres ved at inntekt over om lag minstepensjon blir skattlagt med 55 pst., inntil skattlegging etter de ordinære reglene for uførepensjon mv. gir lavere skatt.

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for enslige som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 122 100 kroner i 2012.

Nivået på minstepensjonen i 2011 ble høyere enn antatt da den skattefrie nettoinntekten for gifte ble fastsatt i forbindelse med budsjettet for 2011. For å ta høyde for slike tilfeller er det lagt inn en viss margin ved fastsettelsen av innslagspunktet for å betale skatt etter skattebegrensningsregelen. For gifte uføre mv. som omfattes av skattebegrensningsregelen, har likevel innslagspunktet for å betale skatt etter skattebegrensningsregelen blitt noe lavere enn minstepensjonen for 2011. Dette skyldes særlig at reguleringen av minstepensjonen per 1. mai 2011 var høyere enn lagt til grunn i budsjettet for inneværende år. Regjeringen foreslår derfor å øke den skattefrie nettoinntekten for gifte både for 2011 og 2012. Det foreslås at skattefri nettoinntekt økes til 107 600 kroner i 2011 og til 112 200 kroner i 2012. Endringene anslås å gi en påløpt skattelettelse på 23 mill. kroner i 2011 og 7 mill. kroner i 2012. Lettelsen bokføres med 29 mill. kroner i 2012 og 1 mill. kroner i 2013. Endringene antas ikke å ha bokført effekt i 2011.

Det vises for øvrig til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2011 og 2012 § 6-4.

Det foreslås videre en endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2011 § 6-5 for å følge opp at bestemmelsen om skattefradrag for pensjonsinntekt er flyttet fra skatteloven § 16-60 til § 16-1, jf. Prop. 116 LS (2010–2011) Endringar i skatte- og avgifts-reg-lane mv.

4.3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.6 Skattebegrensning for enslige forsørgere i Oslo

4.3.6.1 Sammendrag

Enslige forsørgere som mottar overgangsstønad fra folketrygden, skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler, jf. skatteloven § 17-1 første ledd bokstav b. Etter skattebegrensningsregelen skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift hvis alminnelig inntekt med enkelte tillegg ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget. Beløpsgrensen fastsettes årlig og tilpasses nivået på folketrygdens minstepensjon. For inntektsåret 2011 er beløpsgrensen 117 400 kroner for enslige. Grensen foreslås økt med anslått lønnsvekst til 122 100 kroner i 2012, jf. avsnitt 3.2.

I Oslo har det lenge vært ligningspraksis å gi enslige forsørgere skattebegrensning på andre og gunstigere vilkår enn ellers i landet. Den særskilte ligningspraksisen består i at det for enslige forsørgere er lagt til grunn høyere beløpsgrenser i skattebegrensningsregelen enn det som følger av skattevedtaket. Beløpsgrensen øker med antall barn, og for inntektsåret 2010 var beløpsgrensen 146 062 kroner for en enslig forsørger med ett barn, mens den var 168 162 kroner for en enslig forsørger med fem barn.

Ligningspraksisen i Oslo bygger på en tidligere lovbestemmelse som ga kommunene adgang til å regulere beløpsgrensen for særfradrag til personer med liten skatteevne. Hensikten var at kommunene skulle tilpasse grensene til de lokale leveomkostningene, som man mente lå høyere i de store byene enn i landet for øvrig. Fra 1983 ble det lovfestet en felles beløpsgrense for hele landet.

Kommunene som hadde praktisert en høyere beløpsgrense for særfradraget, fikk i en overgangsregel adgang til å fortsette denne praksisen. Overgangsregelen ble videreført da særfradraget for liten skatteevne ble erstattet av skattebegrensningsregelen i 1989, men bortfalt i forbindelse med teknisk revisjon av skatteloven og samling av alle departementets forskrifter i 1999.

For enslige forsørgere i Oslo fortsatte likevel denne praksisen, og de særskilte beløpsgrensene brukes både ved skattebegrensning etter hovedregelen i § 17-1 og når skattebegrensning innvilges etter den skjønnsmessige regelen i § 17-4. For inntektsåret 2009 fikk om lag 3 600 enslige forsørgere i Oslo skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 og om lag 150 etter skatteloven § 17-4. Det er ikke kjent hvor mange av disse som har fått skattebegrensning på grunn av de forhøyede beløpsgrensene.

Den særskilte ligningspraksisen for enslige forsørgere i Oslo er i strid med loven og må derfor opphøre. Av hensyn til de skattyterne som berøres, vil praksisen bli avviklet gradvis ved at ingen nye skattytere kommer inn under de forhøyede beløpsgrensene for inntektsåret 2012, og beløpsgrensene settes ned til den grensen som følger av skattevedtaket fra og med inntektsåret 2015. Ettersom man bare kan motta overgangsstønad for et begrenset antall år, jf. folketrygdloven § 15-6, vil de fleste enslige forsørgere som har fått skattebegrensning etter de forhøyede beløpsgrensene, ikke lenger ha krav på skattebegrensning på dette tidspunktet.

Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser av betydning. Departementet anslår på usikkert grunnlag at endringen vil øke provenyet med 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2012.

4.3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke forslaget fra regjeringen om å endre ligningspraksis knyttet til skattebegrensningen for enslige forsørgere i Oslo. Dette medlem finner forslaget svakt begrunnet og mener at den gunstigere likningspraksis som har vært ført i Oslo, begrunnet med høyere levekostnader i Oslo enn ellers i landet er mer enn gyldig fortsatt. Dette medlem viser til at dette gjaldt så pass mange som 3 600 enslige forsørgere i Oslo i 2009. Dersom det er slik at ligningspraksisen ikke er forenlig med loven, mener dette medlem at det er loven som må endres og ikke ligningspraksisen. I realiteten betyr regjeringens forslag at enslige forsørgere i Oslo får redusert sin kjøpekraft med 8 mill. kroner i 2012.

Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

4.3.7 Grensen for bruk av høy kilometersats i reisefradraget

4.3.7.1 Sammendrag

Skattyter kan som hovedregel kreve fradrag for kostnader knyttet til arbeidsreiser (reiser mellom hjem og fast arbeidssted) og besøksreiser til hjemmet. Reisefradraget gis uavhengig av transportmiddel og kommer i tillegg til minstefradraget, som i utgangspunktet skal dekke normale kostnader til reiser mellom hjem og arbeid. Reisefradraget beregnes etter følgende standardsatser og rammer for 2011:

• 1,50 kroner per km for de første 35 000 km per år.

• 0,70 kroner per km for reiseavstand utover 35 000 km per år.

• Fradraget gis bare for den delen av de stipulerte kostnadene som overstiger 13 950 kroner per år.

Ved samlet reiselengde over 35 000 km gis det alternativt fradrag for faktiske, dokumenterte reiseutgifter så lenge disse ikke overskrider 1,50 kroner per kilometer, jf. skattelovforskriften § 6-44-1 andre ledd.

Regjeringen foreslår å heve grensen for når skattyter skal benytte satsen på 0,70 kroner per km, fra 35 000 km til 50 000 km. Forslaget innebærer en skattelettelse for mange med daglige arbeidsreiser over om lag 76 km hver vei. Dette gjelder for eksempel de som arbeider i Oslo sentrum og bor lenger unna enn Minnesund i Akershus, Råde i Østfold, Holmestrand i Vestfold, Brandbu i Oppland eller Sokna i Buskerud. For de som jobber i Trondheim sentrum, innebærer forslaget en lettelse ved daglige arbeidsreiser som starter lenger unna enn for eksempel Levanger. Med utgangspunkt i Stavanger sentrum må de daglige arbeidsreisene starte lenger unna enn for eksempel Egersund. Tilsvarende for Bergen sentrum som utgangspunkt vil være for eksempel Norheimsund.

Endringen gjennomføres ved å endre skattelovforskriften § 6-44-1 første ledd.

Forslaget innebærer et provenytap på 37 mill. kroner påløpt i 2012. Det bokførte provenytapet anslås til 30 mill. kroner i 2012 og 7 mill. kroner i 2013.

4.3.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner.

Forslaget fra regjeringen om å heve grensen for når skattyter skal benytte satsen på 0,7 kroner mer km fra 35 000 km til 50 000 km er et skritt i motsatt retning av et grønt skatteskifte. Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til forslag om å heve nedre grense i reisefradraget til 15 000 kroner, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2011–2012).

4.3.8 Andre grenser og fradrag i personbeskatningen

4.3.8.1 Sammendrag

Det foreslås å lønnsjustere viktige grenser i personskattesystemet med 4 pst., herunder personfradraget, øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt og innslagspunktene i toppskatten.

Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet innslagspunktene i arveavgiften, det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, nedre grense i særfradraget for store sykdomsutgifter, særfradraget for uførhet, grensene i foreldrefradraget, maksimumsgrensen i fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, maksimumsgrensen i fradraget for innbetaling til individuell pensjonsordning, formuestillegget i skattebegrensningsregelen for uførepensjonister, nedre grense i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid og maksimal sparing i Boligsparing for ungdom (BSU). I tillegg holdes kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid nominelt uendret.

Det er en fordel for skattyter at nedre grense i særfradraget for store sykdomsutgifter og nedre grense i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid holdes nominelt uendret. De øvrige grensene som videreføres nominelt, medfører en innstramming. Samlet sett øker nominell videreføring, avrunding og samspillsvirkninger mv. provenyet med 181 mill. kroner påløpt. Av dette utgjør nominell videreføring av innslagspunktene i arveavgiften 51 mill. kroner. Nominell videreføring av nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid utgjør en netto innstramming på om lag 14 mill. kroner påløpt. Samlet bokført provenyøkning av å videreføre beløpsgenser nominelt mv. anslås til 109 mill. kroner i 2012.

4.3.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca. 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal lønne seg både å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette medlem å forbedre en rekke grenser og fradrag i personbeskatningen.

Dette medlem foreslår bl.a. følgende endringer:

• øke maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 25 000 kroner

• øke den skattepliktige fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift fra 1 500 kroner til 5 000 kroner

• øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger fra 15 000 kroner til 40 000 kroner

• heve maksimalt sparebeløp i pensjonsspareordninger for selvstendig næringsdrivende fra 4 til 6 pst.

• øke beløpsgrensene i BSU-ordningen fra maksimalt 20 000 kroner årlig og totalt 150 000 kroner til maksimalt 25 000 kroner årlig og totalt 300 000 kroner. Det foreslås også å øke prosentsatsen i fradraget fra 20 til 28 pst.

• innføre et eget skattefradrag på 6 000 kroner for aldersgruppen 62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) for å stimulere flere til å stå lenger i arbeid

• redusere fradrag for fagforeningskontingent tilbake til 2005 nivå, dvs. en reduksjon fra 3 750 kroner til 1 800 kroner

• øke beløpsgrensen for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) fra 1 000 kroner til 3 000 kroner

• lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak videreføres som for inneværende år (15 pst., foreslått fjernet av regjeringen).

Dette medlem vil videre endre innretning på foreldrefradrag ved å ha et flatt fradrag på 20 000 kroner per barn og ikke et omvendt progressivt forslag som i dag med 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for hvert påfølgende barn. En slik endring vil favorisere de med flere barn og dels eldre barn da det for eksempel ikke er søskenmoderasjon i kostnader knyttet til aktivitetsskole og lignende.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner per barn.»

4.3.9 Skatt på formue

4.3.9.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår ingen større endringer i formuesskatten i 2012. Bunnfradraget i formuesskatten bør imidlertid økes med jevne mellomrom for å ta hensyn til formuesvekst. Med de nye verdsettingssystemene for bolig og næringseiendom fanges prisutviklingen automatisk opp ved fastsettelsen av ligningsverdiene, slik at verdsettingen har blitt mer i tråd med det som gjelder for formuesobjekter som børsnoterte aksjer og bankinnskudd. Skal reell formuesskatt og antall personer i formuesskatteposisjon holdes om lag på samme nivå, må bunnfradraget justeres i takt med utviklingen i grunnlagene.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å heve bunnfradraget til 750 000 kroner i 2012. Ektepar, som lignes under ett for formue, får samlet et bunnfradrag på 1,5 mill. kroner. Andel av skattyterne som betaler formuesskatt, vil bli om lag uendret på 17 pst. i 2012. Det vises til forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 § 2-1.

I tillegg foreslår regjeringen å øke ligningsverdiene av fast eiendom i utlandet og fritidseiendom med 10 pst. For fast eiendom i utlandet og fritidseiendom er det fortsatt nødvendig å justere ligningsverdiene opp særskilt for å ta hensyn til verdiutviklingen.

Samlet anslås forslagene å øke provenyet med om lag 4 mill. kroner påløpt og bokført. Det vises også til forslaget om å heve maksimumsgrensen i grunnlaget for eiendomsskatt på kraftverk, jf. kapittel 19. I den forbindelse legges det opp til å endre kapitaliseringsrenten. Dette vil få betydning for for-mues-verdsettingen av kraftverk og gir en skattelettelse på 15 mill. kroner påløpt i 2011 og bokført i 2012 for formuesskattepliktige eiere av kraftverk.

4.3.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere formuesskattesatsen fra 1,1 pst. til 0,9 pst. og heve innslagspunktet til 900 000 kroner. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2012 kapittel 2 med følgende endring:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 900 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 800 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.»

Komiteens medlemmer fra Høyre ser på formuesskatten som en særnorsk skatt på kapital og arbeidsplasser som eies av nordmenn bosatt i Norge. Dette er en skatt som ikke innkreves etter evne og den svekker utviklingen av nye, innovative arbeidsplasser. Den er spesielt belastende for langsiktig kapital bundet i bedrifter som opplever en periode med lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn er helt avhengig av at lokale eiere eller familier holder disse bedriftene i gang, fordi alternative eiere ikke finnes. Regjeringen rammer dermed spesielt Distrikts-Norge hardt med formuesskatten.

Disse medlemmer mener at folks oppsparte og beskattede kapital og boliger ikke skal være et skatteobjekt og disse medlemmer foreslår å redusere takstgrunnlaget for boligeiendommer fra regjeringens 25 pst. til 20 pst.

Disse medlemmer merker seg at en økende andel av formuesskatt betales av stadig færre og at formuesskatt på «arbeidende kapital» har mer enn doblet seg fra 2005. Regjeringen er opptatt av fordelingsvirkningene, men ser ikke hvor sterkt dette svekker det norske, private eierskap. Regjeringen forventer at utviklingen med sterkere lønnsutvikling i Norge enn hos våre handelspartnere skal fortsette i 2012. Samtidig beskrives produktivitetsveksten i Norge som svakere enn hos våre handelspartnere siden 2006. Disse medlemmer mener derfor vi har behov for et sterkt og målrettet fokus på utvikling av framtidens arbeidsplasser i Norge. Regjeringen svekker i stedet det næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen ved å utvikle disse arbeidsplassene.

Disse medlemmer vil fjerne hele formuesskatten, men dette må gjøres over noen år. Det er viktig å komme i gang nå og disse medlemmer foreslår at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), satsen reduseres fra 1,1 pst. til 1 pst. og takstgrunnlaget for boliger settes ned fra 25 pst. til 20 pst.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012), og fremmer samtidig følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter for Kristelig Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 5,4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca. 8 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 957,8 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning, er det særnorske formuesskatten en direkte hemsko for utviklingen. Dagens system favoriserer statlig og utenlandsk eierskap i stedet for det spredte private eierskap som dette medlem ønsker. Dette medlem vil ha en gradvis avvikling av formuesskatten og vil i første omgang prioritere en økning i bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer.

Dette medlem foreslår derfor å heve innslagspunktet i formuesskatten til 900 000 kroner for enslige og 1 800 000 kroner for ektefeller og gjeninnføre en aksjerabatt på 10 pst. av formuesverdsettelsen av aksjer. En slik justering av innslagspunktet vil innebære at om lag 116 000 færre personer vil betale formuesskatt.

Dette medlem viser videre til regjeringens forslag om å øke likningsverdiene av fast eiendom i utlandet og fritidseiendom med 10 pst. begrunnet med å ta hensyn til verdiutviklingen. Sannheten er vel snarere at svært mange eiendommer i utlandet, spesielt i land preget av finansuro som Spania, Italia og Hellas har verdiutviklingen på nordmenns eiendommer vært negativ de siste årene. Dette medlem går derfor mot regjeringens forslag på dette punkt.

Samlet gir dette medlems forslag til endringer lettelser i formuesskatten på vel 1,43 mrd. kroner.

Dette medlem viser til forslag om endring av skatteloven § 4-12 (aksjerabatt), og §§ 4-2, 4-3 og 4-16 (individuell livrente) i Innst. 4 L (2011–2012) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2012 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 900 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 800 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 900 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 800 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.»

4.3.10 Trygdeavgift

4.3.10.1 Økt trygdeavgift for jordbruk, skogbruk og reindrift

4.3.10.1.1 Sammendrag

Trygdeavgiften for næringsinntekt fra jord- og skogbruk samt reindrift er 7,8 pst. Differansen mellom avgiften på 7,8 pst. og den ordinære trygdeavgiften for næringsinntekt på 11 pst. skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket.

I forbindelse med jordbruksforhandlingene våren 2011 varslet Finansdepartementet et forslag om å heve trygdeavgiften for jordbruk og skogbruk fra 7,8 pst. til 11 pst. fra 2012, jf. Prp. 126 S (2010–2011) avsnitt 6.3.1. Bakgrunnen for å øke trygdeavgiften er at den årlige bevilgningen over jordbruksavtalen som overføres folketrygden for å dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst., har vært for lav. Bevilgningen har vært nominelt uendret på 130,8 mill. kroner i mange år. Skatteøkningen som følge av økt trygdeavgift på 206 mill. kroner påløpt og bokført i 2012, kompenseres ved økt jordbruksfradrag på 120 mill. kroner i 2012 og omdisponering av bidraget på 130,8 mill. kroner til inntektsgivende tiltak innenfor jordbruksavtalen. Økt trygdeavgift, økt jordbruksfradrag og omdisponering av beløp går samlet sett i balanse når det tas hensyn til skatt på beløpet som omdisponeres til inntektsgivende tiltak (45 mill. kroner).

I samsvar med dette foreslår departementet at nedre grense i jordbruksfradraget økes fra 54 200 kroner til 63 500 kroner, og at øvre grense økes fra 142 000 kroner til 166 400 kroner. Satsen i jordbruksfradraget foreslås økt fra 32 pst. til 38 pst. Beregnet med utgangspunkt i jordbruksfradragets grenser i 2011 uten prisjustering gir dette en skattelettelse på 120 mill. kroner. Regnet i forhold til referansealternativet for budsjettet hvor grensene i jordbruksfradraget er prisjustert, utgjør lettelsen 111 mill. kroner påløpt og bokført.

Økt trygdeavgift vil også omfatte skogbruket, herunder selvstendig næringsdrivende innenfor skogbruket som ikke driver jordbruk. For å kompensere for avgiftsøkningen ble avtalepartene i jordbruksforhandlingene enige om å øke disponeringen av midler til skogbruk og bioenergi over Landbrukets utviklingsfond med 15 mill. kroner.

Reindriftsnæringen har i likhet med jordbruksnæringen en trygdeavgift på 7,8 pst., og det bevilges et beløp over reindriftsavtalen som overføres til folketrygden for å dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. Reindriftsnæringen har videre et reindriftsfradrag på nivå med jordbruksfradraget. Departementet foreslår å øke trygdeavgiften for næringsinntekt fra reindrift fra 7,8 pst. til 11 pst., slik at også denne bringes på linje med ordinær trygdeavgift for næringsinntekt. Samtidig foreslås reindriftsfradraget økt tilsvarende som jordbruksfradraget. Dette innebærer at nedre grense økes fra 54 200 kroner til 63 500 kroner, at det prosentvise fradraget økes fra 32 pst. til 38 pst., og at øvre grense økes fra 142 000 kroner til 166 400 kroner. Bevilgningsmessige konsekvenser på utgiftssiden av økt trygdeavgift forutsettes fulgt opp innenfor rammen av reindriftsavtalen. Økt trygdeavgift anslås å øke provenyet med om lag 3 mill. kroner påløpt og bokført i 2012. Økt reindriftsfradrag innebærer en skattelettelse på om lag 1 mill. kroner påløpt og bokført i 2012.

Etter dette vil det bare være fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) som vil ha 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekt. Den lavere trygdeavgiftssatsen for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler en produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift, jf. proposisjonens avsnitt 3.8.

Økningen av jordbruksfradraget og reindriftsfradraget er omtalt i kapittel 22 i proposisjonen. Når det gjelder økningen av trygdeavgiften for jord- og skogbruk samt reindrift, vises det til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012 § 8. Forslaget til avgiftsvedtak har ikke som i vedtaket for 2011 en særskilt omtale av næringsinntekt fra jordbruk, skogbruk og reindrift ettersom denne typen inntekter med dette forslaget blir behandlet på linje med annen næringsinntekt med hensyn til trygdeavgiften.

4.3.10.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen finansierer deler av jordbruksoppgjøret ved å øke trygdeavgiftene i landbruket. For skogbruket er dette ensbetydende med en skatteøkning uten at man drar nytte av midlene som kommer over jordbruksavtalen. Disse medlemmer vil påpeke at skogbruksorganisasjonene ved flere anledninger og senest under høringen til statsbudsjettet, har gjort komiteen oppmerksom på at ressursutnyttelsen i skogbruket er lav og at høyt skattetrykket er en sannsynlig årsak til lav aktivitet. Disse medlemmer vil peke på det som en samlet opposisjon sa i Innst. 365 S (2010–2011):

«Disse medlemmer merket seg at skogbruksorganisasjonene framfører sterke argumenter for at skattereformen i 2006 slo spesielt sterkt ut for skogbruket. Næringen er preget av svært mange små eiendommer og eiere. Nesten samtlige har annen inntekt som hovedinntektskilde, og overskuddet fra skogsdrift vil dermed komme som tillegg til ordinær lønn. Det samme gjelder gevinst ved salg av eiendommen utenom familie. Disse medlemmer mener at utfordringene næringen står overfor, bør vies spesiell oppmerksomhet. Norge har svært lav ressursutnyttelse i skogbruket, og verdiskapings- og sysselsettingspotensialet fra økt aktivitet i primærleddet er stort når en ser på potensialet for hele verdikjeden. Disse medlemmer har merket seg at skogorganisasjonene var samstemte i at skattebelastningen hemmer aktivitet og strukturendringer i næringen. Dette bør vies oppmerksomhet, fordi skog er en lønnsom næring som er viktig i mange næringssvake områder av landet.»

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak der man analyserer sammenhengene mellom skatt og aktivitet i skognæringen, med henblikk på å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i norsk skogbruk.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens forslag om økt trygdeavgift for jordbruk og skogbruk vil svekke inntjeningen til bønder med lave inntekter, ettersom de ikke vil bli kompensert fullt ut gjennom økningen i jordbruksfradraget eller andre inntektsgivende tiltak. Dette medlem vil derfor gå imot forslaget om økt trygdeavgift for jordbruk og skogbruk. Dette medlem viser til at bøndenes økonomi er svært presset, og støtter regjeringens foreslåtte økning i jordbruksfradraget og andre inntektsgivende tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre slutter seg til forslaget fra regjeringen om å endre trygdeavgiften for jordbruk, skogbruk og reindrift, dels ut fra begrunnelsen fra regjeringen og dels ut fra en begrunnelse om at det er logisk at det er samme trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende som det er for selvstendige yrkesutøvere innenfor jordbruk, skogbruk og reindrift.

4.3.10.2 Økt trygdeavgift for AFP-pensjonister

Komiteens medlem fra Venstre foreslår videre å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister til 6 pst. som ledd i en helhetlig satsing på å få flere til å stå lenger i arbeid. Dette medlem vil også øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner til kr 8 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til kr 3 000. Dette medlem forslår videre å heve fribeløpet til kr 50 000 noe som vil medføre ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling av trygdeavgift.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012 med følgende endringer:

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 pst.

Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes trygdeavgift med 6,0 pst.»

4.3.11 Produktavgiften

4.3.11.1 Sammendrag

Av næringsinntekt skal det normalt svares 11 pst. trygdeavgift, mens satsen er 7,8 pst. for lønnsinntekt. Næringsdrivende i primærnæringene betaler også 7,8 pst. trygdeavgift i 2011. For næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og reindrift foreslås satsen økt til 11 pst. i 2012, mens fiskerinæringen beholder satsen på 7,8 pst. I fiskerinæringen blir mellomlegget opp til 11 pst. dekket av en særskilt produktavgift, som ilegges all fangst fra norskregistrerte fartøy. Produktavgiften skal dessuten dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. I brev av 5. september 2011 tilrår Fiskeri- og kystdepartementet at satsen settes til 2,7 pst. for 2012.

Finansdepartementet foreslår derfor, i tråd med Fiskeri- og kystdepartementets tilrådning, at satsen i produktavgiften settes til 2,7 pst. i 2012.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskere og hval- og selfangstnæringen for 2012.

4.3.11.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.12 Arbeidsgiveravgift

4.3.12.1 Sammendrag

Med virkning fra 1. januar 2012 blir kommunene Mosvik og Inderøy i Nord-Trøndelag fylke slått sammen til én kommune. Navnet på den sammenslåtte kommunen blir Inderøy.

Foretak i Inderøy kommune betaler i dag arbeidsgiveravgift med en generell sats på 14,1 pst. (høyeste sats), mens den generelle satsen i Mosvik kommune er 10,6 pst. Den lavere satsen i Mosvik kommune er i tråd med beslutningen fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) av 19. juli 2006 om å godkjenne differensierte satser for å fremme den økonomiske utviklingen i bestemte geografiske områder for perioden 2007–2013.

ESA har ved brev av 29. juli 2010 godkjent at foretak i det geografiske området som inntil 31. desember 2011 utgjør Mosvik kommune, kan fortsette å betale arbeidsgiveravgift med en generell sats på 10,6 pst. for årene 2012 og 2013, dvs. de to første årene etter sammenslåingen med Inderøy kommune. Øvrige områder av Inderøy kommune vil i samme periode fortsatt være underlagt satsen på 14,1 pst.

Videreføringen av den generelle satsen på 10,6 pst. for det geografiske området som utgjør Mosvik kommune, går fram av Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012. Det vises til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012.

4.3.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknader under kap. 4.7 i denne innstilling, samt merknader og lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Et viktig ledd i en slik omstilling er å bruke skattesystemet aktivt til å få flere i arbeid.

Dette medlem foreslår derfor å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger fra 1. januar 2012 og å innføre halv arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter med færre enn 5 ansatte fra samme tidspunkt. Begge disse tiltakene er målrettet for å stimulere en utvikling dette medlem ønsker. Nemlig at flere nye bedrifter ser dagens lys og at flere unge som ønsker det for tilbud om lærlingeplass. I dag står anslagsvis 3 000 uten slik plass.

Dette medlem foreslår også å heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner til 50 000 kroner pr ansatt og 500 000 kroner per organisasjon. I dag er disse grensene henholdsvis 45 000 kroner og 450 000 kroner.

Samlet innebærer disse endringene en målrette lette i arbeidsgiveravgiften for bedrifter og frivillige organisasjoner på 580 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2011–2012).

Dette medlem viser videre til forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak for lærlinger og tidsavgrenset arbeidsgiveravgiftsreduksjon (halvering) for nye bedrifter) og § 23-3 (økt fribeløp og økt AFP-trygdeavgift) i Innst 4 L (2011–2012) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2012 med følgende endringer:

Ny § 4 og 5 skal lyde:

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. januar 2012 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

§ 5 Særregler for nystartede bedrifter

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar 2012 med inntil 5 ansatte beregnes halv arbeidsgiveravgift i alle soner i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.

Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.»

4.3.13 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2012

4.3.13.1 Sammendrag

Fastsettingen av skattørene skjer innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien, og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommunene og fylkeskommunene mellom overføringer og skatter.

I Kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av samhandlingsreformen får kommunene overført om lag 5 1/2 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene i form av økt rammetilskudd. Overføringen av midler i forbindelse med samhandlingsreformen er holdt utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattørene.

Økningen i de kommunale skattørene fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at skatteandelen ble redusert fra over 44 pst. i 2010 til 40 pst. i 2011. For å oppnå dette ble de kommunale skattørene redusert med 1,5 prosentpoeng fra 2010 til 2011. Siden deler av skattene blir innbetalt året etter de påløper, medfører den nevnte skattørereduksjonen isolert sett en nedgang i de innbetalte kommuneskattene også i 2012. For å motvirke denne nedgangen er det behov for en viss økning i den kommunale skattøren i 2012.

For å oppnå en skatteandel på 40 pst. når overføringene knyttet til samhandlingsreformen holdes utenom, foreslås de kommunale skattørene for personlig skattytere økt fra 11,3 pst. i 2011 til 11,6 pst. i 2012, det vil si en økning med 0,3 prosentpoeng. De fylkeskommunale skattørene foreslås holdt uendret på 2,65 pst. Den foreslåtte utviklingen i skattørene framgår av proposisjonens tabell 3.1. Satsen for fellesskatt til staten foreslås redusert fra 14,05 pst. i 2011 til 13,75 pst. i 2012, det vil si en reduksjon med 0,3 prosentpoeng. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere utgjør dermed 28 pst.

4.3.13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om at de kommunale skattørene som fastsettes er maksimalsatser, og at hver kommune kan sette ned det kommunale skattøret om kommunen ønsker det. Dette kan utgjøre en effektivitetsfremmende skattekonkurranse, hvor kommuner eksempelvis kan konkurrere om å tiltrekke seg arbeidskraft. Innbyggerne kan også velge å flytte dersom de mener en kommune har et for høyt skattenivå i forhold til kvaliteten på tjenestene de leverer.

Disse medlemmer viser for øvrig til at alle kommuner har hatt maksimalt skattøre siden 1978. Disse medlemmer viser også til at reglene for hvordan en kommunes økonomi påvirkes dersom den velger å sette ned skattøret, er uavklart, jf. budsjettspørsmål nr. 170, 171 og 583 fra Fremskrittspartiets fraksjon i finanskomiteen, samt skriftlig spørsmål Dokument 15:206 (2011–2012) besvart 2. november 2011.

Disse medlemmer mener dette er en uholdbar situasjon og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avklare de økonomiske konsekvensene for en kommune dersom denne velger å fastsette en lavere skattesats for inntekts- og formuesskatt.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man bedre kan fremme skattekonkurranse mellom kommuner gjennom fastsettelse av kommunalt skattøre.»

4.4 Indirekte skatter

4.4.1 Innledning

4.4.1.1 Sammendrag

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll. Hovedtrekkene i forslag til endringer i avgiftsopplegget omtales i kapittel 1 i proposisjonen. Overordnede prinsipper og begrunnelser for de indirekte skattene er beskrevet i proposisjonens kapittel 2. Dette kapitlet gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene med referanse til kapittel og post på statsbudsjettets inntektsside og til de konkrete forslag til tilhørende avgiftsvedtak som Stortinget inviteres til å fatte. Toll er omtalt i kapittel 5 i proposisjonen.

Særavgiftene og merverdiavgiften fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingen av avgiftssatsene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover, blant annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. Bestemmelser om fritak for merverdiavgift, unntak fra merverdiavgiftsloven, registreringsplikt mv. framgår av lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).

4.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4.2 Merverdiavgift (kap. 5521 post 70)

4.4.2.1 Økt merverdiavgift på matvarer

4.4.2.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at merverdiavgiftssatsen på matvarer økes fra 14 til 15 pst. med virkning fra 1. januar 2012. Dette gir en provenyøkning på om lag 1 300 mill. kroner påløpt og om lag 1 085 mill. kroner bokført i 2012.

Økningen i merverdiavgiften kan føre til at matprisene øker med 0,88 pst. dersom hele avgiftsøkningen veltes over i økte forbrukerpriser. Prisøkningen kan imidlertid bli mindre dersom produsenter og detaljister ikke velter hele avgiftsøkningen over på kundene.

Regjeringen foreslår også å fjerne avgiftene i matforvaltningen i budsjettet for 2012. Det vises til egen omtale i avsnitt 4.26 i proposisjonen. Bortfallet av matproduksjonsavgiftene kan motvirke deler av prisøkningen som følge av økt merverdiavgift. Det forventes ikke at endringene samlet sett vil medføre vesentlig økning i matvareprisene.

Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift § 3.

4.4.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har økt matmomsen fra 11 pst. når de overtok regjeringsmakten i 2005, og opp til 15 pst. i 2012. Disse medlemmer viser til at økning i en avgift, og da spesielt for en avgift som mat er usosial. Siden mat er noe alle trenger rammer dette spesielt de som har minst i samfunnet. I tillegg fører økningen i matmoms til en forverring av grensehandelproblematikken. Disse medlemmene viser for øvrig til sine merknader til kap. 5526.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift til statskassen for budsjettåret 2012 (kap. 5521 post 70) med følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 14 pst.

Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Stoltenberg II økte matmomsen med ett prosentpoeng i statsbudsjettet for 2007 og øker matmomsen ytterligere med ett prosentpoeng i 2012. Disse medlemmer viser også til statsbudsjettets fjerning av avgifter til matforvaltningen som kompenserer en stor del av momsøkningen. Disse medlemmer ønsker foreslår å øke matmomsen med ytterligere 1 prosentpoeng. Høyre kompenserer imidlertid med et betydelig løft i bl.a. minstefradraget og ved å øke barnetrygden i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2012 med følgende endring:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 16 pst.

Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag i Innst. 4 L (2011–2012) om å redusere merverdiavgiften på fersk frukt og grønnsaker til 8 pst. og å øke merverdiavgiften på brus og sukkerholdige drikkevarer, som et ledd i å stimulere til valg av sunne matvarer.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en rekke endringer i mva.-regelverket nærmere omtalt i kapittel 4.2.2 i denne innstilling og i Innst. 4 L (2011–2012) knyttet til bl.a. en omlegging av matmoms som i korte trekk går ut på at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng ut over regjeringens forslag, alt gjeldende fra 1. juli 2012.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

§ 3 Redusert sats med 16 pst.

Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2, gjeldende fra 1. juli 2012.»

4.4.2.2 Avvikling av veifritaket

4.4.2.2.1 Sammendrag

I merverdiavgiftsloven er det gitt et fritak for beregning av merverdiavgift ved omsetning av tjenester i siste ledd til offentlig vei. Fritaket ble innført i 1972 for at merverdiavgiften ikke skal gi konkurranseulemper for private utbyggere av vei sammenlignet med offentlig utbygging for eksempel i Statens vegvesen. Produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen ble 1. januar 2003 skilt ut som eget statsaksjeselskap (Mesta AS). Eventuelle konkurransevridninger som følge av egenproduksjon i Statens vegvesen må dermed i stor grad antas å være borte. Etter innføringen av den generelle kompensasjonsordningen 1. januar 2004 får kommuner og fylkeskommuner kompensert merverdiavgift som påløper når varer og tjenester benyttes i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold av kommunale og fylkeskommunale veier. Den opprinnelige begrunnelsen for veifritaket synes dermed å ha falt bort.

Tilsvarende fritak gjelder for tjenester i form av bygging, vedlikehold mv. av baneanlegg som benyttes til skinnegående, kollektiv persontransport. På grunn av at persontransport og infrastruktur for persontransport er blitt merverdiavgiftspliktig, er det full fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet.

Sammen med Samferdselsdepartementet har Finansdepartementet vurdert ulike modeller for å avvikle veifritaket. En avvikling av fritaket vil medføre økte merverdiavgiftskostnader for bygging, vedlikehold og drift av offentlig vei. Det legges opp til at en eventuell omlegging skal være provenynøytral. Det innebærer at økte utgifter til offentlige veier kompenseres gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet, som motsvares av tilsvarende økte merverdiavgiftsinntekter. For riksveier vil de økte kostnadene til merverdiavgift kunne kompenseres ved å øke bevilgningene til Statens vegvesen. For kommunale og fylkeskommunale veier vil bevilgningene til kompensasjonsordningen for kommunesektoren måtte økes. Videre vil også eventuell merkostnad for den bompengefinansierte delen av bompengeprosjekter måtte bli kompensert.

Det vil imidlertid kreve ytterligere utredninger før en kan fremme et forslag om å avvikle veifritaket. Det tas sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2013.

4.4.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4.2.3 Merverdiavgift på utleie av fritidseiendom

4.4.2.3.1 Sammendrag

Utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom er merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 pst. Et vilkår for avgiftsplikt er blant annet at det utøves næringsvirksomhet. Om det utøves næringsvirksomhet, kan imidlertid være krevende å avgjøre i praksis. Departementet har derfor utarbeidet forslag til avgrensning av avgiftsplikten ved næringsmessig utleie av hytter og annen fritidseiendom. Det legges opp til å innføre nærmere bestemte objektive kriterier for avgiftsplikt på dette området, noe som vil kunne bidra til økt likebehandling og større forutsigbarhet. Forslaget til avgrensning av avgiftsplikten har vært på høring. Høringsfristen gikk ut 15. september 2011. Departementet vil følge opp saken og tar sikte på å komme tilbake med et konkret lovforslag.

4.4.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4.2.4 Utredning av en aktivitetsskatt for finansiell sektor

4.4.2.4.1 Sammendrag

Bakgrunn

Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk som skal skaffe inntekter til staten. Merverdiavgiften bør derfor utformes slik at den i minst mulig grad bidrar til uheldige vridninger i økonomien. I Norge og i de fleste andre land er finansielle tjenester som hovedregel unntatt fra merverdiavgift. Unntaket innebærer at det ikke beregnes merverdiavgift ved omsetning av finansielle tjenester, samtidig som finansiell virksomhet ikke får fradrag for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet. Bakgrunnen for unntaket er at det er vanskelig å fastsette et egnet avgiftsgrunnlag. I merverdiavgiftssystemet skjer beregningen av avgiften for hver enkelt transaksjon. En slik beregning er ikke praktisk mulig i finanssektoren, siden deler av merverdien her stammer fra marginbaserte tjenester (blant annet rentemarginer).

Manglende fradragsrett innebærer i praksis at finansnæringen beskattes for vare- og tjenesteinnsatsen. Dette kan bidra til avgiftsmotiverte tilpasninger til regelverket og hindrer rasjonelle valg i produksjonen. Videre bidrar merverdiavgiftsunntaket til at prisene på finansielle tjenester kan bli for høye for merverdiavgiftspliktige foretakskunder (fordi det ikke beregnes utgående merverdiavgift som foretakene kan trekke fra) og for lave for kunder som ikke er merverdiavgiftspliktige. Samlet sett bidrar unntaket til å vri ressurser og forbruk i retning av finanssektoren på bekostning av andre deler av økonomien.

Finanskriseutvalget (NOU 2011:1 Bedre rustet mot finanskriser) har pekt på at finanssektoren er underbeskattet. Utvalget har blant annet foreslått at myndighetene utreder en såkalt aktivitetsskatt som bøter på at finansiell sektor ikke betaler merverdiavgift. Det vises til en bredere gjennomgang av utvalgets innstilling i Meld. St. 1 (2011–2012) Nasjonalbudsjettet 2012.

Internasjonalt diskuteres både skatt på merverdien, transaksjonsskatter og stabilitetsavgifter. Staben i det internasjonale pengefondet (IMF) har skissert en mulig aktivitetsskatt, såkalt Financial Activities Tax (FAT), som et alternativ til ordinær merverdiavgift. EU-kommisjonen har hatt ulike initiativ til nye skatter på finanssektoren på høring. I tillegg til en aktivitetsskatt har også en skatt på finansielle transaksjoner vært diskutert.

Finanskriseutvalget og høringen, arbeid med aktivitetsskatt i andre land og alternative utforminger av en aktivitetsskatt er omtalt i proposisjonen.

Departementets foreløpige vurderinger

En aktivitetsskatt vil gi skatteinntekter som kan brukes til å redusere andre vridende skatter og avgifter. Innføring av en skatt på merverdien i finansiell sektor vil dessuten bidra til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksomhet.

Finanskriseutvalget foreslo at en aktivitetsskatt utredes nærmere. EU-kommisjonen har også varslet en nærmere utredning med sikte på konkrete forslag. Danmark har i flere år hatt en aktivitetsskatt på lønninger i finanssektoren. Finanskapital er svært mobil mellom land, og finansnæringen i Norge er i konkurranse med lignende virksomheter i andre land. Prosessen med å vurdere lignende skatter i EU og i de andre nordiske land er derfor av interesse.

Departementets vurderinger så langt tyder på at det vil være både formelt og praktisk mulig å innføre en aktivitetsskatt. Det må utarbeides et detaljert regelverk for en slik skatt, og dette må eventuelt sendes på offentlig høring.

Av de to metodene for utformingen av en aktivitetsskatt er subtraksjonsmetoden systemmessig mest lik den ordinære merverdiavgiften og har i størst grad de samme nøytralitetsegenskapene. En aktivitetsskatt etter addisjonsmetoden er enklere, men vil virke vridende på produksjons- og lokaliseringsbeslutninger. En aktivitetsskatt basert på subtraksjonsmetoden vil kreve mer omfattende utredning, blant annet fordi det må etableres et nytt skattegrunnlag.

Utredningsbehovet vil være noe mindre om en aktivitetsskatt baseres på eksisterende skattegrunnlag. Da kan en aktivitetsskatt etter addisjonsmetoden være mest realistisk. Også en slik skatt vil reise spørsmål knyttet til blant annet skattegrunnlag, og de tekniske og praktiske utfordringene vil trolig være størst knyttet til utformingen av overskuddsgrunnlaget.

Departementet vil utrede mulige utforminger og konsekvenser av en aktivitetsskatt nærmere og komme tilbake til saken.

4.4.2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen varsler utredning av en aktivitetsskatt for finansiell sektor. Dette ble anbefalt av finanskriseutvalgets flertall, for å korrigere for den skattemessige særbehandlingen av finanssektoren som et unntak for merverdi-avgift innebærer. Et slikt unntak medfører at prisene på produktene finansnæringen leverer blir lavere for privatpersoner, og at omfanget av slike produkter blir større enn det som er ønskelig. Flertallet understreker at en aktivitetsskatt for finansiell sektor vil kunne bidra til at sektoren ikke vokser seg større enn det som er tjenlig for samfunnet som helhet, samtidig som banker og forsikringsselskap vil måtte betale for felleskostnadene den finansielle sektoren påfører samfunnet.

Flertallet har merket seg at det er ulike måter å løse dette på, og støtter en utredning av de problemstillinger som er nødvendige for å innføre en slik skatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i sin iver etter nye skattekilder vil utrede nye måter å skattlegge finanstransaksjoner. Disse medlemmer er generelt skeptiske til innføring av nye former for skattlegging, og frykter at en eventuell ny skatt på aktiviteter i finanssektoren ikke kun vil gjøre transaksjonene dyrere, men at skatten vil bli videreført til forbrukerne i form av dyrere varer og tjenester. Utfordringen i Norge i dag er ikke at staten mangler økonomiske ressurser, men at kostnadene for å drive næringsvirksomhet er økende, slik at Norge taper konkurransen med andre land. Disse medlemmer frykter at innføring av en ny aktivitetsskatt vil kunne forsterke denne trenden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen vurderer mulige utforminger og konsekvenser av aktivitetsskatt og at det verserer mange ulike forslag på økt skatt og/eller økte krav til finanssektoren. De ulike forslagene og virkningene av å innføre dem, må sees i sammenheng. Disse medlemmer vil avvente departementets utredninger, men er avvisende til å innføre særskatter for norske finansinstitusjoner og mener at Norge bør følge EU. Uroen i finansmarkedene er stor for tiden og økte krav og skattlegging av en allerede presset finansnæring kan forsterke problemene. En av hovedutfordringene for finansnæringen er at enkelte aktører er blitt så store at de anses å være «too big to fail» og derigjennom oppnår en type konkursbeskyttelse, billigere finansiering og konkurransefortrinn framfor andre og mindre systemkritiske banker. Disse medlemmer ser ikke en særnorsk skattlegging av norsk finansnæring som løsning på utfordringene i finansnæringen. Særnorske krav kan snarere komme til å føre til ytterligere tilstramminger og høyere kostnader for norske bedrifter og låntagere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti deler regjeringens syn på at en aktivitetsskatt vil bidra til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksom-het, og gi skatteinntekter som kan brukes til å redusere andre, mer vridende skatter og avgifter.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis representantforslag i Dokument 8:60 S (2010–2011) om 20 tiltak for å motvirke en ny finanskrise, som ble fremmet i desember 2010. Her fremholdt forslagsstillerne at:

«De store samfunnsøkonomiske og sosiale kostnadene ved finanskriser og behovet for å begrense overdreven risikotaking gjør at det kan være hensiktsmessig å skattlegge finansnæringen i større grad enn i dag […] Overskudd og lønn er et uttrykk for merverdi, og en skatt på dette vil derfor kunne anses som en merverdiavgift, en avgift finansielle tjenester per i dag i hovedsak er unntatt. En slik skatt vil gjøre at finansnæringen får en skattebelastning mer på linje med andre næringer, og på denne måten hindre at finansnæringen blir unaturlig stor. En generell skatt på summen av overskudd og lønn kan kombineres med skattlegging av lønn og overskudd ut over det normale, for å motvirke overdreven risikotaking.»

Dette medlem viser til at forslagstillerne fremmet et konkret forslag om å innføre en slik skatt i samarbeid med andre land, utformet i tråd med IMFs anbefalinger.

Dette medlem viser videre til at regjeringens finanskriseutvalg kort tid etter, på nyåret 2011, åpnet for en slik skattelegging av finansnæringens overskudd og lønn. Danmark, Frankrike og Israel har en slik skatt. Islands regjering har fremmet forslag om å innføre en slik skatt etter dansk modell i budsjettet for 2012. Dette medlem understreker at det er viktig hvordan andre nordiske land innretter seg, ettersom det i praksis er ett nordisk bankmarked. Dette medlem mener at forholdene nå burde ligge til rette for innføring av en slik aktivitetsskatt for finansnæringen også i Norge, men har forståelse for at det er behov for å gjøre noe mer utredningsarbeid fra departementets side.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å innføre en aktivitetsskatt for finansiell sektor.»

4.4.2.5 E-bøker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge er et lite land, men momsfritaket for bøker har bidratt til at vi har en svært høy andel av boklesere. I tillegg har dette ført til at også smalere norske forfattere har kunne selge produkter til en lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser norske bøker og vi har etter hvert fått et fungerende bokmarked som involverer forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.

Disse medlemmer viser til at begrunnelsen for momsfritak var språkpolitiske vurderinger og ikke avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et mål helt til våre dager. Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker.

Disse medlemmer konstaterer at tilbudet av engelskspråklige e-bøker er i løpet av kort tid blitt stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt per bok. Med moms på e-bøker blir prisgapet enda større.

Disse medlemmer mener at for å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral. E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten og er mer miljøvennlig. Det er meningløst at bøker på papir og lyd skal være momsfrie, men på mp3-fil og digital skal de samme bøkene avgiftsbelegges.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.4.2.6 Elbiler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til et politisk ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig generelt, samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.

Disse medlemmer foreslår at det innføres fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og batterier til elbiler, samt for batteriskift i ebiler, både for privat bruk og for bruk som firmabil.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012).

4.4.3 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

4.4.3.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres fra 2011 til 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ligger på verdens-toppen når det gjelder alkoholavgifter og tobakksavgifter, og har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. I tillegg har Norge en avgift på sjokolade som en ikke har i blant annet Sverige. Disse medlemmer viser til at når alle disse avgiftene skjerpes i Norge forverres vilkårene for bedrifter som produserer og selger varer i Norge.

Dette er etter disse medlemmers syn lite fornuftig. En slik utvikling fører uten tvil til ulovlig alkohol- og tobakksomsetting (illegal produksjon og organisert smugling). Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier og bedrifter står i fare for å bli lagt ned.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei. For å minske grensehandel, smuglig og redde norske arbeidsplasser foreslår Fremskrittspartiet derfor å redusere avgiften på øl, vin, brennevin, snus og tobakk med 5 pst. i forhold til regjeringens forslag, og senke sjokoladeavgiften med 25 pst.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de samfunnsmessig negative konsekvensene knyttet til bruk av alkohol, og mener at alkoholprisene i større grad bør gjenspeile de faktiske kostnadene samfunnet pådrar seg som følge av bruk av alkohol. Dette medlem vil derfor foreslå at alkoholavgiftene økes ytterligere med 10 prosentpoeng utover regjeringens økning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2012 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Komiteens medlem fra Venstre støtter en restriktiv alkoholpolitikk hvor høye særavgifter på alkohol er et viktig adferdspolitisk redskap. Dette medlem ønsker imidlertid å vri forbruket fra brennevinsbasert alkohol til vin og andre alkoholdige drikker med volumprosent alkohol mellom 4,7 og 22 pst. og foreslår derfor en vridning som innebærer at avgiften på brennevinsbasert drikke øker med 60 øre per volumprosent og liter, mens avgiften på vin og annen drikke reduseres med 20 øre per volumprosent og liter. En slik omlegging vil være provenynøytral.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2012 med følgende endringer:

4.4.4 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

4.4.4.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår å prisjustere avgiftene på tobakkvarer for 2012, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

4.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 5526, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2012 Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2012 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp: