Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Renter og utbytte mv. |
| | | |
5611 | | Aksjer i NSB AS | 76 000 000 |
| 85 | Utbytte | 76 000 000 |
5616 | | Aksjeutbytte i Kommunalbanken
AS | 194 000 000 |
| 85 | Aksjeutbytte | 194 000 000 |
5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | 156 000 000 |
| 85 | Utbytte | 156 000 000 |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | 502 000 000 |
| 85 | Utbytte | 502 000 000 |
5623 | | Aksjer i Baneservice
AS | 5 300 000 |
| 85 | Utbytte | 5 300 000 |
5625 | | Renter og utbytte fra
Innovasjon Norge | 510 000 000 |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 490 000 000 |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| 3 000 000 |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 15 000 000 |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | 2 000 000 |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | 39 202 000 |
| 85 | Statens overskuddsandel | 39 200 000 |
| 86 | Utbytte | 2 000 |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks- og
matdepartementet | 5 000 000 |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 |
5652 | | Statskog SF - Renter og utbytte | 29 900 000 |
| 80 | Renter | 24 900 000 |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
| 13 180 453 000 |
| 85 | Utbytte | 13 180 453 000 |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | 93 000 000 |
| 85 | Utbytte | 93 000 000 |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | 13 353 000 000 |
| 85 | Utbytte | 13 353 000 000 |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv | 1 000 000 |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 1 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
23 | 28 144 855 000 |
| | Netto rammeområde 23 | -28 144 855 000 |
Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer
en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet etter skatt på
konsernnivå. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med gjeldende utbyttepolitikk
tatt ut et utbytte fra NSB AS på 146,5 mill. kr, jf. Prop. 120 S/Innst.
420 S (2010–2011). I 2012 foreslås det budsjettert med et utbytte
fra NSB AS på 76 mill. kroner Endelig utbytte fastsettes av selskapets
generalforsamling våren 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at NSB står overfor store investeringer i blant annet 50 nye
togsett (Stadler FLIRT), og at Ruteplan 2012 er betydelig forsinket. Disse
medlemmer mener at det i en slik situasjon er feil av regjeringen
å budsjettere med 76 mill. kroner i utbytte fra NSB AS, og vil derfor
gå imot regjeringens forslag om utbytte fra NSB i 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at NSB har behov for å sitte igjen med
mer av overskuddet enn det regjeringen legger opp til, og foreslår
å redusere utbyttet med 26 mill. kroner.
Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes
for en periode på tre år. For perioden 2010–2012 er avkastningskravet
satt til 10 pst. Avkastningskravet defineres som den forventede
avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering
med tilsvarende risiko. Et avkastningskrav på 10 pst. er i godt
samsvar med avkastningen Kommunalbanken AS har hatt de siste årene.
Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har etter
skatt på egenkapitalen.
Aksjeutbytte settes til en gitt andel av den
verdijusterte egenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet
etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av det
normerte avkastningskravet.
Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt
for 2010 på 741 mill. kroner. Utbytte for regnskapsåret 2010, som
utbetales i 2011, var 164,7 mill. kroner.
Utbytte for 2011, som bevilges på statsbudsjettet 2012,
foreslås satt til 194 mill. kroner. Bevilgningsforslaget bygger
på gjeldende avkastningskrav og retningslinjer for aksjeutbytte.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer
et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt.
For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med denne utbyttepolitikken tatt
ut et utbytte på 138 mill. kr fra Posten, jf. Prop. 120 S/Innst.
420 S (2010–2011). Det foreslås budsjettert med et utbytte fra Posten
på 156 mill. kr i 2012. Endelig utbytte fastsettes på selskapets
generalforsamling i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke utbytteprosenten i Posten Norge AS til 75 pst., tilsvarende
en økning på 78 mill. kroner.
Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer
et forventet utbytte på 50 pst. av årsresultatet i konsernet etter
skatt. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med denne utbyttepolitikken tatt
ut et utbytte på 504 mill. kr fra Avinor, jf. Prop. 120 S/Innst.
420 S (2010–2011). Det foreslås budsjettert med et utbytte fra Avinor
på 502 mill. kr i 2012. Endelig utbytte fastsettes på generalforsamlingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittskrittspartiet viser
til at flyrutene i Norge er av avgjørende betydning for mobilitet
i befolkningen og at flyrutene er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet. Disse medlemmer viser
til høringsuttalelsen fra NHO Luftfart til transport- og kommunikasjonskomiteen
av 18. oktober 2011 til statsbudsjettet for 2012, der NHO Luftfart
er sterkt kritisk til regjeringens forslag om å ta utbytte fra Avinor. Viktige
investeringstiltak inkluderer terminal T2 på Gardermoen, utbygging
av terminalfasiliteter på Flesland og utvikling av flyplassen på Værnes.
Avinor har nådd maksimalt tillatt låneramme etter vedtektene, og
er avhengig av egenfinansiering for å få prosjekter på plass. Disse medlemmer ønsker
derfor i motsetning til regjeringen å ikke ta utbytte fra Avinor
på 502 mill. kroner i 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke utbytteprosenten i Avinor AS til 60 pst., tilsvarende en økning
på 100 mill. kroner.
Gjeldende utbyttepolitikk for Baneservice AS innebærer
en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet etter skatt på
konsernnivå. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med gjeldende
utbyttepolitikk tatt ut et utbytte fra Baneservice AS på 2,2 mill.
kr, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S (2010–2011). I 2012 foreslås det
budsjettert med 5,3 mill. kr i utbytte fra Baneservice AS. Endelig utbytte
fastsettes av selskapets generalforsamling våren 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til følgende merknader fra Fremskrittspartiet
og Høyre i Innst. 392 S (2010–2011) til Eierskapsmeldingen Meld.
St. 13 (2010 – 2011):
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
mener det er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller som bestiller
og utfører av tjenester samtidig som man er forvaltnings- og tilsynsmyndighet,
og viser dessuten til at selskapet opererer i et marked hvor det
er private aktører.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
'Stortinget gir regjeringen
fullmakt til å avhende eierskapet i Baneservice AS.'»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Baneservice AS.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ikke tok utbytte fra Baneservice AS i 2010 og 2009, og mener at dette
var klokt. Disse medlemmer ønsker å redusere utbyttet
med 5,3 mill. kroner slik at selskapet kan bli attraktivt for oppkjøp,
jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2013.
Ved St.vedt. 17. juni 2011 ble post 86 ble redusert
med 1,9 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).
Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til
valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer
med samme løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale
av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Til sammen foreslås
en bevilgning på 490 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert,
og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med endring av budsjettet våren eller høsten 2012.
Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon
Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer
med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes
innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene
er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin
for regnskapsåret 2011 foreslås budsjettert med 3 mill. kroner i 2012.
Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet
våren 2012.
Staten tar utbytte fra ordningen da den drives
på kommersielle vilkår. Utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet,
begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet
av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill.
kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner. Utbyttet
i 2011, som kommer til utbetaling i 2012, er anslått til 15 mill.
kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med endring av budsjettet våren 2012.
Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner
i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2011 med utbetaling
i 2012. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke
forventer realisering av investeringer i 2011. Regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av
budsjettet våren 2012.
Ifølge retningslinene for utøving av eierskapet
i Investinor AS skal utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet,
avgrenset oppad til innskuddskapitalen multiplisert med rentesatsen på
statens kapital. Rentesatsen for statens kapital skal være lik den
gjennomsnittlige renten på femårs statsobligasjonslån.
I 2009 fikk Investinor AS et resultat etter
skatt på 51 mill. kroner, som følge av finansielle plasseringer.
Utbytte i 2009 utgjorde ut fra dette 38,3 mill. kroner. Det ble
utbetalt i 2010. Etter nærmere gjennomgang av aksjeloven bør det legges
til grunn at utbytte i datterselskapet Investinor AS overføres til
morselskapet Innovasjon Norge i etterfølgende år, og at utbytte
først overføres til statskassen i påfølgende år etter at det har
vært behandlet av Innovasjon Norges foretaksmøte. Det er ikke grunnlag
for utbytte fra Investinor AS i 2010, jf. omtale under kap. 2421, post
96. Dermed blir det ikke aktuelt med utbytte til staten i 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens andel i 2011 av driftsoverskuddet i
Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2010, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgift. Det foreslås at statens andel
av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2012 fastsettes
til 50 pst. av resultatet i 2011, før ekstraordinære poster og etter
vinmonopolavgift, jf. romertallsvedtak V nr. 4. Statens andel av
overskuddet i Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert resultat
i 2011 og en andel av overskuddet på 50 pst., anslått til 39,2 mill. kroner.
Dersom resultatet for 2011 blir større enn anslått, blir inntektene
under post 85 for 2012 høyere enn 39,2 mill. kroner. Tilsvarende
blir inntekten mindre dersom resultatet blir lavere enn antatt.
Forslaget til statens andel av overskuddet for 2011 bygger på en
vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse
med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet
og ønsket kapitalstruktur.
Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner
ved utgangen av 2009. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til
5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.
Det vises til omtale under programkategori 10.00,
kap. 5572 post 71.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke statens overskuddsandel i AS Vinmonopolet til 75 pst., tilsvarende
en økning på 20 mill. kroner.
Landbruks matdepartementet og underliggjande verksemder
forvaltar staten sitt eigarskap i Veterinærmedisinsk oppdragssenter
AS (VESO) og dei mindre selskapa Graminor AS, Staur Gård AS og Kimen
Såvarelaboratoriet AS. I 2012 blir det budsjettert med eit utbytte
på 5 mill. kroner frå VESO, mens det ikkje blir budsjettert med
utbytte frå dei andre selskapa. Verksemder under departementet forvaltar
òg staten sine interesser i Instrumenttjenesten AS og ITAS Eierdrift
AS. Her blir det ikkje lagt opp til at det blir utbetalt bytte i
2012.
Eit mål for staten sitt eigarskap er at selskapa
oppnår langsiktig avkastning på investert kapital. For selskap der
staten har forretningsmessige mål med eigarskapet er slik avkastning
det sentrale omsynet i eigarskapsforvaltninga, jf. Meld. S nr. 13
(2010–2011), der regjeringa sine forventningar til utbytte og avkastning
er omtalt under pkt. 5.4.1.
Statleg investering i selskapa under Landbruks- og
matdepartementet er ikkje gjort av forretningsmessige grunnar, men
med andre føremål enn avkasting og utbytte til eigarane. Sentralt
for dei fleste selskapa er at dei kan tilby gode varer og tenester
til sektoren. Det har derfor ikkje vore sett nærare avkastningskrav
eller utvikla ein eigen utbyttepolitikk for desse selskapa, bortsett frå
Graminor AS som har utarbeidd ein strategi basert på at ein stor
del av det årlege overskotet skal haldast tilbake til finansiering
av planteforedlingsaktivitet. Departementet vil i 2012 vurdere nærarme
om staten som eigar/medeigar òg i desse små selskapa bør uttrykke
forventningar til avkastning og utbyttepolitikk.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I samband med at Statskog SF kjøpte selskapa Borregaard
skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, fekk
føretaket eit statleg lån på 475 mill. kroner, jf. Prop. 11 S (2010-2011).
Renter på lånet vil vere på om lag 24,9 mill. kroner i 2012. Avdrag
på lån er omtala under kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statlig
eigarskap.
Utbyttet frå Statskog SF blir fastsett etter
utbyttepolitikk fastsett av Landbruks- og matdepartementet, jf.
St.prp. nr. 1 (2001–2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært
føretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet
blir sett til 75 pst. av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet
svarar til statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege
bokførde eigenkapitalen til konsernet. Inntektene frå arronderingssalet,
som startar hausten 2011, skal nyttast til avdrag på det statlege
lånet på 475 mill. kroner, jf. kap. 4162. Utbyttepolitikken må tilpassast
slik at denne føresetnaden kan bli oppfylt.
Resultatet etter skatt er på 29,99 mill. kroner.
Balansen i rekneskapet til Statskog SF ved utgangen
av 2010 er prega av at føretaket den 21. desember 2010 tok over
aksjane i selskapa Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen
AS frå Orkla ASA. Aksjane i disse tre selskapa blei kjøpt for 1 725
mill. kroner. Sidan Statskog tok over aksjane så seint i året, er
ikkje resultata frå disse selskapa tatt med i resultatrekneskapet
for Statskog.
Statens utbytte for 2010 er fastsett til 11,3
mill. kroner, tilsvarande statens innlånsrente multiplisert med
den gjennomsnittlege bokførte eigenkapitalen til konsernet. Dette
er i tråd med utbyttepolitikken fastsett av Landbruks- og matdepartementet.
Det blir budsjettert med utbytte for 2011 på
5 mill. kroner. Endeleg forslag til utbytte vil bli behandla i ein
eigen proposisjon. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte
første halvår 2012. Som følgje av kapitalauken i samband med Statskog
SFs kjøp av selskap frå Orkla ASA vil departementet gjere ei ny
vurdering av avkastnings- og utbyttekrav til føretaket. Departementet
vil leggje fram vurderinga si for Stortinget.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved St.vedt.17. juni 2011 ble bevilgningen under
post 85 økt med 6 356 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420
S (2010–2011).
Det budsjetteres med 13 180,053 mill. kroner
i utbytte fra statens aksjer under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning i 2012. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for
regnskapsåret 2011 fra selskapene Statkraft SF, Cermaq ASA, DnB
NOR ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Yara
International ASA, Aker Kværner Holding AS, Argentum Fondsinvesteringer
AS, Eksportfinans ASA, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Mesta Konsern
AS, Nammo AS, Norsk Eiendomsinformasjon as, Store Norske Spitsbergen Kulkompani
AS og GIEK Kredittforsikring AS.
Det er ikke budsjettert med utbytte fra SAS
AB, Secora AS, Electronic Chart Centre AS eller Raufoss ASA under
avvikling.
Regjeringen har ikke beregnet egne anslag på
utbytte i 2012 for børsnoterte selskaper, men har teknisk videreført
utbetalt utbytte per aksje i 2011.
For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom
AS, Flytoget AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S er det
budsjettert med utbytte på henholdsvis 300, 137, 74 og 113 mill.
kroner. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 85 pst. av konsernets
årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte
gevinster og tap. Basert på departementets resultatanslag utgjør
dette et utbytte på 5 015 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å ta ut utbytte fra Entra Eiendom AS (200 mill. kroner) og å øke
utbytteprosenten i Statkraft SF noe, tilsvarende en økning på 590 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti finner grunnlag for å ta ut mer utbytte fra Statkraft
og Entra Eiendom, og foreslår et økt utbytte fra disse to selskapene
på til sammen 790 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre legger
til grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene
Entra Eiendom, Statkraft og Argentum enn det regjeringen legger
opp til. Samlet foreslår dette medlem derfor økt
utbytte på til sammen 533,6 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2011 ble
post 85 utbytte redusert med 146 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og
Innst. 420 S (2010–2011).
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble
den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets
årsresultat etter skatt forlenget fram til og med 2010.
Statnett skal gjennomføre store investeringer
i overføringsnettet i årene fremover. Regjeringen legger vekt på
at det av dette hensynet er ekstra viktig at eier fører en forutsigbar
utbyttepolitikk. Regjeringen foreslår derfor at den etablerte utbyttepolitikken
videreføres frem til og med regnskapsåret 2015.
Fra og med 2007 gikk Statnett over til å bruke
International Financial Reporting Standard (IFRS). For at utbyttegrunnlaget
fra Statnett skulle være tilsvarende som tidligere år ble det gjort
en justering i utbyttegrunnlaget for mer-/mindreinntekt etter skatt.
Forventningsverdien for denne justeringen var null.
NVE regulerer nettselskapenes inntekt. Fakturert
tariffinntekt utover denne maksimale inntekten er merinntekt, mens
mindreinntekt oppstår når den fakturerte inntekten er lavere. Merinntekt
skal redusere framtidig tariff, mens mindreinntekt kan tillegges
framtidig tariff. Dette innebærer at det også beregnes rente av
mer‑/mindreinntekt. For at utbyttegrunnlaget skal tilsvare foretakets
underliggende resultat bør det derfor også justeres for å hensynta
disse rentene. Regjeringen foreslår at utbyttegrunnlaget Statnett
SF settes til konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets
endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt.
For regnskapsåret 2011 vil et utbytte på 50
pst. av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring
i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 93 mill. kroner.
Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2012
basert på faktisk resultat for 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2011 ble
post 85 Utbytte økt med 535 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst.
420 S (2010–2011).
OED har tidligere engasjert eksterne finansielle rådgivere
som departementet kan forholde seg til ved behov. OED er avhengig
av den kompetanse slike finansielle rådgivere tilbyr. Stortinget
har for 2011 gitt fullmakt til at bevilgningen under kap. 1800,
post 21 Spesielle driftsutgifter kan overskrides til dekning av
utgifter i forbindelse med meglerhonorar og faglig bistand ved kjøp/salg
av statlige aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan
få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA. Det foreslås å videreføre
denne fullmakten for 2012, jf. Forslag til vedtak IV.
Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer
med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte
fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen
kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av
styret.
Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det
er lagt til grunn at selskapet ikke har til hensikt å etablere et
nivå på fremtidige gjennomsnittlige utbetalinger som er forskjellig
fra det nivå som disse utbetalingene ville ligget på med en videreføring
av tidligere utbyttepolitikk. Den nye utbyttepolitikken lyder som
følger:
«Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling,
målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende
inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm,
investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet
ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte,
vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for
å øke aksjonærenes totalavkastning.»
Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon
med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2011, legges
det i budsjettet for 2012 til grunn det beløp som ble utbetalt i
utbytte fra Statoil ASA i 2011 for regnskapsåret 2010. På denne
bakgrunn budsjetteres det med 13 353 mill. kroner i utbytte fra
Statoil ASA. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk
fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2010.
Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2011 fattes på Statoil ASAs
generalforsamling våren 2012. Utbetaling av utbytte vil bli presentert
i revidert budsjett for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er tidligere lagt til grunn at staten skal
ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet,
jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette er
det for 2011 fastsatt et utbyttekrav på 987 000 kroner. Utbyttekravet
er fastsatt med utgangspunkt i en femårig stats-obligasjonsrente.
For 2012 er det derfor budsjettert med et utbytte på 987 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens
forslag:
Inntekter (i hele tusen
kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 76 000 | | -76 000 | | -26 000 | |
5616 | | Aksjeutbytte i Kommunal-banken
AS | | | | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 194 000 | | | | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 156 000 | | | +78 000 | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 502 000 | | -502 000 | +100 000 | | |
5623 | | Aksjer i Baneservice
AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 5 300 | | -5 300 | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra
Innovasjon Norge | | | | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 490 000 | | | | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | 3 000 | | | | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåne-ordningen | 15 000 | | | | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og
Øst-Europa | 2 000 | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | 39 200 | | | +20 000 | | |
| 86 | Utbytte | 2 | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og mat-departementet | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 | | | | | |
5652 | | Statskog SF - Renter
og utbytte | | | | | | |
| 80 | Renter | 24 900 | | | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 13 180 453 | | | +790 000 | +790 000 | +533 600 |
5680 | | Innskuddskapital i
Statnett SF | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 93 000 | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 13 353 000 | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i
diverse selskaper mv. | | | | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 1 000 | | | | | |
| | Sum utgifter | 0 | | | | | |
| | Sum inntekter | 28 144 855 | | -583 300 | +988 000 | +764 000 | +533 600 |
| | Sum netto | -28 144 855 | | +583 300 | -988 000 | -764 000 | -533 600 |